Jump to content
AnonymBruker

Lei økonomisk pekefinger fra mindre fornuftige foreldre.

Recommended Posts

AnonymBruker

Mine foreldre har alltid talt høyt og tydelig om økonomistyring. Være fornuftig, prioritere godt, ikke sløse, tenke på fremtiden. Spesielt min far.

I mange år trodde jeg også at han og de levde som de tåler, og satt godt i det, så jeg har ikke reagert på at de reiser svært mye, samt unner seg det de ønsker seg. Begge har hatt gode lønninger, min far svært høy lønning, de har begge arvet fra sine foreldre (totalt verdier for rundt 3 mill), og de er nå begge såkalte gullpensjonister. 

Jeg har vært økonomisk, som de har preker, og har opparbeidet meg en grei økonomi. Jeg er også godt voksen etterhvert. 

Tiltross for dette blander mine foreldre seg inn i hver minste ting som har med økonomi å gjøre, og det er stadige formaninger om hva vi (jeg og min mann) bør gjøre og ikke gjøre. Unner vi oss det minste er pekefingeren fremme. Er det lurt? Burde vi ikke prioritere...? 

Ved en tilfeldighet fikk jeg for noen år siden full innsikt i deres økonomi. Det var et lite sjokk for å si det slik. Trekker man bort det de har arvet, og verdistigning på bolig, så har de spart ingenting. Ikke bare det, de har brukt opp det meste av verdistigning på bolig ved å ta opp mer og mer lån. Hadde de ikke mottatt arv ville de vært på rundt null. Ingen sparing, og all verdiøkning på bolig brukt opp. (Snakk om millioner.) Lønn måned for måned brukes opp. De har flexilån, betaler ikke ned, og sparer ikke. 

Det er helt greit, det er deres penger, men nå irriterer det meg grenseløst at de vifter med pekefingeren, nærmest uansett hva jeg og min mann skal. De blander seg inn i ferieplaner, bilkjøp, oppussing, ALT. 

Jeg og min mann har ikke mottatt en krone i arv, men mellom oss to, mye yngre som vi er også, har vi dobbelt så mye egenkapital som mine foreldre. For vi er tydeligvis mer økonomiske enn dem, vi prater ikke bare om å være det, og forlanger det av andre. 

Nå har jeg og min mann tenkt litt på å kjøpe et feriehus lengre sør i verden, og pekefingrene ikke bare fremme, de viftes hektisk, og jeg kjenner at jeg er så inni h... lei. Så lei at jeg har lyst til å påpeke det jeg vet om deres økonomi, og at all denne fornuften de preker om ikke akkurat er hva de selv lever etter. At det er hos dem pengene ukritisk renner ut, ikke hos oss. 

Men så er det det da, at jeg er redd for å få slengt i meg at det er arven jeg er redd for. Det er det ikke, de må gjerne bruke sine penger, bare ikke late som om de er så økonomiske at de har rett til å rette pekefinger mot andre. Jeg er også litt redd for at spesielt min far vil føle at han mister ansikt om noe slikt påpekes, og frykter at han tar det dårlig. 

Hva ville du gjort? Sagt at du vet at de selv ikke gjør som de taler, eller bare tiet, og holdt ut dette bedraget og pekefingrene? 

Nå må jeg bite meg i tungen hver gang de begynner med formaninger, men jeg er redd for at det blir veldig dårlig stemning av å påpeke dette. 

 

Anonymkode: 482f4...553

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg tror jeg hadde sagt, at jeg har da lært god økonomistyring hjemmefra, så dette har dere god oversikt over. Og så hadde jeg spurt om de ikke gleder seg til å kunne komme på nesøk i den nye ferieboligen.

Ikke gidd å påpeke deres feil og at de ljuger. La heller være å fortell om egne økonomiske valg. Dere burde aldri fortalt dem noe om planene deres før huset var kjøpt. Du vet jo at de blander seg. Ikke gi dem muligheten.

Anonymkode: 964c5...b7f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Myrmica

Formanende foreldre er det flere som strir med (men ditt tilfelle høres nok over gjennomsnittet slitsomt ut...)

Jeg biter det i meg, og tenker at de vil jo bare mitt beste, selv om rådene og formaningene av og til er til mer irritasjon og frustrasjon enn hjelp. Innimellom sier jeg klart ifra at "dette har jeg kontroll på, takk!", men ofte blir det mest nikking og smiling.

De gjør det nok fordi de er glade i deg.  

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

For min del løste det problemet å ta det opp på en saklig måte. I form av  "jeg er voksen, jeg vet hva jeg holder på med, jeg er mektig lei av å høre om xxx....". 

