Mann uten jobb

[Deadlift]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvem er du som person? Det bør du spørre deg selv. Er du i første rekke ufør og har angst - eller er du smart, omsorgsfull, hyggelig, sta, morsom, sær, (sett inn adjektiv) og er tilfeldigvis også ufør? Hva skal definere hvem du er og hva du har å by på?

Kanskje forblir du ufør til du er 66, men det vet ingen per nå. Lykke til med studiene når/hvis du bestemmer deg for det.

Anonymkode: 00f94...78d

Vil definitivt si at jeg har angst, men har blitt veldig mye bedre opp igjennom årene. Føler det at å pushe seg selv ut i situasjoner man ikke har kontroll over ofte bygger karakter, så prøver å bare bryte ned de murene som er. Blir omtalt som smart og oppegående, definitivt omsorgsfull, veldig hyggelig å prate med og morsom. Er ikke så sta, men kan ha mine punkt om det er noe jeg brenner for. Tusen takk!

4 hours ago, AnonymBruker said:

Tror helt sikkert du kan finne deg en kjæreste, men da må du kanskje utfordre deg selv lmpå å oppsøke arenaer hvor du kan treffe potensielle partnere. En kjæreste kommer ikke av seg selv, for å si det sånn.

Personlig hadde jeg i utgangspunktet ikke villet satse på en ung ufør 22-åring. Jeg har selv erfart hvordan langvarig uføre kan påvirkes av å leve i en veldig snever sfære uten lite inputs fra omverdenen, noe som jeg opplevde som kjedelig å måtte «takle». Jeg tror også at det norske velferdssystemet er i ferd med å velte over, og at det vil føre til store konsekvenser for de som er avhengige av trygd. 

Anonymkode: b3e71...06f

Selvfølgelig, du får ikke en fin dame ved å sitte foran pcen og spise potetgull! 

4 hours ago, AnonymBruker said:

Kjærlighet gjør blind sies det. Under den første forelskelse spiller det ingen rolle om man er uføre, kun har en arm eller er direktør. Det er når de rosa brillene kommer av at det har større betydning hva personen du er forelsket i fyller sine dager med. Om du er en ufør som sitter hjemme i gamingstolen og spiser potetgull og drikker cola vil mange nok fort miste interessen. Om du derimot er en ufør som fyller dagen sin med utfordende, givende og/eller interessante ting, slik du som menneske utvikler deg og er interessant, så er det nok større sjanse for at jentene finner deg interessant.

Jeg tenker det er viktig for deg å finne ut av hva du vil bruke de neste 40 år+ på. Som noen over her sier kanskje du etterhvert kan finne deg en plass i arbeidslivet (om enn ikke fulltid så delvist). Å komme ut blant folk handler om mer enn bare å bidrag til samfunnet- det handler også om å møte nye utfordringer, tanker, meninger osv. Alle har godt av sosialisering. Og vokse som mennesker.

Og husk på at det finnes mange mennesker derut som har full jobb, god økonomi osv som hellere ikke har funnet noen å dele livet med. Det er selvfølgelig deilig å ha noen å dele livet med, men tenk på at den eneste som du med sikkerhet er med deg hele livet er deg selv. Derfor er det viktig at du liker deg selv og gjør noe med livet som du vil og har lyst til. Så kommer det sikkert/kanskje noen som en dag har lyst å dele livet sitt med deg.

Du er 22 år og har masse tid igjen. Lykke til

Anonymkode: 2a363...e66

Har hatt en god del erfaring fra forhold før, så er ikke første turen! Men helt enig, selvfølgelig blir det å sitte i hjemme foran pcen en god del, er stort sett ikke så mye å finne på, spesielt under disse corona tider. Men prøver ofte å gjøre produktive ting, kjempe glad i å trene og friluft! 

Helt klart, jeg savner definitivt en sosial arena. Prater med masse folk på nett, så det fyller det til ett viss grad men det å ha noen å gjøre ting med i virkeligheten savner jeg. 

Tusen takk!

Også til andre evt negative kommentarer, så tar jeg dette ikke innpå men setter pris på at folk er åpen. Setter utrolig mye pris på folk som kommer med positive kommentarer også, betyr mye!

[MissPierce]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer deg jo aldri ut i arbeid. Er det riktig av Norge skal sponse deg med 200 000,- for hvert år du er student i tillegg til at du har en livslang pensjon?

Ærlig talt.

Meld deg og gjør litt frivillig arbeid. Eller er du for giddaløs til å gi tilbake til samfunnet som har gitt deg bolig og livslang inntekt?

Anonymkode: 491f2...dbf

Skulle ønske sånne som deg kunne gå en lang tur på ei kort brygge 🙄

Til TS. Vil du studere så gjør du selvfølgelig det. Med epilepsi er det stor sjanse for at det er noen form for jobb du kan gjøre. Om ikke heltid, så kanskje deltid. 

Ønsker deg alt godt TS😊

[Deadlift]

10 minutter siden, MissPierce said:

Skulle ønske sånne som deg kunne gå en lang tur på ei kort brygge 🙄

Til TS. Vil du studere så gjør du selvfølgelig det. Med epilepsi er det stor sjanse for at det er noen form for jobb du kan gjøre. Om ikke heltid, så kanskje deltid. 

