Hvorfor informerer ikke DPS om diktering av pasientsamtaler?

[AnonymBruker]

Er du sikker på at noen skriver da? Her skriver pc-en det vi dikterer 

Anonymkode: e686c...37d

[Gjest Boron]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De som dikterer (og det er færre av dem nå enn før) dikterer ord for ord hva som skal skrives. Så det er ingen andre som behandler informasjonen og skriver det fra sitt inntrykk. Det er ord til ører til hender til pc, det går ikke innom hjernen til den som skriver (gjorde aldri det til meg ihvertfall). Den som dikterer får også diktatet tilbake til gjennomlesing og godkjenning før det blir endelig. Jeg skrev blant annet for noen som konsekvent gikk gjennom og rettet opp i formateringen slik at det ble perfekt slik hn ville ha det, komplett med fontstørrelse. 

Anonymkode: 3cacd...443

Hva er da poenget med diktering, når behandler likegodt kunne skrevet det selv?
Høres jo ikke ut som om at det gjøres pga tidsbesparelser akkurat, når behandlingen av journaldokumentet tar like mye eller mere tid (gjennomlesning, redigering, formater osv). 

[Ulven]

Just now, AnonymBruker said:

Du ser ikke problemet med at en psykisk syk, som har alvorlige problemer med tillit og tilknytning, betror seg til en behandler i årevis for å så få vite at alt som har blitt delt har blitt sagt videre? Klart det føles som et stort svik at tilliten har blitt kastet ut av vinduet.

Å ikke bli informert forsterker bare følelsen av at ingen er til å stole på og at ingen mennesker er trygge. 

ts

Anonymkode: 4139b...700

Det er slik i helsevesenet at flere er involvert enn kun den man møter, og det tror jeg de aller aller fleste har forstått av seg selv. Så nei jeg ser ikke på dette som et problem.

Men hvis du hadde fått denne informasjonen på første møte, hadde det da egentlig hjulpet? Informasjonen din hadde fremdeles blitt delt til flere.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Boron skrev:

Hva er da poenget med diktering, når behandler likegodt kunne skrevet det selv?
Høres jo ikke ut som om at det gjøres pga tidsbesparelser akkurat, når behandlingen av journaldokumentet tar like mye eller mere tid (gjennomlesning, redigering, formater osv). 

Det går fryktelig mye fortere å diktere enn å skrive selv! Jeg sparer veldig mye tid på det. Når man blir god på å diktere bruker man kanskje 10-20 minutter på å diktere et langt notat, vs. 30-45 minutter å skrive det selv. 

Anonymkode: bfc90...d6e

[SoWhat?]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ser ikke problemet med at en psykisk syk, som har alvorlige problemer med tillit og tilknytning, betror seg til en behandler i årevis for å så få vite at alt som har blitt delt har blitt sagt videre? Klart det føles som et stort svik at tilliten har blitt kastet ut av vinduet.

Å ikke bli informert forsterker bare følelsen av at ingen er til å stole på og at ingen mennesker er trygge. 

ts

Anonymkode: 4139b...700

Jeg ser at du er fortvilet over dette, og jeg leser hva du skriver. Men jeg tror virkelig ikke at behandler har tenkt over dette i det hele tatt. At h*n måtte forklare dette. Han har ikke lurt deg! Men du føler deg lurt. Hvordan hadde du reagert om han hadde forklart ting? Hadde du klart å være åpen og ha tillit til h*n? 

[Gjest Boron]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går fryktelig mye fortere å diktere enn å skrive selv! Jeg sparer veldig mye tid på det. Når man blir god på å diktere bruker man kanskje 10-20 minutter på å diktere et langt notat, vs. 30-45 minutter å skrive det selv. 

Anonymkode: bfc90...d6e

Okei. Godt det. Men som TS skriver, så kunne dette med FORDEL bli nevnt til pasienten. Samt at den som dikterer skriver i journaldokumentet at dokumentet er blitt diktert av vedkommende, slik at man faktisk har en oversikt over hvem som har gjort dette.

Som jeg har sett, så nevnes ikke den som dikteres hverken i logg eller i dokument, altså pasienten har derfor ikke full oversikt over hvem som har hatt tilgang til disse sensitive pasientopplysningene. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanlig i hele helsevesenet at leger dikterer og at det er andre som skriver inn. Alle som skriver inn har jo taushetsplikt ovenfor dine helseopplysninger.

