.

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2020 den 0.34):

Hvordan kan man vite det dersom en stor del av forholdet fremdeles ikke er utforsket? 

Anonymkode: abd0b...786

Jeg forstår at det jeg siterer til i HI handler mye om verdigrunnlag og syn på sex.

Endret 2. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

Tutte skrev (På 14.7.2020 den 1.06):

Men har du følt press fra noen ang dette? Da er jo ikke det bra menn i utgangspunktet.

Nettopp

Endret 2. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest Tutte]

20 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg har vært utsatt for situasjoner som har skremt meg veldig, og det har også gjort at jeg har blitt veldig skeptisk, utrygg og redd rundt fremmede menn. 
 

 

Uff, det var leit å høre. Da forstår jeg at du vil være ekstra trygg. Men ellers er det viktig å se en nyanse rundt det. For noen ser på det som en del av det å bli kjent, og som faller naturlig uten at det er ment som bruk og kast. 

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, Tutte skrev:

Uff, det var leit å høre. Da forstår jeg at du vil være ekstra trygg. Men ellers er det viktig å se en nyanse rundt det. For noen ser på det som en del av det å bli kjent, og som faller naturlig uten at det er ment som bruk og kast. 

Ja. 

Jeg kan forstå at folk ser på sex som en del av det å bli kjent. Som sagt handler jo det om hvilket syn man har på sex og hvor viktig man tenker at sex er i et forhold. Jeg kan forstå tanken bak at noen vil "teste" om det fungerer, men jeg mener samtidig at det legger veldig press på at sexen må være god da om man har det synet at sex må være på plass før forholdet, og ikke at forholdet må være på plass før sex. Jeg har en teori om at sex blir bedre når man er trygg, og for at man skal være trygg så må jo rammene rundt være på plass. Hvis man går rundt og frykter å bli dumpet om sex ikke går bra, så klarer man kanskje heller ikke å slappe av, og da er det jo heller ikke rart at den seksuelle kjemien ikke magisk bare er der.

 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg forstår at det jeg siterer til i HI handler mye om verdigrunnlag og syn på sex. For noen er sex ekstremt viktig, og de har behov for å sjekke ut tidlig at de har seksuell kjemi. For meg er sex hellig og noe jeg ikke ønsker å dele med noen før alt det andre er på plass. For å ha sex må jeg vite at det er et forhold som skal vare; at det er trygge rammer rundt, at vi har valgt hverandre. 

Det handler jo om at folk grunnleggende ser på sex forskjellig. Jeg ønsker at alt skal være på plass før jeg tenker på sex, mens andre ønsker at sex skal være på plass før alt det andre. Så det handler jo om hvordan man ser på det. 
 

Er det ikke akkurat det at du anser sex som hellig som gjør dette vanskelig for deg? Det som gjør deg redd? 

Jeg hadde også mer... la oss kalle det romantiske ideer om sex. Da jeg var ung. Det jeg var uvitende om var at sex ikke er sex. Ikke det samme, uansett hvem man er med, og at tiltrekning, det å ellers trives med person og være dypt forelsket dessverre ikke er en garanti for at det seksuelle fungerer. 

Det har vært meg som kvinne som ikke følte det tilfredsstillende. Jeg skjønte at noe manglet. Det var ikke slik jeg hadde fantasert om. Ikke i nærheten så godt som å onanere. Ikke i nærheten av det man kunne lese om i bøker eller se på filmer. Selv uerfaren med å faktisk ha sex visste jeg at det skulle og kunne være mer, men partner var fornøyd, og ikke villig til å utvikle noe, endre noe eller finne ut av noe som kunne gjøre det bedre. 

Jeg ble kåt, fantasere og ønsket om å oppleve den tilfredsstillelsen jeg ante at det kunne være, og visste at var noe som manglet, selv om jeg ikke hadde opplevd det, det ble et stort savn. 

En person kan ikke alene utvikle noe. Det som manglet for meg manglet tydeligvis ikke for ham, og sex ble at jeg var kåt, men så drepte utførelsen min kåthet. Det var mer ubehagelig enn godt for meg. Godt for ham... men i min uerfarenhet kunne jeg ikke engang vite hva som egentlig manglet. Jeg kunne ikke rettlede engang, og siden han var fornøyd, og tok mine forsøk på å lære/utvikle ting som kritikk, var det jo ikke mulighet for dialog. 

Alt det andre var på plass, men vi strandet i dette. Mitt savn og sårhet i forhold til at sex var en skuffelse, og hans sårhet i at jeg følte det slik. 

Jeg måtte enten kaste ideen om at sex kunne og burde føles godt, eller innse at mine romantiske ideer om sex ikke var tilstrekkelig. At å være glade i hverandre ikke var tilstrekkelig. 

