Uengasjert bestemor

[Sizz-]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt med litt medhold i det, takk for at du skriver 🙂

Anonymkode: 0a89f...06f

Kjenne meg litt igjen, for har selv svigerforeldre son ikke akkurat tråkker ihjel dørstokken hos oss. Trening, hytte og venner virker til å være førsteprioritet, så kommer barnebarn lengre bak i rekken. Trist er det. 

[AnonymBruker]

Bedre å ha en levende bestemor enn en død bestemor. 

Anonymkode: 5b9b9...c07

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bedre å ha en levende bestemor enn en død bestemor. 

Anonymkode: 5b9b9...c07

Bei egentlig ikke. Hva skal man med en bestemor som ikke viser kjærlighet?
Bedre å bære uten en bestemor fordi hun er død, enn å være uten en bestemor fordi hun ikke har interesse for deg. 

Anonymkode: d882f...6f2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Calm skrev:

Bare nysgjerrig på hvorfor du skal ha medhold på et forum hvor du spør etter andres meninger? Dersom du selv mener at du/dere har tatt riktig valgt med å kutte ut kontakten med en bestemor/mor/svigermor, fordi hun besøker dere en gang i måneden og ikke leker med barnet, så får dere bare gjøre det som beriker deres liv. 

Du sier hun til og med var med på fødselen, hvor mange bestemødre gjør egentlig det? Bor hun i nærheten av sine andre barnebarn også? Hvis så, så må hun jo i løpet av måneden dele på sin oppmerksomhet, og samtidig ha tid til seg selv. 

Nå vet ikke jeg hvordan dere la fram dette overfor henne. Men dersom det gikk i «vi syns at du, vi vil, hvorfor leker du ikke med barnet vårt...», så skjønner jeg godt hvorfor et menneske trekker seg unna. Og det at dere kutter kontakt, hvordan skal det kunne bedre kontakten egentlig? Det er mer som trassige barn gjør når de ikke får viljen sin. 

Takk for at du spør om dette. Jeg lurer genuint på hva en kan forvente av en besteforelder. Jeg har som sagt ingen foreldre, men fikk oppleve min egen mor som bestemor, hun var den typen som hoppet opp ved bleieskift, hadde de små alene fra tidlig alder, hun ble liksom ikke ferdig med å holde de lille. Forstår jo at det er forskjell på mennesker og at alle ikke er slik som min mor var, men kontrasten ble så veldig stor. 

Jeg hadde slått meg til ro med tapet av 'besta' og at hennes barnebarn likevel skulle bli kjent med henne via bilder og historier, mens min samboer veldig raskt ble skuffet over egen mor. Han hadde forventet hjelp til å fikse ting i huset/bli ferdig med oppussing og at hun kanskje kunne avlaste litt i form av ekstra hender. Ikke nødvendigvis ekstra hender, men bare for å lette på egen samvittighet mens han tok seg av huset. 

Bestemoren bor like nærme begge hennes bsrnebarn, men deltar på aktiviteter med det andre barnebarnet flere ganger i uken. Ser på stupetrening, kamper i helgene, inviterer på middag/frokost. 

 

Jeg hadde en åpen samtale med henne om det, la fram at vi nok mest sannsynlig hadde urealistiske forventinger til henne, og lurte på hvilke 'krav' vi egentlig kunne ha, slik at unødvendig vond stemning ikke oppstod. I den samtalen sa hun at hun skulle komme mer på besøk, være mer inkludert og ikke så fraværende under besøkene. Forklarte henne at vi ikke kinne tilpasse oss hvis hun ikke var ærlig om hva hun ønsket, og bekreftet igjen at jeg ikke ønsket at det skulle være en spenning i relasjonen.

 

Var samboer sin beslutning om å kutte kontakt i håp om å se initiativ fra bestemoren sin side, men slik har det nå ikke fungert. 

