Bortskjemt besteforeldregenerasjon?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Det virker som om mange her mener at besteforeldre må være barnevakt for at det skal bli god kontakt mellom besteforeldre/barnebarn. Ikke alle besteforeldre klarer viltre 2 - 3-åringer et par dager. 

Her kommer et hypotetisk spørsmål. Om besteforeldre bor en time unna, og inviterer dere til middag et par søndager i mnd, for å holde kontakt/ha hyggelig samvær. Sier dere ja da? Dere får ikke barnevakt, og må bruke 4 - 5 timer av søndagen på dette. Sier dere ja da, siden det er viktig med samvær? Eller bunner alle fine ord om samvær mellom barnebarn/besteforeldre i at dere vil ha barnefri? 

Anonymkode: 67a3b...fb5

Det gjør vi, med mindre vi har planlagt noe annet. Vi gjør også mye annet sammen med foreldrene mine, drar på kino, fornøyelsesparker, ferier osv. Men foreldrene mine og barnet vårt ønsker i tillegg å tilbringe tid sammen uten at jeg og mannen er med. Vi har bare ett barn, hun er 9 år og veldig enkel å ha med å gjøre, så vi trenger absolutt ikke barnefri.

Når det gjelder svigers så bor de langt unna, og når vi er der er vi alltid der sammen. Har ikke noe ønske om at de skal være barnevakt, men det hadde vært hyggelig om de "så" henne når vi er der og viste interesse for henne, i stedet for å sende henne ut for å leke med en gang vi kommer, kjefte på henne for alle mulige småting (for så å overse henne totalt når hun oppfører seg bra, dvs mesteparten av tiden) og generelt bare oppføre seg som om hun er i veien.

Anonymkode: 3cc57...fa1

[AnonymBruker]

Samme her. Svigermor maste om barnebarn i 10 år. De har passet det ene barnet en kveld i løpet av fire år. Da skulle vi bryllup og det var vi som spurte. Vi klarer oss da vi er flinke til å avlaste hverandre men blir lite kjærestetid uten barn i hus.

Men svigers er i 50 årene og travelt opptatt med jobb, reising og barna til samboeren sin bror som i nærheten. Da er det mer tid til våre barn.

Anonymkode: c512e...d9b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Samme her. Svigermor maste om barnebarn i 10 år. De har passet det ene barnet en kveld i løpet av fire år. Da skulle vi bryllup og det var vi som spurte. Vi klarer oss da vi er flinke til å avlaste hverandre men blir lite kjærestetid uten barn i hus.

Men svigers er i 50 årene og travelt opptatt med jobb, reising og barna til samboeren sin bror som i nærheten. Da er det mer tid til våre barn.

Anonymkode: c512e...d9b

Ikke mer tid skulle det stå 

Anonymkode: c512e...d9b

[AnonymBruker]

Du har nok rett i at tidligere besteforeldregenerasjon generelt var mer villige til å hjelpe til. De hadde opplevd krigen og de var nøkterne og hvis de hadde penger så sløste de aldri. De hadde ikke planer om selvrealisering, reiser og annet forbruk. De var vant til å ha barn rundt seg uten å underholde/aktivisere dem så de hadde et avslappet forhold til det å passe barn. 

Anonymkode: b4b18...361

[AnonymBruker]

Jeg og barnet mitt er ofte hos mine foreldre sammen, for eksempel på middag. Så vi møtes gjennomsnittlig en gang i uken. Noen ganger oftere, noen ganger sjeldnere. Det hender også at vi overnatter hos dem, eller at vi drar på hyttetur sammen. 

Men jeg ber sjeldent om barnevakt. Da er det i så fall på grunn av at jeg må på et kurs med jobben eller lignende. Det er lenge siden jeg ba om barnevakt, fordi jeg hadde behov for det av andre årsaker. Som regel takker jeg nei til bursdager og fester, og det skjer en sjeldent gang at jeg takker ja. Da er det gjerne noe spesielt. Så nå er det vel ca. 2 år siden jeg ba om barnevakt for å delta på noe i fritiden min. Så jeg har satt sånt på vent nå mens barnet mitt ikke er stor nok til å være alene hjemme, selv om mine foreldre som regel har kunne sitter barnevakt når jeg har spurt. Men det er jo ikke sikkert det hadde vært tilfelle om jeg hadde bedt om barnevakt flere ganger i året, og det hadde jeg i så fall hatt full forståelse over. De er begge i full jobb selv, og er ellers ganske aktiv. 

