Uengasjert bestemor

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Hactar skrev:

Veldig vanskelig å si. Jeg tror forholdet mellom mor og sønn må bedres og at nøkkelen er der. Men da avhenger jo mye av hva som egentlig er problemet mellom dem, om de har noenlunde felles forståelse av problemet og om begge er motivert til å oppnå en nærere relasjon. 

Eventuelt kan du være limet mellom farmor og barnebarn, dersom dere to har en mindre anstrengt relasjon. Men jeg vet jo ikke om verken du eller farmor er interessert i det, og om din mann vil se på det som en lettelse eller et svik at du eventuelt «tar over» relasjonen. Om din mann har opplevd henne som en dårlig mor, kan det være han trenger at du er «lojal» mot ham og hans opplevelse av henne.

Hvis det har vært forskjellsbehandling mellom brødrene hele veien, kan det være veldig vanskelig å snu dersom svigermor ikke erkjenner at hun har hatt en favoritt.
Jeg vet ikke om noe av dette treffer deres situasjon i det hele tatt, men det er mine tanker basert på informasjonen her i tråden. 

Essensen av problemet mellom dem er vel at min samboer ikke har fått nødvendig støtte gjennom år med sykdom. Selv om han nå er en voksen mann, erkjenner han skuffelse over en fraværende mor i den perioden det var nødvendig med ekstra støtte. Han vsr innlagt på sykehus i 3 uker uten at mor tok kontakt eller kom på besøk. De snakket sammen når han ble utskrevet.  Gjennom barndom og som ung voksen skjedde det flere slike hendelser, hvor mor var fraværende. Dette kjenner ikke bestemoren seg igjen i, og kan ikke forstå hvorfor samboer gjør en 'greie' av det. Samboer ønsker å komme gjennom det for at barnebarn skal ha relasjon til bestemor, men bestemor ser ikke egen atferd i gitte situasjoner. 

 

Vi har gjennom 1 år snakket dalig på telefon, dette førte til at bestemor ikke tok kontakt med samboer, hun regnet bare med at jeg videreformidlet informasjonen. Samboer var litt ambivalent til dette, men synes jevnt over at det gikk greit. Det var siste dråpe da han mente det var lite initiativ fra hennes side til å møte barnebarn, men likevel reiste 2 uker på ferie med det andre barnebarnet. Nå føler jeg at jeg må være lojal mot samboer, da relasjonen til han og han sine følelser står meg nærmere, enn svigermor. 

Nevnte blant annet her om dagen, etter å ha startet denne tråden og spurte om ikke vi overreagerer litt og sa at vi bare måtte akseptere det vi kunne få av tid med henne. Svaret var ganske sårt, men han ønsket ikke en bestemor som ikke så barnebarn som tilogmed var i samme rom, hvor barnebarn prøver å få kontakt (dele mat eller vise leker ved sofakanten) og bestemor er mer opptatt av å fortelle videre på historien. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er bestemor også 13 år eldre......du forventer altfor mye.

Anonymkode: 6cec6...a09

Men likevel kan hun reise til tusenfryd i berg og dalbaner med det andre barnebarnet? Til prekestolen? På camping? I løpet av to uker..? 

Hun er sprek og oppegående, går lange turer hver dag.

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

På 28.7.2020 den 8.32, AnonymBruker skrev:

Jeg blir så oppgitt. Vi fikk barn for ett år siden. Jeg har ingen gjenlevende foreldre på min side, og mine søsken bor langt unna. 

Under svangerskapet, var utsagn alltid de samme fra svigermor. Hun gledet seg så til å møte og bli kjent med den lille. Hun var med på fødsel og ble helt forelsket, sa hun. Hun møtte opp dagen etter fødsel, men siden den gang, har hun kun møtt lille i overkant av 10 ganger. Går ca. 1 mnd i mellom hver gang, selv om hun bor 2 mil unna. Vi sier vi kan komme på besøk/inviterer henne på besøk, men hun 'har ikke tid'. Likevel reiser hun med sitt andre barnebarn, var nå i sommer på hyttetur i 2 uker, reiste på morsomme aktiviteter, hadde de over på middag, etc. 