 

Ts 

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men her kommer det jo nok en opplysning, nemlig at det er en svært konfliktfylt relasjon mellom svigermor og sønnen som nå har toppet seg i en konflikt. 

 

Anonymkode: 98815...6ce

Huff, ja. Burde vel kanskje nevnt det i det første innlegget. Er jo jeg i hovedsak som har kontakt med svigermor, hun snakker ikke stort med sønnen da mye av kommunikasjonen går gjennom meg. 

Beklager for at dette ikke ble nevnt, blir jo litt korttenkt i slike situasjoner, men ja, de har hatt ett betent forhold over flere år, hvorav samboer mener at hun ikke var en god nok mor, og nå ikke en god nok bestemor. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Sizz- skrev:

Kjenne meg litt igjen, for har selv svigerforeldre son ikke akkurat tråkker ihjel dørstokken hos oss. Trening, hytte og venner virker til å være førsteprioritet, så kommer barnebarn lengre bak i rekken. Trist er det. 

Huff. Håper dine foreldre trår litt ekstra til 🙂

Selv er jeg oppvokst med en familievarme med raushet og kjærlighet, hvor nye tilskudd alltid har blitt satt i første rekke - av onkler, tanter og besteforeldre, men ser jo nå at det ikke alltid er slik. Har du/dere snakket med dem om det? 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bei egentlig ikke. Hva skal man med en bestemor som ikke viser kjærlighet?
Bedre å bære uten en bestemor fordi hun er død, enn å være uten en bestemor fordi hun ikke har interesse for deg. 

Anonymkode: d882f...6f2

Enig! 

Bedre å vite at den bestemoren du ikke har, ville elsket deg, mens den du lever med, ikke prioriterer å møte deg engang..

Anonymkode: 0a89f...06f

[Sizz-]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Huff. Håper dine foreldre trår litt ekstra til 🙂

Selv er jeg oppvokst med en familievarme med raushet og kjærlighet, hvor nye tilskudd alltid har blitt satt i første rekke - av onkler, tanter og besteforeldre, men ser jo nå at det ikke alltid er slik. Har du/dere snakket med dem om det? 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Ja familien min er helt annerledes. Både mine foreldre, mine søsken og min tante engasjerer seg, selv om de selv har egne liv utenom. Men de bor så langt unna, på mitt hjemsted. Men det føles noen ganger som at barna har et bedre forhold til mine foreldre enn svigerforeldrene mine, og jeg er overbevist om at det har med engasjementet å gjøre. 
Har ikke snakket med dem om det nei. Samboer synes vi skal la være. Har du/dere? 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sizz- skrev:

Ja familien min er helt annerledes. Både mine foreldre, mine søsken og min tante engasjerer seg, selv om de selv har egne liv utenom. Men de bor så langt unna, på mitt hjemsted. Men det føles noen ganger som at barna har et bedre forhold til mine foreldre enn svigerforeldrene mine, og jeg er overbevist om at det har med engasjementet å gjøre. 
Har ikke snakket med dem om det nei. Samboer synes vi skal la være. Har du/dere? 

Så fint å høre at du har familie som er engasjert den/de søte små. 

Jeg er og ganske sikker på at det har med engasjement å gjøre. Barn læres raskt og ser fort om hvem som liker deg og engasjerer seg i deg. De trenger oppmerksomhet og oppmerksomhet fører til trygghet. Men seøvfølgelig, sånn er vi jo som voksne også. Vi foretrekker å være rundt noen som engasjerer seg i oss, ikke motsatt, heldigvis 🙂

 

Jeg har snakket med svigermor, lagt alle kortene på bordet og sa det var noe som skurret. At jeg forstod vi nok hadde urealistiske forventninger til henne og lurte på hva som faktisk kunne være reelt i framtiden. Hun ga noen gode svar om oftere besøk/middag/raske turer innom, men månedene har gått og manglende initiativ er vel det som står igjen. 

Hadde vel ikke brydd meg om hun ikke hadde vært så på på det andre barnebarnet.. 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[Sizz-]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint å høre at du har familie som er engasjert den/de søte små. 

