SIAN utestengt fra Spleis - er "cancel culture" en trussel mot demokratiet?

[ElinX0Xpoliti]

 

18 minutter siden, nomore82 said:

Du påstår at en dom mot et av medlemmene i SIAN er feil og at vedkommende aldri skulle vært dømt. Jeg spør så om du har lest dommen og det har du ikke, men at ytringsfriheten uansett gjelder. Men i eksempelet mitt gjelder jo ikke ytringsfriheten, altså selektiv argumentasjon.

Appell til etos, og urimelig sammenligning. Et appell til logos som du prøver på er ikke demonstrert, i så fall ikke sammenhengene med det han snakker om.

 

Sitert eksempel av deg.  

20 minutter siden, nomore82 said:

Jeg er legen din, og du er pasient hos meg. Via en konsultasjon så får jeg vite hvilken legning du har og at du er flau over det, og har en høy stilling i en lokal organisasjon som ikke vil ha medlemmer med gitt legning. Kan jeg med ytringsfriheten i hånd gå ut på sosiale medier med denne informasjonen?

     

[ElinX0Xpoliti]

Just now, nomore82 said:

Da tror jeg ikke du har lest grunnloven

For der står det at ytringsfriheten ikke alene er enerådende. Tvert i så står det at det skal være en avveiing.

Les

"Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale."

 

Jeg nekter å tro at du forstår grunnloven og svært lite saklig av deg.  

[nomore82]

1 minutt siden, ElinX0Xpoliti skrev:

Les

"Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale."

 

Jeg nekter å tro at du forstår grunnloven og svært lite saklig av deg.  

Og om du leser det med uthevet skrift her så finnes det altså begrensninger og avveiinger.

[nomore82]

3 minutter siden, ElinX0Xpoliti skrev:

Sitert eksempel av deg.

Siden det var vanskelig å forstå. Eksempelet mitt var for å forsøke å få klarhet i om en mente at ytringsfriheten var endelig eller om det fantes eksempler hvor andre elementer kunne og burde begrense ytringsfriheten.

Og det ble det jo fort veldig klart at det var. Jeg kunne i eksempelet mitt tydeligvis ikke ytre meg om dette da jeg var begrenset av taushetsplikten i kraft av min stilling. Noe jeg er enig i, og ytringsfriheten kan altså ikke være endelig.

[ElinX0Xpoliti]

12 minutter siden, nomore82 said:

Og om du leser det med uthevet skrift her så finnes det altså begrensninger og avveiinger.

Det har blitt gjort, truende adferd, vold, harselering (fysisk) og oppfordring til Vold kodifisert i straffeloven... 

Rasismeparagrafen er ikke dette og grunnloven og rasismeparagrafen kan ikke ha sameksistens siden dette begrenser hva man kan si uten at påtalemakten kan straffe deg. Dette er det essensielle problemet, ikke det du sier som er en misforståelse fra din side i beste fall.       

Endret 16. august 2020 av ElinX0Xpoliti

[nomore82]

Men hvorfor mener du at akkurat denne paragrafen ikke kan begrense ytringsfriheten? Du nevner jo andre ting i straffeloven som skal veies opp mot ytringsfriheten, hvorfor ikke §185?

[ElinX0Xpoliti]

4 minutter siden, nomore82 said:

Siden det var vanskelig å forstå. Eksempelet mitt var for å forsøke å få klarhet i om en mente at ytringsfriheten var endelig eller om det fantes eksempler hvor andre elementer kunne og burde begrense ytringsfriheten.

Det begrenses ved truende adferd, harselering (fysisk), vold og oppfordring til vold.  

4 minutter siden, nomore82 said:

Og det ble det jo fort veldig klart at det var. Jeg kunne i eksempelet mitt tydeligvis ikke ytre meg om dette da jeg var begrenset av taushetsplikten i kraft av min stilling. Noe jeg er enig i, og ytringsfriheten kan altså ikke være endelig.

