AnonymBruker Skrevet 14. juli 2020 #61 Skrevet 14. juli 2020 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Herregud du forstår lite eller dere som kommenterer i denne tråden! Sex venter man med til man VET at dette er den rette og følelsene er DER, man tester jo ut personligheten først osv. Sex kan jobbes med, vil ikke den ene utforske eller tilfredsstille partneren så betyr det at den ikke er så forelsket heller. Jeg vet med meg selv at jeg er en seksuell person med de jeg er forelsket i, trygge på og som jeg med SIKKERHET vet er til å stole på at de er oppegående og snille menn som kun gjør meg vel og ikke flyr rundt med andre damer. Jeg har selv blitt brukt for sex konstant og dumpet og gitt faen i i en hver relasjon etter jeg ble singel for tre år siden. Det blir bare for teit, disse mennene var også klare på at de hadde følelser for meg, likte meg, ville satse og sa seg enig i å være eksklusive osv. Men de var aktive og holdt med andre damer mens de lå med meg. Er så lei av å føle meg presset til sex med en mann jeg bare har møtt to ganger, som jeg nesten ikke kjenner og deler det mest intime med, eller krever det liksom, eller generelt når menn krever sex og jeg ukke er klar for det, fordi jeg vet ikke om han liker meg nok eller vet om vi har et forhold eller ikke 😓 Anonymkode: be3f7...901 Alle er ikke som deg. Derfor er seksuell kjemi en like viktig faktor å vurdere slik som personlighet, verdier, praktiske forhold etc. Anonymkode: ec458...497 2
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2020 #62 Skrevet 14. juli 2020 11 hours ago, Uatskillelig said: Ja. Jeg kan forstå at folk ser på sex som en del av det å bli kjent. Som sagt handler jo det om hvilket syn man har på sex og hvor viktig man tenker at sex er i et forhold. Jeg kan forstå tanken bak at noen vil "teste" om det fungerer, men jeg mener samtidig at det legger veldig press på at sexen må være god da om man har det synet at sex må være på plass før forholdet, og ikke at forholdet må være på plass før sex. Jeg har en teori om at sex blir bedre når man er trygg, og for at man skal være trygg så må jo rammene rundt være på plass. Hvis man går rundt og frykter å bli dumpet om sex ikke går bra, så klarer man kanskje heller ikke å slappe av, og da er det jo heller ikke rart at den seksuelle kjemien ikke magisk bare er der. Jeg tror absolutt alle er enige i at sex er bedre når man er trygg. Det er også slik at mye kan forbedres mef kommunikasjon. Men ikke alt. En sterkt troende ortodoks katolikk og en ateist kan gjennom kommunikasjon forstå hverandre og være trygge på hverandre, men kan de gjennom kommunikasjon tufte et liv på felles verdier de begge vil føle er riktig og godt? Jeg er usikker. Mennesker er forskjellige, og følelsen av trygghet er subjektiv. For meg kommer den ikke nødvendigvis av tid eller lovnader om evig kjærlighet, men av en persons væremåte og handlinger. Jeg har opplevd å bli helt trygg på en etter noen timer, mens noen har jeg ikke blitt helt trygg på selv etter måneder. Det er heller ikke vanlig at noen krever at sexen skal være spektakulær god første gang - men jeg tror de aller fleste ønsker en partner de føler seg kompatibel med. Det samme kan sies om humor. I starten er man ikke trygg nok til å spøke mye, man har ikke bygget seg interne vitser eller kjenner hverandre. Humoren man har sammen blir bedre etterhvert, litt som sex. Men man merker kjapt om humoren er lik. Og selv om du opplever en annens humor som annerledes enn din, ser du på vedkommende som ikke god nok? Jeg gjør ikke det, men jeg innrømmer at det ikke er liv laga. Anonymkode: abd0b...786 1
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2020 #63 Skrevet 14. juli 2020 Sorry ass, men har jeg ikke god sex med deg så er du ikke god nok for et forhold med meg. Det betyr ikke at jeg "tester" deg, det er én av veldig mange ting man finner ut av når man etablerer et forhold. Anonymkode: b803d...f30 3
