Vekta skal halveres!

[Gjest tranedatter]

Stress og dårlig søvn kan påvirke kortisol som kan påvirke vekta.

 

Å drikke vann gir ikke vann i kroppen, heller det motsatte! 

 

At du går ned 2kg på få dager indikerer jo at det var såkalt vannvekt, altså som kroppen har samlet opp. Noen kan variere opp kot 4-5  kg bare i vann! Mensen, eggløsning, salt mat, visse matvarer, kan gi midlertidig ekstra vnn i kroppen.

[Tirius]

28 minutter siden, tranedatter said:

Stress og dårlig søvn kan påvirke kortisol som kan påvirke vekta.

 

Å drikke vann gir ikke vann i kroppen, heller det motsatte! 

 

At du går ned 2kg på få dager indikerer jo at det var såkalt vannvekt, altså som kroppen har samlet opp. Noen kan variere opp kot 4-5  kg bare i vann! Mensen, eggløsning, salt mat, visse matvarer, kan gi midlertidig ekstra vnn i kroppen.

Ja, jeg fikk mensen i går så for første gang "stemmer" den teorien, den har aldri stemt før på meg i forhold til nedgang i forhold til syklus. Men kanskje kroppen blir mer normal når jeg passer på at væskeinntaket er normalt. Satse på det fortsetter med 2-3 kilo i uka 🤣

[BukkenAskeladd]

Tirius skrev (På 8.7.2020 den 9.51):

Det som egentlig burde vært hovedinnlegg og hovedtanken bak prosjektet og det nye livet ligger to innlegg ned

137kg er utgangspunktet, 133,1 nå så akkurat startet. Jeg er så lei av dette og savner det aktive livet mitt - så en treningsdagbok virker på sin plass. 

Mitt eneste mål er å lage meg vaner jeg vet jeg kan holde meg til. Jeg legger meg på ca 1800 kcal om dagen, som er det jeg trenger som normalvektig, så får vi se om jeg etterhvert må ligge litt under så det ikke går veldig sakte etterhvert. 

Jeg har erkjent for meg selv at jeg ikke er en type som kan veie alle matvarer hver dag, jeg orker ikke lifesum og jeg har ikke tålmodighet til å starte med å vurdere hvor mye protein jeg skal få i meg eller hvor mye vann jeg må drikke. Jeg håper interessen for det tar seg opp etterhvert, men akkurat nå vil jeg bare ikke tygge over for mye på en gang. Jeg har også erkjent for meg selv at jeg trives godt med brød/knekkerbrødmat og klarer ikke henge med om jeg skal lære meg alle mulige rare matvarer fordi de er ekstra mettende. Jeg er i utgangspunktet ikke veldig sulten (forandrer seg nok og da må jeg jo vurdere), for meg er den store oppgaven å droppe dritt og få i meg vanlig mat. 

Så jeg skal prøve å gjøre noe jeg kan leve med resten av livet. 1800 kalorier med vanlige måltider og helt vanlige middager som hele familien kan spise. Hvis ikke kommer jeg til å gi opp på et tidspunkt uansett - been there, done that. 

Min store motivasjon er at jeg savner joggeturer. Før var jeg veldig sprek, før livet buttet imot noen år og alt bare ble tull - og kgene raste på. Så en dag skal jeg orke å jogge både en mil og to. Dessuten skal jeg kunne være med på alt barna mine vil ha meg med på men som jeg ikke våger nå fordi jeg er for tjukk. Klatrepark, berg og dalbaner, flotte fjellturer. Også har jeg aldri i mitt voksne liv kunne handle i en vanlig butikk - når jeg først fikk god råd i livet veide jeg allerede for mye. Så jeg gleder meg rett og slett til å gå forbi butikkvinduene og se på de fine klærne og si "åh, jeg må bare inn og prøve den kjolen!". 

Det jeg har hatt en tendens til -alltid- er at jeg går all in og kræsjer fullstendig etter en stund. Derfor skal det gjøres på en helt annen måte nå. Og jeg skal være bevisst på at jeg har en tendens til å plutselig glippe uten å skjønne når det skjer en gang. Ikke denne gangen. 