Jeg er og ganske sikker på at det har med engasjement å gjøre. Barn læres raskt og ser fort om hvem som liker deg og engasjerer seg i deg. De trenger oppmerksomhet og oppmerksomhet fører til trygghet. Men seøvfølgelig, sånn er vi jo som voksne også. Vi foretrekker å være rundt noen som engasjerer seg i oss, ikke motsatt, heldigvis 🙂

 

Jeg har snakket med svigermor, lagt alle kortene på bordet og sa det var noe som skurret. At jeg forstod vi nok hadde urealistiske forventninger til henne og lurte på hva som faktisk kunne være reelt i framtiden. Hun ga noen gode svar om oftere besøk/middag/raske turer innom, men månedene har gått og manglende initiativ er vel det som står igjen. 

Hadde vel ikke brydd meg om hun ikke hadde vært så på på det andre barnebarnet.. 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Skjønner godt det føles vondt når hun forskjellsbehandler. Sånn skal det ikke være. Dumt hun ikke tar ting til seg heller da, selv etter dete har snakket med henne. Barna merker jo dette og det er jo dem det går ut over:( 

Det er bare så rart synes jeg, at enkelte rett og slett ikke bryr seg mer om sine egne barnebarn. Ens eget kjøtt og blod. Det er barn det er snakk om, familie liksom. Hvorfor betyr det ikke mer..?  Føler for å si at det er noe som mangler mentalt hos sånne folk, men kan vel ikke si det på KG, for gidder ikke bli hudflettet i dag:p 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sizz- skrev:

Skjønner godt det føles vondt når hun forskjellsbehandler. Sånn skal det ikke være. Dumt hun ikke tar ting til seg heller da, selv etter dete har snakket med henne. Barna merker jo dette og det er jo dem det går ut over:( 

Det er bare så rart synes jeg, at enkelte rett og slett ikke bryr seg mer om sine egne barnebarn. Ens eget kjøtt og blod. Det er barn det er snakk om, familie liksom. Hvorfor betyr det ikke mer..?  Føler for å si at det er noe som mangler mentalt hos sånne folk, men kan vel ikke si det på KG, for gidder ikke bli hudflettet i dag:p 

 

Ja. Vi har nå inntil videre sagt til bestemlr at hun alltid er velkommen om hun ønsker å møte barnebarnet, har sagt vi kan hente henne, komme til henne, gjøre noe ute felles... men likevel er mangelen på interesse ganske stor. 

 

Ser noen andre har kommentert at de også har slike besteforeldre. Er det generasjonen eller kun personlighetstrekk? 

 

Vet jo med meg selv allerede hva slags bestemor jeg kommer til å bli. Setter familie først, og det har jeg gjort fra jeg var liten. Oppvokst med at 'familie varer livet ut', mens denne bestemoren er mer opptatt av reiser, finere restaurantbesøk og diverse. 

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

Har denne bestemoren også et konfliktfylt forhold til sitt andre barn, forelderen til det andre barnebarnet? 

 

Anonymkode: 98815...6ce

[Sizz-]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Vi har nå inntil videre sagt til bestemlr at hun alltid er velkommen om hun ønsker å møte barnebarnet, har sagt vi kan hente henne, komme til henne, gjøre noe ute felles... men likevel er mangelen på interesse ganske stor. 

 

Ser noen andre har kommentert at de også har slike besteforeldre. Er det generasjonen eller kun personlighetstrekk? 

 

Vet jo med meg selv allerede hva slags bestemor jeg kommer til å bli. Setter familie først, og det har jeg gjort fra jeg var liten. Oppvokst med at 'familie varer livet ut', mens denne bestemoren er mer opptatt av reiser, finere restaurantbesøk og diverse. 

Anonymkode: 0a89f...06f

Enig med deg. Familie først. Hobbyer og venner får prooriteres senere. Det er nå barna er små og de vokser jo så fort, så synes man skal ta vare på denne tiden både som foreldre og besteforeldre. 