Jeg tok egentlig ikke et bevisst valg. Skuffelsen ved at det seksuelle ikke fungerte drepte etterhvert andre gode følelser også, og savnet vokste. Jeg var utilfreds og savnet etter noe bare vokste. 

Jeg kastet den romantiske ideen. Forholdet fungerte ikke seksuelt, og det drepte også resten. Å ikke bli hørt og forstått er ganske dødelig for et forhold. 

Jeg tror ikke at han var vanskelig for å være vanskelig. Han opplevde nok også at noe manglet for meg, og syntes det var for sårt og vanskelig å forholde seg til. For vanskelig å snakke om. Så etterhvert også sårt at min kropp ikke lenger responderte på hans tilnærminger overhodet. Sex var ikke godt, men skuffende. Som å forvente noe bra, se det, lukte det, ha det tilgjengelig SÅ nært, men få det slått ut av hånden. Så kroppen min ville det ikke mer, og både fysisk og mentalt gled jeg gradvis bort fra ham. 

Forholdet tøk. Alt det potensiale som hadde vært mellom oss druknet i at jeg ikke følte for å ha ham nær meg lenger. Jeg følte meg brukt for at han skulle nyte noe som ikke ga meg noe, og uten å ha erfaring med annet visste jeg likevel at det ikke skulle være slik. 

I den prosessen knuste også mitt syn på sex som noe romantisk og hellig. Jeg hadde jo erfart at det istedenfor også kunne være et problem. Det var derfor ikke lenger noe hellig for meg, men noe jeg forsto at jeg måtte lære meg om jeg ikke skulle gå på samme smell igjen. 

Å gi slipp på at sex er hellig var en befrielse, og jeg kunne begynne å betrakte det mer som et fysisk behov, en praktisk ting mer, og noe jeg måtte lære meg. Om jeg ikke visste hvordan jeg fungerte kunne jeg jo fremdeles ikke vise noen hva jeg trenger. 

Så jeg slapp altså ideen om romantisk og hellig sex, og lot meg føle etter hva jeg likte og ikke. Det gjorde jeg i noen mer løse forhold, for jeg ønsket å vite mer om MEG og hva jeg trenger før jeg bant meg til en ny mann, og risikerte at følelser døde i dette igjen. Det var nemlig vondt. Å "feile" med en man i utgangspunktet hadde sterke følelser for, og hvor det var gjensidig, men så oppleve egen og den andres sårhet ved at dette som liksom skal være enkelt og naturlig ikke fungerer. 

Jeg lærte også, men i tillegg til de jeg testet ut på måtte det også to lengre forhold til, etter det første, før jeg forsto at flere ting kan gå galt seksuelt i lengden. 

Min erfaring med menn i lengre forhold er at de faller inn i rutiner som jeg ikke klarer å opprettholde lyst med. Det er først i det fjerde lange forholdet jeg ble sikker nok på min seksualitet til å styre unna det som ødelegger for min lyst over tid. Også siste mann, nå min mann i nesten 20 år, har tendenser til å falle inn i rutiner. Nå vet jeg imidlertid veldig godt at det ødelegger vårt sexliv over tid, så jeg har tatt ansvar for å styre unna slike rutiner. Jeg lar ham ikke gå inn i noe fast spor. Jeg sørger for variasjon. 

Det kommer av erfaring, kjennskap til min seksualitet og at jeg har lært ved å feile. 

Jeg vet nå enormt mye om hva som kan gå galt, og har da erfaringen til å inngå det. Jeg er nå LAGT fra den naive og uvitende unge kvinnen jeg engang var, og er utrolig glad for at jeg ga slipp på romantiske ideer rundt det å ha sex. 

Sex er også noe som må læres. Sex skal også fungere mellom to, og det fungerer bedre på å være bevisst på hva man trenger og bør unngå enn på tro og kjærlighet. 

Det er NÅ som jeg har lært og forstått at sex virkelig er blitt noe hellig. Noe å dyrke og virkelig sette stor pris på. Det er noe som binder meg og min mann til hverandre på et nærmest sjelelsesmessig nivå. Så mange år sammen, og vi stuper fremdeles inn i hverandre og føler noe helt unikt. Noe ingen av oss kunne tenke seg å leve uten. Vi passer så godt sammen, også slik, og vi vet det og dyrker det. Det er nå det føles hellig, mye fordi jeg vet at dette absolutt ikke er en selvfølge, selv om andre ting fungerer. 