Når tema igjen kom opp var det et kort "dette har vi snakket om..". Fortsatte det la jeg på telefonen, eller dro hjem. Helt til poenget var mottatt. 

Støtter også forslag over om å ikke involvere dem i planleggingen. Da gir du dem på en måte en mulighet til å uttale seg, inviterer dem til å ta del i beslutningen. 

Dropp beskyldninger tilbake, da låser det seg gjerne. 

Anonymkode: 03f98...0a6

Share this post


Link to post
Share on other sites
ekkoet

Jeg regner med du ønsker å beholde et godt forhold til foreldrene dine, da er det nok ikke lurt å trekke frem at du kjenner til økonomien deres dersom du har fått tilgang til denne på en shady måte. 

Går det an å spørre om hvordan du fikk innsikt? Hvem ville de bli sint på om de visste du hadde innsikt?

De mener det nok godt - kanskje foreldrene dine er redd for at du tror at de kan hjelpe dere hvis dere plutselig skulle trenge det, mens de i realiteten vet at det har de ikke mulighet til og at de derfor er så kritiske?

Det er nok da som det skrives - tydeliggjør at dere vet at dette er deres ansvar og at dere derfor ønsker mindre involvering fra foreldrene. Snu det slik, så har jo foreldrene tydeligvis gjort noe riktig siden du er blitt så økonomisk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du er voksen, og da må du rett og slett bare ta det opp med dem på en saklig måte at det ikke er ønskelig med rådene når dere ikke har spurt, selv om de gjør det i beste mening. 

Anonymkode: 99628...725

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Kanskje de tabbet seg ut med økonomien og de ønsker ikke at du skal gjøre samme tabbe som dem?

I oppveksten var jeg f.eks. ganske dårlig på tannpuss - det betyr ikke at det er greit at mine barn skal være dårlige til å pusse tenner fordi jeg var det. Jeg er ekstra strenge på tannpussing hos dem og ønsker at de skal ha de beste tennene i verden.

Anonymkode: 97f48...cf7

Share this post


Link to post
Share on other sites
saltvann

Jeg tenker de vet selv hvor dårlig de har vært til å spare, så vil ikke at du skal gå i samme felle. De er jo heldige somer gullpensjonister, det kommer ikke du til å være, derfor er det ekstra viktig at du sparer. Så tanken bak er nok god, men jeg skjønner godt at du blir lei av å høre det fra dem, når du vet hvor elendig de egentlig er med pengene. (men de har jo hatt muligheten til å sløse, så why not...)

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Min overvektige far er også den første som kommenterer det hvis jeg (normalvektig) legger på meg et par kilo. 

Sett bort ifra at jeg aldri synes det er greit å kommentere folks kropp og vekt, så tenker jeg at det nok kommer mer av at han fortsatt føler et visst foreldreansvar for meg enn at han reellt sett sitter der og tror han vet mer om helse og livsstil enn meg. 

Tror det er helt vanlig at foreldre kan ha problemer med å akseptere at ungene klarer seg selv i voksen alder og ikke trenger formaninger eller innspill fra foreldrene hele tiden. 

Jeg ville drøftet økonomi så lite som mulig med de og heller jattet med og vendt det døve øret til når de begynner å gi innspill. 

Anonymkode: 0b2ae...fb8

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Lenge leve dobbeltmoralen!

 

Anonymkode: d7bc4...28b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Da har du lært noe om livet, og det er at mange av dem som stadig vekk formaner andre ofte ikke lever som man sier! Som andre påpeker, så kan det hende at de er bekymret for at de kanskje må "redde" dere hvis huskjøpet går dårlig, at dere spekulerer i pensjon eller rett og slett vet at de innerst inne vet at de har vært dårlige på økonomi det meste av livet og i grunn kun vært heldige som både har arvet og fått med seg en eventyrlig verdistigning på boligen deres.

Du burde ikke trekke frem at dere tilfeldigvis har fått innsyn i deres økonomi, syntes det høres litt shady ut. For hvordan fikk dere egentlig den informasjonen og fra hvem? Om de får rede på at noen har snoket så må dere forvente at de kan bli ganske sinte. Og egentlig med rette, for selv om de ikke har vært flinke til å spare, så er økonomi et privat spørsmål. Det er det egentlig ikke noen andre som har noe med. 

Selv om det er irriterende, ville jeg bare sagt at dere har god nok økonomi til et feriehus og latt det være med det. Når de først vet om planene mener jeg. Og fremover bør dere heller ikke lufte planer dere har for mye heller, det blir bare diskusjoner ut av det. Så lenge dere vet at dere har god råd; bare gjør det uten å måtte diskutere det med andre først. Pengediskusjoner i familien eller blant venner er roten til mye frustrasjon og konflikter, så det gjør man ikke med mindre man absolutt må. 

