Uengasjert bestemor

[AnonymBruker]

6 timer siden, Jytte skrev:

Da håper jeg det ordner seg på sikt. Det er mye ansvar med de minste. Ikke at de større er unntatt, men de kan i alle fall forklare og er lettere å forholde seg til. 

Nå er yngste her i fasen hermegåsa. Vil du ha oliven? Blæh. Fordi den største har sagt det først. 

Jeg synes det er stor forskjell på å  passe en kontra to. De kan krangle, men det går som regel greit. Den yngste sover og  da er det ofte litt tv eller brettspill med eldste. 

Kan dere ikke be henne på besøk, det er mange som sliter med angst, inkl. meg selv. Men jeg har en mild grad. 

Ja, hun har min fulle empati og sympati etter hun fortalte dette. Hun har alltid vært engstelig, men har ikke forstått i hvilken grad det har vært gjeldene. Synes det var godt med en forklaring, noe håndfast å forholde seg til i stedet for noen vage unnskyldninger som ikke ga helt mening. 

Hun var på besøk i helgen, og hun og lille koste seg. Jeg holdt meg i nærheten og var raskt tilstede med baby om bestemoren ikke synes det var trygt nok for baby. Baby går nå, og veldig mange potensielle farer, mens bestemoren ser jo for seg at baby detter, slår hodet og får varige skader av dette. Gjelder på flere området, blir kvelt med mating, drukner i badekaret, etc. 

Nå vet jeg i det minste hvor jeg har bestemoren, og det passet meg godt. Alle håp om mer fra henne, er lagt på hyllen. Nå er det gode muligheter for at vi besøker hverandre og at hennes relasjon til barnebarnet kan styrkes, og alt unødvdndig slipper å komme i veien 🙂

ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

Herregud.

Jeg hadde store planer om å bli supertante når nevøen min kom til verden. Han var en klistremerkebaby som helst skulle være på armen til foreldrene. Sånn var det i flere år og jeg trakk meg automatisk litt unna, rett og slett fordi det var ikke noe hyggelig å føle at man var "skummel", at ungen vrælte og sprellet bare du tok i han. I stedet for å prøve å få kontakt med han og leke med han når jeg var på besøk, ble det sånn at jeg satt og snakket og drakk kaffe med foreldrene mens ungen satt hos de/lekte alene eller med slekt som den var mer vant til enn meg. 

Det ble også tilbrakt mindre tid sammen enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Så for meg at med et barn i hus ville jeg renne ned dørstokken der ofte for å få se den lille, men slik ble det ikke. Lysten forsvant litt siden han var så "redd" meg. Jeg dukket selvfølgelig opp i julen, bursdagsfeiringer osv. Men ikke så mye mer enn det.

Det var faktisk veldig vondt og sårt. Det barnetekket jeg trodde jeg hadde var visst ikke der, og jeg fikk liksom aldri til å få ordentlig kontakt med han uansett hva jeg gjorde. Jeg var en fremmed.

Etterhvert som han er blitt større er han helt motsatt av mammadalt. Nå er han en tøffing som er med på alt, hsn ringer stadig og vil på besøk og overnatting her og vi har det superkjekt! Så jeg har funnet ut at jeg kommer bedre overens med større barn enn babyer.

Og det kan jeg bare si, hvis min bror m/familie hadde kommet og sagt at nå kutter de kontakten med meg fordi jeg ikke besøker de ofte nok eller at jeg engasjerer meg for lite i barnet, så hadde jeg blitt jævli forbannet. Så jeg forstår bestemoren det er snakk om her.

Jeg ville undersøkt om alt står bra til hjemme hos henne. At hun avlyser besøk på den måten kan tyde på at det er noe galt og at hun ikke vil ha dere hjem til seg. 

Anonymkode: f97d4...459

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Nei. Om vi hadde blitt invitert, hadde vi nok avslått da baby ikke bryr seg stort om hvor han er. Lettere for oss å holde oss hjemme i kjent miljø med godt etablerte rutiner. 

Bare forskjellene som hun gjør, som er vanskelig å akseptere. 

Nei, ikke alle besteforeldre kan krype på gulvet, men denne kan - som står på ski, går lange turer, bestiger diverse topper, er en aktiv danser. 

Viste seg til syvende og sist at hun er redd. Redd for å ikke passe godt nok på hvis hun er alene med baby/om ikke vi er tilstede. Hun liker best å være sammen med baby hvis vi er i samme rom og har hovedansvaret. Denne bestemoren har over de siste årene utviklet diverse typer angst for det ene og det andre, og ser seg derfor ikke egnet til å være ansvarlig for livet til baby. 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Leste dette nå. Så hun sliter med angst og har det vanskelig i livet. Jeg vet om småbarnsforeldre hvor besteforeldrene i familien ikke gidder besøke barnebarna i det hele tatt. Likevel har de kontakt.