Men barnet mitt har jo et godt forhold til sine besteforeldre likevel, fordi vi sammen går på besøk der. I flere tråder om samme tema stusser jeg over en ting. Er det slik at foreldre omtrent bare lar barna dra til sine besteforeldre om besteforeldrene er barnevakt? Tar de ikke med seg barna på besøk ellers, eller inviterer besteforeldrene på middag til seg eller går en tur sammen? For det er jo ikke rart at det er dårlig relasjon, om barna omtrent bare møter sine besteforeldre når de skal ha barnevakt. Selv møtte jeg mine besteforeldre kun i noen ferier, fordi vi bodde så langt unna dem da jeg vokste opp. Og jeg kan ikke huske at de satt barnevakt for oss barna når vi var på besøk. Men vi hadde jo en god relasjon likvel, og jeg gledet meg alltid til at vi skulle besøke dem.

Anonymkode: b2e4d...040

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine svigerforeldre bor en time unna, men kommer likevel og gjør slike småting som hjelper veldig på hverdagen vår. 

Bor man veldig langt unna og det krever overnatting kan de jo komme alle sammen til dere, og du kan ta de med ut på slike småting så foreldrene får litt hvile, og du får en sterkere relasjon til barnebarna. Du kan jo også dra til dem, gjerne på hverdager og delta litt i livene dems. Å leke inne med barn i timesvis er dritslitsomt for alle. Gjør små prosjekter med dem, feks kjøp nye tegnebøkerbog sett dere ned sammen til de er lei. Så kan du trekke deg tilbake og hvile litt osv. 

Veldig trist at du har valgt å trekke deg unna dem.

Anonymkode: 0a1fb...19d

Jeg trekker meg unna i situasjonen, ikke i omgang med dem,  så vi har fremdeles mye kontakt. Men som jeg har sagt noen ganger, jeg har ikke helse til å være aktivt i lek med små barn. Klarer man ikke det må man jo trekke seg unna og la noen som kan overta.

Anonymkode: a8436...ca5

[AnonymBruker]

Trenger vel ikke nødvendigvis å være så aktiv. Man kommer langt med et varmt fang og ei bok, tegning eller perling. Da må du kun være til stede mentalt

Anonymkode: 4aede...60a

[tussi680]

Åååå, så synd da, jeg stiller gjerne opp for min datter om de trenger barnepike en dag og to. Så da kimer tlf.fra henne. Leit at det er sånn. (Jeg er ikke av den typen som hopper og spretter sammen med de mer, men det har de små skjønt heldigvis).

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Besteforeldre har vel ingen plikt til å gjøre noe som helst. Synes det er mer egoistisk å få en bunch med unger for å så forvente at de - som allerede er ferdig med å oppfostre sine egne unger, skal ta seg av dem. 

Anonymkode: 12007...c2f

Jo, besteforeldre har plikt til å være sammen med sine barnebarn og delta i livet til sine barnebarn. Hvis de ikke gjør dette så er de ikke noen besteforeldre heller - da er de bare fremmede gamle personer til barna. Så enkelt er det faktisk. 

Anonymkode: 53c83...a6d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett i at tidligere besteforeldregenerasjon generelt var mer villige til å hjelpe til. De hadde opplevd krigen og de var nøkterne og hvis de hadde penger så sløste de aldri. De hadde ikke planer om selvrealisering, reiser og annet forbruk. De var vant til å ha barn rundt seg uten å underholde/aktivisere dem så de hadde et avslappet forhold til det å passe barn. 

Anonymkode: b4b18...361

Det stemmer med min oppfatning av mine besteforeldre. Vi fikk være med på høyonna, det var egentlig forventet og ellers fikk vi underholde hverandre, men det ble disket opp med gjærbakst, lefser og vafler i tillegg til middager. Vi var vant til å underholde oss selv. Ett høydepunkt par ganger i måneden var cafe sammen med min mor og hennes yngste søster som alltid var moderne kledd, pg veldig glad i barn. Hun var kanskje den som overøste oss med oppmerksomhet i lengsel etter egne barn, som det tok tid før hun fikk selv etter at hun giftet seg. 

Vi ble ikke underholdt. og besteforeldre fikk ikke strenge lister med hva man ikke kunne spise (sukker f.eks.). Men, vi var flere sammen, flere tanter og onkler og ikke kun besteforeldrene. 

