Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
2 minutter siden, Peanut skrev:

Ja, dét er i hvert fall sant.
 

Jeg leste om ei som var mobber og som ville bli psykolog for å finne ut hvorfor noen ble mobbeofre... Av og til bør ikke karakterer være det eneste for å bli utdannet til noe :sleep:

Hva faen. 

Så hun har enda den oppfatningen av at et mobbeoffer er noe man blir på grunn av noe? At mobbeofferet har skyld i mobbingen, med andre ord? 

Et mobbeoffer har aldri skyld i mobbingen. 

 

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Karma ja ... De to peneste jentene på skolen, som absolutt ikke var greie med oss andre er nå alenemødre og ser skikkelig slitne ( og feite ) ut.

En av de guttene som oppførte seg slemt mot meg på ungdomsskolen, kjente meg ikke igjen i voksen alder ,og sjekket meg opp på byen. Han ble rimelig lang i maska kan dere si ...

Det MÅ være lov å godte seg anonymt om disse her inne. Alt trenger vel ikke alltid være så politisk korrekt?

 

Anonymkode: 92587...a34

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette.

jeg opplevde omsorgssvikt og vold hjemme. På skolen ble jeg mobbet, plaget og holdt utenfor og det eneste jeg kunne, var å gjøre det bra på skolen. Men det vistes ikke utenpå. Jeg var veldig innesluttet og spesielt ble det hele drevet av én person som skapte dårlig klassemiljø. Er overbevist om at hun er psykopat. Hva jobber hun med i dag? Jo. Barn. Og har master i psykologi og ørten unger selv. Kan ikke annet enn å tenke at jeg syns synd på de ungene og de som må omgås et sånt menneske. Noen bare er slemme. Sletta henne fra Facebook da jeg skjønte at selv i voksen alder fortsatte hun mobbingen da et forhold jeg var i tok slutt og hun skrev sarkastiske kommentarer... Da mista jeg plutselig de andre «vennene» fra barneskolen på face også. Altså. Hva hun har sagt til de, aner jeg ikke, men vips var alle vekke der og. Noen blir aldri voksne eller snille og gode mennesker. 

Og jeg kan ikke skryte av fullført høy utdanning selv om jeg påbegynte det. Eller en god jobb da jeg er ufør. Men har mitt eget lille liv og lille familie. Og utseendet er vel bevart og siden jeg aldri har drukket alkohol, har jeg hud som en tyveåring. Etter så mye nedtrykking så velger man å sette pris på de kvaliteter man selc har, det seg være jobb, utseende, eller andre ting som man har oppnådd. Et slags klapp på egen skulder. Gleder fortjener man. 

Skjønner Ts godt jeg, for jeg vet hvor mye en mobber kan ødelegge et menneske og hvor mye hinder det skaper for fremtida til den som ble mobbet. 

Anonymkode: 38a2f...39a

:hug:

Anonymkode: 3e791...816

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tenker at de som har mobbet meg har kommet til et sted i livet jeg ikke har kommet til. De vet og kjenner det godt det jeg gjorde mot dem. De vet at dette "kan" skje igjen. De vet at de er fysisk underlegen selv om de går sammen i flokk. De bytter side på veien om jeg møter dem eller går utav køen på butikken hvis jeg kommer bak. Det aller morsomste er å stå bak dem inteteanende at jeg er der og begynne å blåse på øret deres. Det synet jeg blir møtt med når de snur seg og ser det er jeg som står der. 

Sitter jeg på en benk i byen så snur de når de får øye på meg og går motsatt vei. 

Det er så godt å se dem stresse for å komme seg unna og se dem selv i den forsvarsløse rollen de plaget meg i mens jeg ikke foretatt meg noen ting annet en å være der. 

AnonymBruker
Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er ikke noe galt i å være det. Butikkmedarbeidere gjør faktisk en viktig jobb. Og om man er feit eller tynn har ingenting å si for ens moral og karakter som medmenneske.

Anonymkode: 784cc...2ec

Enig. Syns mange menneskers holdning til andre er helt forkastelig, og føler meg helt jævlig av å sitte å lese her. Jeg jobber i butikk, trives med det og gjør en viktig jobb. Jeg er også singel og barnløs og ser gjør meg tydeligvis mindre verdifull som menneske i manges øyne..