Du hadde et retorisk spørsmål i argument ditt som jeg siterte. Embedsmenn og embedskvinne KAN være utelukket av ytringsfriheten, dette har jeg sagt flere ganger til deg nå. 

Du har ikke lest grunnloven og har ingen forståelse av det juridiske om fri tale og hva du føler bryr jeg meg ikke om.        

[nomore82]

1 minutt siden, ElinX0Xpoliti skrev:

Det begrenses ved truende adferd, harselering (fysisk), vold og oppfordring til vold.  

Du hadde et retorisk spørsmål i argument ditt som jeg siterte. Embedsmenn og embedskvinne KAN være utelukket av ytringsfriheten, dette har jeg sagt flere ganger til deg nå. 

Du har ikke lest grunnloven og har ingen forståelse av det juridiske om fri tale og hva du føler bryr jeg meg ikke om.        

Men dette er i så tilfelle din egen mening og oppfattelse. Det står ikke i grunnlovet at det er er der grensen går.

Hva embendsmenn og embedskvinner er utelukket fra ytringsfriheten for ser jeg ikke på som relevant. Mitt eksempel var et lege-pasient forhold.

[ElinX0Xpoliti]

1 minutt siden, nomore82 said:

Men dette er i så tilfelle din egen mening og oppfattelse. Det står ikke i grunnlovet at det er er der grensen går.

Grennsen går ved: 

-Vold
-oppfordring til vold
-Harselering (fysik)
-trusler og trudende adferd

Personer som ikke dekkes:

-kongen
-embedsmenn og embedskvinne
-Militæret personell
  -Der en jur-kontrakt er tegnet og signert i riket.   

Norges lov er utformet slik at det underliggende grunnloven begrenser lovene som blir vedtatt på stortinget.  "Ytringsfrihet bør finne sted" er slik tiltenkt at man ikke lager lover som går ut over fri tale. Rasisme paragrafen hinder fri tale.

Vi kan ikke ha fri tale under rasismeparagrafen. Folk får lov til å være så hatefulle de vil imot hvemsomhelst.      

1 minutt siden, nomore82 said:

Hva embendsmenn og embedskvinner er utelukket fra ytringsfriheten for ser jeg ikke på som relevant. Mitt eksempel var et lege-pasient forhold.

Vel det eksemplet er bedre enn retursang eksemplet du brukte, der du sammenlignet varer med en tjeneste (med mindre du tenker servise er en tjeneste). En lege er en embedsmann eller offentlig tjenestemann i dette tilfellet som har skrevet kontrakt med staten, så bruk et annet eksempel (dette gjeller både privat praksis og offentlig praktisk).

Bruk heller et eksempel med elektriker enn en lege. Og en tjeneste kan nektes, en vare kan ikke nektes (med mindre usømmelig adferd eller økonomiske-forhold som nemt tidligere av meg i tråden).            

[nomore82]

1 minutt siden, ElinX0Xpoliti skrev:

Grennsen går ved: 

-Vold
-oppfordring til vold
-Harselering (fysik)
-trusler og trudende adferd

Personer som ikke dekkes:

-kongen
-embedsmenn og embedskvinne
-Militæret personell
  -Der en jur-kontrakt er tegnet og signert i riket.    

Hvor står dette?

[nomore82]

2 minutter siden, ElinX0Xpoliti skrev:

Vel det eksemplet er bedre enn retursang eksemplet du brukte, der du sammenlignet varer med en tjeneste (med mindre du tenker servise er en tjeneste). En lege er en embedsmann eller offentlig tjenestemann i dette tilfellet som har skrevet kontrakt med staten, så bruk et annet eksempel (dette gjeller både privat praksis og offentlig praktisk).

Bruk heller et eksempel med elektriker enn en lege. Og en tjeneste kan nektes, en vare kan ikke nektes (med mindre usømmelig adferd eller økonomiske-forhold som nemt tidligere av meg i tråden).            