Fram til nå, har jeg vært veldig opptatt av at lille skal ha en relasjon til sin bestemor, har sendt bilder daglig, spurt om å møtes, men likevel har det blitt med disse 10 gangene. Lille hyyler når de er sammen, hun er en fremmed, men hun klarer ikke å forstå hvorfor lille gråter sammen med sin egen bestemor. 

I sommer fikk vi nok. Vi kuttet kontakten, for vi har faktisk ingenting å tape på å ikke ha kontakt. Vi hadde ikke forventninger til barnepass, hushjelp eller liknende, men satt kravet til at det skulle etableres en god relasjon mellom bestemor og barnebarn. 

Dette i seg selv hadde vært greit, men når forskjellen er så stor mellom barnebarna, hvor den ene er med på ferier, den andre møter hun nesten ikke.. 

Overreagerer vi?

Anonymkode: 0a89f...06f

Ja dere overreagerer noe helt sykt 😂 dere må faen skjerpe dere. Den lille vil jo ha masse glede av sin bestemor fremover. Men hun er jo veldig liten ennå. Bestemor synes sikkert det er litt kjedelig med så liten baby. Barnet blir mer spennende og givende å være sammen med når hun blir litt større.

Anonymkode: ebc28...312

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja dere overreagerer noe helt sykt 😂 dere må faen skjerpe dere. Den lille vil jo ha masse glede av sin bestemor fremover. Men hun er jo veldig liten ennå. Bestemor synes sikkert det er litt kjedelig med så liten baby. Barnet blir mer spennende og givende å være sammen med når hun blir litt større.

Anonymkode: ebc28...312

Mest sannsynlig. Mer informasjon gjennom tråden, utelukket mye som kunne vært relevant å nevne. 

Takk for tilbakemelding 🙂

Anonymkode: 0a89f...06f

[Trultemor15]

Jaggu er du bra oppdatert om hva svigermor gjør fra time til time. 
 

Hun kommer aldri til å føle seg bra nok etter all kritikken sønnen har gitt henne som mor. 
 

Skjønnet godt at hun vil ha litt avstand, og muligens heller bruke tiden sin på noen som setter pris på henne enn å gå rundt å være bitter. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Trultemor15 skrev:

Jaggu er du bra oppdatert om hva svigermor gjør fra time til time. 
 

Hun kommer aldri til å føle seg bra nok etter all kritikken sønnen har gitt henne som mor. 
 

Skjønnet godt at hun vil ha litt avstand, og muligens heller bruke tiden sin på noen som setter pris på henne enn å gå rundt å være bitter. 

Får dessverre god oversikt med daglige samtaler. 

Men det er vel noe i kritikken? Å ikke møte sønnen sin, som 20 åring, som er innlagt på sykehus over en lengre periode? Som trenger oppfølging og ekstra pleie over en lengre periode?

Og liknende episoder har oppstått i fortiden. 

Men jo, er vel bra for henne med avstand om hun aldri uansett blir god nok. Da er hun vel bedre av uten oss tre. 

Anonymkode: 0a89f...06f

[Hactar]

Det høres ut som det har vært et mønster hvor din mann har følt seg sviktet og mor har vært fraværende i følelsesmessig krevende tider som ved sykdom. Kan også høres ut som hun ikke alltid er «til stede« selv om hun er der fysisk, som når barnebarnet vil vise noe.

Dette siste er hun ikke alene om, det er nok mange besteforeldre som må hjelpes/tvinges til å «se» slike kontaktforsøk fra små barn, men det trigger nok din samboer ekstra fordi han ikke vil at barnet deres skal føle seg avvist slik han selv har følt seg. 

