Mobberen ble feit

[Den Sagnomsuste]

La meg tilføye at jeg selv har blitt mobbet. Jeg ble mobbet systematisk av klasseforstander igjennom hele ungdomsskolen. Vi snakker typ blir gjort et eksempel av osv. "Ikke bli som NAVN for da ender du opp som DITT og DATT". Ble tvunget til å lese opp leksa for klassen selv om jeg hadde fortalt læreren at jeg ikke hadde gjort den i forkant osv osv. 

På videregående ble jeg innimellom truet og slått av en medelev, men jeg har ingen mishag mot han nå så lang tid etter. Han hadde det trolig dårlig hjemme, og ventilerte på meg.

Altså, jeg har mobbet (sikkert ved noen anledninger) og jeg har blitt utsatt for systematisk mobbing, men jeg graver meg ikke med i et stort svart hull av den grunn! Jeg definerer meg selv. 

Jeg må innrømme at jeg hatet den læreren i flere år, men ettersom jeg tok utdanning og klatret i sosial status har jeg tilgitt han. Han trenger ikke å vite verken at jeg hatet ham eller at jeg tilga han. Jeg tilga han for min egen del. 

Det er dessverre slik at vi finner det komfortabelt å henge alt vi ikke får til på noen andres skuldre. Dette er trist, og leder kun til selvmedlidenhet. Vil man endre på livet sitt begynner man med å begrave gammel dritt.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

Det eneste du beviser ved dette tankemønsteret er at du ikke har kommet deg en millimeter videre i livet siden du var barn. Skikkelig sørgelig regregering. Håper du klarer å bli voksen å komme deg videre i livet, ellers vil du for alltid være litt Peter Pan. Fanget i barndommen og evig birolle innehaver.

 

9 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

Et annet element når det kommer til mobbing er subjektiviteten som preger opplevelsen av den. Altså, mange mobbere trodde bare de ertet og tøyset litt med andre, mens offeret mente det ødela livet hennes/ hans. 

Noen tolker alt i retning av mobbing, mens andre har høyere terskel for det. Jeg husker jeg ble anklaget for mobbing på barneskolen selv, og jeg husker hvor bardus det kom på meg. Jeg snakket jo til vedkommende en eller to ganger i uka?! 

Andre ertet jeg mer, men det var en del av sjargongen, og jeg spurte dem om de følte seg mobbet (ilys av anklagen jeg fikk fra den første), men de bare lo av hele spørsmålet mitt og kalte meg hysterisk liksom. 

Etter mobbeanklagen snakket jeg aldri mer til vedkommende. Virket vanskelig å forholde seg til henne. Jeg hadde jo egentlig bare småertet litt? Når det er sagt så er noen mennesker evige ofre. Denne personen anklaget en hel rekke mennesker for mobbing igjennom hele skoleverket. Jeg var med andre ord et substitutt for noe hun slet med selv. 

Mobberne finnes så absolutt, men mye omtales som mobbing uten å være det også.

 

2 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

La meg tilføye at jeg selv har blitt mobbet. Jeg ble mobbet systematisk av klasseforstander igjennom hele ungdomsskolen. Vi snakker typ blir gjort et eksempel av osv. "Ikke bli som NAVN for da ender du opp som DITT og DATT". Ble tvunget til å lese opp leksa for klassen selv om jeg hadde fortalt læreren at jeg ikke hadde gjort den i forkant osv osv. 

På videregående ble jeg innimellom truet og slått av en medelev, men jeg har ingen mishag mot han nå så lang tid etter. Han hadde det trolig dårlig hjemme, og ventilerte på meg.

Altså, jeg har mobbet (sikkert ved noen anledninger) og jeg har blitt utsatt for systematisk mobbing, men jeg graver meg ikke med i et stort svart hull av den grunn! Jeg definerer meg selv. 

Jeg må innrømme at jeg hatet den læreren i flere år, men ettersom jeg tok utdanning og klatret i sosial status har jeg tilgitt han. Han trenger ikke å vite verken at jeg hatet ham eller at jeg tilga han. Jeg tilga han for min egen del. 

Det er dessverre slik at vi finner det komfortabelt å henge alt vi ikke får til på noen andres skuldre. Dette er trist, og leder kun til selvmedlidenhet. Vil man endre på livet sitt begynner man med å begrave gammel dritt.

Jeg synes du oppfører deg som en mobber her i tråden, og har Peter Pan tendenser selv. Det jeg har uthevet er bare merkelig.

Anonymkode: 3e791...816

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

Et annet element når det kommer til mobbing er subjektiviteten som preger opplevelsen av den. Altså, mange mobbere trodde bare de ertet og tøyset litt med andre, mens offeret mente det ødela livet hennes/ hans. 