Retursang? Hva snakker du om? Leger er for øvrig ikke embedsmann eller kvinne. 

[ElinX0Xpoliti]

1 minutt siden, nomore82 said:

Hvor står dette?

Nå leser du grunnloven så leser du straffe loven, jeg har henvist deg en gang før. Om du ønsker så kan jeg finne frem nøyaktig det vi snakker om i både straffeloven, grunnloven og tvistteloven (om når personer kan få gruppe saksmål.) 

[nomore82]

Akkurat nå, ElinX0Xpoliti skrev:

Nå leser du grunnloven så leser du straffe loven, jeg har henvist deg en gang før. Om du ønsker så kan jeg finne frem nøyaktig det vi snakker om i både straffeloven, grunnloven og tvistteloven (om når personer kan få gruppe saksmål.) 

Rasismeparagrafen står i straffeloven. Og det er derfor jeg lurer på hvor du mener grensen går, og basert på hvilken begrunnelse.

[ElinX0Xpoliti]

2 minutter siden, nomore82 said:

Retursang? Hva snakker du om?'

Du sa tidligere: 

On 7/27/2020 at 3:40 PM, nomore82 said:

Kvinneguiden.no kan sammenlignes med en privateid restaurant. Begge deler er eid og driftet av private selskaper. Å komme inn her og skrive ytringene sine kan sammenlignes med å gå inn på en restaurant og rope meningene sine ut til alle som er der. Og eier av restauranten kan kaste deg ut på lik linje med moderatorene på dette forumet. DETTE ER FORTSATT IKKE Å NEKTE DEG YTRINGSFRIHETEN!

 

2 minutter siden, nomore82 said:

Leger er for øvrig ikke embedsmann eller kvinne. 

 

Rent teknisk så er vi offentlig tjenestepersoner som tilbyr en tjeneste innenfor helse. Om du tenker politisk embedsmenn er det noe lignende.  

[nomore82]

Akkurat nå, ElinX0Xpoliti skrev:

Du sa tidligere: 

Jeg skjønner ikke poenget. Og jeg forstår fortsatt ikke hva retursang skal bety.

[nomore82]

2 minutter siden, ElinX0Xpoliti skrev:

Rent teknisk så er vi offentlig tjenestepersoner som tilbyr en tjeneste innenfor helse. Om du tenker politisk embedsmenn er det noe lignende.  

Jeg tok utgangspunkt i den vanlige meningen med embetsmenn og embetskvinner. Om du mener noe annet kan det være greit neste gang å være litt mer tydelig.

[ElinX0Xpoliti]

5 minutter siden, nomore82 said:

Rasismeparagrafen står i straffeloven. Og det er derfor jeg lurer på hvor du mener grensen går, og basert på hvilken begrunnelse.

Der rasismeparagrafen begrenser fri tale. Rent teknisk der paragrafen henviser til subjektive begreper som «hat», «forhånelse» og «ringeakt» disse kan ikke stå. 

Folk må få lov til kritisere og "hate" hvem som helst så lenge det ikke er snakk om trussel eller oppfordring til vold.  

[ElinX0Xpoliti]

2 minutter siden, nomore82 said:

Jeg skjønner ikke poenget. Og jeg forstår fortsatt ikke hva retursang skal bety.

Restaurant, du sammenlignet en restaurant med tjeneste. Jeg siterte det til deg, ikke vær hårsår her.   

[ElinX0Xpoliti]

6 minutter siden, nomore82 said:

Jeg tok utgangspunkt i den vanlige meningen med embetsmenn og embetskvinner. Om du mener noe annet kan det være greit neste gang å være litt mer tydelig.

Hva er den vanlige meningen med Embedsmenn og embedskvinne, i din formening? En lege har vært en offentlig tjenesteperson i minst 300 år i Norge.   

