Uengasjert bestemor

[AnonymBruker]

Jeg blir så oppgitt. Vi fikk barn for ett år siden. Jeg har ingen gjenlevende foreldre på min side, og mine søsken bor langt unna. 

Under svangerskapet, var utsagn alltid de samme fra svigermor. Hun gledet seg så til å møte og bli kjent med den lille. Hun var med på fødsel og ble helt forelsket, sa hun. Hun møtte opp dagen etter fødsel, men siden den gang, har hun kun møtt lille i overkant av 10 ganger. Går ca. 1 mnd i mellom hver gang, selv om hun bor 2 mil unna. Vi sier vi kan komme på besøk/inviterer henne på besøk, men hun 'har ikke tid'. Likevel reiser hun med sitt andre barnebarn, var nå i sommer på hyttetur i 2 uker, reiste på morsomme aktiviteter, hadde de over på middag, etc. 

Fram til nå, har jeg vært veldig opptatt av at lille skal ha en relasjon til sin bestemor, har sendt bilder daglig, spurt om å møtes, men likevel har det blitt med disse 10 gangene. Lille hyyler når de er sammen, hun er en fremmed, men hun klarer ikke å forstå hvorfor lille gråter sammen med sin egen bestemor. 

I sommer fikk vi nok. Vi kuttet kontakten, for vi har faktisk ingenting å tape på å ikke ha kontakt. Vi hadde ikke forventninger til barnepass, hushjelp eller liknende, men satt kravet til at det skulle etableres en god relasjon mellom bestemor og barnebarn. 

Dette i seg selv hadde vært greit, men når forskjellen er så stor mellom barnebarna, hvor den ene er med på ferier, den andre møter hun nesten ikke.. 

Overreagerer vi?

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

Å kutte kontakten er litt vel dramatisk ja, du fratar jo poden sin eneste bestemor.

Men skjønner at du er lei av alltid å være den som tar initiativ. Har du faktisk forsøkt å snakke med henne om det du opplever som forskjellsbehandling?

Anonymkode: 3c83b...42d

[Blueturtle]

Hvor gamle er de andre barnebarna da? Kanskje hun er mer komfortabel med større barn hvor kommunikasjonen er enklere?
 

Syntes det er vel heftig å kutte kontakten for å straffe henne, gi det nå litt tid.

[Nymerïa]

Ja, jeg synes du overreagerer. Å kutte kontakten er helt unødvendig. Hvis du er skuffet så ville det ha vært bedre å overlate initiativ for kontakt til henne.

Og jeg synes det er rart at du spør om vi overreagerer. Som om dere står likt i dette. Det koster lite å kutte kontakt med svigermor, det er en helt annen sak å kutte kontakt med sin egen mor.

Er du egentlig bestemoren i denne historia?

Endret 28. juli 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Dere kuttet kontakten fordi dere kun sees en gang i måneden?! Dette er da helt normalt. Selv om man bor nærme. Siden bestemoren har en bedre relasjon til eldre barnebarn handler nok det mer om at det er enklere å forholde seg til litt større barn. Ville gitt det noen år. 

Anonymkode: f3fad...048

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, men vil tro det andre barnebarnet er litt eldre? Kanskje hun synes det er lettere å forholde seg til litt eldre barn? Det syntes iallefall besteforeldrene her, dvs det var da mer de kunne bidra med i forhold til mat, lek etc.

Besøker dere henne ofte?

Ellers har mine barn fått gode relasjonen til besteforeldre de har møtt under ti ganger i året (men de har jo gjerne være en helg nå de først er her evt vi er der).

Alt i alt tenker jeg jo at magefølelsen din sier deg litt, det er mye du føler på som ikke kan sies i innlegget ditt. Men hva mener mannen din, kan ikke han høre/snakke litt med henne om hva hun tenker?

Anonymkode: 1554c...047

[AnonymBruker]

Å kutte kontakten var veldig drastisk sett mot hva du beskriver. 

Dette blir da som all annen mellommenneskelig kontakt. Man tilpasser initiativet og engasjementet den andre part, er ikke verre enn det. 