Anonymkode: 8d747...0c5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, ekkoet skrev:

Jeg regner med du ønsker å beholde et godt forhold til foreldrene dine, da er det nok ikke lurt å trekke frem at du kjenner til økonomien deres dersom du har fått tilgang til denne på en shady måte. 

Går det an å spørre om hvordan du fikk innsikt? Hvem ville de bli sint på om de visste du hadde innsikt?

De mener det nok godt - kanskje foreldrene dine er redd for at du tror at de kan hjelpe dere hvis dere plutselig skulle trenge det, mens de i realiteten vet at det har de ikke mulighet til og at de derfor er så kritiske?

Det er nok da som det skrives - tydeliggjør at dere vet at dette er deres ansvar og at dere derfor ønsker mindre involvering fra foreldrene. Snu det slik, så har jo foreldrene tydeligvis gjort noe riktig siden du er blitt så økonomisk.

Siden TS nevner boliggjeld og flexilån, så kan jeg fortelle at alle som eier bolig i Norge står oppført i Statens kartverk med hvilken pant boligen har, og hvor mye den ble kjøpt for. Det er altså veldig lett å se hva slags heftelser folk har på husene sine, hvor mye de har belånt de, og hvor mye de har nedbetalt siden kjøp. 

Bare å logge inn med bankid, ingen får vite at man har sett, alt i grunnboken regnes som offentlig info :) Google statens kartverk eiendom, så er det bare å søke på alle mulige adresser. (Og ja, man får vite eierbrøk og masse slik privat info også, feks. vennepar og hvordan de har fordelt eierandel på bolig etc)

Anonymkode: 8d70d...486

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da har du lært noe om livet, og det er at mange av dem som stadig vekk formaner andre ofte ikke lever som man sier! Som andre påpeker, så kan det hende at de er bekymret for at de kanskje må "redde" dere hvis huskjøpet går dårlig, at dere spekulerer i pensjon eller rett og slett vet at de innerst inne vet at de har vært dårlige på økonomi det meste av livet og i grunn kun vært heldige som både har arvet og fått med seg en eventyrlig verdistigning på boligen deres.

Du burde ikke trekke frem at dere tilfeldigvis har fått innsyn i deres økonomi, syntes det høres litt shady ut. For hvordan fikk dere egentlig den informasjonen og fra hvem? Om de får rede på at noen har snoket så må dere forvente at de kan bli ganske sinte. Og egentlig med rette, for selv om de ikke har vært flinke til å spare, så er økonomi et privat spørsmål. Det er det egentlig ikke noen andre som har noe med. 

Selv om det er irriterende, ville jeg bare sagt at dere har god nok økonomi til et feriehus og latt det være med det. Når de først vet om planene mener jeg. Og fremover bør dere heller ikke lufte planer dere har for mye heller, det blir bare diskusjoner ut av det. Så lenge dere vet at dere har god råd; bare gjør det uten å måtte diskutere det med andre først. Pengediskusjoner i familien eller blant venner er roten til mye frustrasjon og konflikter, så det gjør man ikke med mindre man absolutt må. 

Anonymkode: 8d747...0c5

Det er ikke mer shady enn at min litt naive mor kom til å vise frem alt, fordi hun ikke fant ut av noe min far trengte i forbindelse med kjøp av leilighet. Hun tok derfor frem hele mappa, hvor deres økonomi og ikke akkurat kloke forvaltning var godt dokumentert. Jeg må innrømme at jeg kjapt bladde noen ekstra sider, for jeg trodde først ikke egne øyne. 

Min mors naivitet er forøvrig også grunn til å tie. Hun tror og stoler på min far i at han forvalter økonomi klokt og har full kontroll. Selv med alt rett foran øynene sine forsto hun tydeligvis ikke at de burde ha mer, betydelig mer, om han forvaltet penger bra. Jeg er litt redd for å skape problemer mellom dem, om jeg åpner øynene hennes for at han ikke lever som han taler. 

Det var ene barnet vårt som kom til å røpe seg angående våre planer. Generelt sier vi nå minst mulig om planer og kjøp, før det er gjort, men dette kom dessverre ut allerede nå, selv om vi ikke har hast med å kjøpe, og derfor kanskje må høre formaninger et par år fremover. Vi hadde planer om å bli kjent med ulike områder, gjerne med mennesker som allerede har feriebolig i dette landet (ikke Spania), og la det være en langsom prosess som modnet frem mot kjøp, så vi ville være sikker på at vi kjøpte riktig. Når mine foreldre nå vet har vi på en måte bare mulighetene å slå det fra oss eller forhaste oss, for jeg tror ikke at jeg orker å hører formaninger rundt dette i et par år fremover. De pleier å tie når ting allerede er besluttet og kjøpt, men dette kan bli et rent mareritt frem til det. 