Innerst inne prøver jeg å tenke at jeg har bedre verdier og holdninger enn mange av dere som skriver her. At det er mulig å se ned på noen fordi de er overvektige og/eller har en ærlig betalt jobb... 

Anonymkode: d67bb...597

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det er tydelig utifra denne tråden hvor skadelig mobbing er. Hvordan vi som voksen ikke alltid klarer å la det ligge. Noe som er utrolig trist. Men stygg, feit eller skallet er ofte sett ned på desverre. Jeg ble blant annet mobbet for mitt røde hår, så det å se min verste mobber med hentesveis i en alder av 30 er faktisk utrolig deilig. Ei pen jente i klassen omtalte meg som ekkel og gikk i bue for ikke å komme borti meg. Jeg er gift med 3 barn. Hun har enda ikke blitt gift eller fått egne barn. Slikt gjør noe med skadefryden min. Ikke at hårløs og singel er noe å trakasere andre for, men fordi mitt hår og min attraktivitet blandt jenter var tema i åresvis. Nettop derfor kjenner jeg på litt skadefryd ovenfor disse to. 

Anonymkode: 62996...917

Min drøm er ikke å være gift eller få tre barn. Det er kanskje noe flere av dere som uttaler dere på denne måten burde huske på. Jeg for min del er glad jeg slipper unger. Vi er alle forskjellige så da blir det helt bakvendt å godte seg over at du har barn og andre ikke. Vil man få seg kjæreste og unger er ikke det nødvendigvis verdens vanskeligste sak.

Anonymkode: d67bb...597

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Er det bedre å shame noen for å ha gått opp i vekt? 30 kg opp og overvektig er straffen og dårlig karma? Stakkars, ynkelige menneske som har blitt tjukk liksom? Er ikke det å betegne feit som noe ekkelt, en straff,  ganske lik den tankegangen du selv ble utsatt for? 

Jeg ble selv kraftig mobbet. Slått, spyttet på og påført blåmerker både på kropp og sjel og da har jeg har jeg ikke engang begynt på p fortelle hva de gjorde psykisk. Så argumentet: men du aner ikke hvordan jeg har hatt det, faller bort.

For meg har det viktigste i årene etterpå vært å fungere. Jeg er stolt over å få til utdanning   jobb,  føretkort , leve forhold og huslån til tross for faenskapen og jeg skal innrømme at jeg hadde  mange år med hat mot mobberne før det gradvis  slapp taket. 

 

Anonymkode: a89dc...f8b

AnonymBruker
Skrevet

Du burde bare gå videre i livet og gi deg selv fred med dette. Å kalle fedmen hennes karma er bare trangsynt. Du kan få en sykdom og ese ut selv plutselig, ikke se på vekt og kropp som en straff og som en skam. 

Det hun gjorde mot deg var uakseptabelt, men det skjedde, du må tilgi henne inni deg og gå videre, det er den eneste måten. Du har ikke vunnet ved at du er slank, trent og har høyere utdannelse mens hun er tykk og "står stille" i livet. 

Du vinner den dagen du kan gi slipp på det som har skjedd og få det godt med deg selv uten å konkurrere med andre. 

Anonymkode: 07d8f...920

AnonymBruker
Skrevet
På 11.7.2020 den 8.30, AnonymBruker skrev:

Mobbet meg så mye på ungdomsskolen at jeg fikk vondt i magen av å tenke på skole. Hun var ond. Hun kalte meg ting jeg aldri kunne kalle noen uansett om jeg er 15 eller 30. Terroriserte meg. Fikk andre til å mobbe meg. Jeg var ikke opptatt av gutter eller kropp, var dog normalvektig og opptatt av gode karakterer. Hun var populær blant guttene og den "peneste" i trinnet. 

I går tok jeg en tur på en shoppingsenter her i nærheten og så henne. Hun har kanskje gått opp minst 30 kg og gikk med slitte klær, ja det kan være sykdom osv men det driter jeg i. Det var godt å se henne slik. Gikk bare videre men hun stoppa meg og prata, ironisk nok. Spurte hva jeg driver med. Jeg har jobb, barn og høyere utdanning, slank pen og veltrent. Hun står stille i livet og har blitt smellfeit. 