Det virker også som om du har noe store forventninger til hvor engasjement man egentlig kan være i et spedbarn. Dette kommer ofte når responsen blir bedre, og barnet blir mindre avhengig av mor, så jeg forstår ikke hvorfor ferietur med et annet barnebarn dras inn en gang. 

Anonymkode: ab408...961

[exictence]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Går ca. 1 mnd i mellom hver gang, selv om hun bor 2 mil unna.

Det er jo ofte med 1 gang i mnd. Mine foreldre har litt sjeldnere kontakt, og de sier det er så koselig med så ofte kontakt.

Sitat

Vi sier vi kan komme på besøk/inviterer henne på besøk, men hun 'har ikke tid'. Likevel reiser hun med sitt andre barnebarn, var nå i sommer på hyttetur i 2 uker, reiste på morsomme aktiviteter, hadde de over på middag, etc. 

Da må du si at du føler det slik, og om det er en grunn til det.

Sitat

Fram til nå, har jeg vært veldig opptatt av at lille skal ha en relasjon til sin bestemor, har sendt bilder daglig,

Hvis bestemor synes dette er koselig, så er det veldig fint av deg. Daglig synes jeg høres litt ofte ut.

Sitat

Lille hyyler når de er sammen, hun er en fremmed, men hun klarer ikke å forstå hvorfor lille gråter sammen med sin egen bestemor. 

Kanskje det er derfor hun heller vil være med det andre barnebarnet, fordi barnet hyler med henne? Som sagt, 1 gang i mnd er ofte, og du kan ikke forvente oftere.

Sitat

I sommer fikk vi nok. Vi kuttet kontakten, for vi har faktisk ingenting å tape på å ikke ha kontakt.

Hva i all verden, kutte kontakt med svigermor som er sammen med barnet 1 gang i mnd, selv om barnet hyler?

Ingenting å tape? Jeg var mye sjeldnere sammen med mine besteforeldre, men var da glad jeg hadde dem for det, og ar sammen noen ganger, til bursdager og høytider og noen dager ellers. Veldig koselig.

Kan være jeg forstår svigermor godt. Kanskje hun synes lett det blir konflikter med dere. Et råd: Vær alltid hyggelig, og aldri steng noen ute.

Sitat

 

 

Vi hadde ikke forventninger til barnepass, hushjelp eller liknende, men satt kravet til at det skulle etableres en god relasjon mellom bestemor og barnebarn. 

Det er noe du kan ønske, men ikke kreve. Krav for hva, mener du? Høres merkelig ut.

Sitat

Dette i seg selv hadde vært greit, men når forskjellen er så stor mellom barnebarna, hvor den ene er med på ferier, den andre møter hun nesten ikke.. 

Overreagerer vi?

Anonymkode: 0a89f...06f

Ja, det er leit med forskjellsbehandling. Noen ganger blir det sånn. Si hvordan du føler det, men også viss forståelse.

Ja, dere overreagerer, veldig.

Endret 28. juli 2020 av exictence

[AnonymBruker]

Jeg synes du overdriver noe voldsomt. 

Det er helt merkelig å sammenligne en ettåring med barn som er såpass store at de kan være med på aktiviteter.. Selvsagt er det gjerne lettere for henne å være med de større barna. Om barnet deres gråter mye med henne, er det ikke rart hun blir litt stresset og ukomfortabel - noe som igjen forsterker barnegråten.. Ikke alle er komfortable med små babyer. Svigers er forferdelig ukomfortabel med babyer, men passer gjerne større barn, som de kan prate med. 

Sånn du oppfører du deg nå, får ikke barnet ditt dra på aktiviteter med bestemor når det blir større heller. Du frarøver barnet ditt en bestemor. Bare for noe så smålig som at du ikke synes hun besøker dere nok. Altså, en gang i måneden?? Det er da faen meg ikke lite?? 

Jeg synes du er storforlangende og egoistisk, og ganske så navlebeskuende. 

Anonymkode: 3ed2a...08b

[AnonymBruker]

Takk for gode innspill.

Ser innlegget mitt ble noe rotete og mangelfullt. Med 'vi' mener jeg meg og samboer. Det andre barnebarnet er eldre, så kan ligge noe i at hun trives best med eldre barn og mindre ansvar. Har aldri bedt henne bytte bleier, ta seg av mat eller noe i den duren, heller ikke forventet at hun skal gjøre det. 