Jeg har alltid vært økonomisk, så jeg forstår ikke frykten for å måtte redde meg. De er slik mot mine søsken også, og også de har orden på økonomien. 

Anonymkode: 482f4...553

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden TS nevner boliggjeld og flexilån, så kan jeg fortelle at alle som eier bolig i Norge står oppført i Statens kartverk med hvilken pant boligen har, og hvor mye den ble kjøpt for. Det er altså veldig lett å se hva slags heftelser folk har på husene sine, hvor mye de har belånt de, og hvor mye de har nedbetalt siden kjøp. 

Bare å logge inn med bankid, ingen får vite at man har sett, alt i grunnboken regnes som offentlig info :) Google statens kartverk eiendom, så er det bare å søke på alle mulige adresser. (Og ja, man får vite eierbrøk og masse slik privat info også, feks. vennepar og hvordan de har fordelt eierandel på bolig etc)

Anonymkode: 8d70d...486

Nedbetalt beløp fremgår vel ikke noe sted? 

Anonymkode: 03f98...0a6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mer shady enn at min litt naive mor kom til å vise frem alt, fordi hun ikke fant ut av noe min far trengte i forbindelse med kjøp av leilighet. Hun tok derfor frem hele mappa, hvor deres økonomi og ikke akkurat kloke forvaltning var godt dokumentert. Jeg må innrømme at jeg kjapt bladde noen ekstra sider, for jeg trodde først ikke egne øyne. 

Min mors naivitet er forøvrig også grunn til å tie. Hun tror og stoler på min far i at han forvalter økonomi klokt og har full kontroll. Selv med alt rett foran øynene sine forsto hun tydeligvis ikke at de burde ha mer, betydelig mer, om han forvaltet penger bra. Jeg er litt redd for å skape problemer mellom dem, om jeg åpner øynene hennes for at han ikke lever som han taler. 

Det var ene barnet vårt som kom til å røpe seg angående våre planer. Generelt sier vi nå minst mulig om planer og kjøp, før det er gjort, men dette kom dessverre ut allerede nå, selv om vi ikke har hast med å kjøpe, og derfor kanskje må høre formaninger et par år fremover. Vi hadde planer om å bli kjent med ulike områder, gjerne med mennesker som allerede har feriebolig i dette landet (ikke Spania), og la det være en langsom prosess som modnet frem mot kjøp, så vi ville være sikker på at vi kjøpte riktig. Når mine foreldre nå vet har vi på en måte bare mulighetene å slå det fra oss eller forhaste oss, for jeg tror ikke at jeg orker å hører formaninger rundt dette i et par år fremover. De pleier å tie når ting allerede er besluttet og kjøpt, men dette kan bli et rent mareritt frem til det. 

Jeg har alltid vært økonomisk, så jeg forstår ikke frykten for å måtte redde meg. De er slik mot mine søsken også, og også de har orden på økonomien. 

Anonymkode: 482f4...553

Ok, men jeg ville fortsatt ikke nevnt noe om det. Det var jo noe du strengt tatt ikke skulle sett selv om det var din mor som kanskje var litt uforsiktig med tanke på at hun bare la frem hele mappa. Jeg ville nok ansett det som informasjon jeg egnetlig ikke skulle ha hatt. 

Ikke godt å vi hvorfor noen foreldre er sånn, men min erfaring er at mange ikke ønsker at barna skal gjøre samme feil som de har gjort. Selv om de voksne barna viser aldri så mange tegn på at man ikke går i samme fella. Det gjør det jo heller ikke enklere at foreldre etterhvert blir eldre og kanskje ikke alltid husker at de har sagt det før. 

Anonymkode: 8d747...0c5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nedbetalt beløp fremgår vel ikke noe sted? 

Anonymkode: 03f98...0a6

Ved refinansiering er det lett å regne ut. Man ser overdragelsessum, og man ser summen boligen er pantsatt for. Om huset ble kjøpt for 2 mill i 2010, og så ser man at det er pantsatt på nytt for 2 mill i 2019, så skjønner man jo at det enten ikke er nedbetalt noe, eller at det er annen gjeld innbakt (feks. billån), eller at det er pusset opp for nedbetalt beløp. Bare å bruke hodet :) 

Anonymkode: 8d70d...486

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

På andre kjenner man seg selv. Kanskje de ikke har vært så gode eksempler som foreldre da, og nå bekymrer de seg for din økonomi, uten å innrømme at de selv har brukt penger på tull?