Anonymkode: 0a4e2...8c9

[AnonymBruker]

Forstår deg. Men samtidig har sex mye å si for noen. Noen kan bruke tid på å bli trygg i sengen med ny partner og derfor kanskje ikke gi like bra førsteinntrykk. Men samtidig sier jo det mye om en person også. Noen trenger en som er trygg, selvsikker, direkte og gir tydelige signaler ifht sex. Andre er forsiktig, lite frampå, lite initiativ, passiv osv. Det funker ikke for en som kan skje ønsker at partneren er frampå og tar kontroll. 

Ellers har jo noen fantasier og fetisjer de ikke kan leve uten. Og da er det jo dumt om partner hater akkurat det en selv liker og ikke er åpen for å prøve.

Ikke at jeg synes det er greit med "bruk og kast". En bedre måte å gjøre det på er å prate sammen om sex. Hva man liker, hvordan man liker at partner og en selv tar initiativ osv. Men finner ut en del da. 

Anonymkode: 6a465...42c

[galaxy]

17 timer siden, Uatskillelig skrev:

Jeg er ikke en faens gjenstand (!!) som kan brukes og kastes når det passer den andre. Jeg er et menneske, og er ikke interessert i at noen skal teste meg ut for å se om jeg er god nok for et forhold. For et press det må være. «Gir jeg ikke god sex, nei, da er det over og ut». 

Jeg blir så trist på vegne av alle de som blir dumpet rett etter sex, og egentlig bare blir behandlet som en bruk og kast gjenstand. Synes det er et helt forkastelig menneskesyn. Ikke rart det oppstår mye sår, sorg, sjalusi og vonde følelser knyttet til ekser om det er slik mange blir behandlet. Det kan jo virkelig gi grobunn for vansker med tillit og tilknytning til andre mennesker.

Det er faktisk mennesker det er snakk om, ikke ting eller gjenstander. Helt sykt å behandle andre sånn, som om de var forsøkskaniner i et eksperiment. Hvilket menneskesyn er dette egentlig? 

 

 

så man skal bare bli sammen før man kjenner hverandre? man skal altså ikke date for å bli kjent med personlighet, humor og fremtidsplaner og sex for da bruker man bare den andre personen? 

[AnonymBruker]

God kjemi=god sex. Uten god kjemi, ikke noe forhold. 
Har man god kjemi og forelskelsen bruser så klarer man ikke å holde seg unna den andre. 

Anonymkode: 8c862...2bb

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

God kjemi=god sex. Uten god kjemi, ikke noe forhold. 
Har man god kjemi og forelskelsen bruser så klarer man ikke å holde seg unna den andre. 

Anonymkode: 8c862...2bb

For et press!  Er det virkelig slik at man nå skal være utlært om seg selv og den andre før man i det hele tatt har blitt sammen?

Det er mange som sier at man må gi seg tid til å bli ordentlig kjent med hverandre før man flytter sammen, og får barn.  Mange tidfester også dette til 1-2 år.
Men i senga skal man altså være trygg og "kjent" fra første stund? 

 

Jeg har vært sammen med samme mann i snart 30 år (huff, nå følte jeg meg gammel), og jeg er i alle fall glad at det ikke var forventet at vi skulle ha god sex fra første stund, da hadde det ikke blitt oss.  Jeg er glad at vi tok tiden til å bli ordentlig kjent, bli trygge på hverandre, og bli samstemte både utenfor og i sengen.

Anonymkode: 31309...bee

[AnonymBruker]

Flott skrevet.

Anonymkode: 01b7f...cce

[AnonymBruker]

17 timer siden, Uatskillelig skrev:

Jeg er ikke en faens gjenstand (!!) som kan brukes og kastes når det passer den andre. Jeg er et menneske, og er ikke interessert i at noen skal teste meg ut for å se om jeg er god nok for et forhold. For et press det må være. «Gir jeg ikke god sex, nei, da er det over og ut». 

Jeg blir så trist på vegne av alle de som blir dumpet rett etter sex, og egentlig bare blir behandlet som en bruk og kast gjenstand. Synes det er et helt forkastelig menneskesyn. Ikke rart det oppstår mye sår, sorg, sjalusi og vonde følelser knyttet til ekser om det er slik mange blir behandlet. Det kan jo virkelig gi grobunn for vansker med tillit og tilknytning til andre mennesker.

Det er faktisk mennesker det er snakk om, ikke ting eller gjenstander. Helt sykt å behandle andre sånn, som om de var forsøkskaniner i et eksperiment. Hvilket menneskesyn er dette egentlig? 

 

 

Takk!!

Anonymkode: a1c1e...d27

[AnonymBruker]

Vel, forhold uten fungerende sexliv går jo ikke. Det er en stor del av forholdet.

Derfor må man snakke om det, tidlig. Hvilke tanker og lyster man har. Hvilke erfaringer etc, preferanser....

De fleste er jo utro pga sex.