Jeg har barnebarn, og har fått fatique av en sykdom som er slitsom i seg selv. Har ikke hatt energi til å stille opp så mye som før etter at de valgte å få flere barn. Savner også kontakten med foreldrene og ikke bare bli sett på som et rent underholdnings-vesen. De inviterer sjelden til middag, og har jeg hentet i barnehagen blir det tatt som en selvfølge at jeg både må bestemme meny og lage maten til de har kommet fra jobb. Ofte må jeg handle inn også, det kan være at de mangler noe så elementært som gulrøtter eller potet. Det oppdager jeg som regel når jeg har hentet barna fra barnehagen, så da er det en ny runde på med klær og ut. 

Min sønn forventer det kanskje fordi han selv ble tatt godt hånd om av min mor, som var av den gamle skolen og alltid hadde overskudd. Hun ble bestemor når hun var femti og jogget fem kilometer tre dager i uka i tillegg til jobb. Jeg har en skjult sykdom som jeg helst ikke vil ha for mye fokus om. Kanskje er jeg for kravstor til meg selv, og er av typen som ikke vil klage så jeg har ikke sagt at jeg også sliter med utmattelse. 

Dere som foreldre må tenke over hvor mange barn dere får også. Ikke at vi besteforeldre har noe med det å gjøre, men kommer det flere og enda flere spørsmål om å være barnevakt kan det ende med at det blir flere avslag fra besteforeldrene. En annen ting, som jeg lurer på, er hvorfor dere unge i dag gir så udelt mye oppmerksomhet til barna, dere har omtrent ikke tid til å snakke med oss andre voksne? Når jeg ble oppdratt eller avbrøt en samtale måtte jeg vente til det var min tur og ikke avbryte. 

Jeg kan sparke litt ball og leke gjemsel, men ikke over lengre perioder. Hva forventer dere av oss og er dere sikker på at vi har klaget på og betrodd oss om våre nye sykdommer som vi kanskje ikke har blitt fortrolige med selv? 

I sommer kommer jeg ikke til å stille opp og være sammen med barnebarn og masse andre unger i bakgården der de bor. Når vi skal møtes må det bli til middag enten hos den ene eller den andre, eller grillturer ved badestranda. Par overnattinger går fint, men det tror jeg ikke blir aktuelt før til høsten. Det er korona nå og alle skal være mest mulig hjemme. 

 

Anonymkode: 7c73b...ad4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som om mange her mener at besteforeldre må være barnevakt for at det skal bli god kontakt mellom besteforeldre/barnebarn. Ikke alle besteforeldre klarer viltre 2 - 3-åringer et par dager. 

Her kommer et hypotetisk spørsmål. Om besteforeldre bor en time unna, og inviterer dere til middag et par søndager i mnd, for å holde kontakt/ha hyggelig samvær. Sier dere ja da? Dere får ikke barnevakt, og må bruke 4 - 5 timer av søndagen på dette. Sier dere ja da, siden det er viktig med samvær? Eller bunner alle fine ord om samvær mellom barnebarn/besteforeldre i at dere vil ha barnefri? 

Anonymkode: 67a3b...fb5

Uhm selvfølgelig. Men jeg har ikke mottatt en middagsinvitasjon dit siden jeg flyttet hjemmefra, så akkurat den utgår også. 

Anonymkode: b8d47...5b9

[AnonymBruker]

Hos oss er ingen av besteforeldrene foretrukket av vårt barn, men tanta er, altså min søster. For hun har vist initiativ. 

Så jeg kjenner meg igjen i trådstarter

Anonymkode: 6bc0e...fb4

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil si at dagens besteforeldre var bedre foreldre. De turde å sette krav og oppdra sine egne unger, og oppdro dem ikke som små prinser og prinsesser. 

Anonymkode: c1084...f40

Tja, min og mine foreldres generasjon (altså fra slutten av 20 årene til slutten av 40 årene) er jo de som sliter desidert mest med psykiske lidelser, hvor mange er ikke ufør pga det for eksempel? Noe som kan knyttes opp mot at barn ikke blir møtt på følelsene sine som små, mye forskning på det. Sier ikke at de eller de er bedre foreldre, men er overhodet ikke noe galt å møte barna på følelsene deres slik som de fleste gjør nå.

Jeg personlig synes det finnes en mellomting, leker mye med barna mine men de leker også selvstendig. Prater med de om følelsene sine og grensesetting men er streng der det trengs. 