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2020 #64 Skrevet 14. juli 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror absolutt alle er enige i at sex er bedre når man er trygg. Det er også slik at mye kan forbedres mef kommunikasjon. Men ikke alt. En sterkt troende ortodoks katolikk og en ateist kan gjennom kommunikasjon forstå hverandre og være trygge på hverandre, men kan de gjennom kommunikasjon tufte et liv på felles verdier de begge vil føle er riktig og godt? Jeg er usikker. Mennesker er forskjellige, og følelsen av trygghet er subjektiv. For meg kommer den ikke nødvendigvis av tid eller lovnader om evig kjærlighet, men av en persons væremåte og handlinger. Jeg har opplevd å bli helt trygg på en etter noen timer, mens noen har jeg ikke blitt helt trygg på selv etter måneder. Det er heller ikke vanlig at noen krever at sexen skal være spektakulær god første gang - men jeg tror de aller fleste ønsker en partner de føler seg kompatibel med. Det samme kan sies om humor. I starten er man ikke trygg nok til å spøke mye, man har ikke bygget seg interne vitser eller kjenner hverandre. Humoren man har sammen blir bedre etterhvert, litt som sex. Men man merker kjapt om humoren er lik. Og selv om du opplever en annens humor som annerledes enn din, ser du på vedkommende som ikke god nok? Jeg gjør ikke det, men jeg innrømmer at det ikke er liv laga. Anonymkode: abd0b...786 Ikke absolutt alle er enige i at sex er bedre når det er trygt. Noen har et tenningsmønster der nytt og spennende er det som tenner dem mest, og det å ha sex med samme person over tid er utfordrende for dem. Blir kjedelig, uansett. Slike pleier også å tro at det er slik for andre også, men heldigvis er det slik at de fleste av oss evner å ha god sex med samme person over tid også, om det bare er god sex. Dette med å passe sammen seksuelt, at det er viktig, er som du påpeker heller ikke for oss som er opptatt av dette noe som innebærer at folk får en eneste sjanse til å vise at her er det noe bra. Også vi som er opptatt av at det seksuelle må være noe man passer sammen angående vet at det må man gi litt tid å finne ut av. Jeg er veldig opptatt av at det seksuelle må passe, men mannen måtte ha skremt meg med ekstrem oppførsel for at jeg hadde veket unna allerede etter et forsøk. Ikke helt perfekt i starten, på grunn av usikkerhet og at vi ikke kjente hverandre så godt slik, ennå, hadde ikke skremt meg. Det hadde jeg gitt tid. Jeg hadde likevel valgt bort en ellers bra mann om jeg etterhvert fant ut at vi ikke passer sammen seksuelt, og det er ikke var grunnlag for å kunne passe sammen. Akkurat slik jeg etter å ha innsett at vi ikke passer sammen angående verdier, prioriteringer, ønsker i livet og diverse andre ting kunne ha endt en relasjon. Jeg HAR levd i forhold der det seksuelle ble til frustrasjon og stort savn, og det er ikke ok. Ikke for noen av partene i forholdet. Det virker for meg som at mennesker tror litt naivt på at det er lett å rette opp ting som ikke går bra seksuelt mellom to, bare man selv har innstilling til at dette kan man kommunisere om og utvikle i bedre retning. Det jeg føler at ts og en del andre ikke forstår er at det seksuelle føles veldig sårbart og personlig, og det er ikke like enkelt å påpeke ting som ikke fungerer som på andre felt. Menn er generelt veldig sårbare angående sex, og redde for å ikke strekke til og være bra nok i senga. Når ting da ikke fungerer er det ikke like enkelt å ta det opp som andre ting. Om min mann forsøkte seg på noe på kjøkkenet, og det ikke ble helt som det skulle, så ville han være åpen for å få tilbakemeldinger angående det. Det er ok å ikke få noe til på andre områder. Ok å selv innrømme det og at andre påpeker det. Om mannen derimot ikke var bra i senga er det svært sårbart område. Ting kan utvikles noe, med kløkt og positive tilbakemeldinger på det som faktisk fungerer, men det vil vanligvis ikke bli tatt pent om man hadde sagt "Dette kan du ikke. Kanskje du skal finne råd, tips og bedre innsikt i hvordan det bør gjøres på nettet?", eller "Du gjør det feil /vondt/ubehagelig /egoistisk/svært lite tilfredsstillende, og jeg vil at du skal... istedenfor." Spesielt om man selv er så uerfaren at man egentlig ikke vet hva som bør endres på, bare at det ikke er bra som det er, gjør i kombinasjon med at sex er noe sårbart og personlig, for alle, at det ikke er lett å kommunisere så fritt og åpent at ting får mulighet til å utvikle seg til noe bedre. Det er ikke BARE å innstille seg på at dette kan man sammen få til å bli bra for begge. Veldig fort kan slike intensjoner strande i at det blir