Her har vi kanskje en dame takler at ikke alt er helt bra ved å trekke seg unna. Hun klarte ikke forholde seg til at din samboer var syk, og holdt seg heller unna enn å takle ubehaget ved å støtte han gjennom sykdomsperioden. Hun har ikke vært den voksne omsorgspersonen i relasjonen, men har beskyttet seg selv ved å ta avstand ved problemer. Kanskje var det samme type mekanisme som gjorde at hun ikke var noen støtte da barnet deres fikk sin diagnose. 

Om alt dette stemmer, tror jeg dere ikke kan ha så store forventninger til henne som en støtteperson. Hun vil ikke eller kan ikke forholde seg til problemer, og reagerer ved å trekke seg unna. Spørsmålet blir da om dere vil ha en relasjon på de premissene, og skape andre relasjoner som kan fungere som støtte og utvidet «familie». 

[Trultemor15]

Du kommer med mer og mer info utover i tråden etter hvilke svar du får, hvorfor kom ikke dette i HI? 
 

Det er ikke greit å gå rundt å ikke føle seg god nok som besteforelder heller, noe hun helt klart har fått beskjed på at hun ikke er.
 

Hun er nok forvirret over at dette skjer også, i og med at du over lengre tid både har sendt daglige bilder samt snakket timesvis med henne i telefonen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hactar skrev:

Det høres ut som det har vært et mønster hvor din mann har følt seg sviktet og mor har vært fraværende i følelsesmessig krevende tider som ved sykdom. Kan også høres ut som hun ikke alltid er «til stede« selv om hun er der fysisk, som når barnebarnet vil vise noe.

Dette siste er hun ikke alene om, det er nok mange besteforeldre som må hjelpes/tvinges til å «se» slike kontaktforsøk fra små barn, men det trigger nok din samboer ekstra fordi han ikke vil at barnet deres skal føle seg avvist slik han selv har følt seg. 

Her har vi kanskje en dame takler at ikke alt er helt bra ved å trekke seg unna. Hun klarte ikke forholde seg til at din samboer var syk, og holdt seg heller unna enn å takle ubehaget ved å støtte han gjennom sykdomsperioden. Hun har ikke vært den voksne omsorgspersonen i relasjonen, men har beskyttet seg selv ved å ta avstand ved problemer. Kanskje var det samme type mekanisme som gjorde at hun ikke var noen støtte da barnet deres fikk sin diagnose. 

Om alt dette stemmer, tror jeg dere ikke kan ha så store forventninger til henne som en støtteperson. Hun vil ikke eller kan ikke forholde seg til problemer, og reagerer ved å trekke seg unna. Spørsmålet blir da om dere vil ha en relasjon på de premissene, og skape andre relasjoner som kan fungere som støtte og utvidet «familie». 

Dette. 

Dette var veldig kjært å lese, og jeg setter pris på hvert eneste ord. Gjennom en lang tråd, muligheten til å reflektere og å se sammenhenger, skrev du det veldig tydelig. Tusen takk for tiden du har gitt meg ved å skrive gode, reflekterte svar. Det kan gi meg fred, se henne på en ny måte, tilrettelegge og akseptere. Jeg kan gi henne det positive fra vår hverdag og inkludere henne i noe som vil gjøre henne godt, for å beholde og bevare relasjonen. Jeg har vel igrunn tenkt tidligere at hun skyr banen av negativitet og har lettere for å forholde seg til positive situasjoner, derav ferier med det andre barnebarnet ot andre valg av aktiviteter. 