Noen tolker alt i retning av mobbing, mens andre har høyere terskel for det. Jeg husker jeg ble anklaget for mobbing på barneskolen selv, og jeg husker hvor bardus det kom på meg. Jeg snakket jo til vedkommende en eller to ganger i uka?! 

Andre ertet jeg mer, men det var en del av sjargongen, og jeg spurte dem om de følte seg mobbet (ilys av anklagen jeg fikk fra den første), men de bare lo av hele spørsmålet mitt og kalte meg hysterisk liksom. 

Etter mobbeanklagen snakket jeg aldri mer til vedkommende. Virket vanskelig å forholde seg til henne. Jeg hadde jo egentlig bare småertet litt? Når det er sagt så er noen mennesker evige ofre. Denne personen anklaget en hel rekke mennesker for mobbing igjennom hele skoleverket. Jeg var med andre ord et substitutt for noe hun slet med selv. 

Mobberne finnes så absolutt, men mye omtales som mobbing uten å være det også.

Wow, så heldig hen var som ble snakket til av deg et par ganger i uken 🙄

Det er som er ok oppførsel mot en god venn, f.eks. småerting, er ikke det mot folk man ikke kjenner så godt. Og hvis man holder på sånn, er man nødt til å være sosialt oppegående nok til å lese den andre personens reaksjon, noe du åpenbart ikke var.

Du kan ikke skylde på at andre er fintfølende, har lavere terskel for hva som er mobbing og har offermentalitet, at du bare småerter litt og at det var en del av sjargongen. Det er som når folk sier "unnskyld for at du tok det på den måten" i stedet for å unnskylde  på en skikkelig måte. Klassisk bølle.

Anonymkode: 784cc...2ec

[Den Sagnomsuste]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg synes du oppfører deg som en mobber her i tråden, og har Peter Pan tendenser selv. Det jeg har uthevet er bare merkelig.

Anonymkode: 3e791...816

Kall meg hva du vil dersom det gir deg noen form for glede. Når det gjelder utdanning handler det om å finne noe bra i seg selv, for deretter å utvikle dette videre. Det må ikke være utdanning, det kan være trening eller jobb man liker etc. Svarene varierer fra individ til individ. 

Jeg må imidlertid spørre deg om noe, hva i svarene mine tenker du er mobbing? Er det det at jeg er uenig med deg i offermentaliteten din, og det at jeg utfordrer deg/ dere til å skape dere et liv der dere selv er hovedrolleinnehavere? 

Hvor lenge skal man gnage på gamle bein? 

Endret 11. juli 2020 av Den Sagnsomsuste

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

La meg tilføye at jeg selv har blitt mobbet. Jeg ble mobbet systematisk av klasseforstander igjennom hele ungdomsskolen. Vi snakker typ blir gjort et eksempel av osv. "Ikke bli som NAVN for da ender du opp som DITT og DATT". Ble tvunget til å lese opp leksa for klassen selv om jeg hadde fortalt læreren at jeg ikke hadde gjort den i forkant osv osv. 

På videregående ble jeg innimellom truet og slått av en medelev, men jeg har ingen mishag mot han nå så lang tid etter. Han hadde det trolig dårlig hjemme, og ventilerte på meg.

Altså, jeg har mobbet (sikkert ved noen anledninger) og jeg har blitt utsatt for systematisk mobbing, men jeg graver meg ikke med i et stort svart hull av den grunn! Jeg definerer meg selv. 

Jeg må innrømme at jeg hatet den læreren i flere år, men ettersom jeg tok utdanning og klatret i sosial status har jeg tilgitt han. Han trenger ikke å vite verken at jeg hatet ham eller at jeg tilga han. Jeg tilga han for min egen del. 

Det er dessverre slik at vi finner det komfortabelt å henge alt vi ikke får til på noen andres skuldre. Dette er trist, og leder kun til selvmedlidenhet. Vil man endre på livet sitt begynner man med å begrave gammel dritt.

Jeg har høyskole utdanning innen et godt betalt yrke. Men valgte selv å jobbe i helsevesenet med lavere lønn. Fordi jeg ville jobbe med mennesker. Det er virkelig flott å høre at du har det godt, og har tilgitt. Men ikke se ned på andre som i ett kort øyeblikk i møte med en tidligere mobbere faller for fristelsen å godte seg over mobberens fiasko. 

Anonymkode: 62996...917

[Silva Pluvialis]

Jeg kan forstå deg TS. 

