Pi@ venter...

[Lille Ballerina]

Sender en mandagsklem til deg før jeg spurter til hytta igjen

[Pi@]

He he Lille Ballerina fikk innlegg nr 100 i dagboka mi. Hurra

I går kveld ble jeg "mamma" igjen. Fikk en hund til, så nå har jeg to og samboer en. Tre får holde ei god stund nå tror jeg.....

[Peony]

Oi, så koselig, hva slags hund har du fått deg?

[Pi@]

Jeg har to huskeyer og sambo har fuglehund, alle sammen tisper. Huskeyene går veldig godt sammen, men fuglehunden synes det er litt skummelt med en ny hund. Det ordner seg nok.

[Pepita]

Hei hei!

Skjønner at du ble lei deg når mensen kom, men da veit du jo at alt er i orden!

Jeg får nemlig ikke ordentlig mensen!

Ha en fin tirsdag!

[Pi@]

Er inne i en litt vanskelig periode for tida. Sambo har sagt noen kommentarer om at han synes det er litt skummelt med denna prøvinga for tida. Og jeg som har trodd at alt var bra og at han også ønsket seg barn , han har jo snakka om det på en slik måte, vi har jo til og med prøvd i to sykluser. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, det er jo ingen ting jeg kan gjøre med det, annet enn å vente. Jeg er bare fullstendig knust. Prøver å være som vanlig, men er helt tom innvendig.

[Peony]

Skjønner at det ikke var så hyggelig å høre når du er innstilt på å prøve, men det er jo bra han er ærlig og at han føler at han kan lufte sine bekymringer til deg.

Har han sagt at han vil at dere skal stoppe å prøve i en periode? Vet du noe om når/om han vil starte igjen?

Det er jo best om begge er 100% innstilt på å få barn, ellers vil kanskje ikke begge gi 100% når barnet en gang kommer. Gi han litt plass, så kommer han nok til fornuften etterhvert

[Lille Ballerina]

*gir deg en klem* Håper det ordner seg

[Skytte]

Hei vennen..

Huff så dumt å få noe slikt slengt til seg plutselig...

Men syntes han det var skumle greier, eller var det skummelt slik at han ikke prøve lenger eller ta en pause?

Snakk litt med han og si at du ikke helt skjønner hva han mener kanskje?

Det jeg gjorde helt i starten av prøvinga når sambo ble litt umedgjørlig, var at jeg bare konsa hardt på å ikke nevne prøvinga eller snakke noe om barn.Så gikk det ei stund så hadde "angsten" sluppet taket i han!

Håper mannen din også bare har litt kalde føtter og at det snart går over!

Er jo temmelig skumle greier vi prøver på da

Håper det går bra med deg...Sender deg mange varme tanker og

[-TeddyToria-]

Er inne i en litt vanskelig periode for tida. Sambo har sagt noen kommentarer om at han synes det er litt skummelt med denna prøvinga for tida. Og jeg som har trodd at alt var bra og at han også ønsket seg barn  , han har jo snakka om det på en slik måte, vi har jo til og med prøvd i to sykluser. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, det er jo ingen ting jeg kan gjøre med det, annet enn å vente. Jeg er bare fullstendig knust. Prøver å være som vanlig, men er helt tom innvendig.

←

Tror samboer´n din er akkurat slik min var jeg, den siste tiden før jeg faktisk ble gravid. Vi skulle liksom ta en pause vi, mest fordi han ville vente og jeg ville respektere det...men tror du ikke det var DA det skjedde!!?!?

Det er helt komisk, men nå er han den kryeste av dem alle, stolt som en hane allerede!

Tror nok samboeren din kommer til å komme til hektene igjen jeg, har har sikkert bare tenkt og funnet ut at han, ja - synes det er litt skummelt. Men det ER jo litt skummelt, skrekkblandet fryd. Det synes jeg selv, det er bare det at gleden overskygger skrekken!

Støv din vei...

[Skytte]

Heia Pi@vennen!

Hvordan går det med dere? Tenker på deg!

Håper det blir ei fin helg for dere og at vi snakkes snart!

Endret 29. juli 2005 av Skytte

[Pi@]

Har ikke hatt ork til å skrive noe i dagboka. Tenkte egentlig jeg skulle gi opp hele skrivinga, men så ser jeg dere har vært innom med så mange fine tanker. Takk Peony, Lille Ballerina, Skytte og Orkidèen. Stoor til dere alle.

Tror jeg kan klare å sette ord på ting nå, uten å knekke fullstendig sammen. Hadde en alvorlig samtale med sambo på onsdag. Det var i grunnen bare grining fra min side. Jeg hadde egentlig ikke noe annet valg enn å si at vi ikke skal fortsette å prøve akkurat nå. Helt jævlig å si noe slik, når prøve er det eneste jeg har lyst til.... Men når han ikke vil, så er jeg bare nødt til å respektere det.

Det er to ting jeg virkelig synes er ille med den her saken. Det første er at jeg følte han var så veldig med på det hele, for så plutselig snu om. Føler meg rett og slett lurt. Det andre er at det kan bli lenge til vi starter å prøve igjen. Jeg studere på siste året, og hadde jeg blitt gravid nå så får jeg fødselstipend, så det er ingen problem. Venter vi litt så får jeg ikke det, og jeg kan ikke regne med å få en relevant jobb med det første heller. Da kan det bli vanskelig både med det ene og det andre. Var så glad nå når jeg fikk den her butikkjobben, den er jo fast, så da trengte jeg ikke bekymre meg for pengene.... Nå spiller ingen ting noen rolle.

Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal klare å takle det her. Jeg er bare helt knust og tom innvendig. Kan liksom ikke bare legge meg ned å grine foran sambo heller, det hjelper i alle fall ingen ting.

[Skytte]

Huff,huff,huff vennen... Nå ble jeg så lei meg her...Vet ikke helt hva jeg skal si til deg..Vil bare ha deg her å klemme deg og passe på at du har det bra...

Håper virkelig ikke at du slutter å være her uansett, vi er jo blitt litt kjent nå og jeg tror jeg har mange med meg når jeg sier at jeg virkelig vil ha deg her!

Vil han begynne med prev igjen eller bare hoppe av i svingen liksom?

Hva har gjort at han har bråsnudd?

Menn kan virkelig være så uvirkelig vanskelig å forstå....Akkurat som om man er usynlig og bare prater og prater for livet, men så hører de ikke hva man sier...

Jeg håper så inderlig at han bestemmer seg tilbake til prøving altså....

på Pi@vennen...

[-TeddyToria-]

og til deg... Håper det ordner seg, at dere får litt fortgang i sakene!

[Pi@]

Hvis jeg ikke blir kasta ut herifra har jeg veldig lyst til å beholde dagboka. "Pi@ vil jo forsatt bli Pi@mor", det er bare litt værre med Pi@far..... Det er så koselig å følge med på dere alle og så kan jeg få skrevet ned litt av mine baby- og jeg vil fortsette å prøve-tanken mine.

Du er god du Skyttevennen. Det blir ingen prev på oss, så det blir hoppe av i svingen. Praktisert det veldig lenge uten at det har skjedd noe.... men hvem vet.... uhell kan jo skje.... Vi har snakka mye om det før og skal "uhellet" være ute så er det veldig greit for sambo.... Så hvorfor kan vi ikke bare prøve på ordentlig da.... Ja, ja nok om det.

Snart skal jeg og alle hunden ut på tur. Blir spennende å se om det går bra. Litt mye å gå tur med 3stk samtidig, i hvertfall når ingen av hundene er spes flinke til å gå i bånd. Det er 60kg med hund, like mye som jeg veier . Blir nok bra når to av hundene skal få lov til å dra hvert sitt bildekk.

[-TeddyToria-]

Jammen vettu hva, da synes jeg du skal storsatse på et "uhell"...og det at han synes det er greit, tyder jo bare på at tanken på barn slett ikke er ukjent, men det blir kanskje for mye for han å vite at dere liksom går aktivt inn for det!

Gutter er rare vet du!

Tror han kommer til å komme seg igjen jeg, han Pi@far!

Ellers er det baaare koselig at du forblir her inne, synes ikke det gjør noe...for du har jo fortsatt lyst som du skriver, og hvem vet!??

[Tigi]

Kjære Pi@mor, dette var så trist å høre

Du, kan det være at Pi@far hadde litt urealistiske forventninger til denne prøvingen, at han så det som selvsagt å treffe blink på første runde, og når det ikke skjedde noe de to første månedene, så får han litt panikk, tror det er noe galt med hans 'evne' eller noe, og beskytter seg selv ved å si 'jeg har ikke lyst lengre'?

Eller kan det være at han gjerne vil at du skal bli ferdig utdannet først, gutter er jo så utrolig praktiske..?

[Gjest Xavia]

Må bare legge igjen en klem til deg.

Vi var gjennom noe lignende, men hadde ikke begynt å prøve. Vi bestemte oss ca et år i forveien, for når prøvestart skulle være. Plutselig en kveld kom han inn på at vi skulle vente enda lenger, eller kanskje aller helt glemme hele greia for en stund. Tror du jeg var lei meg eller??

Som du også har skjønt; Det nytter jo ikke å legge seg ned å grine heller. Dette er jo noe man må være to om. Jeg hadde ett barn fra før, og tenkte at det blir kanskje bare med henne da. Ikke så dårlig bare det.

Men jeg skal si det, at det tok jammen ikke så lang tid, før han kom krypende, og angret på det som ble bestemt (les: Tredd ned over hodet på meg). Han hadde tenkt og grublet, og kommet fram til at , jo, dette ville han! Etter det har det aldri vært snakk om noe annet.

[Skytte]

Heia...Innom med en trøtt søndagsklem til deg!

Bra at det er avhopping i svingen! Da er det bare å tirre han så sinnsykt at han glemmer seg bort!!!

[Pi@]

Tusen takk for all støtte Skytte, Xavia, Tigi og Orkidèen. Stor klem til dere alle

Tror denne ikke-PP skal gå greit. Nå drar sambo bort i morra og kommer ikke hjem før torsdag. Fredag/lørdag er EL tid og kan bli litt tunge, men lørdag skal vi i bryllup (da blir jeg sikker gifte-sjuk også ) og på søndag drar vi på ferie sørover hjem til meg. Skal være borte i to uker og da har jeg masse og tenke på. Treffe gode gamle venner osv. og når vi kommer tilbake så er det mensentid.

Skal nok klare meg denne måneden uten å bli helt . Gjør alt for å roe meg ned nå, finne på ting jeg liker for å slippe å tenke på barn og prøving.