Jeg vil nå ihvertfall si at jeg er godt oppdratt som prioriterer det som betyr noe aller først, og kommer til å ta det med meg videre til livet som bestemor hvis jeg en dag blir så heldig❤️

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har denne bestemoren også et konfliktfylt forhold til sitt andre barn, forelderen til det andre barnebarnet? 

 

Anonymkode: 98815...6ce

De er ofte av og på i kontakten. Gikk 1 år uten at de snakket. Andre barnet hennes har brukt barnebarn som maktmiddel 'hvis ikke du gjør det, får du aldri se...igjen'.. 

Vi har alltid sagt til bestemoren at hun alltid er hjertelig velkommen, vi har til og med rigget til slik at gjester kan overnatte uten å bli forstyrret av oss, med eget soverom, stue, kjøkken og bad, og tilbyd henne i å være der om hun skulle ønske. Min samboer har og informert henne om at uansett hvordan relasjonen er mellom dem, vil vi alltid at hun skal kunne møte barnebarnet om hun ønsker, uansett om det hadde vært uten min samboer. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sizz- skrev:

Enig med deg. Familie først. Hobbyer og venner får prooriteres senere. Det er nå barna er små og de vokser jo så fort, så synes man skal ta vare på denne tiden både som foreldre og besteforeldre. 

Jeg vil nå ihvertfall si at jeg er godt oppdratt som prioriterer det som betyr noe aller først, og kommer til å ta det med meg videre til livet som bestemor hvis jeg en dag blir så heldig❤️

 

Tenker og at flere positive mennesker i livet bidrar til god utvikling, bedre utvikling av selvbilde og identitet - men det får jo være noe jeg kan spekulere i. 

 

❤ Så godt. Det kommer jo noe positivt ut av det, når en allerede nå kan kjenne litt på hva som blir riktig og galt i egen framtid, og allerede nå forme hvem man ønsker å være for egne barnebarn, om man er så heldig 🙂

 

ts

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboer er den som startet fuzzet, med kommentarer om at min mor ville vært den beste bestemoren, hun ville vært her i flere dager, lekt med baby, vært der og generelt stilt opp. Kontaktkutt er det han som har bestemt. Meg og svigermor hadde daglige samtaler om alt og ingenting - hvor problemer på hennes jobb, hennes forhold, daglige hendelser, og hva de hadde til middag, var temaer. 

Nei, det var ikke jeg som ringte henne daglig, hun ringte meg. Når det ble snakk om besøk den ene eller den andre veien, var det ikke lenger særlig til flyt i samtalen. 

Jeg er på en plass hvor jeg egentlig ikke bryr meg om det ene eller det andre, jeg liker svært dårlig ustemning, liker ikke uavklarte ting, og nå er det en 'konflikt' mellom samboer og moren. 

Anonymkode: 0a89f...06f

Du skrev over at hun ikkf er i jobb!!?

Anonymkode: 59bb8...926

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skrev over at hun ikkf er i jobb!!?

Anonymkode: 59bb8...926

Hun er ikke i en vanlig jobb med 37,5 t i uka, hun har noen møter i forhold til borettslag og arbeider frivillig noen timer i uka, derav 'problemer på jobb'. Hun pensjonerte seg nylig. 

Anonymkode: 0a89f...06f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er ofte av og på i kontakten. Gikk 1 år uten at de snakket. Andre barnet hennes har brukt barnebarn som maktmiddel 'hvis ikke du gjør det, får du aldri se...igjen'.. 

Vi har alltid sagt til bestemoren at hun alltid er hjertelig velkommen, vi har til og med rigget til slik at gjester kan overnatte uten å bli forstyrret av oss, med eget soverom, stue, kjøkken og bad, og tilbyd henne i å være der om hun skulle ønske. Min samboer har og informert henne om at uansett hvordan relasjonen er mellom dem, vil vi alltid at hun skal kunne møte barnebarnet om hun ønsker, uansett om det hadde vært uten min samboer. 