Lenge leve karma. 

 

Anonymkode: 5a2da...7b6

Du vet ingenting om livet hennes bare fordi hun er feit. Jeg forstår ikke helt hvorfor folk her hyller dette innlegget ditt. Du høres ikke noe særlig snill ut selv. Hun som mobbet meg på ungdomsskolen bor fortsatt hjemme hos moren sin, har ikke jobb osv, mens jeg har kjøpt meg leilighet og har utdanning og fast jobb. Men jeg sitter ikke å godter meg over det og tenker at jeg er mye bedre enn henne, at det er karma osv. Vi er på forskjellige punkt i livet og slik er det bare. Det har ingenting med at hun mobbet meg på ungdomsskolen å gjøre. 

Kvinner er kvinner verst, det er sikkert og visst. Du er ikke så annerledes enn henne som du tror. 

Anonymkode: e3e78...8c9

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
21 hours ago, Peanut said:

Ja, dét er i hvert fall sant.
 

Jeg leste om ei som var mobber og som ville bli psykolog for å finne ut hvorfor noen ble mobbeofre... Av og til bør ikke karakterer være det eneste for å bli utdannet til noe :sleep:

Litt som som seriemordern som kommer tilbake til åstedet for å gjenoppleve handlingene.

Anonymkode: 8587c...a18

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Er det bare jeg som ikke skjønner hvorfor dere blir glade av å se at det (kanskje) ikke går så bra med de gamle mobberne når det ikke påvirker livet deres (offeret) på noen som helst måte?

Hva med å heller gleder seg over at det har ordnet seg for deg, og bruke den styrken til å legge alt helt bak seg?

Anonymkode: f4df4...e16

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
På 11.7.2020 den 8.30, AnonymBruker skrev:

Mobbet meg så mye på ungdomsskolen at jeg fikk vondt i magen av å tenke på skole. Hun var ond. Hun kalte meg ting jeg aldri kunne kalle noen uansett om jeg er 15 eller 30. Terroriserte meg. Fikk andre til å mobbe meg. Jeg var ikke opptatt av gutter eller kropp, var dog normalvektig og opptatt av gode karakterer. Hun var populær blant guttene og den "peneste" i trinnet. 

I går tok jeg en tur på en shoppingsenter her i nærheten og så henne. Hun har kanskje gått opp minst 30 kg og gikk med slitte klær, ja det kan være sykdom osv men det driter jeg i. Det var godt å se henne slik. Gikk bare videre men hun stoppa meg og prata, ironisk nok. Spurte hva jeg driver med. Jeg har jobb, barn og høyere utdanning, slank pen og veltrent. Hun står stille i livet og har blitt smellfeit. 

Lenge leve karma. 

 

Anonymkode: 5a2da...7b6

Synd at du er så hevngjerrig :( Har blitt mobbet selv, men kunne aldri vært så vond at jeg ønsket mobberne mine alt vondt! Jeg er ikke en slik person, og det er synd at du er så bitter at du godter deg over barn som ikke visste konsekvensene av hva de gjorde! Jeg synes synd i mobberne mine, da jeg nå vet at flere av dem slet hjemme med/i familien eller andre ting! Noen visste ikke bedre! De som må taes er skolepersonell, foreldrene til mobberne, og mine egne foreldre som ikke tok det alvorlig nok (mine foreldre visste ikke om mobbingen, men det gjorde læreren min..... ) 

Når det er sagt - er ikke sikkert at hun er ulykkelig selv om hun ikke følger ditt voksenideal ;)

Anonymkode: a8d58...6ca

AnonymBruker
Skrevet
På 11.7.2020 den 12.18, AnonymBruker skrev:

En del mobbere har dårlig selvbilde, men det unnskylder egentlig ikke sånn oppførsel. Jeg fryder meg også når jeg ser at noen av mine mobbere har forfalt, men blir irritert når jeg ser at noen av dem har nådd veldig langt og fortsatt holder seg bra. En av mine tidligere mobbere er politimann i dag og en annen er en anerkjent operasanger. Et par av damene som mobbet meg er sykepleiere. Æsj, altså! 