Apple watch kjøpt inn, overraskende motiverende å lukke de sirklene og følge med på puls.. Vekt kjøpt inn, som logger fettprosent, vann, vekt, etc direkte i app. 

Nu, jävlar!

Hva er vekten i dag?

[Tirius]

Just now, BukkenAskeladd said:

Hva er vekten i dag?

128,0

[BukkenAskeladd]

Tirius skrev (Akkurat nå):

128,0

Kult, du er målrettet og flink

Må innrømme at jeg ikke hadde trodd du skulle ha klart det. Gratulerer med at du ser verdien av en god helse

🙂

 

[Tirius]

Just now, BukkenAskeladd said:

Kult, du er målrettet og flink

Må innrømme at jeg ikke hadde trodd du skulle ha klart det. Gratulerer med at du ser verdien av en god helse

🙂

 

Hehe, det går opp og ned - men takk   Jeg lærer mer av meg selv, (u)vanene mine, hva som trigger meg og hva som er fellene hver dag. Så er det bare å jobbe videre!

[Tirius]

Jeg har hatt mine mistanker, men ikke sett det så tydelig før nå - hvor mye jobben min påvirker overskuddet mitt til å gjøre fornuftige ting. Hvordan dager der jeg er sliten er dager der jeg er svak og ikke klarer ta lure valg. I jobben min jobber vi som gale ut mai også har vi ca 8-10 roligere måneder etterpå. Så i går var det 1. juni, første dag der alt roer seg etter 90-100timersuker, jeg brukte dagen på å sluke podcaster om fedme, se på biggest looser (jeg synes det er veldig motiverende å se hva de får til!) og tenke og tenke og tenke på hva jeg skal gjøre fremover. Det var tidlig juni i fjor denne "reisen" begynte og det ble jo veldig tydelig nå akkurat hvor mye det påvirker. 

I år som i fjor så ble valgene tidvis dårlige jo travlere det ble på jobb og da blir det et fascinerende sammensurium av dårlige valg og "dette gidder jeg ikke mer, brokkoli til alle måltid!", altså begynner jeg mentalt å bli klar for forandring men makter det ikke helt i kaosperiodene.

Akkurat nå skal jeg bruke motivasjonen til å gønne på en stund, men jeg må også bruke de neste månedene på å legge en plan for travle perioder. Og aller viktigst for meg tror jeg, forsøke å lage noen gode vaner. Min drøm er jo å kunne jogge, jeg er søren meg så strukturert på ALT annet i livet. Jeg må jo klare å jogge på morgenene, jeg som elsker morgentur kl 5. Så jeg må lage en plan for hvordan jeg kan komme meg dit. 

I går gikk jeg min første tur og dette er oppriktig første gang jeg har blitt forbannet og pushet ordentlig på trening. Jeg vet nøkkelen ligger i maten, men jeg blir alltid motivert til å spise sunnere når jeg har vært "flink" med alt mulig annet. Jeg gikk tur og jeg gikk mye fortere enn jeg pleier og jeg hele kroppen jobbet i høygir. Og jeg bare kjente hvor forbanna jeg var på meg selv, for å ha rota det til og blitt så stor. Det var like før jeg gikk og sa det høyt at "nå er det nok, du må pushe mer, det er ikke farlig å få vondt i beina og hold i magen, nå må du gjøre jobben". Og den motivasjonen der har jeg ikke kjent på før og den trigget meg veldig. 

Ellers, med små barn og allikevel en jobb som krever mye fremover, må jeg finne noen løsninger. Jeg kunne tenke meg å prøve en skikkelig ellipsemaskin og prøve å gå på den hver gang jeg får lyst på noe. Lavterskeltrening for å gi meg selv noe annet. Jeg er jo glad i snop og drit fordi det gir meg en slags lykkefølelse, men det komiske er at jeg får den samme boosten av å trene/gå/føle jeg gjør noe nyttig. Så jeg må jo bare bruke det for alt det er verdt. 

