Mammadrømmen

[Stjerne009]

Nå var det min tur å starte en slik dagbok, har lest litt i de andre her og det virker veldig godt å ha et sted å lufte tankene! 

Litt om meg. Jeg har pcos og ønsker å bli mamma. Sambo og jeg har prøvd sånn halvveis en god stund, men det var først i 2019 vi gikk inn for å prøve hardere, ikke bare sånn "skjer det så skjer det". I april var lykken der og jeg fikk positiv graviditetstest! I uke 12 ble lykken til sorg da vi dessverre mistet😥 

Samtidig fikk jeg påvist celleforandringer som må koniseres. Har fått operasjon i slutten av august, og da kan vi ikke prøve igjen før slutten av september. Det føles så lenge til, særlig siden vi nettopp mistet og alt jeg vil er å bli gravid igjen. Vi mister dermed 3 eller 4 pp. Jeg har jo pcos og ikke eggløsning hver mnd. Det føles så mye å vente nesten 3 måneder nå, men jeg må smøre meg med tolmodighet. Gynekologen har tilbudt meg medisin for å stimulere eggløsning når vi begynner å prøve igjen. Først så tenkte jeg at det er best å få det til naturlig, vi har jo klart det før. Men tolmodigheten min sier at jeg vil ta medisinen så snart det er mulig..!

Vi er altså ikke aktive prøvere akkurat nå, men håper jeg hører hjemme her i prøverforumet likevel😊

Endret 5. juli 2020 av Stjerne009

[Noldi]

Velkommen til forumet!

Beklager at du måtte oppleve både å miste og å få celleforandringer.. Håper på bedre tider for dere når dere kan begynne prøvingen igjen😁 også et lite hint fra sidelinjen; jeg valgte å ikke begynne med medisinering for eggløsning da gynekologen anbefalte meg å vente litt til først, og jeg kjenner veldig at tålmodigheten kanskje ikke holder ut å «vente litt til» veldig mye lenger😅 Anbefaler deg å tenke deg godt om før du velger om du vil vente eller ikke🙈

[Stjerne009]

4 timer siden, Noldi skrev:

Velkommen til forumet!

Beklager at du måtte oppleve både å miste og å få celleforandringer.. Håper på bedre tider for dere når dere kan begynne prøvingen igjen😁 også et lite hint fra sidelinjen; jeg valgte å ikke begynne med medisinering for eggløsning da gynekologen anbefalte meg å vente litt til først, og jeg kjenner veldig at tålmodigheten kanskje ikke holder ut å «vente litt til» veldig mye lenger😅 Anbefaler deg å tenke deg godt om før du velger om du vil vente eller ikke🙈

Takk!

Ja, er utålmodig først og fremst fordi gode venninner er blitt gravid.. er dårlig grunn, men hadde vært så koselig å få barn omtrent i samme tid. Pluss at vi vil ha flere barn, og er rundt 30 nå..

Har du tatt medisiner nå, og hvordan har det gått? Må lese litt mer om disse medisinene yfør jeg bestemmer meg...

Endret 4. juli 2020 av Stjerne009

[Noldi]

2 timer siden, Stjerne009 skrev:

Har du tatt medisiner nå, og hvordan har det gått? Må lese litt mer om disse medisinene yfør jeg bestemmer meg...

Nei, jeg har ikke begynt på medisiner enda.. gynekologen anbefalte å vente til vinteren igjen, så jeg prøver å holde meg til da. Har lagd «avtale» med meg selv om at jeg tar en ny runde på om jeg ønsker å starte på medisiner nå eller ikke, når jeg er ferdig med ferien. Så jeg kan ikke hjelpe deg noe særlig med hvordan medisinene fungerer, for det vet jeg ikke selv🙈 Etterhvert blir det nok flere som leser dagboken din og legger igjen en kommentar, og det er flere her som har erfaring med medisinen som kan hjelpe deg med litt tips og triks vil jeg tro.

 

[Stjerne009]

Da kom mensen, på CD 23.. det forklarer de voldsomme kviseutbruddene jeg har hatt i ei uke, magesmertene og tårene de siste dagene. tror nok kroppen er litt i ulage etter MA'en og abortkuren, sist mens var veldig lett og kortvarig. Håper denne mensen blir normal, selv om det passer dårlig når vi er på campingtur.