Endret 16. august 2020 av ElinX0Xpoliti

[nomore82]

2 minutter siden, ElinX0Xpoliti skrev:

Hva er den vanlige meningen med Embedsmenn og embedskvinne, i din formening? En lege har vært en offentlig tjenesteperson i minst 300 år i Norge.   

Fra Wikipedia:

Sitat

I Norge er en embedsmann eller embedskvinne betegnelsen på en person som er utnevnt av Kongen i statsråd til en høyere stilling i statstjenesten. I 2015 var det ca 1800 statsansatte som er embetsmenn.^[1] I departementene regnes for eksempel statsansatte fra byråsjef og oppover som embedsmenn. Statsadvokater, dommere, sorenskrivere og fogder er også embedsmenn. En del stillinger som tidligere var embeder, er i dag gått over til å bli tjenestemannstillinger, for eksempel politijurister, professor- og prestestillinger. Embedsmenn har vanligvis utdannelse på universitetsnivå. Den årlige publikasjonen Norges statskalender inneholdt tidligere oversikt over landets embetsmenn, men den publiseres ikke lenger.

I Norges Grunnlov nevnes embedsmenn i paragraf 21^[2] og 22.^[3] Der skiller en mellom sivile, geistlige og militære embedsmenn. Paragraf 92 angir vilkår for hvem som kan bli utnevnt til statens embeter.

 

Fra snl.no:

Sitat

Embetsmann eller embetskvinne er i Norge betegnelse for en statstjenesteperson som er utnevnt i sin stilling (embete) av Kongen i statsråd etter Grunnloven § 21 og har fått utnevnelsesbrev, kalt bestalling.

I noen tilfeller gjelder krav om minstealder, som for høyesterettsdommere og statsråder.

Embetsmenn skal ifølge Grunnloven § 22 ved utnevnelsen avlegge embetsed. Hvis de er fritatt for edsavleggelse, skal de i stedet avlegge forsikring. Embetsmenn som slutter i embetet etter å ha fått avskjed i nåde, normalt fordi de går av for aldersgrensen eller går over i annen stilling, beholder sin embetstittel og rang.

Embetsmenn kan vanligvis ikke sies opp uten etter dom, og kan heller ikke forflyttes mot sin vilje. Dom må enten være begrunnet i visse straffbare handlinger, eller i at embetsmannen vedvarende er ute av stand til å skjøtte sitt embete forsvarlig.

Medlemmer av regjeringen er embetsmenn, men regelen om at embetsmenn er «uoppsigelige», gjelder ikke for dem. Regelen om at embetsmenn ikke kan forflyttes mot sin vilje er modifisert for militære embetsmenn og diplomater. I de senere år er det også blitt vanlig at embetsmenn, med unntak av dommere, utnevnes på åremål (Grunnloven § 22).

 

Fra regjeringen.no:

Sitat

14.1.1 Hvilke stillinger er embeter
Grunnloven forutsetter at enkelte stillinger besettes med embetsmenn. Faste besettelser av embeter skal alltid skje i statsråd. Det gjelder for eksempel statsråder, fylkesmenn og høyere offiserer (Grunnloven § 22). Ut over dette står det i det store og hele regjeringen fritt om den vil gjøre en statsstilling til embete eller ikke. Med mindre det uttrykkelig er fastslått i særlov at stillingen skal regnes som en embetsstilling, kreves det ikke endring ved lov for å omgjøre en stilling fra embete til en stilling som statsansatt. En rekke stillinger som tidligere var embeter, er det ikke lenger. Som eksempel på dette kan nevnes professorer og kirkelige embetstillinger.

 

Fra gunnloven:

Sitat

§ 21.

Kongen vel og utnemner alle sivile og militære embetsmenn etter å ha høyrt statsrådet. Dei har plikt til å vere lydige og tru mot konstitusjonen og kongen. Dei kongelege prinsessene og prinsane kan ikkje ha sivile embete.