 

....to be continued

[Tirius]

Jeg er så sint og forbannet på meg selv i dag også, som lot det gå så langt. I går gikk jeg drøyt 5,5km, det føltes bra, men den siste kilometeren begynte virkelig anklene å gjøre vondt. De er vonde i dag også... Det er utrolig frustrerende å ha lyst til å ut i finværet, ha lyst til å pushe mye lenger, men så har jeg blitt så stor at det ikke går an. Jeg får roe ned et par dager og se etter alternative måter å bruke kroppen på. Så har jeg bestilt ellipsemaskin! En skikkelig en. Gleder meg veldig til den kommer! 

Forøvrig er sint og forbanna følelser jeg kjenner veldig lite på i hverdagen. Det er veldig fascinerende å kjenne på de nå, et lite monster har kommet frem og gir meg masse motivasjon

 

 

Endret 3. juni 2021 av Tirius

[Wit]

Hvis du sliter med beina av for lange turer, så anbefaler jeg deg å starte med litt kortere turer som gjør at du ikke får vondt. Hvis du får skader i beina så klarer du ikke gå mer, så anbefalingen er å starte med ting som er overkommelig, og øke etterhvert. 

Ellipsemaskin er flott, men turer ute er jo også digg. Kanskje en kombinasjon? En kortere tur ute, og så ellipsemaskin? Og så øker du turen ute etterhvert?

Jeg startet med ganske korte turer i februar for å få opp formen litt. Har holdt meg helt uten vondter hele tiden, og jeg går mye lenger idag  

[Tirius]

3 hours ago, Wit said:

Hvis du sliter med beina av for lange turer, så anbefaler jeg deg å starte med litt kortere turer som gjør at du ikke får vondt. Hvis du får skader i beina så klarer du ikke gå mer, så anbefalingen er å starte med ting som er overkommelig, og øke etterhvert. 

Ellipsemaskin er flott, men turer ute er jo også digg. Kanskje en kombinasjon? En kortere tur ute, og så ellipsemaskin? Og så øker du turen ute etterhvert?

Jeg startet med ganske korte turer i februar for å få opp formen litt. Har holdt meg helt uten vondter hele tiden, og jeg går mye lenger idag  

Hyggelig å høre fra deg! Jeg får rett og slett vondt i ett punkt på yttersiden av ene foten og akillesen i den andre, så noe er nok ikke helt tipp topp. Og helt klart kortere turer, for de er fortsatt vonde   Jeg har hunder, bor langs sjøen og har veldig mange fine turmuligheter, så det er litt nedtur å ikke bruke det når det er nydelig vær og lysten til å ut og gå er der. Jeg tenker uansett at det viktigste nå er å etablere vaner, det er ikke ved å gå på tur jeg går ned i vekt, det er ved å lage gode vaner og finne et fornuftig kosthold. Så enig med deg, starte med roligere turer! 

[Tirius]

I går tok jeg det største steget jeg har tatt noen gang. 

Jeg har en venn og jeg vet fra andre at han har fortalt til et par stykker at han tidligere var veldig overvektig. Jeg har en jobb som gjør at jeg faktisk kan starte når jeg vil og gå en tur midt på dagen, så jeg tok mot til meg (ok, jeg har skrevet den meldingen mange ganger de siste dagene..) og sendte han en melding der jeg fortalte hvordan jeg har det, hva som er dritt og litt hva jeg har vært gjennom av tankeprosess det siste året. Jeg fikk det kanskje aller fineste svaret jeg kunne få. Det var så sympatisk, støttende og ikke minst ærlig på at han syntes jeg hadde tatt et gigasteg ved å si det til han. Og det skjønte jeg ikke helt før han sa det og for første gang har nok dette vekket veldig sterke følelser hos meg. Legg til den irritasjonen jeg har hatt noen dager på tur nå, så føler jeg kanskje at jeg for første gang begynner å slippe til alle følelsene rundt dette? Det har jeg nok ikke gjort før og jeg tror heller ikke jeg har forstått at jeg har så mange følelser rundt det. Plutselig nå ble det ekstremt reellt. I tillegg ville han gjerne dele sine historier, være der som uforbeholden støtte, etc om det var noe jeg ville. Maken til fin fyr. 

