Mobberen ble feit

[AnonymBruker]

Hun var usikker og barn.. du er voksen og velger  å gjøre det samme??

 

 

Anonymkode: 0e9e1...89a

[AnonymBruker]

Fikk vondt av å lese dette, uff man kan ikke senke lavt selv om folk har mobbet deg.

Anonymkode: 0e9e1...89a

[AnonymBruker]

Det er lov å føle skadefryd. De tankene skader ingen.  Jeg er så drit lei alle som skal komme og fordømme de som ikke tenker edle tanker hele tiden om mobbere og andre som har gjort dem vondt. Gi faen! 

Anonymkode: 75228...22f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun var usikker og barn.. du er voksen og velger  å gjøre det samme??

 

 

Anonymkode: 0e9e1...89a

TS har ikke skadet noen med tankene sine. 🙄

Anonymkode: 75228...22f

[AnonymBruker]

Jeg ble selv mobbet, i 9 år, der én fyr stod for mye av ansvaret. Jeg fryder meg av å vite at konen forlot ham for en annen, faren ble puttet i fengsel for vold mot offentlig tjenestemann i en alder av 50. Han er nå i en meget dårlig betalt jobb, med null utdanning. Jeg kjenner på skadefryd bare av tanken. Mistet håret før vi var 30 gjorde han og. Jeg har fremdeles alt mitt, og nå er vi snart 50. Grunnen er enkel til min skadefryd. Minste gutten i huset ble mobbet av storebroren og faren. Han ble rusavhengig og døde av overdose, det er så trist at jeg nesten ikke orker å tenke på det. Håper begge to ender opp i helvete. 

Anonymkode: 62996...917

[AnonymBruker]

Jeg møtte en stormobber fra barneskolen. Hun startet med stoff i ung alder. Møtte henne som voksen, hun var blek, usikker, mørke ringer under øynene. MEN hun var HYGGELIG. Tenkte hun mest sannsynlig var blitt voksen, og har forandret seg. Hun bar tydelig preg av et tungt liv. Jeg syntes synd på henne. Bærer ikke noe nag.

Anonymkode: 849ce...c43

[Gjest Forumhei]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS har ikke skadet noen med tankene sine. 🙄

Anonymkode: 75228...22f

Man må ikke skade noen før karma tar handling det holder med sjalusi, eller hat.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Forumhei skrev:

Man må ikke skade noen før karma tar handling det holder med sjalusi, eller hat.

 

Karma er noe som ikke eksisterer i virkeligheten. Så nei. 

Anonymkode: 75228...22f

[Gjest Lasox]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mobbet meg så mye på ungdomsskolen at jeg fikk vondt i magen av å tenke på skole. Hun var ond. Hun kalte meg ting jeg aldri kunne kalle noen uansett om jeg er 15 eller 30. Terroriserte meg. Fikk andre til å mobbe meg. Jeg var ikke opptatt av gutter eller kropp, var dog normalvektig og opptatt av gode karakterer. Hun var populær blant guttene og den "peneste" i trinnet. 

I går tok jeg en tur på en shoppingsenter her i nærheten og så henne. Hun har kanskje gått opp minst 30 kg og gikk med slitte klær, ja det kan være sykdom osv men det driter jeg i. Det var godt å se henne slik. Gikk bare videre men hun stoppa meg og prata, ironisk nok. Spurte hva jeg driver med. Jeg har jobb, barn og høyere utdanning, slank pen og veltrent. Hun står stille i livet og har blitt smellfeit. 

Lenge leve karma. 

 

Anonymkode: 5a2da...7b6

Karma is a bitch!

[Gjest Forumhei]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Karma er noe som ikke eksisterer i virkeligheten. Så nei. 

Anonymkode: 75228...22f

Jeg tror på karma 😊

[Gjest Forumhei]

1 minutt siden, Lasox skrev:

Karma is a bitch!