Ønsker deg alt godt TS😊

Tusen takk! Setter mye pris på det, og i like måte!

[Okapi]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg klarer heller ikke å ha forståelse for at man mottar trygd for noe psykisk. Da skal man virkelig ikke funke i hverdagen. Til den grad at partner ikke er et tema

Hva er alternativet da? Problemet er jo som regel ikke at man er fullstendig invalid og sengeliggende, enten det er fysisk eller psykisk, men at sykdommen gjør at man er uaktuell som arbeidstaker.

[AnonymBruker]

Ikke hør på de som sier du ikke skal ta opp studieplass, du er like mye verdt og har rett til å studere om du vil det. Man blir valgt om man har snittet til å komme inn, det er det eneste som har noe å si for hvor rett eller galt det er. Hvem som ender opp i arbeid, eller en gang med å få leve et voksenliv, har ingen kontroll over. 

Når det gjelder singellivs-spørsmålet ditt:

Jeg kunne datet en uten arbeid og ufør, dersom han var aktiv hjemme med husarbeid, interiør, fikser ting som må fikses, liker å få besøk og servere mat, og å gå på besøk til venner og familie. Det er virkelig alt jeg trenger i et forhold, ikke masse reising og turer, dyre opplevelser, hytte og biler blablabla. Og så lenge hverdagen var fylt av glede og romantikk, ikke "stakkars meg jeg er ufør og respektløs mot deg fordi jeg er frustrert og redd du skal gå fra meg". 

Og for å finne kvinner som meg, må du kanskje gå for de mer rolige, tilsynelatende innadvendte (jeg oppfattes slik fordi jeg liker å lytte mer når jeg blir kjent med noen, om jeg blir komfortabel blir jeg veldig utadvendt), som ikke er konstant i fjell og mark. 

Anonymkode: 518bc...121

[Deadlift]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke hør på de som sier du ikke skal ta opp studieplass, du er like mye verdt og har rett til å studere om du vil det. Man blir valgt om man har snittet til å komme inn, det er det eneste som har noe å si for hvor rett eller galt det er. Hvem som ender opp i arbeid, eller en gang med å få leve et voksenliv, har ingen kontroll over. 

Når det gjelder singellivs-spørsmålet ditt:

Jeg kunne datet en uten arbeid og ufør, dersom han var aktiv hjemme med husarbeid, interiør, fikser ting som må fikses, liker å få besøk og servere mat, og å gå på besøk til venner og familie. Det er virkelig alt jeg trenger i et forhold, ikke masse reising og turer, dyre opplevelser, hytte og biler blablabla. Og så lenge hverdagen var fylt av glede og romantikk, ikke "stakkars meg jeg er ufør og respektløs mot deg fordi jeg er frustrert og redd du skal gå fra meg". 

Og for å finne kvinner som meg, må du kanskje gå for de mer rolige, tilsynelatende innadvendte (jeg oppfattes slik fordi jeg liker å lytte mer når jeg blir kjent med noen, om jeg blir komfortabel blir jeg veldig utadvendt), som ikke er konstant i fjell og mark. 

Anonymkode: 518bc...121

Setter pris på svaret! Føler jeg er ganske lik deg da når det kommer til å bli veldig utadvent når jeg først blir kjent med noen, men før det kan jeg sees på som innadvent, ofte problemer med å bryte isen. Føler meg ganske aktiv når det kommer til husarbeid, elsker å lage mat, og vil nå tro at jeg er ganske god på det. Setter også familie veldig høyt, de betyr ALT for meg. 

[AnonymBruker]

Vil tro at din livskvalitet og attraktivitet som partner kan øke ved hobbyer, en sosial arena, kunnskapssøking og et mål om å prøve seg på i det minste deltidsarbeid over tid. Jeg er nok ekstra skeptisk selv til uføre hvor det også går på psyken som grunn for uføre, men en person som gjør det beste ut av situasjonen og er nysgjerrig på livet selv om en ikke får akkurat det samme type livet som andre er langt mer attraktivt enn en som begrenser seg selv ved sykdom og utfordringer. 

Meld deg opp på studier (kan være enkeltemner, en grad, flere ulike retninger), les bøker og lær deg noe nytt, utfordre deg selv i det sosiale med å teste aktiviteter, undersøk videre mulighetene for å få en deltidsstilling eller noe frivillig arbeid. Vær en partner en kan komme hjem til som har noe å komme med av samtaleemner hvor jeg kan lære av deg også. Vær nysgjerrig på livet og andre vil være mer nysgjerrig på deg. 

Anonymkode: 70f72...ad7

[AnonymBruker]

4 hours ago, Okapi said:

Hva er alternativet da? Problemet er jo som regel ikke at man er fullstendig invalid og sengeliggende, enten det er fysisk eller psykisk, men at sykdommen gjør at man er uaktuell som arbeidstaker.

Nettopp. Har man ufør på toppen av det så er avslag på de fleste jobbsøknader nærmest en garanti.

Arbeidstrening gjennom NAV eller plass i vernet bedrift er da de eneste reele alternativene utenom frivillig arbeid..

Anonymkode: d38c1...6ca