Nå kan jo ikke jeg prøve å bli gravid pga koniseringa som skal skje om halvannen måned, men jeg har heller ikke hatt eggløsning denne måneden. For to uker siden fikk jeg noen voldsomme kramper på natta, og det kunne lignet kraftige eggløsningssmerter, men har ikke hatt en typisk temp-økning etter det, ikke eggløsningsslim heller. Jeg tempet for å forstå litt bedre hva som skjer med kroppen, og denne mnd har tempen vært helt sprø. Opp og ned og ingen system. 

Nå krysser jeg bare fingre for at kroppen blir litt mer normal snart (og huden, ikke minst!)

[Amatariel]

Hei, jeg vil gjerne følge deg her og veien frem til babydrømmen din ♥

Jeg har vært igjennom en god del av det samme som deg. Har pcos, har hatt celleforandringer (konisert to ganger) og opplevd abort både i uke 14 og uke 9 (sistnevnte går jeg igjennom akkurat nå). Men jeg har også 3 helt fine og friske barn, så selv med disse utfordringene så er det fullt mulig å bli gravid og bli mamma! 

Ang. koniseringen så husker jeg at gynekologen anbefalte å ikke bli gravid igjen før den var overstått, og det føltes utrolig tungt å vente. Men etter at den var overstått så var det bare å kjøre på - fikk jeg beskjed om. Så det var rett på EL-tester og alt for min del. Men hør på legen din, bare sørg for å få en god grunn. 1 måned for dem høres kanskje lite ut, men for oss som er prøvere og står oppi det så føles det som en evighet. 

[Stjerne009]

19 timer siden, Amatariel skrev:

Hei, jeg vil gjerne følge deg her og veien frem til babydrømmen din ♥

Jeg har vært igjennom en god del av det samme som deg. Har pcos, har hatt celleforandringer (konisert to ganger) og opplevd abort både i uke 14 og uke 9 (sistnevnte går jeg igjennom akkurat nå). Men jeg har også 3 helt fine og friske barn, så selv med disse utfordringene så er det fullt mulig å bli gravid og bli mamma! 

Ang. koniseringen så husker jeg at gynekologen anbefalte å ikke bli gravid igjen før den var overstått, og det føltes utrolig tungt å vente. Men etter at den var overstått så var det bare å kjøre på - fikk jeg beskjed om. Så det var rett på EL-tester og alt for min del. Men hør på legen din, bare sørg for å få en god grunn. 1 måned for dem høres kanskje lite ut, men for oss som er prøvere og står oppi det så føles det som en evighet. 

Så koselig at du vil følge meg her ❤ og trist å høre at du går gjennom en abort nå, det er så tøft.. jeg var så knust da jeg fikk beskjed om min MA, men ting går heldigvis bedre nå, noen måneder senere. 

Nå er det under en uke til jeg skal koniseres. Det er sikkert overdrevent av meg, men jeg har fått litt dødsangst etter at jeg fikk beskjed om celleforandringene.. er så redd for at det har utvikla seg til kreft, og så har jeg blitt litt hypokonder på andre ting også 🙈 Det er 3 mnd siden jeg tok celleprøven, så det har jo vært en god stund å vente. Krysser fingrene for at alt går som det skal!

Det er så oppløftende å høre om andre som har gått gjennom det samme, men klart å få barn! Har du fått noe hjelp til å bli gravid siden du har PCOS?

[Amatariel]

39 minutter siden, Stjerne009 skrev:

Det er sikkert overdrevent av meg, men jeg har fått litt dødsangst etter at jeg fikk beskjed om celleforandringene.. er så redd for at det har utvikla seg til kreft, og så har jeg blitt litt hypokonder på andre ting også 🙈 Det er 3 mnd siden jeg tok celleprøven, så det har jo vært en god stund å vente. Krysser fingrene for at alt går som det skal!

Det er så oppløftende å høre om andre som har gått gjennom det samme, men klart å få barn! Har du fått noe hjelp til å bli gravid siden du har PCOS?

Skjønner godt du blir redd pga celleforandringene, det var jeg også. Ikke særlig moro å høre at man har forstadier til kreft (...) Men det er viktig å presisere at det ER ikke kreft, og nettopp bra at det nå blir tatt så det ikke utvikler seg til det. Men kjip tid å være oppi husker jeg. På min etterkontroll ble det også oppdaget at ikke alt var tatt, så måtte ha to runder konisering før det ble bra. 

Ja jeg slet veldig med hormonforstyrrelser, manglende/lange/rar mens, vanskelig å finne EL så jeg ble nødt til å få litt hjelp. Det ble metformin som ble redningen for min del, og de to siste barna mine takker jeg denne medisinen for. Begynt på'n igjen på det nå i vår da jakten på sistemann begynte. Rett i syklus og ble jo gravid, så den virker veldig bra på meg. At jeg dog mistet var jo uflaks da... 