Når hun har vært sammen med barnebarnet sitt, har hun vært veldig fraværende. Kaffe og kake er det som virker til å være viktig, enn å fsktisk tilbringe tid på gulvet sammen med barnebarnet som leker. 

Jeg har snakket med henne mange ganger om dette, vært så direkte som jeg kan. For rundt 2 mnd siden hadde vi en prat hvor vi la alle kortene på bordet, sa jeg hadde forventet mer enn det som har vært til nå og håpte på endring i framtiden. Hun var enig. Meg og samboer spør ved hver anledning, om det bare er å komme på besøk i 5 minutter, men blir likevel avslått. 

Når besøkene handler om oppvarming, kaffe og sofakos, blir det jo ikke det store heller. I løpet av 1 år, har hun holdt lille i omlag 30 minutter, vært sammen med han i lek i underkant av 1 time.. 

Føler jeg har gitt det tid, men nå er jeg egentlig bare skuffet.. Kan hende det vil ta seg opp, men etter ærlige, åpne samtaler, initiativ fra oss gjentatte ganger og total mangel på interesse... Ønsker selvfølgelig ikke å ta fra barnebarnet sin egen bestemor, men ønsker heller ikke at lille skal vokse opp med en så uengasjert en.. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

10 ganger på 12 mnd, minus alle mnd med corona, da man ikke traff besteforeldre. Det blir jo litt da 🙂

Anonymkode: 1ce67...10b

[AnonymBruker]

Foreldrene til samboeren min er veldig engasjerte besteforeldre til vår ettåring, men mer enn ca en gang i mnd har da ingen av oss tid til. 

Mine egne foreldre brydde seg overhode ikke om barnebarna.

Anonymkode: cacab...43b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode innspill.

Ser innlegget mitt ble noe rotete og mangelfullt. Med 'vi' mener jeg meg og samboer. Det andre barnebarnet er eldre, så kan ligge noe i at hun trives best med eldre barn og mindre ansvar. Har aldri bedt henne bytte bleier, ta seg av mat eller noe i den duren, heller ikke forventet at hun skal gjøre det. 

Når hun har vært sammen med barnebarnet sitt, har hun vært veldig fraværende. Kaffe og kake er det som virker til å være viktig, enn å fsktisk tilbringe tid på gulvet sammen med barnebarnet som leker. 

Jeg har snakket med henne mange ganger om dette, vært så direkte som jeg kan. For rundt 2 mnd siden hadde vi en prat hvor vi la alle kortene på bordet, sa jeg hadde forventet mer enn det som har vært til nå og håpte på endring i framtiden. Hun var enig. Meg og samboer spør ved hver anledning, om det bare er å komme på besøk i 5 minutter, men blir likevel avslått. 

Når besøkene handler om oppvarming, kaffe og sofakos, blir det jo ikke det store heller. I løpet av 1 år, har hun holdt lille i omlag 30 minutter, vært sammen med han i lek i underkant av 1 time.. 

Føler jeg har gitt det tid, men nå er jeg egentlig bare skuffet.. Kan hende det vil ta seg opp, men etter ærlige, åpne samtaler, initiativ fra oss gjentatte ganger og total mangel på interesse... Ønsker selvfølgelig ikke å ta fra barnebarnet sin egen bestemor, men ønsker heller ikke at lille skal vokse opp med en så uengasjert en.. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Men altså, igjen: ikke alle besteforeldre liker å sitte på gulvet og leke! Ikke alle liker holde babyer!

For alt du vet, blir hun en fantastisk bestemor så snart barnet deres blir stort nok til at hun kan ta det med på ting hun er komfortabel med, leke ved bordet, lese bøker, whatnot. 

Jeg synes du er forferdelig lite forståelsesfull for at folk er forskjellige. Ja, kaffe og kaker og sofa er viktig for den eldre generasjonen - men kva så? Sånn var da mine også. Det å leke på gulvet er ikke noe besteforeldre er vant til at man skal gjøre - da jeg vokste opp var det da aldri sånn at besteforeldre krøp rundt på gulvet.. 