Anonymkode: 28587...8f8

Taushetsplikten til folk er like lite verdt som papiret det er skrevet ned på! Har venner som er helsepersonell og de bryter den på inn og utpust. Har hatt lærere som har brutt taushetsplikten, samme med venner og bekjente. Taushetspliktne er en vits for svært mange. Og de som ikke bryter den, gjør det fordi de ikke har noen å snakke om. Men om de møter på en bekjent av en bekjent så kan du banne på at ting blir delt videre under bordet! 

Jeg har IKKE samtykket i at en helsesekretær skal diktere min journal.  
Kjenner jeg koker av denne tråden, viste ikke at det var så ille! 

Tverrfaglig samarbeid hvor mitt navn og personopplysning ikke blir delt - ok. Om det blir delt, ikke fader om at det er greit! Det jeg forteller til psykologen er høyst privat og personlig og det har tatt meg over 20 år å åpne opp og søke hjelp, og om alt nå er brutt så sier jeg faen ta psykologen og dra til helvete med seg, jeg har aldri godtatt dette! 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er viktig å informere om. Ellers blir jo deler av sykehuspraksisen skjult? Hvor mye koster det å informere om hvordan systemet fungerer? Det hadde vært mye tryggere om behandler informerte fra starten av om at de dikterer samtaler og ikke skriver journalene selv.

Ts

Anonymkode: 4139b...700

Forstår godt at du reagerer, det gjør jeg også. Vurderer å si på Tirsdag at jeg avslutter behandling. Har prøvd å ignorere alt dette helvetes journalstyret, men det er ikke enkelt å glemme. Og det at andre ser på det som en selvfølge (de i denne tråden) gjør det ikke bedre! Mitt liv, min journal og jeg har pokker meg rettigheter jeg også! 

Har du funnet ut hvordan kan sperre journalen for innsyn? Jeg får bare til svar "spør behandler" men behandler svarer bare "vet ikke" og nekter å hjelpe med det. Men ifølge nettet så skal det egentlig være så enkelt som å signere et dokument og du kan sperre den for både helsepersonell og andre folk. Står om det her https://helsenorge.no/pasientjournal/andres-innsyn-i-din-pasientjournal
Jeg skal sette foten ned på tirsdag og kreve sperring av journal for alle bortsett fra behandler. Ifølge loven så skal ikke journalen være så enkelt å snoke i, og det å diktere for behandler er ikke greit og ikke rett i det hele tatt. Om min psykolog ikke orker å skrive selv så avslutter jeg behandling og kommer aldri tilbake. 
 

Anonymkode: b544a...af9

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Ulven skrev:

Det er slik i helsevesenet at flere er involvert enn kun den man møter, og det tror jeg de aller aller fleste har forstått av seg selv. Så nei jeg ser ikke på dette som et problem.

Men hvis du hadde fått denne informasjonen på første møte, hadde det da egentlig hjulpet? Informasjonen din hadde fremdeles blitt delt til flere.

Hadde utgjort en stor forskjell for min del, da hadde jeg snudd i døra og aldri oppsøkt DPS! 
Dette er ikke greit i det hele tatt. 

Anonymkode: b544a...af9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Boron skrev:

Okei. Godt det. Men som TS skriver, så kunne dette med FORDEL bli nevnt til pasienten. Samt at den som dikterer skriver i journaldokumentet at dokumentet er blitt diktert av vedkommende, slik at man faktisk har en oversikt over hvem som har gjort dette.

Som jeg har sett, så nevnes ikke den som dikteres hverken i logg eller i dokument, altså pasienten har derfor ikke full oversikt over hvem som har hatt tilgang til disse sensitive pasientopplysningene. 

Den som dikterer står som forfatter. Den som skriver notatet angis med brukernavn i headeren (mener det er der det står), hvertfall i Doculive som jeg er kjent med. Så det fremkommer at det er jobbet med av noen andre hvis man vet hva man ser etter. Det vil også angis i loggen. 

Anonymkode: 3cacd...443

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Ulven skrev:

Det er slik i helsevesenet at flere er involvert enn kun den man møter, og det tror jeg de aller aller fleste har forstått av seg selv. Så nei jeg ser ikke på dette som et problem.

Men hvis du hadde fått denne informasjonen på første møte, hadde det da egentlig hjulpet? Informasjonen din hadde fremdeles blitt delt til flere.