Denne bestemoren har gjort så godt hun kan og møtt opp så langt det lot seg gjøre mtp helseutfordringer, og dere kuttet kontakten 🤦‍♂️ noe sier meg at du er ikke helt enkel å ha med å gjøre du heller. 

Anonymkode: f97d4...459

[AnonymBruker]

På 28.7.2020 den 8.55, AnonymBruker skrev:

Takk for gode innspill.

Ser innlegget mitt ble noe rotete og mangelfullt. Med 'vi' mener jeg meg og samboer. Det andre barnebarnet er eldre, så kan ligge noe i at hun trives best med eldre barn og mindre ansvar. Har aldri bedt henne bytte bleier, ta seg av mat eller noe i den duren, heller ikke forventet at hun skal gjøre det. 

Når hun har vært sammen med barnebarnet sitt, har hun vært veldig fraværende. Kaffe og kake er det som virker til å være viktig, enn å fsktisk tilbringe tid på gulvet sammen med barnebarnet som leker. 

Jeg har snakket med henne mange ganger om dette, vært så direkte som jeg kan. For rundt 2 mnd siden hadde vi en prat hvor vi la alle kortene på bordet, sa jeg hadde forventet mer enn det som har vært til nå og håpte på endring i framtiden. Hun var enig. Meg og samboer spør ved hver anledning, om det bare er å komme på besøk i 5 minutter, men blir likevel avslått. 

Når besøkene handler om oppvarming, kaffe og sofakos, blir det jo ikke det store heller. I løpet av 1 år, har hun holdt lille i omlag 30 minutter, vært sammen med han i lek i underkant av 1 time.. 

Føler jeg har gitt det tid, men nå er jeg egentlig bare skuffet.. Kan hende det vil ta seg opp, men etter ærlige, åpne samtaler, initiativ fra oss gjentatte ganger og total mangel på interesse... Ønsker selvfølgelig ikke å ta fra barnebarnet sin egen bestemor, men ønsker heller ikke at lille skal vokse opp med en så uengasjert en.. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Du høres fryktelig slitsom og kravstor ut. Ikke rart hun ikke tilbringer mer tid med dere. 
Ro deg ned litt. 

Anonymkode: f96ff...9bd

[Jytte]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun har min fulle empati og sympati etter hun fortalte dette. Hun har alltid vært engstelig, men har ikke forstått i hvilken grad det har vært gjeldene. Synes det var godt med en forklaring, noe håndfast å forholde seg til i stedet for noen vage unnskyldninger som ikke ga helt mening. 

Hun var på besøk i helgen, og hun og lille koste seg. Jeg holdt meg i nærheten og var raskt tilstede med baby om bestemoren ikke synes det var trygt nok for baby. Baby går nå, og veldig mange potensielle farer, mens bestemoren ser jo for seg at baby detter, slår hodet og får varige skader av dette. Gjelder på flere området, blir kvelt med mating, drukner i badekaret, etc. 

Nå vet jeg i det minste hvor jeg har bestemoren, og det passet meg godt. Alle håp om mer fra henne, er lagt på hyllen. Nå er det gode muligheter for at vi besøker hverandre og at hennes relasjon til barnebarnet kan styrkes, og alt unødvdndig slipper å komme i veien 🙂

ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Det var da voldsomt. Jeg takler å se et barn falle, slå seg og hyle, får ikke angst av det, men bare å reise kan gjøre meg sliten. Pluss har en underliggende sykdom som gir utmattelse. En usynlig sykdom som jeg ikke prater så mye om. 

Kanskje ikke overlate alt til bestemor, men være tilstede selv også?`Jeg setter pris på voksenkontakt etter å ha vært barnevakt noen timer. "Når skal du /dere dra hjem?" er et spørsmål jeg overhører, men det blir ofte sagt når jeg har sagt at jeg er trett, f.eks. etter middag. Setter ikke pris på spørsmålet med en gang, men velger at det blir stilt av omtanke. Noen minutter hvile er ofte nok. Blir trett når jeg har spist hjemme også. Det er som regel jeg som lager middagen, og synes spørsmålet er litt dumt. Kveldsmat til barna er en time senere, barna er også litt trette og ser litt barne-tv. Og tid til å prate med svigerdatter. Hun er veldig hyggelig, men synes det kommer litt førende spørsmål noen ganger, som om hun ikke har mer tid til å være sosial med meg, ellers er hun den mest sosiale jeg vet om. Og DER kan vi misforstå, neste gang skal jeg spørre om hun vil at jeg skal dra. nå har barna endelig har roet seg.

Men da vil jeg føle meg brukt, som en barnevakt. Har passet andres barn også, og alltid hatt tid til å prate etterpå. Bruker dra før eldste legger seg. Tror man kan misforstå i det vide og det brede. Jeg har ikke tatt det som en fornærmelse, det er gjerne noe hun sier når jeg har sagt fra stua at nå er jeg trett. Men tretthet går over, bare sitte i en god stol  så går det over. Og det kan ikke hun vite. Etter middagen er det så rolig som det kan bli. Hun skulle sett meg tidligere på dagen når jeg var med på lekeplassen. 