 

Ts

Anonymkode: 0a89f...06f

Det høres ut som en dysfunksjonell familie. Det er jo relasjonen mellom bestemoren og hennes barn som er problemet, høres det ut som. 

Jeg hadde sluttet å forvente så mye, jobbet med å akseptere at det ikke er som i egen oppvekstfamilie og fortsatt å invitere til kaffe en gang i måneden. Innfunnet meg med at bestemor sitter i sofaen. Det er dine forventninger dette dreier seg om. Dvs, det hadde vært det, hadde det ikke vært for at samboeren din har store issues med sin mor og sin barndom. Da blir det straks noe større eller noe mer enn at hun ikke har barnebarnet på fanget. Høres ut som om begge hennes barn har issues med henne/barndom/oppvekst som de må jobbe med. Man får sjelden endret andre, å tro det skaper bare gjentatte skuffelser og sorg. 

Anonymkode: 98815...6ce

[Gjest Anonymus Notarius]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal dere ha meg til å være den slitsomme i det hele å insinuere at det er på grunn av meg at hun har maglende interesse i barnebarnet sitt? Vår kontakt har vært veldig god gjennom alle år, jeg er 'datteren hun aldri fikk', i følge henne. Vi prater gjerne timevis per telefon og hun har ingen problemer med å forholde seg til meg. 

 

Hennes andre barnebarn er hun farmor til, og de var mye sammen når barnebarnet var baby. Hun passet det i i tide og utide, hjalp sønnen hennes med diverse ærender, var barnepasser og inviterte med 1-åringen på hytteferie.  

Anonymkode: 0a89f...06f

Så kanskje forholdet deres har blitt verre etter at dere fikk barn? Du virker jo ikke akkurat veldig positivt innstilt til henne.

[Tanuki]

On 7/28/2020 at 8:32 AM, AnonymBruker said:

Jeg blir så oppgitt. Vi fikk barn for ett år siden. Jeg har ingen gjenlevende foreldre på min side, og mine søsken bor langt unna. 

Under svangerskapet, var utsagn alltid de samme fra svigermor. Hun gledet seg så til å møte og bli kjent med den lille. Hun var med på fødsel og ble helt forelsket, sa hun. Hun møtte opp dagen etter fødsel, men siden den gang, har hun kun møtt lille i overkant av 10 ganger. Går ca. 1 mnd i mellom hver gang, selv om hun bor 2 mil unna. Vi sier vi kan komme på besøk/inviterer henne på besøk, men hun 'har ikke tid'. Likevel reiser hun med sitt andre barnebarn, var nå i sommer på hyttetur i 2 uker, reiste på morsomme aktiviteter, hadde de over på middag, etc. 

Fram til nå, har jeg vært veldig opptatt av at lille skal ha en relasjon til sin bestemor, har sendt bilder daglig, spurt om å møtes, men likevel har det blitt med disse 10 gangene. Lille hyyler når de er sammen, hun er en fremmed, men hun klarer ikke å forstå hvorfor lille gråter sammen med sin egen bestemor. 

I sommer fikk vi nok. Vi kuttet kontakten, for vi har faktisk ingenting å tape på å ikke ha kontakt. Vi hadde ikke forventninger til barnepass, hushjelp eller liknende, men satt kravet til at det skulle etableres en god relasjon mellom bestemor og barnebarn. 

Dette i seg selv hadde vært greit, men når forskjellen er så stor mellom barnebarna, hvor den ene er med på ferier, den andre møter hun nesten ikke.. 

Overreagerer vi?

Anonymkode: 0a89f...06f

Du kan da ikke for alvor mene at bestemor skal ta meg seg 1-åringen på ferie??Hvor gammel er det andre barnebarnet? Snakk med bestemår og gå for en mellomting. Og godta at ikke alt må skje på bare deres premisser.