Dette stemmer nok godt. Gjør det lettere for meg å forholde meg til henne i framtiden også, hvor barnepass, ansvar og sykdom, kan være noe hun er ukomfortabel med. Jeg gjør gjerne hva enn for at alle parter skal være ivaretatt, viktigst er jo relasjon mellom barnebarn og bestemor. Samboer har nok flere sår som enda ikke er grodd, men dette kan jeg dessverre ikke gjøre noe annet med, enn å svare så enkelt at vi dessverre ikke er i en posisjon hvor vi kan velge og vrake. Vi må nesten bare godta det og gjøre det beste ut av det, for vårt barnebarn sin skyld. Støtteperson blir hun nok ikke, men gode kvaliteter har hun. Hva slags rolle hun vil ha, vil jo vise seg når barnebarnet blir eldre også. Barnebarnet sitt respons på henne når det blir eldre, vil jo vi og kunne spille positivt inn på med å inkludere bestemor i dagligtale, selv om det går en stund mellom besøkene.

Takk, Hactar. For gode svar.

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Trultemor15 skrev:

Du kommer med mer og mer info utover i tråden etter hvilke svar du får, hvorfor kom ikke dette i HI? 
 

Det er ikke greit å gå rundt å ikke føle seg god nok som besteforelder heller, noe hun helt klart har fått beskjed på at hun ikke er.
 

Hun er nok forvirret over at dette skjer også, i og med at du over lengre tid både har sendt daglige bilder samt snakket timesvis med henne i telefonen. 

HI ble skrevet slurvete med manglende tid, og tenkte vel at all informasjonen ville føre til et langt og kjedelig innlegg. 

Hun er nok kjempe forvirret og sikkert bekymret over manglende kontakt. Jeg føler med henne i det, og synes ikke situasjonen er god slik den er nå. 

Nei, hun føler nok sikkert ikke at hun er en god bestemor. Samboer har vel påpekt det ved en anledning også. Kanskje noe avstand nå kan være godt, kanskje det gjør alt verre..

Anonymkode: 0a89f...06f

[got2go]

Har lest det du skriver ts, og jeg syns det virker som om at bestemoren prøver å holde dere litt på avstand mtp besøk og forhold. Tror ikke det er så mye dere får gjort i denne situasjonen annet enn å respektere det, og trekke dere litt tilbake. Slutt å forvente ting, håpe på ting og tilby så mye. Det er bestemor selv som taper på  dette til syvende og sist. 

[Jytte]

På 28.7.2020 den 16.26, Daria skrev:

Å treffes hver måned høres ikke spesielt lite ut - jeg treffer ikke tantebarna så ofte, men har alltid hatt en god relasjon med dem likevel. At hun prioriterer å bruke tid med det eldre barnebarnet som det, i motsetning til en baby,går an å finne på ting med som begge har glede av, er vel også naturlig - det tyder jo på at hun blir en god bestemor når ungen blir litt større. Hadde noen hatt like mye krav og forventninger til meg om at jeg skulle stille opp så mye og ofte på deres premisser, ville jeg antagelig trukket meg litt unna - den type masing virker fort mot sitt hensikt. Å slutte å komme på uanmeldt besøk når hun gir uttrykk for å ikke like det er også en god start...

Ah, vi er her - KG-tradisjonen med at TS, når medholdet og støtten uteblir, kommer med helt nye opplysninger for å styrke sin sak. Dette er jo helt andre problemstillinger som ikke har noe med manglende bestemor-engasjement å gjøre. Hvis problemet egentlig er at hun lyver i tide og utide, så ta tak i det - ikke skyld på relasjonen til babyen.

Hvis hun lyver er hun sannsyligvis ikke klar over det selv. 

På 29.7.2020 den 0.04, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal dere ha meg til å være den slitsomme i det hele å insinuere at det er på grunn av meg at hun har maglende interesse i barnebarnet sitt? Vår kontakt har vært veldig god gjennom alle år, jeg er 'datteren hun aldri fikk', i følge henne. Vi prater gjerne timevis per telefon og hun har ingen problemer med å forholde seg til meg. 

 

Hennes andre barnebarn er hun farmor til, og de var mye sammen når barnebarnet var baby. Hun passet det i i tide og utide, hjalp sønnen hennes med diverse ærender, var barnepasser og inviterte med 1-åringen på hytteferie.  