Ikke mot meg og mine😊 men vi har heldigvis vært greie har også tillit dem som ikke har vært greie på min vei.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn, lov å føle et snev av skadefryd et lite øyeblikk, men håper du nå som voksen hever deg over å føle deg bedre enn andre bare pga vekt og utdanning. Er det noe du burde lært av nettopp denne personen er det vel akkurat det. Samtidig som det er lov å ikke like folk altså - men ikke se ned på de for det.

Anonymkode: 50634...bb4

👏👏👏👏

Anonymkode: b0868...c41

[AnonymBruker]

Jeg ble aldri direkte mobbet, men ble mye utestengt på ungdomsskolen fordi jeg ikke var "kul" nok. Jeg oppførte meg ordentlig og hadde sunne fritidssysler, og da var jeg for kjedelig. Det har ikke gått direkte dårlig med noen av de som utestengte meg, men jeg har oppnådd mer enn samtlige, da jeg både har mastergrad, flott hus, romslig økonomi, er gift og har to barn. Ingen av dem har alt dette. Forøvrig har jeg også klart å beholde kroppen fra ungdomsskolen, mens flere av dem gjerne har blitt litt lubne. 

Anonymkode: b73a6...09e

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg Ts. Jeg tror ikke du egentlig er slik som fryder deg over skade, men man blir fort litt bitter når ungdomstiden osv går tapt pga mobbing. Opplevde det selv. 
Hun mest populære på min skole (vi er voksne nå) er hun som har forfalt mest. Merkelig det der? Hun var ikke den som mobbet meg mest, men gjorde heller aldri noe for å støtte meg. Når jeg møter henne og hilser så ser hun bare vekk. Var på en fest i januar der hun tilfeldigvis var. Det var 2 andre fra klassen min der og de snakket med meg! Jeg prøvde å tenke at dette sitter bare i hodet og jeg sa «hei» til hun her også, men hun så vekk så fort hun kunne. Hun hadde kjempe fin kropp da vi var unge. Var populær. Nå er hun skikkelig overvektig, slik at hun ser syk ut. Jeg er slank. 
 

Hun som var aller verst mot meg vet jeg ikke hvordan det går med. Vet bare at hun aldri fikk seg utdannelse, men at hun jobber. Hun er på hjemstedet der hun alltid har bodd og har fått barn. Håper hun har såpass dårlig råd og dårlig tid pga barn at hun ikke får gjort så mye. Så slipper jeg å møte henne 😛 

Anonymkode: 8dab8...8ce

[Den Sagnomsuste]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble selv mobbet, i 9 år, der én fyr stod for mye av ansvaret. Jeg fryder meg av å vite at konen forlot ham for en annen, faren ble puttet i fengsel for vold mot offentlig tjenestemann i en alder av 50. Han er nå i en meget dårlig betalt jobb, med null utdanning. Jeg kjenner på skadefryd bare av tanken. Mistet håret før vi var 30 gjorde han og. Jeg har fremdeles alt mitt, og nå er vi snart 50. Grunnen er enkel til min skadefryd. Minste gutten i huset ble mobbet av storebroren og faren. Han ble rusavhengig og døde av overdose, det er så trist at jeg nesten ikke orker å tenke på det. Håper begge to ender opp i helvete. 

Anonymkode: 62996...917

Det eneste du beviser ved dette tankemønsteret er at du ikke har kommet deg en millimeter videre i livet siden du var barn. Skikkelig sørgelig regregering. Håper du klarer å bli voksen å komme deg videre i livet, ellers vil du for alltid være litt Peter Pan. Fanget i barndommen og evig birolle innehaver.

Endret 11. juli 2020 av Den Sagnsomsuste

[AnonymBruker]

Ble mobbet av min mor i min barndom, vi har ikke kontakt nå. Jeg kan ønske meg at hun får den hjelpen hun trenger. Jeg godter meg ikke for at andre har det vondt. Jeg er glad jeg aldri ble så ødelagt at jeg ønsker andre det vondt. 