Tror kommunikasjon kan svikte. Jeg blir ikke sittende til sent på kveld, men noen ganger til den yngste har lagt seg. Dvs. er med når de spiser kveldsmat og skravler, bare koselig. Tror svigerdatter skal være ekstra høflig. Og NÅ vet jeg at jeg vil få noen sure svar fra AB-er. Jeg passer barna når hun skal shoppe og gå til frisør, da kommer hun hjem til ferdig  middag. Denne uka skal jeg ikke passe barnebarn, jeg føler meg sliten. Kanskje til helga, men da må de si fra helst nå. 

 

[Jytte]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres fryktelig slitsom og kravstor ut. Ikke rart hun ikke tilbringer mer tid med dere. 
Ro deg ned litt. 

Anonymkode: f96ff...9bd

Ja, det hørtes voldsomt ut. Ingen krever at jeg skal legge meg ned for å leke. Vi tar det i stuebord-høyde som regel hvis det ikke er fotball (og fotball er j.... sliltsomt i alle fall når det er varmt). 

 

[Jytte]

Barn har dessuten bare godt av å leke i fred. Og vi som er besteforeldre, har behov for å høre hvordan det går i barnehage, på jobb osv. Snakke litt sammen. Barna skal ikke alltid være i fokus. Det har de heller ikke godt av. Må av og til arrestere min mamma, som er over åtti, og si at hun må la være å blande seg inn i leken. Barn utvikler ikke fantasi, og nei må de takle. Det er en del av livet. 

 

[Sizz-]

På 29.7.2020 den 14.09, Era Vulgaris skrev:

I motsetning til de fleste andre i tråden, forstår jeg TS godt, men det handler kanskje om hva man selv er vant med i egen familie, og personligheten hos familiemedlemmer. Selv har jeg vokst opp i generasjonsbolig med foreldre og besteforeldre, og var like mye sammen med besteforeldrene mine, som jeg var med foreldrene mine. Mine egne barn hadde mer eller mindre daglig kontakt med besteforeldre på begge sider gjennom hele oppveksten, og det har alltid vært sterke bånd i familien. 

Nå har jeg selv blitt bestemor, og må ta meg sammen for ikke å springe ned dørene hos dem daglig  Jeg venter pent på invitasjon til å komme på besøk, får masse bilder og snapper hver dag, ser babyen på face time, og gleder meg stort over utviklingen jeg får se  Jeg ønsker og håper på å få ha nær og god kontakt med barnebarna mine gjennom hele livet deres, og grunnlaget legges fra start, mener jeg. 

Nå skal det sies at jeg er førskolelærer og jobber i barnehage, så jeg er vel over snittet opptatt av barn. Dermed blir jeg automatisk mer engasjert i egne barnebarn også. I tillegg er jeg forholdsvis ung enda, har god helse og overskudd, og liker å leke og være sammen med barn. 

Jeg synes kanskje TS går drastisk til verks her, og tror situasjonen kunne løst seg hvis man tok en skikkelig prat med svigermor. 

Det er sånn det skal være! Mye bedre å bry seg «for mye» enn for lite

[AnonymBruker]

På 3.8.2020 den 9.31, Jytte skrev:

Ja, det hørtes voldsomt ut. Ingen krever at jeg skal legge meg ned for å leke. Vi tar det i stuebord-høyde som regel hvis det ikke er fotball (og fotball er j.... sliltsomt i alle fall når det er varmt). 

 

Lest hele tråden?

Jeg forventer ingenting av henne, men min samboer stiller store krav til hvordan hun skal være som bestemor. Jeg har kun ønsket at hun kommer på besøk, når ordene hennes lyder "savner baby, lengter etter baby, må snart komme på besøk", etc. 

Men joda, jeg er en utrolig krevende svigerdatter som forlanger at hun åler konstant på gulvet, irriterer vettet av baby og egentlig bruker all sin tid på han. 

Vi hadde en god prat, hvor hun fortalte om hennes fysiske og psykiske tilstand. Hun har min fulle forståelse i hvorfor hun har vært slik hun har vært, og nå er det mulig å ha noe å forholde seg til. Var innom henne i dag med diverse medisiner, fotbad, diverse som hun kunne drive egenpleie med, hun ga baby en suss, og det var det. Vi var alle fornøyde. 

Jeg bryr meg mye om svigermor. Med daglig kontakt gjennom de siste årene, er det et bånd jeg ikke ville vært foruten. Ser situasjonen eskalerte, ser det ligger mye i relajsonen mellom bestemor og samborr  men fremfor alt, sviktet kommunikasjonen. 

Ts.

Anonymkode: 0a89f...06f