Ja, det hadde hjulpet, fordi jeg hadde visst hva jeg hadde å forholde meg til. Jeg blir trigget av å ikke ha kontroll og å ikke vite. Det er utrygt og uforutsigbart.

ts

Anonymkode: 4139b...700

[Gjest Boron]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den som dikterer står som forfatter. Den som skriver notatet angis med brukernavn i headeren (mener det er der det står), hvertfall i Doculive som jeg er kjent med. Så det fremkommer at det er jobbet med av noen andre hvis man vet hva man ser etter. Det vil også angis i loggen. 

Anonymkode: 3cacd...443

Ingenting av det du skriver her kjenner jeg meg igjen i gjennom loggen på helsenorge.no, altså den plattformen som regulerer loggføring og dokumentbehandling fra et pasientperspektiv. Hva som står oppført gjennom systemene til helsevesenet har jeg ingen grunnlag for å uttale, for det vet jeg ikke. Poenget er uansett at jeg ikke har oversikt over det. 

Endret 16. mai 2020 av Boron

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde utgjort en stor forskjell for min del, da hadde jeg snudd i døra og aldri oppsøkt DPS! 
Dette er ikke greit i det hele tatt. 

Anonymkode: b544a...af9

Nei, det er ikke greit. Og jeg fatter ikke hvorfor de ikke ser det selv? Pasienter i psykiatrien er sårbare, engstelige og sliter gjerne etter traumatiske hendelser som gjør at mange har vansker med tillit. Å ikke informere om hvor informasjonen går hen.. det er å svikte pasientene på det groveste. Jeg har mistet hele tilliten til systemet 

Ts

Anonymkode: 4139b...700

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går fryktelig mye fortere å diktere enn å skrive selv! Jeg sparer veldig mye tid på det. Når man blir god på å diktere bruker man kanskje 10-20 minutter på å diktere et langt notat, vs. 30-45 minutter å skrive det selv. 

Anonymkode: bfc90...d6e

Hvordan går det fortere? Det forstår jeg ikke heller. Det må da gå fortere å plotte inn noe selv enn å fortelle andre hva de skal plotte inn for å så få tilsendt dokumentet igjen for godkjenning? 

Uansett, det er ikke poenget. Poenget er hvorfor de ikke informerer om praksisen i sykehuset?

ts 

Anonymkode: 4139b...700

[Ulven]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde utgjort en stor forskjell for min del, da hadde jeg snudd i døra og aldri oppsøkt DPS! 
Dette er ikke greit i det hele tatt. 

Anonymkode: b544a...af9

Det er jo fullstendig frivilling å motta hjelp av helsevesenet så lenge man ikke er til fare for seg selv eller andre. Men ville du virkelig sagt det samme hvis du var kreftsyk?

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det hadde hjulpet, fordi jeg hadde visst hva jeg hadde å forholde meg til. Jeg blir trigget av å ikke ha kontroll og å ikke vite. Det er utrygt og uforutsigbart.

ts

Anonymkode: 4139b...700

Jeg tenker at du burde legge tid og krefter i å jobbe med det som faktisk er problemet, dine triggere. Nå bruker du energien din feil, for du retter den mot noe annet enn det som faktisk er problemet. Med tanke på alle de situasjonene i livet man kommer opp i hvor man mister kontrollen og ikke vet hva som skjer, bør du rette energien og kreftene dine mot å arbeide bort  triggerne dine slik at du står bedre rustet til neste gang noe skjer du føler du ikke har kontroll over.

Forøvrig, psykiatrien arbeider med pasienter med all verdens triggere. Da kan man ikke ta hensyn til, og informere om alt. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ulven skrev:

Det er jo fullstendig frivilling å motta hjelp av helsevesenet så lenge man ikke er til fare for seg selv eller andre. Men ville du virkelig sagt det samme hvis du var kreftsyk?

Jeg tenker at du burde legge tid og krefter i å jobbe med det som faktisk er problemet, dine triggere. Nå bruker du energien din feil, for du retter den mot noe annet enn det som faktisk er problemet. Med tanke på alle de situasjonene i livet man kommer opp i hvor man mister kontrollen og ikke vet hva som skjer, bør du rette energien og kreftene dine mot å arbeide bort  triggerne dine slik at du står bedre rustet til neste gang noe skjer du føler du ikke har kontroll over.

Forøvrig, psykiatrien arbeider med pasienter med all verdens triggere. Da kan man ikke ta hensyn til, og informere om alt. 

Man har vel rettigheter i helsevesenet? Man har rett til å få informasjon om prosedyrer og hva som skal skje. Derav har man nok også rett på å få vite hvor informasjonen går hen. 

Ts

Anonymkode: 4139b...700

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Boron skrev:

Ingenting av det du skriver her kjenner jeg meg igjen i gjennom loggen på helsenorge.no, altså den plattformen som regulerer loggføring og dokumentbehandling fra et pasientperspektiv. Hva som står oppført gjennom systemene til helsevesenet har jeg ingen grunnlag for å uttale, for det vet jeg ikke. Poenget er uansett at jeg ikke har oversikt over det. 

Jeg har aldri logget inn i helsenorge, så jeg vet ikke hvordan det fremkommer der. Hvis man er innlogget i Doculive og vet hvordan det fremstår er det enkelt å finne i selve journalen. Hvordan det er i andre journalsystem vet jeg ikke. De som skriver etter diktat skal fremkomme i loggen, siden de er inne i journalen, så kanskje har ingen av de du har vært i kontakt med diktert? Det er langt fra alle som gjør det, eller som gjør det i alle sammenhenger. Jeg har feks aldri gjort det. Du kan eventuelt ta kontakt med helsenorge og spørre hvordan slikt registreres. Hvis du tar kontakt med helseinstitusjonen din har de hvertfall mulighet til å sjekke det. 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det fortere? Det forstår jeg ikke heller. Det må da gå fortere å plotte inn noe selv enn å fortelle andre hva de skal plotte inn for å så få tilsendt dokumentet igjen for godkjenning? 

Uansett, det er ikke poenget. Poenget er hvorfor de ikke informerer om praksisen i sykehuset?

ts 

Anonymkode: 4139b...700

Man plotter ikke i en journal, man skriver en sammenhengende tekst i en tekstprogram som er knyttet til journalen. Forskjellen er hvor lang tid det tar deg å si noe, versus å skrive det samme. Det er svært få som skriver like fort som de snakker. Det man i praksis gjør er at man leser inn en sammenhengende tekst, noen skriver den teksten, og så får man den tilbake etterhvert. Jeg har aldri brydd meg om å diktere siden jeg ikke får det til, og jeg foretrekker å skrive selv, men mange finner det veldig tidsbesparende. 

Foreslår at du/dere diskuterer dette med behandlerne deres. Hva spesifikt i situasjonen er det som gjør det så triggende? Hvordan kan dere jobbe med akkurat denne triggerfaktoren? Kan behandleren gjøre noe for at det skal bli mindre triggende? Bruk det som et moment i terapien  Hvis det nå skulle være sånn at akkurat deres behandler dikterer, siden langt fra alle gjør det. 

Anonymkode: 3cacd...443

[Silva Pluvialis]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Endret 16. mai 2020 av Gorilla

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri logget inn i helsenorge, så jeg vet ikke hvordan det fremkommer der. Hvis man er innlogget i Doculive og vet hvordan det fremstår er det enkelt å finne i selve journalen. Hvordan det er i andre journalsystem vet jeg ikke. De som skriver etter diktat skal fremkomme i loggen, siden de er inne i journalen, så kanskje har ingen av de du har vært i kontakt med diktert? Det er langt fra alle som gjør det, eller som gjør det i alle sammenhenger. Jeg har feks aldri gjort det. Du kan eventuelt ta kontakt med helsenorge og spørre hvordan slikt registreres. Hvis du tar kontakt med helseinstitusjonen din har de hvertfall mulighet til å sjekke det. 

Man plotter ikke i en journal, man skriver en sammenhengende tekst i en tekstprogram som er knyttet til journalen. Forskjellen er hvor lang tid det tar deg å si noe, versus å skrive det samme. Det er svært få som skriver like fort som de snakker. Det man i praksis gjør er at man leser inn en sammenhengende tekst, noen skriver den teksten, og så får man den tilbake etterhvert. Jeg har aldri brydd meg om å diktere siden jeg ikke får det til, og jeg foretrekker å skrive selv, men mange finner det veldig tidsbesparende. 

Foreslår at du/dere diskuterer dette med behandlerne deres. Hva spesifikt i situasjonen er det som gjør det så triggende? Hvordan kan dere jobbe med akkurat denne triggerfaktoren? Kan behandleren gjøre noe for at det skal bli mindre triggende? Bruk det som et moment i terapien  Hvis det nå skulle være sånn at akkurat deres behandler dikterer, siden langt fra alle gjør det. 