Anonymkode: 279b9...a93

[Den Sagnomsuste]

Et annet element når det kommer til mobbing er subjektiviteten som preger opplevelsen av den. Altså, mange mobbere trodde bare de ertet og tøyset litt med andre, mens offeret mente det ødela livet hennes/ hans. 

Noen tolker alt i retning av mobbing, mens andre har høyere terskel for det. Jeg husker jeg ble anklaget for mobbing på barneskolen selv, og jeg husker hvor bardus det kom på meg. Jeg snakket jo til vedkommende en eller to ganger i uka?! 

Andre ertet jeg mer, men det var en del av sjargongen, og jeg spurte dem om de følte seg mobbet (ilys av anklagen jeg fikk fra den første), men de bare lo av hele spørsmålet mitt og kalte meg hysterisk liksom. 

Etter mobbeanklagen snakket jeg aldri mer til vedkommende. Virket vanskelig å forholde seg til henne. Jeg hadde jo egentlig bare småertet litt? Når det er sagt så er noen mennesker evige ofre. Denne personen anklaget en hel rekke mennesker for mobbing igjennom hele skoleverket. Jeg var med andre ord et substitutt for noe hun slet med selv. 

Mobberne finnes så absolutt, men mye omtales som mobbing uten å være det også.

Endret 11. juli 2020 av Den Sagnsomsuste

[AnonymBruker]

Nå må dere roe ned rompa. 

Jeg er ikke som henne, jeg mobber ikke og aldri gjort noen vondt. Det eneste er at jeg synes at hun fortjener DETTE, det er mine tanker og mine følelser og det er LOV. 

Anonymkode: 5a2da...7b6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Den Sagnsomsuste skrev:

Et annet element når det kommer til mobbing er subjektiviteten som preger opplevelsen av den. Altså, mange mobbere trodde bare de ertet og tøyset litt med andre, mens offeret mente det ødela livet hennes/ hans. 

Noen tolker alt i retning av mobbing, mens andre har høyere terskel for det. Jeg husker jeg ble anklaget for mobbing på barneskolen selv, og jeg husker hvor bardus det kom på meg. Jeg snakket jo til vedkommende en eller to ganger i uka?! 

Andre ertet jeg mer, men det var en del av sjargongen, og jeg spurte dem om de følte seg mobbet (ilys av anklagen jeg fikk fra den første), men de bare lo av hele spørsmålet mitt og kalte meg hysterisk liksom. 

Etter mobbeanklagen snakket jeg aldri mer til vedkommende. Virker vanskelig å forholde seg til henne. Jeg hadde jo egentlig bare småertet litt? Når det er sagt så er noen mennesker evige ofre. Denne personen anklaget en hel rekke mennesker for mobbing igjennom hele skoleverket. Jeg var med andre ord et substitutt for noe hun slet med selv. 

Mobberne finnes så absolutt, men mye omtales som mobbing uten å være det også.

Jeg er kommet over mobbing av meg selv. Men trakassering og mobbing av egne barn og søsken er så fullstendig på viddene at jeg ikke har ord. Med  det de gjorde mot sin bror og sønn ønsker jeg dem til helvete. Jeg derimot, bruker min barndom til å hjelpe andre. Tjener langt under gjennomsnittet, har gammel Volvo og tjukk mage. Men et godt liv. 

Anonymkode: 62996...917

[AnonymBruker]

Jeg fant for noen få år siden ut at en av mobberne mine fra barne og ungdomsskolen hadde tatt sitt eget liv i begynnelsen av tyveårene. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble lettet og følte ingen form for sorg da jeg hørte det. Jeg syntes selvsagt synd på søsteren hans som jeg vet var glad i han, men jeg bryr meg fint lite om at han er borte.

Anonymkode: 39340...fa0