[Stjerne009]

Da kom mensen igjen, på dag 36. For meg som ikke enda kan bli gravid, og med tanke på at jeg har pcos, så var jeg veldig glad for at mensen kom nå. Det er nesten innenfor det som regnes som normal sykluslengde, og jeg blir alltid glad hvis den kommer før 40 dager. Et friskhetstegn, tenker jeg..

Jeg har tempet denne mnd, men klarer ikke skjønne om jeg har hatt eggløsning eller ikke. Tror egentlig ikke det, jeg har hatt en liten temperaturøkning, men den det største spranget var fra 35,94-36,28 fra en dag til en annen. Den mnd jeg ble gravid fikk jeg en mye større økning, tror jeg var oppe i 36,9 grader. Jeg tok eggløsningstester denne mnd bare for å sjekke, sånn ca mellom dag 14 og 28 i syklusen. Svake streker alle dagene. Så det har nok ikke vært noen eggløsning. 

Nå er det bare noen få dager til jeg skal koniseres. Jeg gruer meg så veldig til bedøvelsen og å være våken under operasjonen. Har sprøyteskrekk, men jeg må jo bare gjennom det. Jeg har jo tross alt vært gjennom noe værre, etter MAen og den medisinske hjemmeaborten. Etter den tenker jeg at jeg kan tåle hva som helst av smerte. 

[Amatariel]

Forstår veldig godt hva du mener ang. å bli glad for at mensen kommer. For oss som ikke akkurat har normal sykluslengde alltid, så er det kjærkomment å vite at kroppen virker. Har du en chart hvor du plotter inn temperesultatene dine? Tenker om du vil dele og ha hjelp til tolkning Og hvilke EL-tester er det du bruker? Er ikke alltid de virker på pcos'ere nei... det har jeg førstehåndserfaring med! Første gang jeg var prøver både tempet og EL-testet jeg. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde hatt EL, for tempecharten klarte ikke å kartlegge EL, og testene var negative hele syklusen. Fikk skikkelig sjokk da jeg oppdaget at jeg var blitt gravid på tross av dette... så man må tolke på en helt annen måte når man ikke har det så enkelt som alle andre.

Lykke til med koniseringen! Det kommer til å gå kjemperaskt og vips er du ferdig. Jeg syns ikke inngrepet var vondt i det hele tatt, pga. bedøvelsen kjenner man ikke smerte. Bare litt merkelig bevegelse der nede. Men det eneste jeg syns er litt greit å være forberedt på er at det kommer en svidd-lukt. Kan føles litt ekkelt akkurat det, men det er helt normalt.

[Stjerne009]

På 16.8.2020 den 11.55, Amatariel skrev:

Forstår veldig godt hva du mener ang. å bli glad for at mensen kommer. For oss som ikke akkurat har normal sykluslengde alltid, så er det kjærkomment å vite at kroppen virker. Har du en chart hvor du plotter inn temperesultatene dine? Tenker om du vil dele og ha hjelp til tolkning Og hvilke EL-tester er det du bruker? Er ikke alltid de virker på pcos'ere nei... det har jeg førstehåndserfaring med! Første gang jeg var prøver både tempet og EL-testet jeg. Jeg var sikker på at jeg ikke hadde hatt EL, for tempecharten klarte ikke å kartlegge EL, og testene var negative hele syklusen. Fikk skikkelig sjokk da jeg oppdaget at jeg var blitt gravid på tross av dette... så man må tolke på en helt annen måte når man ikke har det så enkelt som alle andre.

Lykke til med koniseringen! Det kommer til å gå kjemperaskt og vips er du ferdig. Jeg syns ikke inngrepet var vondt i det hele tatt, pga. bedøvelsen kjenner man ikke smerte. Bare litt merkelig bevegelse der nede. Men det eneste jeg syns er litt greit å være forberedt på er at det kommer en svidd-lukt. Kan føles litt ekkelt akkurat det, men det er helt normalt.

Veldig koselig at du følger med her! Screenshotta charten min, men fikk ikke med hele syklusen.. tallene er dato og ikke CD. den første dagen du ser under er CD 10. De symbolene er for type utflod, så om jeg har hatt EL må det kanskje være på den 4.? Tror du jeg tolker rett? Jeg bruker EL tester fra babyplan og startet å teste ca 27.juli. svak strek alle dagene jeg testa. Har du erfaring med de testene?