Anonymkode: f1b76...43b

Klarer du å skille barn som mobber kontra voksne som mobber? Tror du at barnemobberne skjønner konsekvensen av det de gjør? Nope, tror jeg! Jeg synes det er enda mer forkastelig hvis jeg som mobbeoffer godter meg på vegne av sjebnen til dem som mobbet meg, nå når jeg er voksen og vet bedre...... Synes det sier veldig mye om voksne folk som godter seg på vegne av  hva noen gjorde som barn! Helt feil å angripe dem!

 

Anonymkode: a8d58...6ca

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg som ikke skjønner hvorfor dere blir glade av å se at det (kanskje) ikke går så bra med de gamle mobberne når det ikke påvirker livet deres (offeret) på noen som helst måte?

Hva med å heller gleder seg over at det har ordnet seg for deg, og bruke den styrken til å legge alt helt bak seg?

Anonymkode: f4df4...e16

Synes du det er så vanskelig å forstå at noen kan bli bitter og hevnlysten etter å ha blitt påført store smerter og sår, kanskje også traumer?

Det er menneskelig å bli rasende, bitter, sint og hevnlysten. Hat er et uttrykk for sorg, og sorg er en del av bearbeidelsesprosessen. 
 

 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

De som fryder seg over skjebner til tidligere mobbere er jo ikke noe bedre. Ofte tragiske omstendigheter som ligger bak mobbing.

Anonymkode: ef23e...420

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (På 12.7.2020 den 19.12):

Klarer du å skille barn som mobber kontra voksne som mobber? Tror du at barnemobberne skjønner konsekvensen av det de gjør? Nope, tror jeg! Jeg synes det er enda mer forkastelig hvis jeg som mobbeoffer godter meg på vegne av sjebnen til dem som mobbet meg, nå når jeg er voksen og vet bedre...... Synes det sier veldig mye om voksne folk som godter seg på vegne av  hva noen gjorde som barn! Helt feil å angripe dem!

 

Anonymkode: a8d58...6ca

Nå bør man aldri unnskylde mobbere heller med at de ikke vet hva de gjør. 

Endret av Tvillingsjel
Skrevet
På 11.7.2020 den 12.27, AnonymBruker skrev:

Og det gjør du og. 

Vanskelig å ha sympati med folk som har vært utsatt for mobbing, for det viser seg ofte at de er like ekle, bare at de er voksne noe som bare gjør det verre. Er så ødeleggende for de som har brukt opplevelsen til å vokse på og lært hvordan man bør behandle andre og med det er inspirerende forbilder. 

Anonymkode: 95fcc...957

Enig. Ser altfor ofte at mobbeofrene selv blir mobbere når de blir voksne. Voksne mobbere er ti ganger verre enn barn og ungdom som mobber, for de vet virkelig hva de gjør mot sine ofre. Tror dessverre ikke de ser hva de er blitt og at rollene bare er snudd.

AnonymBruker
Skrevet
42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klarer du å skille barn som mobber kontra voksne som mobber? Tror du at barnemobberne skjønner konsekvensen av det de gjør? Nope, tror jeg! Jeg synes det er enda mer forkastelig hvis jeg som mobbeoffer godter meg på vegne av sjebnen til dem som mobbet meg, nå når jeg er voksen og vet bedre...... Synes det sier veldig mye om voksne folk som godter seg på vegne av  hva noen gjorde som barn! Helt feil å angripe dem!

 

Anonymkode: a8d58...6ca

Ja jeg klarer å skille mellom barn og voksne, og for meg var det ikke på barneskolen men ungdomsskolen og videregående det var værst. Og der er folk store nok til å vite godt hva de gjør og sier. 

Anonymkode: f1b76...43b

Skrevet

Ryddet for brukerangrep, brukerdebatt, avsporinger og svar til dette.

Edie, adm.

AnonymBruker
Skrevet
På 11.7.2020 den 12.19, AnonymBruker skrev:

Så du mobber henne på nett i voksen alder og har ikke lært noe av hennes oppførsel mot deg. 

Pot calling the kettle black. 

Anonymkode: 95fcc...957

Det kalles ikke mobbing når man ikke navngir vedkommende en gang. 

Anonymkode: 9eb8b...cc6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...