Over til det diskusjonen handler om så er jeg enig i at en ikke skal forvente noe som helst av besteforeldrene. Det er vi selv som har valgt å få barn, da har vi valgt bort egentid, rolige dager osv for en god stund. Alt annet er en bonus. Samtidig er jeg enig i at det er trist at besteforeldre ikke ønsker å ha kontakt. Her er mine foreldre veldig engasjerte, kommer mye på besøk, kjøper is med barna, finner på ting når det passer, og de bor 5 timer unna oss. Likevel er de her minst en gang per mnd, for å tilbringe tid med oss alle sammen. Mens mine svigerforeldre ser vi kanskje 2 ganger i året og de bor en time unna. Vil aldri FaceTime med barnebarna eller noe annet heller, og er totalt uinteresserte når de først er på besøk eller vi er der. DET er trist. 

Anonymkode: 8824a...bda

[AnonymBruker]

På 29.5.2020 den 17.25, AnonymBruker skrev:

Har vi virkelig sluttet å hjelpe hverandre i samfunnet?Hvis venninna mi trenger hjelp en dag i form av barnevakt hjelper jeg til, det samme gjør jeg hvis andre av mine nærmeste trenger hjelp til noe. 

Bestemødre som ikke hjelper til fordi de vil ha egentid? De har jo egentlig hele døgnet når de ikke er på jobb. Det er synd på disse barna som ikke får være med besteforeldre fordi besteforeldrene ser på de som en belastning. Hvor mye gidder barnet da å besøke sin syke bestemor når hun blir gammel? 
 

Svigers og mine foreldre maste på oss om ønsket om å få barnebarn. Selvsagt forventer jeg at de stiller opp som barnevakt av og til. Hva er deres tanker om dette? Jeg tror besteforeldregenerasjonen som var født fra 1920-1940 var mye mer deltagende enn dagens besteforeldre. Nå virker det som egentlig gjelder for alle penga..

Anonymkode: 4aede...60a

Faren min var født i 1924 og moren min i 1933. De passet aldri barna mine noensinne.

Anonymkode: 1064a...9a6

[AnonymBruker]

På 29.5.2020 den 19.28, SoWhat? skrev:

Er det mulig å svare så usympatisk på et slikt innlegg du siterer. Fyf.... 

Hva er usympatisk med det, det er jo sant. Dagens foreldre ER bedre enn forrige generasjon. Det at besteforeldregenerasjonen syntes det er «slitsomt» å være gode foreldre blir jo bare komisk. 

Anonymkode: 46477...e1e

[AnonymBruker]

På 29.5.2020 den 19.38, Loff77 skrev:

Ha ha dummeste jeg har hørt, dagens foreldre er jo i stor grad opptatt av selvrealisering og lar unga holde på akkurat som de vil. Såkalt fri oppdragelse er jo i ferd med å skape en haug med bortskjemte monstre

Dagens foreldre er engasjerte og oppdaterte. De leser seg opp på nyere forskning og pedagogikk og engasjerer seg i sine barns barndom på en helt annen måte enn sine foreldre. Hvis besteforeldrene syntes dette er «slitsomt» burde de gå i seg selv. 

Anonymkode: 46477...e1e

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som om mange her mener at besteforeldre må være barnevakt for at det skal bli god kontakt mellom besteforeldre/barnebarn. Ikke alle besteforeldre klarer viltre 2 - 3-åringer et par dager. 

Her kommer et hypotetisk spørsmål. Om besteforeldre bor en time unna, og inviterer dere til middag et par søndager i mnd, for å holde kontakt/ha hyggelig samvær. Sier dere ja da? Dere får ikke barnevakt, og må bruke 4 - 5 timer av søndagen på dette. Sier dere ja da, siden det er viktig med samvær? Eller bunner alle fine ord om samvær mellom barnebarn/besteforeldre i at dere vil ha barnefri? 

Anonymkode: 67a3b...fb5

Det sier jeg hjerne ja til, fordi jeg selv setter pris på tid med mine foreldre, men en slik kontakt tror jeg ikke skaper noe spesielt bånd mellom besteforeldre og barnebarn. Da vil jo foreldrene være der og barna vil naturlig nok henvende seg til foreldrene sine. Det er noe annet å være alene med barna. 

Anonymkode: 46477...e1e

[AnonymBruker]

På 29.5.2020 den 17.53, AnonymBruker skrev:

Dette svarte jeg nettopp i en annen diskusjon her inne. Jeg gjentar det her.