tatt som sår kritikk og tilbakemelding menn tolker som "Du duger ikke!". Hvilket menn tar svært dårlig, fordi de er sårbare på dette området. Å få melding om at dette feltet ikke fungerer bra går direkte på menns selvfølelse, og samme med kvinner. Sex er så personlig og sårbart område at man nødvendigvis må være svært forsiktig med å krenke den andre, fordi det gjør vondt verre. Så det er et mye vanskeligere felt å "rette opp i" enn alle andre ting i et forhold. Det eneste som kanskje kan være like vanskelig og sårbart som sex er om ene parten er usikker på om han /hun egentlig har de rette følelser, er åpen om det og legger det på den andre å holde ut å være i en følelsesmessig limbo, usikker på fremtid og om man virkelig er elsket. Hvilket også er en uutholdelig situasjon i lengden. Humor, verdier, planer... absolutt alt annet i et forhold er mindre vanskelig å diskutere enn det at sex (eller følelser) ikke fungerer. Man kan snakke åpent om det i langt større grad. Det er ikke så sårt og personlig som sex. Angående sex er ofte det å bare antyde at ting ikke fungerer tilstrekkelig til å sende den andre inn i en personlig krise, hvor vedkommende føler det enormt sårt og krenkende. Blir veldig usikker, og ting blir verre å håndtere, ikke bedre, av å ha luftet det man ikke er tilfreds med. Det er naivt å tro at det seksuelle er en enkel ting å kommunisere om, og utvikle sammen. Det er for personlig og sårbart til at det er mulig å diskutere på samme måte som andre ting. Å påpeke det som ikke fungerer får oftere ting til å bli vanskeligere, ikke bedre. Man må være klok og varsom for å få til endringer i riktig retning, og mye vil fort føles umulig å gjøre noe med, fordi faren for at den andre blir såret er overhengende stor. Anonymkode: 0a4e2...8c9 1
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2020 #65 Skrevet 14. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker said: Ikke absolutt alle er enige i at sex er bedre når det er trygt. Noen har et tenningsmønster der nytt og spennende er det som tenner dem mest, og det å ha sex med samme person over tid er utfordrende for dem. Blir kjedelig, uansett. Slike pleier også å tro at det er slik for andre også, men heldigvis er det slik at de fleste av oss evner å ha god sex med samme person over tid også, om det bare er god sex. Dette med å passe sammen seksuelt, at det er viktig, er som du påpeker heller ikke for oss som er opptatt av dette noe som innebærer at folk får en eneste sjanse til å vise at her er det noe bra. Også vi som er opptatt av at det seksuelle må være noe man passer sammen angående vet at det må man gi litt tid å finne ut av. Jeg er veldig opptatt av at det seksuelle må passe, men mannen måtte ha skremt meg med ekstrem oppførsel for at jeg hadde veket unna allerede etter et forsøk. Ikke helt perfekt i starten, på grunn av usikkerhet og at vi ikke kjente hverandre så godt slik, ennå, hadde ikke skremt meg. Det hadde jeg gitt tid. Jeg hadde likevel valgt bort en ellers bra mann om jeg etterhvert fant ut at vi ikke passer sammen seksuelt, og det er ikke var grunnlag for å kunne passe sammen. Akkurat slik jeg etter å ha innsett at vi ikke passer sammen angående verdier, prioriteringer, ønsker i livet og diverse andre ting kunne ha endt en relasjon. Jeg HAR levd i forhold der det seksuelle ble til frustrasjon og stort savn, og det er ikke ok. Ikke for noen av partene i forholdet. Det virker for meg som at mennesker tror litt naivt på at det er lett å rette opp ting som ikke går bra seksuelt mellom to, bare man selv har innstilling til at dette kan man kommunisere om og utvikle i bedre retning. Det jeg føler at ts og en del andre ikke forstår er at det seksuelle føles veldig sårbart og personlig, og det er ikke like enkelt å påpeke ting som ikke fungerer som på andre felt. Menn er generelt veldig sårbare angående sex, og redde for å ikke strekke til og være bra nok i senga. Når ting da ikke fungerer er det ikke like enkelt å ta det opp som andre ting. Om min mann forsøkte seg på noe på kjøkkenet, og det ikke ble helt som det skulle, så ville han være åpen for å få tilbakemeldinger angående det. Det er ok å ikke få noe til på andre områder. Ok å selv innrømme det og at andre påpeker det. Om mannen derimot ikke var bra i senga er det