Så om jeg følte meg motivert før i går så føler jeg meg to ting i dag og det veksler veldig: 
1. Livredd. Nå har jeg sagt det høyt. Til noen som har fått det til. 
2. Ekstremt motivert og uredd, nå skal jeg få det til. 

Vekta viser jo minus 10 kilo siden juni i fjor. Jeg er ikke håpløs. Og nå har jeg klart å snakke ordentlig med noen om det, som i tillegg er full av foreståelse og brutalt ærlig om alt fra oppturer og nedturer til skam og spiseforstyrrelser. Det føles bra. Og dødsskummelt. Men jeg er glad jeg gjorde det. 

Igjen, dette ble også litt outing. Vet du hvem jeg er setter jeg pris på om du holder det for deg selv, men hvis ikke får jeg bare stå i det

Endret 8. juni 2021 av Tirius

[Navani]

Så utrolig flott! Av og til får man litt troen på mennesker igjen, og dette gjorde godt å lese  Det er en grunn til at vi egentllig er flokkdyr, når man finner noen som forstår og støtter må man holde på de menneskene.

Å ha en person å være ærlig med er så viktig, så jeg er glad på dine vegne. Og du er absolutt ikke håpløs, men du har det tøft akkurat nå med å komme over kneika. Over den kommer du, det er jeg helt sikker på   

[Tirius]

2 minutter siden, Navani said:

Så utrolig flott! Av og til får man litt troen på mennesker igjen, og dette gjorde godt å lese  Det er en grunn til at vi egentllig er flokkdyr, når man finner noen som forstår og støtter må man holde på de menneskene.

Å ha en person å være ærlig med er så viktig, så jeg er glad på dine vegne. Og du er absolutt ikke håpløs, men du har det tøft akkurat nå med å komme over kneika. Over den kommer du, det er jeg helt sikker på   

Ja, jeg visste jo at han kom til å ta det fint. Men kanskje ikke at han skulle være så imøtekommende og fin. Jeg er veldig overrasket over hvor mye følelser som har vært involvert nå de siste dagene, jeg har alltid sett veldig "praktisk" på dette. Lest hjerneforskningen liksom. Og det har jo fått meg ned 10kg. Kanskje jeg er klar for "neste steg"

Takk for at du har troen!

[Wit]

Tirius skrev (15 minutter siden):

I går tok jeg det største steget jeg har tatt noen gang. 

Jeg har en sjef/kollega, vi samarbeider tett og mye på jobb og jeg vet fra andre at han har fortalt til et par stykker at han tidligere var veldig overvektig. Jeg har en jobb som gjør at jeg faktisk kan starte når jeg vil og gå en tur midt på dagen, så jeg tok mot til meg (ok, jeg har skrevet den meldingen mange ganger de siste dagene..) og sendte han en melding der jeg fortalte hvordan jeg har det, hva som er dritt og litt hva jeg har vært gjennom av tankeprosess det siste året. Jeg fikk det kanskje aller fineste svaret jeg kunne få. Det var så sympatisk, støttende og ikke minst ærlig på at han syntes jeg hadde tatt et gigasteg ved å si det til han. Og det skjønte jeg ikke helt før han sa det og for første gang har nok dette vekket veldig sterke følelser hos meg. Legg til den irritasjonen jeg har hatt noen dager på tur nå, så føler jeg kanskje at jeg for første gang begynner å slippe til alle følelsene rundt dette? Det har jeg nok ikke gjort før og jeg tror heller ikke jeg har forstått at jeg har så mange følelser rundt det. Plutselig nå ble det ekstremt reellt. I tillegg ville han gjerne dele sine historier, være der som uforbeholden støtte, etc om det var noe jeg ville. Maken til fin fyr. 

Så om jeg følte meg motivert før i går så føler jeg meg to ting i dag og det veksler veldig: 
1. Livredd. Nå har jeg sagt det høyt. Til noen som har fått det til. 
2. Ekstremt motivert og uredd, nå skal jeg få det til. 

Vekta viser jo minus 10 kilo siden juni i fjor. Jeg er ikke håpløs. Og nå har jeg klart å snakke ordentlig med noen om det, som i tillegg er full av foreståelse og brutalt ærlig om alt fra oppturer og nedturer til skam og spiseforstyrrelser. Det føles bra. Og dødsskummelt. Men jeg er glad jeg gjorde det. 

Igjen, dette ble også litt outing. Vet du hvem jeg er setter jeg pris på om du holder det for deg selv, men hvis ikke får jeg bare stå i det

Så utrolig herlig sjef/kollega du har 👏

Det er utrolig viktig å ha støttespillere i en sånn prosess. Skjønner du er redd for å mislykkes, men sånn må du ikke tenke. Tenk på at du har nå noen du kan snakke med hvis ting går litt tungt. Og tenk så heldig du er som har noen som skjønner hva du går gjennom.

Jeg har også noe kontakt med ei som har gått ned veldig mange kilo. Deilig å tekste litt med henne for å få litt motivasjon pluss at hun skryter av meg for hun vet hvordan jeg har det 😉

Du er IKKE håpløs. Og du trenger jo ikke gå veldig fort ned i vekt. Det sunneste er ofte å ta det rolig. Da er det enklere å bli der etterpå også.

Sender deg en stor klem ❤

[Tirius]

44 minutter siden, Wit said:

Så utrolig herlig sjef/kollega du har 👏

Det er utrolig viktig å ha støttespillere i en sånn prosess. Skjønner du er redd for å mislykkes, men sånn må du ikke tenke. Tenk på at du har nå noen du kan snakke med hvis ting går litt tungt. Og tenk så heldig du er som har noen som skjønner hva du går gjennom.

Jeg har også noe kontakt med ei som har gått ned veldig mange kilo. Deilig å tekste litt med henne for å få litt motivasjon pluss at hun skryter av meg for hun vet hvordan jeg har det 😉

Du er IKKE håpløs. Og du trenger jo ikke gå veldig fort ned i vekt. Det sunneste er ofte å ta det rolig. Da er det enklere å bli der etterpå også.

Sender deg en stor klem ❤

Ja, det var virkelig et dytt i riktig retning å få den støtten kombinert med at det ble litt mer "reelt". 

Takk for gode ord ❤️ 

[Tirius]

Jeg har hatt noen ordentlig gode dager. Jeg var veldig uforberedt på hvordan en sånn støtte fra noen som kjenner meg godt og vet hva jeg går gjennom (jo mer han forteller jo mer innser jeg at vi har mye de samme utfordringene og det samme utgangspunktet). Det har gitt meg veldig mye mer håp og mot. 

Fredag, lørdag og søndag, mine egentlig vanskeligste dager. Hadde hans ord i hodet "det er bare du som kan gjøre noe med dette" og startet med tacoen som pleier bli første hinder. Spiste en taco i lompe, helt anstendige mengder og greit antall kalorier til middag. Mot mine vanlige to pluss litt nachos.. 

Lørdag, en enorm motivasjon til å ut og gå. Hadde 2 x 30min for å avlaste bena litt men kunne gjerne gått mer og hadde lyst på en kveldstur til sent på kvelden, for en deilig følelse. Vi har pizza hver lørdag og jeg spiste det jeg orket i stede for tvangstankene om at når vi lager skikkelig god pizza, en til hver, så må jeg spise opp og kose meg med luksusmaten (hver uke!). Godteri fristet ikke, tok noen smågodtbiter, helt fornuftige mengder. 

Søndag, dagen der jeg pleier å spise opp alt som er igjen hvis det er noe igjen fordi jeg var "flink" dagen før. No way in hell, jeg skal ut på tur. 

Å spise mindre av de gode middagene eller spise lite snop føles ikke som noe "nå skal jeg være flink", det føles bare som et riktig og klokere valg. 

