Terapi er jo bare tull ?

[AnonymBruker]

Det er viktig å huske at alle medisinske fagfelt (særlig psykologi) er veldig unge fagfelt. Vi startet ikke opp med å ta psyken på semi-alvor før etter 2. verdenskrig. Før det (og mye etterpå også) så var det helt ok og sosialt akseptabelt å kalle folk som slet psykisk for "dårer" og sånt.

Så vi er helt i startgropa - det er ikke mye historikk vi har.

Vi vet faktisk ikke engang hvordan den menneskelige hjerne funker, og utover at man antar at noen er mer disponert for psykiske lidelser på grunn av personlighetstrekk (som jo er "uhellbredbart") og at moderne forskning heller mot at "samtaleterapi" ikke er den mest effektive metoden (og annerkjenner faren for at det gjør vondt verre) og at man ser antydninger til at eksponeringsterapi er mer effektivt og at alt tyder på at dersom en skulle gjort klassifiseringen på nytt nå i moderne tid så ville "psykiske" sykdommer og "fysiske" sykdommer ikke vært adskilt i det hele, men hett "sykdommer". 

Med dette som bakgrunn er det jo egentlig en bragd at det går så bra som det går.

Anonymkode: 4b131...865

[Gjest Familytree]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men terapi er jo bare tull?

Nei, terapi er ikke tull. Kanskje dette tilfredsstiller ikke dine behov.
 
 

[AnonymBruker]

Jeg følte det også som tull. Men jaggu ble jeg kvitt angsten (panikkangst) etter noen måneder hos psykolog ...

Anonymkode: 609cd...096

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Fru2020 skrev:

Jeg tror samtaleterapi handler mye om kjemien mellom behandler og pasient. Behandler kan være så dyktig som bare det, men hvis kjemien skurrer så tenker jeg at det nesten er umulig å få gode resultater.

Selv har jeg gått til samtaleterapi i to år og har virkelig følt at psykologen min har holdt meg oppe. Jeg er ikke så mye friskere enn jeg var ved oppstart, men jeg tror jeg hadde hatt en stor forverring om han ikke hadde vært der for meg.

Hva slags diagnoser har du?

Anonymkode: 3910a...031

[K.B.]

Det renner over av tråder om behandling, DPS og psykologer på Kvinneguiden. En ting som slår meg er de helt urealistiske forventningene til hva behandling hos DPS eller psykolog kan gjøre.
 Det ser ut som om mange av de som skriver om dette her inne har en slags Hollywood forståelse av psykiatri.
Sannheten er jo at behandling hos psykolog ofte er en lang prosess og det å bli kvitt problemene sine er ofte ikke målet, men å tenke annerledes og en viss grad av aksept er mer realistisk.
 

[AnonymBruker]

Psykologer er jo veldig forskjellige, så først må man jo møte rett person.

Som passer pasienten.

Også er det jo og slik at visse psykiske lidelser er såpass alvorlige, at det ikke er mulig å bli frisk.

En person kan jo og, i tillegg til psykisk sykdom, rett og slett ha en naturlig kjip og negativ personlighet.

Pluss på kanskje usunn livstil, sofa og overvekt, da er det jo mer begrensa hva man får gjort uten tvang mot folk.

Anonymkode: b93d3...d40

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt spiseforstyrrelser og depresjoner i sikkert 15 år.  Aldri søkt hjelp fordi jeg ikke har trodd at det å snakke om mine problemer vil løse noe som helst. I fjor fikk jeg et anfall med kramper og hele greia og ble redd, så jeg oppsøkte hjelp og startet kjapt hos psykolog.

Men terapi er jo bare tull? Kognitiv terapi er et meget fancy ord for å "tenke positivt"? Er det seriøst dette som er "behandling" for psykiske lidelser? Metakognitiv terapi er også BARE TULL, et ENDA mer fancy ord for "slutt å bry deg så mye om negative tanker". Ærlig talt. Vet ikke hva jeg forventet når jeg startet dette her men jeg kan nesten ikke tro det er et yrke å være psykolog når det er DETTE som regnes som "behandling." 