Du synes det er bedre at barnet ditt vokser opp uten en bestemor, bare fordi denne bestemoren ikke er komfortabel med babyer?? Virkelig?? Helt uten å tenke over at bestemoren faktisk kanskje blir en kjempegod bestemor til et større barn?

Jeg synes du er ufattelig korttenkt. 

Anonymkode: 3ed2a...08b

[Gjest WhisperingWind]

Jeg oppfatter deg som ekstremt kravstor og dramatisk. 

De fleste besteforeldre synes det er stas med nytt barnebarn, men veldig mange synes det er lettere å skape en relasjon når barnet blir litt eldre og kan kommunisere mer og være med på aktiviteter. 

Det er nok av foreldre som synes det er gørr kjedelig med babytiden og lek på gulvet, men de gjør det jo fordi de må for barnets skyld. 

Vi har selv svigers som elsker og forguder barnetbarnet, men de er ikke så flinke med å leke med han. Men de har fremdeles et kjempegodt bånd og sønnen vår lyser opp hver gang vi møtes selv om det faktisk kan gå måneder i mellom fordi de bor et godt stykke unna. 

 

[AnonymBruker]

Etter å ha lest ditt andre innlegg mener jeg du overreagerer enda mer enn det jeg viser til i mitt første innlegg.

Dette er da helt normalt. Hadde det vært 4 besteforeldre til barnet hadde du sett at 2-4 av dem er slik, også har du kanskje den ene som liker å holde spedbarn, eller dille på gulvet med spedbarn. 

Og "oppvartning", er det lammestek og kake hun forventer? Det å sette på kaffen og finne frem en kjekspakke når noen er innom er da helt normalt, og null stress. 

Anonymkode: ab408...961

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å være bestemor for en ettåring, og i alle fall ikke når foreldrene åpenbart gransker deg med mikroskop under hvert besøk. Ettåringer er dessuten krevende å være sammen med om man ikke er foreldrene, fordi de er så knyttet til sine folk.. fortsett å sende bilder, fortsett å se henne en gang i mnd slik at de får etablert et forhold. Om fire år kommer du til å tenke at du var en idiot som trodde at bestemor ikke var interessert, for da er helt sikkert poden med på de samme aktivitetene som de andre er nå. 

Anonymkode: a94c0...8da

[got2go]

Du overreagerer kraftig. 1 gang i mnd er slettes ikke lite, bestemoren har jo et liv utennom også. 

[Gjest ti10]

Ja, du overreagerer. Hun er sikkert typen som synes det er enklere å forholde seg til litt større barn som det går an å kommunisere og gjøre diverse ting med. Det er ikke alle som synes det er kjekt å ligge på gulvet og leke med et så lite barn. Og spesielt hvis dere overvåker henne og følger med på den minste ting hun gjør, skjønner jeg veldig godt at hun ikke vil komme.

Nå er ikke jeg bestemor heller, men jeg hadde syntes det var mye med bilder og meldinger hver eneste dag også. Spesielt i kombinasjon med det andre du beskriver. Tror du må slappe av litt og la henne være den bestemoren det er naturlig for henne å være.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode innspill.

Ser innlegget mitt ble noe rotete og mangelfullt. Med 'vi' mener jeg meg og samboer. Det andre barnebarnet er eldre, så kan ligge noe i at hun trives best med eldre barn og mindre ansvar. Har aldri bedt henne bytte bleier, ta seg av mat eller noe i den duren, heller ikke forventet at hun skal gjøre det. 

Når hun har vært sammen med barnebarnet sitt, har hun vært veldig fraværende. Kaffe og kake er det som virker til å være viktig, enn å fsktisk tilbringe tid på gulvet sammen med barnebarnet som leker. 

Jeg har snakket med henne mange ganger om dette, vært så direkte som jeg kan. For rundt 2 mnd siden hadde vi en prat hvor vi la alle kortene på bordet, sa jeg hadde forventet mer enn det som har vært til nå og håpte på endring i framtiden. Hun var enig. Meg og samboer spør ved hver anledning, om det bare er å komme på besøk i 5 minutter, men blir likevel avslått. 