 

Og takk for betryggelse ang koniseringa! Tror jeg skal ta med musikk og høre på så jeg ikke besvimer av sprøyta 😂 vet du forresten om man kan koniseres under mensen? Har lest noen andre som har skrevet det her på KG, men funnet lite info på nettet. Har så lite lyst til å måtte flytte operasjonsdagen pga mensen.. jeg er på dag 4 av mensen da, som bruker å være moderat blødning. Krysser fingre for at det går greit!

[Stjerne009]

Ja, da var koniseringa gjennomført, og jeg går bare og venter på å slutte å blø slik at vi endelig kan starte å prøve igjen. Jeg er nok ikke fruktbar i denne syklusen lengre, så må vente til neste. 

Jeg har tidligere vært veldig flink med å spise "riktig" i forhold til pcos'en. Men merker jeg har slitt med motivasjonen i det siste. Klarer liksom ikke si nei til sukker hvis det er tilgjengelig! Jeg har vært flink og holdt en jevn vekt i årene etter at jeg fikk påvist pcos (jeg er normalvektig/ganske slank). Men nå etter aborten klarer jeg verken motivere meg til å spise riktig, eller å trene. Den motivasjonen jeg hadde før, om å bli gravid, holder liksom ikke lengre. Det er så rart, for jeg vil jo veldig gjerne bli det! 

Fra i morgen.. tenker jeg alltid.. 

Nå skal det sies, jeg tror jeg spiser relativt bra. Får i meg masse frukt og grønnsaker, nok fiber og sunt fett og protein. Men så kommer dette sukkeret i tillegg da, i helga f.eks., eller når sjefen har med godteri til oss på jobben. 

Fra i morgen. Jeg prøver igjen da! 

[Amatariel]

Vel overført konisering! Det blir bra å legge det bak seg

Jeg skjønner SÅ godt hva du mener ang. kosthold og viljestyrke. Jeg har det akkurat på samme måte. Jeg har rett og slett blitt overvektig med årene... Litt flere kilo hvert år, sukk. Det verste er jo at jeg VET hva som skal til for å gå ned i vekt, men klarer det ikke. Og når jeg ikke klarer det med babymotivasjonen i sikte en gang... nei huff, er det noe håp da!? Jeg vil jo egentlig så gjerne!

[Stjerne009]

På 7.9.2020 den 20.11, Amatariel skrev:

Vel overført konisering! Det blir bra å legge det bak seg

Jeg skjønner SÅ godt hva du mener ang. kosthold og viljestyrke. Jeg har det akkurat på samme måte. Jeg har rett og slett blitt overvektig med årene... Litt flere kilo hvert år, sukk. Det verste er jo at jeg VET hva som skal til for å gå ned i vekt, men klarer det ikke. Og når jeg ikke klarer det med babymotivasjonen i sikte en gang... nei huff, er det noe håp da!? Jeg vil jo egentlig så gjerne!

Takk! Og i dag fikk jeg endelig svaret om at celleforandringene er borte, og jeg ikke trenger ny operasjon. Det var en lettelse!

Hvis jeg VISSTE at jeg ville bli gravid om jeg holdt meg unna sukker og trente riktig, så hadde jeg kanskje klart det.. men jeg vet jo ikke det. Da jeg ble gravid tidligere i år, hadde jeg nettopp vært på ferie og da har jeg alltid unntak fra å spise sunt. En uke med is, lyst brød, chips, osv. Men jeg ble gravid likevel. Så kanskje den tanken ødelegger motivasjonen litt? 😛

Nei, er utrolig vanskelig å holde seg helt sunn, altså. Men vi får prøve så godt vi kan! Og noe av det viktigste for meg: jeg har ikke faila hvis jeg "sprekker" og spiser godteri på en helt vanlig onsdag. Den tanken hjelper meg både fra å få så dårlig samvittighet, men også fra å unngå å fortsette å spise masse. Før tenkte jeg: jaja, skaden har først skjedd, får bli sunn en annen dag. Nå tenker jeg: det var ikke så farlig, og det er ikke for sent å fortsette å spise sunt. 

[Stjerne009]

CD1

Jippi, mensen kom på dag 33 av syklusen! Et eller annet er det altså som funker med kroppen! 