svært sårbart område. Ting kan utvikles noe, med kløkt og positive tilbakemeldinger på det som faktisk fungerer, men det vil vanligvis ikke bli tatt pent om man hadde sagt "Dette kan du ikke. Kanskje du skal finne råd, tips og bedre innsikt i hvordan det bør gjøres på nettet?", eller "Du gjør det feil /vondt/ubehagelig /egoistisk/svært lite tilfredsstillende, og jeg vil at du skal... istedenfor." Spesielt om man selv er så uerfaren at man egentlig ikke vet hva som bør endres på, bare at det ikke er bra som det er, gjør i kombinasjon med at sex er noe sårbart og personlig, for alle, at det ikke er lett å kommunisere så fritt og åpent at ting får mulighet til å utvikle seg til noe bedre. Det er ikke BARE å innstille seg på at dette kan man sammen få til å bli bra for begge. Veldig fort kan slike intensjoner strande i at det blir tatt som sår kritikk og tilbakemelding menn tolker som "Du duger ikke!". Hvilket menn tar svært dårlig, fordi de er sårbare på dette området. Å få melding om at dette feltet ikke fungerer bra går direkte på menns selvfølelse, og samme med kvinner. Sex er så personlig og sårbart område at man nødvendigvis må være svært forsiktig med å krenke den andre, fordi det gjør vondt verre. Så det er et mye vanskeligere felt å "rette opp i" enn alle andre ting i et forhold. Det eneste som kanskje kan være like vanskelig og sårbart som sex er om ene parten er usikker på om han /hun egentlig har de rette følelser, er åpen om det og legger det på den andre å holde ut å være i en følelsesmessig limbo, usikker på fremtid og om man virkelig er elsket. Hvilket også er en uutholdelig situasjon i lengden. Humor, verdier, planer... absolutt alt annet i et forhold er mindre vanskelig å diskutere enn det at sex (eller følelser) ikke fungerer. Man kan snakke åpent om det i langt større grad. Det er ikke så sårt og personlig som sex. Angående sex er ofte det å bare antyde at ting ikke fungerer tilstrekkelig til å sende den andre inn i en personlig krise, hvor vedkommende føler det enormt sårt og krenkende. Blir veldig usikker, og ting blir verre å håndtere, ikke bedre, av å ha luftet det man ikke er tilfreds med. Det er naivt å tro at det seksuelle er en enkel ting å kommunisere om, og utvikle sammen. Det er for personlig og sårbart til at det er mulig å diskutere på samme måte som andre ting. Å påpeke det som ikke fungerer får oftere ting til å bli vanskeligere, ikke bedre. Man må være klok og varsom for å få til endringer i riktig retning, og mye vil fort føles umulig å gjøre noe med, fordi faren for at den andre blir såret er overhengende stor. Anonymkode: 0a4e2...8c9 Takk for nyansert og godt innlegg. Mange her inne som kunne trengt å lese det, men dessverre helt sikkert få som har ork. Anonymkode: b803d...f30 1
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2020 #66 Skrevet 14. juli 2020 22 minutter siden, AnonymBruker said: Ikke absolutt alle er enige i at sex er bedre når det er trygt. Noen har et tenningsmønster der nytt og spennende er det som tenner dem mest, og det å ha sex med samme person over tid er utfordrende for dem Ja, men da er det rimelig å anta at disse opplever nytt og spennende som trygt? At det ikke vekker negative følelser av utrygghet for dem? Anonymkode: abd0b...786
youcancallmejune Skrevet 14. juli 2020 #67 Skrevet 14. juli 2020 Sex er altfor viktig til at det er lurt å satse på et livslangt forhold med en man ikke fungerer godt med seksuelt. God sex er limet i forholdet, og det er bra for både den fysiske og mentale helsen. Det er ikke noe man skal ta for lett på. 3
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2020 #68 Skrevet 14. juli 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, men da er det rimelig å anta at disse opplever nytt og spennende som trygt? At det ikke vekker negative følelser av utrygghet for dem? Anonymkode: abd0b...786 Jeg vet ikke. Jeg er heldigvis ikke slik, for det må jo nesten være et handicap i forhold til å kunne leve med noen over tid. Ifølge en venninne som er slik virker det nesten som at usikkert og utrygt er noe av det som er tennende ved dette. Trygt er kjedelig, slik hun ser det. Det er spenningen og nervøsiteten ved det nye som trigger. Anonymkode: 0a4e2...8c9
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå