Hvorfor er jeg så svak? Kjenner ikke meg selv igjen...

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en dame som vil påstå at jeg alltid har hatt ben i nesa... For ett år siden møtte jeg drømmemannen min... Jeg har aldri kjent på slike følelser som denne mannen gir meg. Jeg har aldri før elsker noen slik som jeg elsker han. Men.... Jeg begynner å lure på om jeg er bra nok for han.. 

Han sliter veldig med å stole på folk da xen hans var utro mot han... I mine øyne er han veldig sjalu selv om han selv mener han ikke er det... F.eks kan han bli ekstremt sint om jeg snakker om fortiden min. For en stund siden spurte han meg og jeg kjente en fyr som han ikke liker. Jeg svarte nei, kjenner han ikke men han ba meg på date en gang men da sa jeg nei. Tenkte vel egentlig at han kom til å syns det var litt moro at jeg hadde avvist en han ikke likte, men i stedet ble han ordentlig sint! Han mente jeg var slem som trykte fortiden min opp i trynet hans. 

En annen episode var da jeg måtte vise han en snapsamtale med en kollega av meg.. Viste han den å der sto det kun jobbrelaterte ting. Så ba han meg gå inn å vise han hvem som sto som bestevenner på snap. Å der sto kjæresten min og kollegaen min. Jeg forklarte at det ikke var så unaturlig da jeg egentlig aldri sender snap med noen andre enn kjæresten å siden jeg da hadde skrevet med kollegaen den dagen så kom han å på lista. Noe han syns var veldig rart! 
 

Om jeg får en melding/ snap fra en gutt blir han såå oppgitt og humøret hans endres med en gang. Kommer da gjerne med kommentarer på at jeg sikkert ikke tør å åpne snapen foran han osv. 
 

Han er verdens skjønneste mann når vi er sammen bare meg og han men kjenner at jeg blir så sliten av humørsvigningene hans  På nyttårsaften var vi bedt bort.. Han satt HELE kvelden uten å si noe som helst.. Alle rundt oss reagerte på det.. Svaret hans når jeg lurte på hva som var galt var at han fikk dumme tanker i hodet sitt... Jeg sa jeg ble utrolig skuffet... Han ødela hele kvelden både for meg, å de vi var hos... 
Nesten hver gang stemningen blir slik kjenner jeg at jeg trekker meg mer og mer tilbake.. Blir så lei meg men samtidig så sint.. Men klarer ikke få ut en lyd...  
Når ting er bra "glemmer" jeg på en måte litt hvordan ting er når de er dårlig... Er så redd for at jeg er helt blind oppi hele greia  

Tror dere ting kan bli bedre om han går til terapi? Han sier han er villig til det... 

Anonymkode: b7167...125

Jeg er på vei ut av et ni år langt forhold nå, med en mann som begynte sånn som dette - bortsett fra at det ikke var ren sjalusi, men andre varianter av at jeg måtte ta ansvar for hans følelser.

Det har altså tatt meg forferdelig lang tid - og dessverre(!!) ett barn, før jeg skjønte at dette er oppførsel som over tid er svært skadelig, og som hvisker ut deg som person.

Min mann er, viser det seg, psykisk syk, men mønsteret med at "JEG føler sånn, hva skal VI/DU gjøre med det?" eksisterte nesten fra starten. Jeg ville satt forholdet på pause og bedt han om å gå i terapi alene. Eventuelt ville jeg faktisk gitt meg selv den gaven at jeg avsluttet forholdet og fant noen som styrker humøret ditt, i stedet for å tappe deg.

I alle fall, gjør noe som ikke sender deg på den samme niårige reisen som meg.. 

Anonymkode: 3410a...547

[AnonymBruker]

At han har blitt bedratt før setter spor. Det er ingen unnskyldning for å være så kontrollerende og sint som han blir. Når man er sånn er man ikke egnet som kjæreste og bør være singel til man har jobbet mere med seg selv og tilliten til andre. Det kan ta maange år. Jeg kan forstå han, men det er ikke noen gang, uansett bakgrunn og unnskyldning greit å kontrollere en annen så mye.  Det føles betryggende og nødvendig for han, men er psykisk vold mot deg rett og slett. Han skjønner ikke nødvendigvis det selv. Men så er det noen som kontrollerer fordi de har intensjon om å undertrykke, skremme og få makt. 

Du er nødt til å snakke med han om hvordan du mister deg selv, er mye redd,  føler deg fanget fordi du ikke kan gjøre normale og uskyldige ting uten å risikere hans kontroll og sinne. Sirkelen med vold går mellom tre trinn i sirkel: latent periode hvor man gruer seg, unngår ting osv fordi man vet at noe kan skje igjen -> utbruddet i form av trakassering,  kontroll,  sinne, vold -> kiss and makeup perioden hvor man føler lettelse over at man er venner igjen og føler seg mer hengivne til hverandre, får trøst og varme søte unnskyldninger. Så tilbake igjen til fase 1.

Reflekter litt over dette, og tenk etter om han  er kontrollerende eller lettsint på andre måter også. Om han er det så ville jeg gått fra han for da er det andre årsaker enn utroskapet til at han er sånn. Da lever du med en voldelig mann og kontrollerende personlighet , terapi vil ikje hjelpe, og du kommer bare til å miste deg selv mer og mer. Da blir du til gjengjeld også mer avhengig av han, fordi han er den eneste som definerer deg og styrer deg og du føler deg rådvill uten han og har ikke det samme støttende nettverket rundt deg mer. Det er et farlig avhengighetsforhold.

Om du oppriktig,  etter mye bevisstgjøring og refleksjon, kommer frem til at det bare er i forbindelse med kommunikasjon med andre menn han blir sånn så kan det kanskje hjelpe med terapi. Men som sagt det kan ta mange år og det er avgjørende at han vil åpne seg helt og legge innsats i det, og ikke bare sier han vil gå i terapi for å smøre og blidgjøre deg. 

 

Anonymkode: be27e...d24

[AnonymBruker]

Du er svak fordi han har nedbrutt deg med sitt sinne og kontroll

Anonymkode: be27e...d24

[McMary]

Han mener han ikke er sjalu, men han er villig til å gå i terapi? Er det da for sinnemestring eller bedre selvfølelse? Virker som han trenger begge deler. Nå har vi bare den ene siden her såklart, hvordan er du som kjæreste? Flørter du mye, kommenterer kjekke menn etc.? Eller viser du kjæresten din kjærlighet, forsikrer han om at han er den eneste ene og trygger han? Hvis du gjør det siste, og han ikke har blitt noe bedre etter et år sammen, har dere et stort problem. Jeg har selv vært usikker, men det går definitivt bedre med tiden. Har dog aldr vært så "ille" som du beskriver her. Tar han det på alvor at du synes dette er vanskelig? Er det derfor han vil i terapi? De gangene jeg har vært så usikker at jeg har bedt om å få se hvem kjæresten melder med, har jeg alltid sagt takk og gitt han en klem for at han vil trygge meg. Siste jeg ville gjort var å komme med en sur kommentar når han prøver å gjøre livet lettere. Beste tips sett fra den usikret side er å være åpen om alt og kjærlig, men når kjæresten din blir sint når du nevner fortiden er jo det vanskelig. Litt av en floke. Han må i hvert fall være villig til å jobbe med det om du skal gi han mer tid før du blir kvalt av dårlig humør og sure kommentarer. 

[AnonymBruker]

Takk for alle svar ❤️ 
 

Han sier selv han vil gå i terapi for å bli bedre så jeg ikke skal gi han opp... Jeg syns jo så klart synd på han da jeg skjønner at det må være vondt å ha det slik... Samtidig så kjenner jeg at jeg må ta vare på meg selv også...  Jeg blir så fryktelig lei meg når jeg vet at han ikke stoler på meg... Jeg gir han INGEN grunn til å ikke stole på meg.. Jeg gir han masse kjærlighet, sier hvor glad jeg er i han hver eneste dag. Allikevel kan det skje ting som gjør han usikker. Jeg har noen guttevenner fra barndomstiden som jeg fortsatt er venner med, å det Irriterer han.. Han mener at de kun vil ligge med meg... 

Nå er han helt fra seg, sier han skal få hjelp, mener jeg må støtte han og ha troen på han... Dette er ting han ofte sier når jeg sier at jeg føler meg usikker på om jeg klarer dette.... 

 

ts

 

Anonymkode: b7167...125

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for alle svar ❤️ 
 

Han sier selv han vil gå i terapi for å bli bedre så jeg ikke skal gi han opp... Jeg syns jo så klart synd på han da jeg skjønner at det må være vondt å ha det slik... Samtidig så kjenner jeg at jeg må ta vare på meg selv også...  Jeg blir så fryktelig lei meg når jeg vet at han ikke stoler på meg... Jeg gir han INGEN grunn til å ikke stole på meg.. Jeg gir han masse kjærlighet, sier hvor glad jeg er i han hver eneste dag. Allikevel kan det skje ting som gjør han usikker. Jeg har noen guttevenner fra barndomstiden som jeg fortsatt er venner med, å det Irriterer han.. Han mener at de kun vil ligge med meg... 

Nå er han helt fra seg, sier han skal få hjelp, mener jeg må støtte han og ha troen på han... Dette er ting han ofte sier når jeg sier at jeg føler meg usikker på om jeg klarer dette.... 

 

ts

 

Anonymkode: b7167...125

Jeg hadde sakt til han at støtte og tro går begge veier! Skal du støtte og ha tro på han, må han vise deg det samme.

Anonymkode: c3ad6...8be

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde sakt til han at støtte og tro går begge veier! Skal du støtte og ha tro på han, må han vise deg det samme.

Anonymkode: c3ad6...8be

Har sagt det mange ganger...  

Anonymkode: b7167...125

[AnonymBruker]

Du er ikke nødt til å ha det slik. Hvis du føler at han utsetter å oppsøke hjelp, så ville jeg slått opp, og kanskje vurdert å bli sammen senere når han har fått orden på sinnet og sjalusien sin, hvis du fortsatt har følelser for han da, og ikke har innsett hvor mye bedre du har det uten han. 

Jeg har vært sammen med en sinnatagg. Det ødela meg mye. Jeg innså ikke hvor mye før det ble slutt og jeg ikke lenger følte at jeg druknet med et tonn på hver skulder! Fysiske plager jeg ikke ante hvor kom fra ble bedre etter bruddet!

Anonymkode: a56f0...e44

[Eneri]

På 5.1.2020 den 18.53, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig.... Jeg har full forståelse for at han kjenner på en usikkerhet mtp hva xen gjorde men jeg føler jeg blir straffet så til de grader for det å  Han tar det opp hveeer gang det har vært en diskusjon... At jeg ikke forstår han å ikke setter meg i hans situasjon... Jeg må hele tiden veie ordene mine... Er så redd for å si noe galt som gjør at han endrer humør... 
 

Anonymkode: b7167...125

Da syns jeg DU kan spørre om ikke han forstår DEG og kan sette seg inn i din situasjon. Du som aldri har vært utro mot en kjæreste, som vil kose deg med å treffe venner, ha med kjæresten  på hyggelig nyttårsfest, men som hele tiden blir dempet av rævva humør på ham, samt uendelige mistanker som tapper deg for energi og gode følelser. 

[AnonymBruker]

Dette høres ut som egen til venninna mi. Det startet slik - etter noen uker eller måneder med honeymoontilstand. Så begynte han å isolere henne mer og mer. Hun fikk lett dårlig samvittighet for å ikke prioritere han. Etterhvert ble kranglene verre. Han sa utrolig stygge ting. Oppkallingsord, anklager, ble sur. det var situasjoner der han ødela tingene hennes i sinne. Han utførte tvang i forbindelse med sex. Så etter lang tid slo han henne. De gode dagene var fantastiske. Han brukte store ord. Var angrende synder, gråt, bønnfalt om å la henne hjelpe han med å bli bedre.

Det er slutt nå. Hun har senvirkninger. Får hjelp hos psykolog. 

Jeg ville reflektert grundig gjennom om du kjenner igjen trekk fra det jeg skriver. F.eks at ting har eskalert. Og de store vekslene. Eller om det kun er pisspreik når han er sjalu.

Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 7e472...b8c

[AnonymBruker]

* som exen, skulle det stå.

Anonymkode: 7e472...b8c

[Jr.Garcon]

På 5.1.2020 den 18.24, AnonymBruker skrev:

Jeg er en dame som vil påstå at jeg alltid har hatt ben i nesa... For ett år siden møtte jeg drømmemannen min... Jeg har aldri kjent på slike følelser som denne mannen gir meg. Jeg har aldri før elsker noen slik som jeg elsker han. Men.... Jeg begynner å lure på om jeg er bra nok for han.. 

Han sliter veldig med å stole på folk da xen hans var utro mot han... I mine øyne er han veldig sjalu selv om han selv mener han ikke er det... F.eks kan han bli ekstremt sint om jeg snakker om fortiden min. For en stund siden spurte han meg og jeg kjente en fyr som han ikke liker. Jeg svarte nei, kjenner han ikke men han ba meg på date en gang men da sa jeg nei. Tenkte vel egentlig at han kom til å syns det var litt moro at jeg hadde avvist en han ikke likte, men i stedet ble han ordentlig sint! Han mente jeg var slem som trykte fortiden min opp i trynet hans. 

En annen episode var da jeg måtte vise han en snapsamtale med en kollega av meg.. Viste han den å der sto det kun jobbrelaterte ting. Så ba han meg gå inn å vise han hvem som sto som bestevenner på snap. Å der sto kjæresten min og kollegaen min. Jeg forklarte at det ikke var så unaturlig da jeg egentlig aldri sender snap med noen andre enn kjæresten å siden jeg da hadde skrevet med kollegaen den dagen så kom han å på lista. Noe han syns var veldig rart! 
 

Om jeg får en melding/ snap fra en gutt blir han såå oppgitt og humøret hans endres med en gang. Kommer da gjerne med kommentarer på at jeg sikkert ikke tør å åpne snapen foran han osv. 
 

Han er verdens skjønneste mann når vi er sammen bare meg og han men kjenner at jeg blir så sliten av humørsvigningene hans  På nyttårsaften var vi bedt bort.. Han satt HELE kvelden uten å si noe som helst.. Alle rundt oss reagerte på det.. Svaret hans når jeg lurte på hva som var galt var at han fikk dumme tanker i hodet sitt... Jeg sa jeg ble utrolig skuffet... Han ødela hele kvelden både for meg, å de vi var hos... 
Nesten hver gang stemningen blir slik kjenner jeg at jeg trekker meg mer og mer tilbake.. Blir så lei meg men samtidig så sint.. Men klarer ikke få ut en lyd...  
Når ting er bra "glemmer" jeg på en måte litt hvordan ting er når de er dårlig... Er så redd for at jeg er helt blind oppi hele greia  

Tror dere ting kan bli bedre om han går til terapi? Han sier han er villig til det... 

Anonymkode: b7167...125

Det tror jeg, og så bra han er villig til det!  Uten terapi kan jeg ikke helt forstå hvordan det her skal bli en sunn og positiv relasjon for deg.

Skjønte ikke helt, men går ut fra at han du snakker om i innlegget ditt også er kjæresten din på snap?

 

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Eneri skrev:

Da syns jeg DU kan spørre om ikke han forstår DEG og kan sette seg inn i din situasjon. Du som aldri har vært utro mot en kjæreste, som vil kose deg med å treffe venner, ha med kjæresten  på hyggelig nyttårsfest, men som hele tiden blir dempet av rævva humør på ham, samt uendelige mistanker som tapper deg for energi og gode følelser. 