 

Det er sånn det ofte funker.

Anonymkode: cc9f1...593

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg tenker - helt uavhengig av om familiemedlemmer er økonomisk fornuftige eller ikke - så har ingen noen ting med din personlige økonomi. Og det er helt innafor å be dem klappe igjen og ikke blande seg. Gjerne på en hakket mer saklig måte, slik som AnonymBruker over gjorde: 

Sitat

For min del løste det problemet å ta det opp på en saklig måte. I form av  "jeg er voksen, jeg vet hva jeg holder på med, jeg er mektig lei av å høre om xxx....". 

Når tema igjen kom opp var det et kort "dette har vi snakket om..". Fortsatte det la jeg på telefonen, eller dro hjem. Helt til poenget var mottatt. 

At man vet de sliter med økonomien selv, tenker jeg er irrelevant, så det trenger du ikke ta opp. Du kan bare si at dere har kontroll på økonomien deres og ønsker ikke innblanding i slike spørsmål. 

Anonymkode: 481bb...ad8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Rainstorm

Men det er vel fullt mulig å sette noen grenser for seg selv uten å snakke om andres økonomi. Du er som du sier godt voksen, da burde ikke grenser være et fremmedord. Hva med å si at du ikke lenger ønsker å høre deres økonomiske råd, du er voksen og du føler deres råd blir en invaderende innblanding i noe de ikke har noe med. Og hver gang de sier noe overser du det med ja og ha og kanskje en "dette er jeg ikke interessert i å diskutere med dere". 

Mine foreldre er veldig fornuftig økonomisk. At de skal bry seg om min økonomi er jeg likevel ikke interessert i. Jeg spør hvis jeg lurer på noe eller trenger råd. Naturlige grenser mellom voksne barn og foreldre handler det om. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Rainstorm
46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mer shady enn at min litt naive mor kom til å vise frem alt, fordi hun ikke fant ut av noe min far trengte i forbindelse med kjøp av leilighet. Hun tok derfor frem hele mappa, hvor deres økonomi og ikke akkurat kloke forvaltning var godt dokumentert. Jeg må innrømme at jeg kjapt bladde noen ekstra sider, for jeg trodde først ikke egne øyne. 

Min mors naivitet er forøvrig også grunn til å tie. Hun tror og stoler på min far i at han forvalter økonomi klokt og har full kontroll. Selv med alt rett foran øynene sine forsto hun tydeligvis ikke at de burde ha mer, betydelig mer, om han forvaltet penger bra. Jeg er litt redd for å skape problemer mellom dem, om jeg åpner øynene hennes for at han ikke lever som han taler. 

Det var ene barnet vårt som kom til å røpe seg angående våre planer. Generelt sier vi nå minst mulig om planer og kjøp, før det er gjort, men dette kom dessverre ut allerede nå, selv om vi ikke har hast med å kjøpe, og derfor kanskje må høre formaninger et par år fremover. Vi hadde planer om å bli kjent med ulike områder, gjerne med mennesker som allerede har feriebolig i dette landet (ikke Spania), og la det være en langsom prosess som modnet frem mot kjøp, så vi ville være sikker på at vi kjøpte riktig. Når mine foreldre nå vet har vi på en måte bare mulighetene å slå det fra oss eller forhaste oss, for jeg tror ikke at jeg orker å hører formaninger rundt dette i et par år fremover. De pleier å tie når ting allerede er besluttet og kjøpt, men dette kan bli et rent mareritt frem til det. 

Jeg har alltid vært økonomisk, så jeg forstår ikke frykten for å måtte redde meg. De er slik mot mine søsken også, og også de har orden på økonomien. 

Anonymkode: 482f4...553

Alvorlig talt: du MÅ ikke høre formaninger om en drit. Du sier enten blir det forhastet eller slått fra dere, som om du ikke selv har påvirkningskraft i ditt eget liv. Hva med å ta anledning til å modnes litt og jobbe med seg selv? Dette er en prima mulighet for å øve på grenser. 

Det du får lyst til nå med å "smelle tilbake" med å såre foreldrene dine med å avsløre noe og kritisere dem for noe det er hva som skjer når man er dårlig med grenser. Til slutt får man nok og i stedet for å sette egne grenser tråkker man langt over andres. Og hvis du gjør det vil du kun ha endt opp som dine foreldre. 

Edited by Rainstorm

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...