Anonymkode: 0a89f...06f

Jeg er bestemor og mener at en ett-åring kan bli for mye på hytteferie. Pluss at barnet ikke er gammel nok. Tar ikke dette helt seriøst. Og hvis du tror alle besteforeldre kan krype på gulvet tar du feil. 

På 29.7.2020 den 0.30, AnonymBruker skrev:

Takk for at du spør om dette. Jeg lurer genuint på hva en kan forvente av en besteforelder. Jeg har som sagt ingen foreldre, men fikk oppleve min egen mor som bestemor, hun var den typen som hoppet opp ved bleieskift, hadde de små alene fra tidlig alder, hun ble liksom ikke ferdig med å holde de lille. Forstår jo at det er forskjell på mennesker og at alle ikke er slik som min mor var, men kontrasten ble så veldig stor. 

Jeg hadde slått meg til ro med tapet av 'besta' og at hennes barnebarn likevel skulle bli kjent med henne via bilder og historier, mens min samboer veldig raskt ble skuffet over egen mor. Han hadde forventet hjelp til å fikse ting i huset/bli ferdig med oppussing og at hun kanskje kunne avlaste litt i form av ekstra hender. Ikke nødvendigvis ekstra hender, men bare for å lette på egen samvittighet mens han tok seg av huset. 

Bestemoren bor like nærme begge hennes bsrnebarn, men deltar på aktiviteter med det andre barnebarnet flere ganger i uken. Ser på stupetrening, kamper i helgene, inviterer på middag/frokost. 

 

Jeg hadde en åpen samtale med henne om det, la fram at vi nok mest sannsynlig hadde urealistiske forventinger til henne, og lurte på hvilke 'krav' vi egentlig kunne ha, slik at unødvendig vond stemning ikke oppstod. I den samtalen sa hun at hun skulle komme mer på besøk, være mer inkludert og ikke så fraværende under besøkene. Forklarte henne at vi ikke kinne tilpasse oss hvis hun ikke var ærlig om hva hun ønsket, og bekreftet igjen at jeg ikke ønsket at det skulle være en spenning i relasjonen.

 

Var samboer sin beslutning om å kutte kontakt i håp om å se initiativ fra bestemoren sin side, men slik har det nå ikke fungert. 

 

Ts 

Anonymkode: 0a89f...06f

Dere krever for mye. Nå har jeg to barnebarn, og det er ikke dobbelt opp, det er ti ganger mer. Å kutte henne ut er usaklig. 

En er som ingen, to er som ti. 

 

Endret 2. august 2020 av Jytte

[AnonymBruker]

På 29.7.2020 den 21.09, AnonymBruker skrev:

Ikke avlastning, men selskap til meg slik at mannen kunne gå uten dårlig samvittighet

Anonymkode: 0a89f...06f

Du trenger/krever selskap altså...hahaha...vet du hva?🥶

Anonymkode: 4438f...728

[Irja]

Moren min og svigermor møter barnebarna ca en gang i måneden. Hjemme hos oss 3-4 timer. Faren min og svigerfar kanskje 3 ganger i året.. Kutter ikke kontakt, men slutter å ta initiativ. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, got2go skrev:

Har lest det du skriver ts, og jeg syns det virker som om at bestemoren prøver å holde dere litt på avstand mtp besøk og forhold. Tror ikke det er så mye dere får gjort i denne situasjonen annet enn å respektere det, og trekke dere litt tilbake. Slutt å forvente ting, håpe på ting og tilby så mye. Det er bestemor selv som taper på  dette til syvende og sist. 

Takk for at du tok deg tid. Vi hadde besøk av denne bestemoren i helga, og hun og baby koste seg. Hun kom ned på baby sitt nivå, snakket og koste seg. Jeg trakk meg unna og bretter tøy, gjorde litt husarbeid i nærheten og lot de to finne ut av det. Koseligste besøket hittil. 