Resultat er 0.6 ned siden fredag, det pleier være kun pil bratt oppover etter helgene (det kommer jo også av at maten har mer salt o.l.).

[Navani]

Høres ut som en helg du kan være stolt av Spesielt det å fremdeles kunne nyte helgemiddagene uten å MÅTTE spise en viss mengde. Det er helt klart det kloke valget. Du mister ikke det sosiale med familien, du mister ikke smaksopplevelsen, men du mister vekt og anger på hva du har spist når du tar de gode valgene. 

Selv om pizzaen er hjemmelaget, kan den fryses om en ikke spises opp. Jeg syns det er et mye bedre alternativ enn å tvinge seg til å spise mat, bare fordi den var god. Det er slik jeg har holdt meg normalvektig i alle år, og min mor ikke har det - hun spiser alltid mer fordi det er godt, og har alltid tatt "bare litt til" som er en porsjon til i stedet for å få rester. Jeg stopper når jeg begynner å bli mett, uansett hva, og sparer rester til frysen eller til et passende måltid dagen etter   Rester er ikke farlig, det er super-praktisk! Ha det til lunsj på jobben, eller sørg for at barna kan varme det i mikroen etter skolen.

Du har all grunn til å være fornøyd med egen innsats. Hold på dette også i ukedagene, så skal du se vekta piler nedover.

[Tirius]

4 hours ago, Navani said:

Høres ut som en helg du kan være stolt av Spesielt det å fremdeles kunne nyte helgemiddagene uten å MÅTTE spise en viss mengde. Det er helt klart det kloke valget. Du mister ikke det sosiale med familien, du mister ikke smaksopplevelsen, men du mister vekt og anger på hva du har spist når du tar de gode valgene. 

Selv om pizzaen er hjemmelaget, kan den fryses om en ikke spises opp. Jeg syns det er et mye bedre alternativ enn å tvinge seg til å spise mat, bare fordi den var god. Det er slik jeg har holdt meg normalvektig i alle år, og min mor ikke har det - hun spiser alltid mer fordi det er godt, og har alltid tatt "bare litt til" som er en porsjon til i stedet for å få rester. Jeg stopper når jeg begynner å bli mett, uansett hva, og sparer rester til frysen eller til et passende måltid dagen etter   Rester er ikke farlig, det er super-praktisk! Ha det til lunsj på jobben, eller sørg for at barna kan varme det i mikroen etter skolen.

Du har all grunn til å være fornøyd med egen innsats. Hold på dette også i ukedagene, så skal du se vekta piler nedover.

Ikke sant! Det er jo en form for tvangstanke å absolutt skulle spise når det er noe godt. Vi har vært på to timer tur med barna i dag, de hadde sykkel. Vi rusla og hadde det hyggelig deler av turen og økte tempo og virkelig trente deler av turen. Helt fantastisk vær og kokvarmt, så når vi passerte bensinstasjon skulle ungene få is. Samboer spør om jeg skal ha - og jeg hadde vett til å kjenne etter «er det verdt det?» OG «har jeg lyst på?». En så fin tur med familien så tåler jeg fint en lollipop til under hundre kcal, det er jeg ikke redd for i det hele tatt. Men jeg hadde faktisk ikke lyst på. Og å innse det og ikke bare tenke «nå koser vi oss, nå har vi fortjent det, nå er det så koselig» er ikke ting som faller lett for meg. Men de henger helt klart sammen med overskudd i hverdagen til å ta de rette valgene. 
 

Takk for gode innspill, setter stor pris på at du kikker innom!

[Dundre]

Nå er du absolutt inne i en god steam med gode tanker! 
Morsomt å lese det du setter ord på her. Fornuftig 👍🏼

[Tirius]

48 minutter siden, Dundre said:

Nå er du absolutt inne i en god steam med gode tanker! 
Morsomt å lese det du setter ord på her. Fornuftig 👍🏼

Det er hyggelig å høre - koser meg med å lese hos deg også!