Når jeg fikk vite at jeg skulle bli bestemor var jeg helt i fyr og flamme. Og jeg lovte og deklarerte at jeg ville bli en ivrig og støttende bestemor, noe jeg hadde alle intensjoner om å bli. 
Så kom det første barnebarnet. Jeg så tidlig at foreldrene hadde en helt annen tilnærming til eget barn enn jeg og mine foreldre før dette hadde. De ga barnet oppmerksomhet absolutt hele tiden og de var mer lekekamerater enn de var noe annet. 
Alle barnet våkne timer egnet de til lek med barnet. 

Når jeg da skulle passe barnet ble det forventet det samme av meg. Jeg hadde sett for meg slik jeg hadde det som barn når jeg besøkte mine besteforeldre. Der levde de som vanlig og jeg tok del i det sammen med dem. Nå skulle jeg altså i stedet for dette springe rundt og leke gjemsel, kaste ball osv i aktiv lek. 

Jeg hadde og har ingen mulighet til å følge opp noe slikt. Jeg har hverken helse eller psyke til dette mer enn korte stunder av gangen. Dette gjorde meg nervøs og jeg føler jeg ikke strekker til.
Det er ikke lenger nok å bake en kake, pusle et spill eller se på en film sammen. Alt skal også foregå på barnet premisser, og helst i et tempo som er umulig for meg å gjennomføre. 

Dette har gjort meg så utilpass at jeg har trekt meg tilbake, jeg klarer jo likevel ikke å være den de trenger til barnet sitt. Når de kommer på besøk har de rett ut sagt at de ønsker avlastning. Når jeg ikke klarer å følge opp, ender det alltid med at de igjen blir lekekamerat og springer rundt etter ungen. Og da føler jeg meg mislykket.
Hva er det med dere foreldre i dag som ikke lærer ungene deres til å leke selv og være selvstendige som stadig flyr som piska skinn etter ungene deres? Og jeg har lest så mange ganger at dere er missfornøyde med oss besteforeldre. Husk at vi er en helt annen generasjon. Hvis dere tenker tilbake til dere var små vil mange av dere forstå at vi holdt ikke på slik. Jo vi lekte med barna våre, vi var sammen med dem og glad i dem som dere er i dag, men vi var ikke lekekamerater og underhold dere på samme måte som nå.
Alt jeg ønsker er å få lov til å være bestemor, være sammen med barnebarna uten alle disse forventningene, men det ser seg selv at det barn som er vant til at voksne underholder dem hele tiden ikke trives sammen med noen som er annerledes. 
Så mine tror nok at jeg ikke er så engasjert, jo jeg er det, men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal være for at det er bra nok.

Anonymkode: a8436...ca5

Men hvorfor lar du deg stresse sånn av dine barns forventninger til deg som bestemor? Og er dette uttalte forventninger eller bare noe du tenker at de forventer? Jeg leker masse med mine egne barn, men forventer på ingen måte at min mor skal gjøre det? Hun har sine egne ting hun gjør med mine barn, som likner mer på tradisjonelle bestemorting.

Ungene mine elsker henne. Og de synes ikke det er rart eller vanskelig å tilpasse seg til at voksne er forskjellige. 

Du har en selvstendig relasjon til dine barnebarn. Ta litt grep om den da. 

Anonymkode: 8b5fe...dc8

[Daria]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er usympatisk med det, det er jo sant. Dagens foreldre ER bedre enn forrige generasjon. Det at besteforeldregenerasjonen syntes det er «slitsomt» å være gode foreldre blir jo bare komisk. 

Anonymkode: 46477...e1e

Samfunnet har endret seg - vi har mer fokus på sikkerhet, tryggere biler, mer forskning, bedre og strengere regelverk. Det handler ikke om at den enkelte forelder er flinkere og smartere enn tidligere generasjoner.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Daria said:

Samfunnet har endret seg - vi har mer fokus på sikkerhet, tryggere biler, mer forskning, bedre og strengere regelverk. Det handler ikke om at den enkelte forelder er flinkere og smartere enn tidligere generasjoner.

Tja, om foreldrene bruker resultatet av forskningen og regelverket og det gir bedre oppvekst for barna deres, så betyr ikke det at de er flinkere og smartere nødvendigvis, men de er jo fremdeles bedre foreldre. Litt som at dagens leger nok er bedre enn de var for 40 år siden, rett og slett fordi medisin har utviklet seg.

Anonymkode: f5ded...2b3