Han sier han forstår at jeg blir sliten og lei meg av at han ikke stoler på meg... Å innimellom så virker det som han mener det å... Men så skjer det noe nytt igjen å han blir sint... 

Anonymkode: b7167...125

[AnonymBruker]

5 timer siden, Jr.Garcon skrev:

Det tror jeg, og så bra han er villig til det!  Uten terapi kan jeg ikke helt forstå hvordan det her skal bli en sunn og positiv relasjon for deg.

Skjønte ikke helt, men går ut fra at han du snakker om i innlegget ditt også er kjæresten din på snap?

 

 

Ja, jeg hadde to "bestevenner" på lista mi på snap. Den ene var kjæresten min, som jeg snapper med hver dag, og den andre var fra kollegaen min... Som jeg egentlig aldri skriver med... 

Anonymkode: b7167...125

[AnonymBruker]

Han er villig til terapi kun pga han skal vise deg at han vil forandre seg. Han kommer aldri til å forandre seg. Terapien hjelper ikke på slike ting. At dere har det bra når dere ee alene er pga da har han full kontroll.

Anonymkode: c0d5e...29a

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er villig til terapi kun pga han skal vise deg at han vil forandre seg. Han kommer aldri til å forandre seg. Terapien hjelper ikke på slike ting. At dere har det bra når dere ee alene er pga da har han full kontroll.

Anonymkode: c0d5e...29a

Veldig demotiverende svar  Hvorfor mener du han aldri vil forandre seg? Jeg må jo ha troen på at han gjør det.... 

 

ts

Anonymkode: b7167...125

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Veldig demotiverende svar  Hvorfor mener du han aldri vil forandre seg? Jeg må jo ha troen på at han gjør det.... 

 

ts

Anonymkode: b7167...125

Har han endret seg i positiv retning så langt? Hva har han gjort med problemene bortsett fra å bruke ord?

Anonymkode: a56f0...e44

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn ex, han ble verre og verre - prøvde å kontrollere meg via messenger også, for å se hvor jeg var hen. Jeg skulle ikke ha andre gleder enn ham og sinnet hans var påfallende. I tillegg var han ganske så narsissistisk. 

Du bør virkelig se på om du ønsker å bli kontrollert som en liten hund han eier? 

Anonymkode: 5ae29...1da

[Menchit]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig demotiverende svar  Hvorfor mener du han aldri vil forandre seg? Jeg må jo ha troen på at han gjør det.... 

 

ts

Anonymkode: b7167...125

Å vite sikkert at han kommer til å forandre seg er umulig å spå, både for deg og ukjente på forumet.

At han KAN forandre seg er 100% sikkert. Men det betinger at han både ønsker forandring, og er villig til å gjøre en innsats.

Hva konkret gjør han? Hvis han sier han er villig til terapi men blir avvist var fastlegen kan du be ham bestille en ny time, og la deg bli med ham for å forklare hvor omfattende problemet hans er.

Hvis han ikke vil ha deg med, kan du la ham gå alene, men forlang at han kommer hjem med en eller annen slags henvisning, enten til psykolog, DPS, samtaler med psykiatrisk sykepleier, sinne mestring, plan om jevnlige samtaler med fastlegen etc.

Hvis han mener det er legen som saboterer så får han bytte fastlege eller oppsøke en privat psykolog.

Hypnose kan være et veldig godt alternativ dersom det virkelig er eksen som er problemet. 

Det er HAM som har et stort problem, som allerede etter et år sliter deg ut. Det er han som må vise DEG forståelse, det er du som må leve med konsekvensene av problemet hans.

IKKE la ham ham forsikre deg om at han skal "skjerpe" seg, det har du jo sett at han ikke greier.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har han endret seg i positiv retning så langt? Hva har han gjort med problemene bortsett fra å bruke ord?

Anonymkode: a56f0...e44

Absolutt ikke... Vel... Han sier han skal til psykolog....

Anonymkode: b7167...125