Ts 

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger/krever selskap altså...hahaha...vet du hva?🥶

Anonymkode: 4438f...728

Ha.ha. Overhode ikke. Dette var tankene til min samboer etter baby gikk gjennom utredning for gitt diagnose, han ønsket ikke at jeg skulle være alene mens han fikset huset.

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

6 timer siden, Irja skrev:

Moren min og svigermor møter barnebarna ca en gang i måneden. Hjemme hos oss 3-4 timer. Faren min og svigerfar kanskje 3 ganger i året.. Kutter ikke kontakt, men slutter å ta initiativ. 

Hørtes lurt ut. 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

7 timer siden, Jytte skrev:

Hvis hun lyver er hun sannsyligvis ikke klar over det selv. 

Jeg er bestemor og mener at en ett-åring kan bli for mye på hytteferie. Pluss at barnet ikke er gammel nok. Tar ikke dette helt seriøst. Og hvis du tror alle besteforeldre kan krype på gulvet tar du feil. 

Dere krever for mye. Nå har jeg to barnebarn, og det er ikke dobbelt opp, det er ti ganger mer. Å kutte henne ut er usaklig. 

En er som ingen, to er som ti. 

 

Nei. Om vi hadde blitt invitert, hadde vi nok avslått da baby ikke bryr seg stort om hvor han er. Lettere for oss å holde oss hjemme i kjent miljø med godt etablerte rutiner. 

Bare forskjellene som hun gjør, som er vanskelig å akseptere. 

Nei, ikke alle besteforeldre kan krype på gulvet, men denne kan - som står på ski, går lange turer, bestiger diverse topper, er en aktiv danser. 

Viste seg til syvende og sist at hun er redd. Redd for å ikke passe godt nok på hvis hun er alene med baby/om ikke vi er tilstede. Hun liker best å være sammen med baby hvis vi er i samme rom og har hovedansvaret. Denne bestemoren har over de siste årene utviklet diverse typer angst for det ene og det andre, og ser seg derfor ikke egnet til å være ansvarlig for livet til baby. 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[Jytte]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Om vi hadde blitt invitert, hadde vi nok avslått da baby ikke bryr seg stort om hvor han er. Lettere for oss å holde oss hjemme i kjent miljø med godt etablerte rutiner. 

Bare forskjellene som hun gjør, som er vanskelig å akseptere. 

Nei, ikke alle besteforeldre kan krype på gulvet, men denne kan - som står på ski, går lange turer, bestiger diverse topper, er en aktiv danser. 

Viste seg til syvende og sist at hun er redd. Redd for å ikke passe godt nok på hvis hun er alene med baby/om ikke vi er tilstede. Hun liker best å være sammen med baby hvis vi er i samme rom og har hovedansvaret. Denne bestemoren har over de siste årene utviklet diverse typer angst for det ene og det andre, og ser seg derfor ikke egnet til å være ansvarlig for livet til baby. 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Da håper jeg det ordner seg på sikt. Det er mye ansvar med de minste. Ikke at de større er unntatt, men de kan i alle fall forklare og er lettere å forholde seg til. 

Nå er yngste her i fasen hermegåsa. Vil du ha oliven? Blæh. Fordi den største har sagt det først. 

Jeg synes det er stor forskjell på å  passe en kontra to. De kan krangle, men det går som regel greit. Den yngste sover og  da er det ofte litt tv eller brettspill med eldste. 

Kan dere ikke be henne på besøk, det er mange som sliter med angst, inkl. meg selv. Men jeg har en mild grad. 

[AnonymBruker]

På 29.7.2020 den 20.50, AnonymBruker skrev:

Til syden med far, bestemor og samboeren hennes. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Det kan jo sikkert dere også gjøre!

Anonymkode: ef804...d7a