Når besøkene handler om oppvarming, kaffe og sofakos, blir det jo ikke det store heller. I løpet av 1 år, har hun holdt lille i omlag 30 minutter, vært sammen med han i lek i underkant av 1 time.. 

Føler jeg har gitt det tid, men nå er jeg egentlig bare skuffet.. Kan hende det vil ta seg opp, men etter ærlige, åpne samtaler, initiativ fra oss gjentatte ganger og total mangel på interesse... Ønsker selvfølgelig ikke å ta fra barnebarnet sin egen bestemor, men ønsker heller ikke at lille skal vokse opp med en så uengasjert en.. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Slik var mine foreldre også når barnet var så lite, de var rett og slett ikke så komfortabel med små babyer/barn som gråter. De hadde bedre kontakt med sine andre barnebarn som var noen år eldre. Nå som barnet vårt er 3 år så er de mye mer engasjert i lek med barnet da de faktisk kan kommunisere sammen. Jeg ville gitt det tid. 

Anonymkode: c89c4...135

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode innspill.

Ser innlegget mitt ble noe rotete og mangelfullt. Med 'vi' mener jeg meg og samboer. Det andre barnebarnet er eldre, så kan ligge noe i at hun trives best med eldre barn og mindre ansvar. Har aldri bedt henne bytte bleier, ta seg av mat eller noe i den duren, heller ikke forventet at hun skal gjøre det. 

Når hun har vært sammen med barnebarnet sitt, har hun vært veldig fraværende. Kaffe og kake er det som virker til å være viktig, enn å fsktisk tilbringe tid på gulvet sammen med barnebarnet som leker. 

Jeg har snakket med henne mange ganger om dette, vært så direkte som jeg kan. For rundt 2 mnd siden hadde vi en prat hvor vi la alle kortene på bordet, sa jeg hadde forventet mer enn det som har vært til nå og håpte på endring i framtiden. Hun var enig. Meg og samboer spør ved hver anledning, om det bare er å komme på besøk i 5 minutter, men blir likevel avslått. 

Når besøkene handler om oppvarming, kaffe og sofakos, blir det jo ikke det store heller. I løpet av 1 år, har hun holdt lille i omlag 30 minutter, vært sammen med han i lek i underkant av 1 time.. 

Føler jeg har gitt det tid, men nå er jeg egentlig bare skuffet.. Kan hende det vil ta seg opp, men etter ærlige, åpne samtaler, initiativ fra oss gjentatte ganger og total mangel på interesse... Ønsker selvfølgelig ikke å ta fra barnebarnet sin egen bestemor, men ønsker heller ikke at lille skal vokse opp med en så uengasjert en.. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Du sier dere ikke stiller noen krav, men jeg synes dere stiller veldig høye krav. Ikke alle er komfortable rundt babyer; det vil si, ANDRE sine babyer. Kanskje hun ikke har så lyst til å sitte på gulvet og lage rare lyder og ansiktsuttrykk? Kanskje hun tenker at det er uhøflig å skli av stolen for å sitte på gulvet når dere har satt frem kaffe og kjeks?

Synes jo det virker som om dere maser. "kom oftere enn 1 gang i måneden" "Kom innom i fem minutter da" "Du, vi synes du skal engasjere deg litt mer". Også sender dere bilder hver dag? Om noen maste på meg den måten og stilte krav til hvor mye og ofte jeg skulle stille opp, så hadde jeg automatisk strittet imot. Hun har vel sitt eget liv? Egne ting å gjøre? Som sagt, du sier dere ikke stiller noen krav, men det høres ut som om dere har store forventninger til hvilke type bestemor hun skal være, også blir dere da selvfølgelig skuffa når hun ikke når opp til forventningene DERE har satt. Besøk én gang i måneden er vel greit det? Også blir det vel mer besøk og mer aktiviteter når barnet blir større og hun kan prate med det og det blir lettere å engasjere seg. 

Synes du og samboeren skal ta et skritt tilbake og bare slappe av. La bestemoren ta initiativ til besøk, og slutt å mas. Send henne bilder/oppdatering hva dere har gjort de siste dagene én gang i uken. Babyen er vel midtpunktet i deres liv, men ikke i alle andres liv. 

Anonymkode: 7949f...50e