Anonymkode: f0c33...939

Psykisk sykdom er jo utrolig komplekst og det er jo ingen «quick fix». Det som fungerer for en, virker meningsløst for andre - og selv når behandlingen er riktig for pasienten kan det ta årevis før man ser skikkelige resultater av den. 

Jeg er en av de som har hatt nytte av kognitiv terapi mot angst og depresjoner. Du har på en måte litt rett i at det er et «fancy ord for å tenke positivt», for det handler jo om å endre tankemønstre. Men det er jo ikke tull! Man kan ikke endre fortida. Ofte er det vanskelig å endre omgivelsene sine i nåtida også. Men hvordan vi tenker påvirker oss ekstremt mye. Det er jo selvsagt mye mer enn å bare «tenke positivt» - det handler om å få verktøy som gjør at man kan endre måten man tenker på og reagerer på. Og på den måten få det bedre. Jeg sier ikke at det vil løse alle ens problemer eller at det fungerer for alle - men mange har altså nytte av det.

Hvor lenge har du gått i behandling? Og hva forventet du? Man blir jo dessverre ikke magisk frisk i løpet av noen måneder, selv om man får behandling. Husk at du har vært syk i mange år! Kanskje de behandlingsformene du har prøvd til nå ikke passer for deg, men jeg vil råde deg til å ikke gi opp. Det finnes mange ulike innfallsvinkler og terapiformer, men det finnes neppe noen som vil gjøre deg frisk over natta...

 

Anonymkode: 4e1d0...f75

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja er vel ikke rart at mange folk går årevis i terapi (snakker da om de som har gått 3år+ i ukentlig terapi) da er det tydligvis ikke samtaleterapi som er løsningen.

Anonymkode: 3910a...031

For egen del handler det ikke om at terapi ikke er løsningen. Det redder hverdagen min. For min del handler det om at jeg har blitt påført så mange traumer at jeg har trengt år på og bare bli trygg. Går inn i mitt 4. år hos psykologen min og er takknemlig for at jeg får bruke tid, samtidig som jeg blir pushet vennlig der det går.

Anonymkode: 51f18...799

[AnonymBruker]

Det er ikke en one size fits all. Jeg måtte prøve meg frem med forskjellige behandlere, behandlingsformer og medisiner. En kombinasjon av medisiner, gruppeterapi og samtaleterapi var det som fungerte best for meg. Men går du inn i noe som helst med fordommer og en ide om at noe bare er tull så kan du bare la være. Da er det bedre å la noen som er mere motivert få hjelpen.

Anonymkode: 515a4...854

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke en one size fits all. Jeg måtte prøve meg frem med forskjellige behandlere, behandlingsformer og medisiner. En kombinasjon av medisiner, gruppeterapi og samtaleterapi var det som fungerte best for meg. Men går du inn i noe som helst med fordommer og en ide om at noe bare er tull så kan du bare la være. Da er det bedre å la noen som er mere motivert få hjelpen.

Anonymkode: 515a4...854

Jeg er egentlig helt enig og sa dette selv til både fastlege da jeg fikk henvising og har sagt det til psykolog. De sier begge de tror jeg kan ha godt utbytte av dette pga "gode kognitive ferdigheter" og at jeg har mye viljestyrke. Javel. Jeg tror jeg burde kunne ordne dette selv i såfall med mine såkalte ferdigheter og viljestyrke, men har vært villig til å gi det et forsøk. 

Anonymkode: f0c33...939

[AnonymBruker]

Jeg tenker at som alt annet så er det ikke alle det fungerer for. Vi reagerer også forskjellig på medisiner, så det er jo ikke rart om vi responderer forskjellig på kognitiv terapi også. Jeg tror også at det handler mye om kjemi.

Jeg hadde først en psykolog som jeg overhodet ikke kom på bølgelengde med. Han gjorde meg sykere. Til slutt så endte jeg opp med selvmordsplaner og enda mer angst. Så fikk jeg ny behandler og det klaffet med en gang. Det var helt rart. Og utrolig deilig! Hun fikk meg frisk. Dette er noen år siden og jeg kjenner jo at det krever beinhard jobbing for å ikke falle tilbake til det svarte hullet. 

Anonymkode: d9151...b3f

[Fru2020]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags diagnoser har du?

Anonymkode: 3910a...031

Jeg har depresjon, PTSD og personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Dette kan jeg mye om pga jobben.