Anonymkode: 3cacd...443

Det som er triggende er å ikke ha fått noe informasjon om dette på forhånd. Hadde jeg bare visst så hadde jeg sluppet å føle meg lurt. Jeg har trodd i alle år at jeg betrodde meg i fortrolighet, og så er det ikke bare én ting eller to som har blitt delt videre, men alt. Det er et så grovt svik at jeg ikke har ord..

Ts

Anonymkode: 4139b...700

[AnonymBruker]

Det som er ålreit nå, er at du kan gå inn på min helse.no og se hvem som har åpnet din kjernejournal - mulig en fattig trøst, men det er heldigvis ikke sånn lenger at «hvem som helst» kan åpne din journal uten at det blir sett. Et skritt i riktig retning - så slipper man den greia om at folk i helsevesenet kan gå inn hvor de vil, og av hvilke grunner de vil. Feks om man bor på et lite sted hvor «alle kjenner alle.» 

Anonymkode: ecaea...e46

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Taushetsplikten til folk er like lite verdt som papiret det er skrevet ned på! Har venner som er helsepersonell og de bryter den på inn og utpust. Har hatt lærere som har brutt taushetsplikten, samme med venner og bekjente. Taushetspliktne er en vits for svært mange. Og de som ikke bryter den, gjør det fordi de ikke har noen å snakke om. Men om de møter på en bekjent av en bekjent så kan du banne på at ting blir delt videre under bordet! 

Jeg har IKKE samtykket i at en helsesekretær skal diktere min journal.  
Kjenner jeg koker av denne tråden, viste ikke at det var så ille! 

Tverrfaglig samarbeid hvor mitt navn og personopplysning ikke blir delt - ok. Om det blir delt, ikke fader om at det er greit! Det jeg forteller til psykologen er høyst privat og personlig og det har tatt meg over 20 år å åpne opp og søke hjelp, og om alt nå er brutt så sier jeg faen ta psykologen og dra til helvete med seg, jeg har aldri godtatt dette! 

Forstår godt at du reagerer, det gjør jeg også. Vurderer å si på Tirsdag at jeg avslutter behandling. Har prøvd å ignorere alt dette helvetes journalstyret, men det er ikke enkelt å glemme. Og det at andre ser på det som en selvfølge (de i denne tråden) gjør det ikke bedre! Mitt liv, min journal og jeg har pokker meg rettigheter jeg også! 

Har du funnet ut hvordan kan sperre journalen for innsyn? Jeg får bare til svar "spør behandler" men behandler svarer bare "vet ikke" og nekter å hjelpe med det. Men ifølge nettet så skal det egentlig være så enkelt som å signere et dokument og du kan sperre den for både helsepersonell og andre folk. Står om det her https://helsenorge.no/pasientjournal/andres-innsyn-i-din-pasientjournal
Jeg skal sette foten ned på tirsdag og kreve sperring av journal for alle bortsett fra behandler. Ifølge loven så skal ikke journalen være så enkelt å snoke i, og det å diktere for behandler er ikke greit og ikke rett i det hele tatt. Om min psykolog ikke orker å skrive selv så avslutter jeg behandling og kommer aldri tilbake. 
 

Anonymkode: b544a...af9

Hei du! Så trist at du har hørt mange bryte taushetsplikten. Jeg har dessverre også den erfaringen med bl.a. en tidligere lærer. 

Jeg har heller ikke samtykket til at helsepersonell skal diktere min journal. Og da er det ikke greit å ikke vite om det og få mulighet til å motsette seg det. Det er faktisk lureri og utnytting av sensitiv informasjon!

Er det slik at du heller ikke visste om dette før denne tråden dukket opp? Jeg fikk vite det tilfeldig da jeg så at flere jeg ikke ante hvem var hadde vært inni journalen. Tok det opp med behandler og bomba slapp, ‘nei, du skjønner, vi dikterer. Det er ikke vi som behandlere som skriver jorunalen’..

Jeg håper du ikke avslutter behandlingen, hvertfall ikke pga jeg startet denne tråden. 💜 Jeg har ikke sperret journalen, men har uansett kun få timer igjen på DPS før jeg skal over til privat psykolog (av andre årsaker, vel å merke)

Ts

 

Anonymkode: 4139b...700