Denne dagen representerer at den første PP starter etter MA'en - det virker så uendelig lenge siden! I løpet av de månedene har flere gode venninner blitt gravid. Jeg er glad på deres vegne, men kjenner bittelitt på sjalusi også 🙁 hadde jeg fortsatt vært gravid kunne vi fått barn nesten samtidig, og jeg ser for meg hvor koselig det hadde vært med permisjonstid sammen. Nå har jeg måttet vente SÅ lenge med å prøve igjen, og jeg går jo sterkt utifra at det ikke går på første forsøk. Huff.. er ikke noe bra å være bitter, så jeg prøver å tenke at det tross alt er viktigere å få et barn enn akkurat når jeg får det. 

Uansett, hurra for kroppen som fungerer, tror til og med jeg hadde EL i mnd som gikk! 

[Amatariel]

Så bra at kroppen er i gjenge! Veldig godt å kunne føle seg normal med normal sykluslengde. Forstår tankene dine veldig godt ang. venninner og barn... har hatt dem selv maaange ganger. Enkelte ganger har jeg blitt mer enn bare litt sjalu også. Men likte tanken din godt om at det viktigste er ikke når man får barn, men at man får det. Veldig sant!

[Stjerne009]

CD13

det nærmer seg prøvetid her.. jeg er litt spent fordi vi har slitt med sexlivet i det siste. Da jeg ble gravid sist hadde vi karantene og var generelt mye hjemme, og hadde absolutt overskudd og tid til sex. Nå er vi tilbake til vanlige arbeidsrutiner, noe som vil si turnus og slitne hoder og litt for lite tid sammen hjemme. Men vi har snakka mye om hvordan vi må prioritere tiden når jeg er fertil (som forhåpentligvis blir i neste uke, hååpper jeg får eggløsning). Ingen ekstravakter på meg, og mannen skal legge seg tidlig slik at han kanskje får litt mer overskudd. 

Har lest i de andre prøverdagbøkene, og det virker ikke som om noen sliter med å ha sex, så er litt flaut å innrømme dette! Men, vi får bare gjøre vårt beste 😊 

 

I dag hadde jeg også en konsultasjon med en fertilitetsekspert som vet mye om pcos. Jeg skal ta et kurs hos henne hvor hun analyserer mine blodprøver, temp, menssyklus o.l. Hun skal både hjelpe meg med å kartlegge eggløsning og lære meg en metode for naturlig prevensjon til senere tider, og i tillegg skal vi legge en plan for å forbedre Pcos'en. Jeg ble skikkelig positiv av å snakke med henne, så gleder meg til å komme i gang med det!

Men aller helst håper jeg jo at jeg blir gravid denne mnd, og ikke får tid til å kartlegge menssyklus, selv om jeg har null forventninger til at det klaffer. 

 

[Amatariel]

Åh, tror det er mange som kan slite med å ha sex i en travel hverdag ja! Bare ikke så mange som liker å innrømme det  Selv håper jeg veldig på EL i neste uke, nettopp fordi det er høstferie. Faller seg helt naturlig at det er lettere for oss med sex når vi ikke må tidlig opp, slapper av osv.

Så spennende med konsultasjonen du var på! Håper jo at du ikke får så mye bruk for henne, men virker veldig spennende det hun driver med. Fortell gjerne her om du lærer noe spennende

[Stjerne009]

2 timer siden, Amatariel skrev:

Åh, tror det er mange som kan slite med å ha sex i en travel hverdag ja! Bare ikke så mange som liker å innrømme det  Selv håper jeg veldig på EL i neste uke, nettopp fordi det er høstferie. Faller seg helt naturlig at det er lettere for oss med sex når vi ikke må tidlig opp, slapper av osv.

Så spennende med konsultasjonen du var på! Håper jo at du ikke får så mye bruk for henne, men virker veldig spennende det hun driver med. Fortell gjerne her om du lærer noe spennende

Krysser fingrene for at du også får EL i neste uke! Var innom og leste litt i dagboken din i dag, trist å høre om at du mistet ganske nylig håper kroppene våre spiller på lag neste gang!

Skal absolutt fortelle om jeg lærer noe spennende 😃

[Stjerne009]

CD14

tenkte jeg skulle prøve eggløsningstester igjen, siden jeg har en bunke liggende. De har aldri fungert på meg, da jeg prøvde for 2 sykluser siden, fikk jeg den samme svake linja hver dag. Nå fikk jeg en nesten-usynlig linje. Jeg skal hvertfall bruke opp de jeg har, så får vi se! 

Tempen målte det samme i dag som alle de andre dagene hittil, rundt 35,85. +/- 0,05, men kanskje det lover godt at den har vært så stabil?