Kognitiv terapi kan fungere utrolig bra.

Problemet er jo pasienten, som ikke har evne eller vilje til å ta tak i sine problemer. Dette er hovedproblemet.

Så er det kjemi med behandler, en person trenger ikke være utdannet psykolog eller noe annet for å hjelpe et menneske videre i livet.

Anonymkode: c382d...739

[Jdz]

Med den innstillingen er denne typen behandling i alle fall bortkastet.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan jeg mye om pga jobben.

Kognitiv terapi kan fungere utrolig bra.

Problemet er jo pasienten, som ikke har evne eller vilje til å ta tak i sine problemer. Dette er hovedproblemet.

Så er det kjemi med behandler, en person trenger ikke være utdannet psykolog eller noe annet for å hjelpe et menneske videre i livet.

Anonymkode: c382d...739

Synes det er utrolig dårlig av et helseesen å skal legge skylden på en pasient at behandlingen ikke fungerer. 

Anonymkode: f0c33...939

[AnonymBruker]

Dette er mitt inntrykk også, men valgte å tro at jeg bare har kjennskap til de inkompetente. Allikevel har jeg stusset på hvor lite reflekterte de er og hvordan de tvinger på en sitt eget syn og teorier. 

Anonymkode: 305fd...344

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle er vel forskjellige og det er psykologer også. Min seksåring har gått til det i et halvår pga PTSD etter et overgrep og det har gjort underverker for hennes hverdag. 

Anonymkode: 92fc3...0af

Det her var vondt å lese, men samtidig fint å høre at behandlingen fungerer. Håper dere blir tatt godt vare på framover, og at også dere rundt får den oppfølgingen dere behøver. Ønsker dere alt godt framover ❤️

Anonymkode: a0b81...62e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Synes det er utrolig dårlig av et helseesen å skal legge skylden på en pasient at behandlingen ikke fungerer. 

Anonymkode: f0c33...939

Ja helt enig! Helsevesenet og dps spesielt florerer av inkompetente psykologer som er mer opptatt av å prate om vær og vind enn om virkelige problemer.

Anonymkode: 3910a...031

[sommerfugl154]

Jeg har gått til flere ulike behandlere gjennom en trøblete ungdomstid og diverse. Bare én av dem var nyttig og hos henne følte jeg at jeg jeg fikk ordentlig hjelp. Med henne klikket det bare, hun forsto meg bedre og kom med mye mer konstruktivt innhold enn de andre. Jeg byttet når jeg ikke var fornøyd med de tidligere. Sånn burde flere også tenke.

Man kan altså ikke dra all kognitiv behandling over en kam, da det i stor grad også handler om å passe overens med behandleren sin.

Og nei, en psykiater eller psykolog kan ikke trylle bort problemene dine. Det er ikke alle problemer det hjelper å snakke om.

MEN mange problemer hjelper det å analysere, man kan ta konkrete grep i hverdagen, finne ut hvilke triggere man har, få hjelp til å forstå sine egne følelser og reaksjoner og dermed også til dels kontrollere dem.

Riktignok går det ikke an å "tenke" seg ut av en dyp sorg eller depresjon, men mange føler seg litt lettere til sins når de får pratet med noen som forstår problemene fra et mer profesjonelt perspektiv. Mange har venner som ikke forstår hvordan en depresjon f.eks. fungerer og da vil man kanskje ikke få den samme støtten hos dem. Da er en profesjonell behandler gull!

Mange har også følelser de har lagt lokk på, traumatiske ting fra barndommen som bør bearbeides osv, og en psykolog kan stille de rette spørsmålene og plutselig sitter du der med en A-ha opplevelse og at det var nyttig likevel.

Så nei, det er ikke svart hvitt folkens!

[AnonymBruker]

Litt avhengig av behandlingstilbudet der du bor, så vil jeg anbefale CBT-E varmt. Det er en variant av kogntiv atferdsterapi som er spesielt utvikla for og effektiv mot spiseforstyrrelser. Hvis det finnes en egen enhet, behandlergruppe eller poliklinikk for spiseforstyrrelser der du bor, ville jeg bedt om å få behandling der.

Anonymkode: 4985c...794