Så, man må passe sammen seksuellt. De fleste har jo sex i datingfasen da, spesielt voksne erfarne. Er man et barn på ca 20år og jomfru er ting annereldes.

Anonymkode: ff7ac...85c

[AnonymBruker]

8 timer siden, Uatskillelig skrev:

Jeg forstår at det jeg siterer til i HI handler mye om verdigrunnlag og syn på sex. For noen er sex ekstremt viktig, og de har behov for å sjekke ut tidlig at de har seksuell kjemi. For meg er sex hellig og noe jeg ikke ønsker å dele med noen før alt det andre er på plass. For å ha sex må jeg vite at det er et forhold som skal vare; at det er trygge rammer rundt, at vi har valgt hverandre. 

Det handler jo om at folk grunnleggende ser på sex forskjellig. Jeg ønsker at alt skal være på plass før jeg tenker på sex, mens andre ønsker at sex skal være på plass før alt det andre. Så det handler jo om hvordan man ser på det. 
 

Så derfor bør sex være et tema tidlig, slik at dere skjønner at dere er like eller ulike. 

Anonymkode: 2e8f2...abc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, forhold uten fungerende sexliv går jo ikke. Det er en stor del av forholdet.

 

Anonymkode: ff7ac...85c

Det er en stor del av forholdet ja, men her er det snakk om at sexen er avgjørende for om det skal bli et forhold eller ikke, og da blir det noe annet.

Da forventer man at sexen skal være topp fra første stund, før de i det hele tatt kjenner hverandre, og det blir feil i mine øyne.

 

 

Anonymkode: 31309...bee

[Kvinnenmeg]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For et press!  Er det virkelig slik at man nå skal være utlært om seg selv og den andre før man i det hele tatt har blitt sammen?

Det er mange som sier at man må gi seg tid til å bli ordentlig kjent med hverandre før man flytter sammen, og får barn.  Mange tidfester også dette til 1-2 år.
Men i senga skal man altså være trygg og "kjent" fra første stund? 

 

Jeg har vært sammen med samme mann i snart 30 år (huff, nå følte jeg meg gammel), og jeg er i alle fall glad at det ikke var forventet at vi skulle ha god sex fra første stund, da hadde det ikke blitt oss.  Jeg er glad at vi tok tiden til å bli ordentlig kjent, bli trygge på hverandre, og bli samstemte både utenfor og i sengen.

Anonymkode: 31309...bee

Er litt forskjell på når man treffes i livet. 

[Gjest Fallabella]

Det må da være lov. Hva skal jeg i et forhold med en mann der vi ikke funker seksuelt i det hele tatt?  
Dette blir litt som å inngå et arbeidsforhold, for å skrive en kontrakt bør man være sikker på at det fungere først. 

[Gjest Fallabella]

19 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Sant det. Mye kan jobbes med, men ikke alle vil eller ønsker å jobbe med det. 

Når jeg går til sengs med ei dame har jeg datet henne en stund og vi har snakket om preferanser, men likevel opplever jeg at damer mange ganger sier ting bare for at de tror dette er noen mannen vil og ønsker å høre? Ikke fordi det er noe de ønsker selv. 

Hvorfor da inngå et forhold med en mann dere egentlig ikke ønsker? 

Hvorfor fortsette et forhold med en mann som ikke tillater deg å være deg selv når det finnes så mange menn som ønsker det?

 

Du er inne på noe her. Krenka modus må bort og ærlighet må verdsettes. Det å finne en partner er ikke en «rosa drøm, men en svært jordnær handling som krever at begge parter kan snakke om hvordan de faktisk er og hva de ønsker. Jeg er lei av at enkelte skal drive en slags gjettekonkurranse.. La meg få se hvem du er så skal jeg ta en reel vurdering 😊

[Hengebuksvinet]

Skulle jeg vurdert mannen på første forsøk, hadde det ikke blitt noe mer. Men... Han har virkelig innfridd fra gang nummer 2. Første 2 årene var vilt bra, men fremdeles veldig bra etter 15 år i lag.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Da forventer man at sexen skal være topp fra første stund, før de i det hele tatt kjenner hverandre, og det blir feil i mine øyne.

Det er ren antagelse og spekulasjon fra din side. Det jeg forventer, er å finne ut om det er et potensial der, om vedkommende kan kommunisere åpent rundt seksualitet, om det er sperrer og komplekser. God, eller topp sex kan komme etterhvert, men helst sammen med et menneske som har forutsetning for det. 

Anonymkode: cb64a...56c

[AnonymBruker]

1 time siden, Kvinnenmeg skrev:

Er litt forskjell på når man treffes i livet. 

På hvilken måte? 

Anonymkode: 31309...bee