Sender deg gode tanker. Og husk at det aldri var din skyld eller ditt ansvar 

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Den Sagnomsuste]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, så heldig hen var som ble snakket til av deg et par ganger i uken 🙄

Det er som er ok oppførsel mot en god venn, f.eks. småerting, er ikke det mot folk man ikke kjenner så godt. Og hvis man holder på sånn, er man nødt til å være sosialt oppegående nok til å lese den andre personens reaksjon, noe du åpenbart ikke var.

Du kan ikke skylde på at andre er fintfølende, har lavere terskel for hva som er mobbing og har offermentalitet, at du bare småerter litt og at det var en del av sjargongen. Det er som når folk sier "unnskyld for at du tok det på den måten" i stedet for å unnskylde  på en skikkelig måte. Klassisk bølle.

Anonymkode: 784cc...2ec

Hva mener du jeg skulle ha gjort? Var det ikke riktig å be om unnskyldning (Jeg gjorde det helt uoppfordret av lærere osv), men videre kommunikasjon ble vanskelig. Var det ikke fair å la henne slippe unna meg ved å la henne være helt i fred etterpå?

[AnonymBruker]

Jeg driter i at mobbere kanskje hadde dårlig selvfølelse eller hva som helst problemer. Det forsvarer ikke å være ond mot andre i år etter år. Vi er mange som opplevde dritt i barndommen uten at vi ble slemme mot andre! Men de som hatet virkelig burde vendes mot, er jo lærerene og andre voksne som garantert visste om det.

Anonymkode: 09ce2...894

[Den Sagnomsuste]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har høyskole utdanning innen et godt betalt yrke. Men valgte selv å jobbe i helsevesenet med lavere lønn. Fordi jeg ville jobbe med mennesker. Det er virkelig flott å høre at du har det godt, og har tilgitt. Men ikke se ned på andre som i ett kort øyeblikk i møte med en tidligere mobbere faller for fristelsen å godte seg over mobberens fiasko. 

Anonymkode: 62996...917

Takk for påminnelse. Alle kan vi godte oss over andres ulykke fra tid til annen. Slikt er menneskelig. Ellers synes jeg det er fint at du forfølger en jobb der du trives. Håper arbeidsplassen er varm og inkluderende. Mobbing forekommer jo i stor grad også blant voksne. Det har jo til og med fremkommet at lærere mobber hverandre på lærerværelset liksom... say no more...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

Hva mener du jeg skulle ha gjort? Var det ikke riktig å be om unnskyldning (Jeg gjorde det helt uoppfordret av lærere osv), men videre kommunikasjon ble vanskelig. Var det ikke fair å la henne slippe unna meg ved å la henne være helt i fred etterpå?

Jo, det var helt fair. Hvis du leser hva jeg skrev, har jeg heller ikke sagt noe annet.

Det jeg skriver er at du ikke tar inn over deg at du faktisk har mobbet noen, men skylder på at mobbeofferet ditt overreagerer, ikke kjente sjargongen, har lav terskel for hva mobbing er og ikke skjønte at det bare var uskyldig småerting.

Anonymkode: 784cc...2ec

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

Kall meg hva du vil dersom det gir det glede. Når det gjelder utdanning handler det om å finne noe bra i seg selv, for deretter å utvikle dette videre. Det må ikke være utdanning, det kan være trening eller jobb man liker etc. Svarene varierer fra individ til individ. 

Jeg må imidlertid spørre deg om noe, hva i svarene mine tenker du er mobbing? Er det det at jeg er uenig med deg i offermentaliteten din, og det at jeg utfordrer deg/ dere til å skape dere et liv der dere selv er hovedrolleinnehavere? 

Hvor lenge skal man gnage på gamle bein? 

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, så heldig hen var som ble snakket til av deg et par ganger i uken 🙄

Det er som er ok oppførsel mot en god venn, f.eks. småerting, er ikke det mot folk man ikke kjenner så godt. Og hvis man holder på sånn, er man nødt til å være sosialt oppegående nok til å lese den andre personens reaksjon, noe du åpenbart ikke var.

Du kan ikke skylde på at andre er fintfølende, har lavere terskel for hva som er mobbing og har offermentalitet, at du bare småerter litt og at det var en del av sjargongen. Det er som når folk sier "unnskyld for at du tok det på den måten" i stedet for å unnskylde  på en skikkelig måte. Klassisk bølle.

Anonymkode: 784cc...2ec

AB 2ec forklarer det godt Du mobber sånn sett meg også i denne tråden. Les hva jeg har uthevet. Jeg har ikke fortalt noe om mitt liv i denne tråden. Klassisk bølle.

Anonymkode: 3e791...816

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det var helt fair. Hvis du leser hva jeg skrev, har jeg heller ikke sagt noe annet.

Det jeg skriver er at du ikke tar inn over deg at du faktisk har mobbet noen, men skylder på at mobbeofferet ditt overreagerer, ikke kjente sjargongen, har lav terskel for hva mobbing er og ikke skjønte at det bare var uskyldig småerting.

Anonymkode: 784cc...2ec

Mange mobbere skylder på offeret istedenfor å innse at de selv har gjort noe galt. Det er ofte en del av mobbingen.
 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

Takk for påminnelse. Alle kan vi godte oss over andres ulykke fra tid til annen. Slikt er menneskelig. Ellers synes jeg det er fint at du forfølger en jobb der du trives. Håper arbeidsplassen er varm og inkluderende. Mobbing forekommer jo i stor grad også blant voksne. Det har jo til og med fremkommet at lærere mobber hverandre på lærerværelset liksom... say no more...

Ja, mobbing er over alt dessverre. Samtidig vil jeg råde deg til ikke å bruke retorikk som « Du er en Peter Pan» som du gjorde mot meg. Slikt kan skape unødvendige misforståelser og ubehag. 

Anonymkode: 62996...917

[Den Sagnomsuste]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mobbing er over alt dessverre. Samtidig vil jeg råde deg til ikke å bruke retorikk som « Du er en Peter Pan» som du gjorde mot meg. Slikt kan skape unødvendige misforståelser og ubehag. 

Anonymkode: 62996...917

Jeg erkjenner at den var dum og uheldig. Beklager korttenktheten min.

[Gjest Lama_Drama]

Møtte min gamle mobber jeg og. Hun var blitt så feit at øynene nesten ikke syntes der hun satt i kassa på Rema. Karma.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lama_Drama skrev:

Møtte min gamle mobber jeg og. Hun var blitt så feit at øynene nesten ikke syntes der hun satt i kassa på Rema. Karma.

Du sier det som om det er noe galt med å være feit og sitte i kasse på Rema? Men det mener du vel ikke, håper jeg?

Anonymkode: 784cc...2ec

[Gjest Lama_Drama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du sier det som om det er noe galt med å være feit og sitte i kasse på Rema? Men det mener du vel ikke, håper jeg?

Anonymkode: 784cc...2ec

Ikke galt, det er ikke ulovlig. Dog er det neppe drømmen til så mange.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lama_Drama skrev:

Ikke galt, det er ikke ulovlig. Dog er det neppe drømmen til så mange.

Men mislykket? Og greit å se ned på?

Bli voksen 😘

Anonymkode: 784cc...2ec

[Hotwife]

Skjønner ts godt. Har opplevd det samme nå i voksen alder. Jeg er lykkelig gift, barn, god utdannelse, god økonomi, tynn og trent. Mobberne fra ungdomsskolen går på nav, frisør og servitør, ikke tatt vare på seg selv, og generelt dårlig stelt. Jeg fryder meg. Burde jeg hatt dårlig samvittighet på grunn av det? Nei, absolutt ikke. At jeg koser meg med deres nederlag, blir ALDRI NOE TILNÆRMET det de gjorde mot meg og flere andre

[Silva Pluvialis]

58 minutter siden, Den Sagnsomsuste skrev:

Et annet element når det kommer til mobbing er subjektiviteten som preger opplevelsen av den. Altså, mange mobbere trodde bare de ertet og tøyset litt med andre, mens offeret mente det ødela livet hennes/ hans. 

Noen tolker alt i retning av mobbing, mens andre har høyere terskel for det. Jeg husker jeg ble anklaget for mobbing på barneskolen selv, og jeg husker hvor bardus det kom på meg. Jeg snakket jo til vedkommende en eller to ganger i uka?! 

Andre ertet jeg mer, men det var en del av sjargongen, og jeg spurte dem om de følte seg mobbet (ilys av anklagen jeg fikk fra den første), men de bare lo av hele spørsmålet mitt og kalte meg hysterisk liksom. 

Etter mobbeanklagen snakket jeg aldri mer til vedkommende. Virket vanskelig å forholde seg til henne. Jeg hadde jo egentlig bare småertet litt? Når det er sagt så er noen mennesker evige ofre. Denne personen anklaget en hel rekke mennesker for mobbing igjennom hele skoleverket. Jeg var med andre ord et substitutt for noe hun slet med selv. 

Mobberne finnes så absolutt, men mye omtales som mobbing uten å være det også.

Jeg tenker at gjentatt erting over tid er mobbing, jeg. Man gjør da ikke ting med et annet menneske som personen gir uttrykk for at er vondt (fysisk eller psykisk) og så skylder på at det er uskyldig erting? 

Det er ansvarsfraskrivelse.