lett psykisk utviklingshemmet

[Rosa Sløyfe]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig er dette umulig å vurdere gjennom en pc-skjerm. Hvis du mener alvor med dette så må du og samboeren din sammen oppsøke fagfolk (fastlege, spesialister, kontaktperson i helsevesenet) og drøfte dette. 

Men siden du spør: NEI. Dere burde ikke få barn. Du har en psykisk utviklingshemming, og familien din virker ikke rett på en plass. 

Anonymkode: b45f5...276

jeg skjønner ikke hvorfor du blander inn familien min inn i det her. ja dem er ikke helt oppe gående men jeg har heller ikke noe særlig kontakt med dem på grunn av det

[AnonymBruker]

2 hours ago, hkvk said:

jeg har tenkt på det å har snakket med han om det, men fra det jeg har lest på nettet er det veldig liten sjanse for det særlig når jeg har så liten grad av det

Nei, det er dessverre feil. Intelligens er i ganske stor grad arvelig.

Miljøfaktorer påvirker dog også, f.eks. trygge rammer, tilgang på næringsrik mat og utviklende stimuli under oppveksten...

Men helt uavhengig av miljø, vil det gjennom arv (gener) være en økt sannsynlighet for at ditt barn/dine barn også vil få lærevansker eller en lett psykisk utviklingshemming selv.

Hvorvidt det vil være et godt liv eller ikke, skal jeg ikke uttale meg om.

Anonymkode: de4c3...532

[AnonymBruker]

Jeg er nesten mer skeptisk hva angår samboeren din, en såkalt normalt fungerende mann som er sammen med en utviklingshemmet kvinne. Han høres ikke ut til å være en mann å satse på. 

Jeg kjenner til et par lettere utviklingshemmede mødre, den ene har nesten voksne barn som klarer seg bra. Jeg vil mene det er på tross av heller enn på grunn av moren. Ikke noe stas å være tenåring og langt overgå mor intellektuelt. De har måttet lene seg på andre. Den andre har mistet omsorg for barna da hun ikke makter å gi barna det de trenger ut over det materielle og praktiske. Begge fikk barn med menn med iq i normalområdet, men altså menn som går etter utviklingshemmede damer. De stakk av fort begge to. 

Anonymkode: 8803c...f0e

[Anim92]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nesten mer skeptisk hva angår samboeren din, en såkalt normalt fungerende mann som er sammen med en utviklingshemmet kvinne. Han høres ikke ut til å være en mann å satse på. 

Jeg kjenner til et par lettere utviklingshemmede mødre, den ene har nesten voksne barn som klarer seg bra. Jeg vil mene det er på tross av heller enn på grunn av moren. Ikke noe stas å være tenåring og langt overgå mor intellektuelt. De har måttet lene seg på andre. Den andre har mistet omsorg for barna da hun ikke makter å gi barna det de trenger ut over det materielle og praktiske. Begge fikk barn med menn med iq i normalområdet, men altså menn som går etter utviklingshemmede damer. De stakk av fort begge to. 

Anonymkode: 8803c...f0e

Så TS bør satse på menn med utviklingshemming da eller?🤦🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg ville anbefalt dere å begynne hos fastlegen å snakke om problemstillingen der, og eventuelt bli henvist videre til spesialist. Også ville jeg lyttet veldig til fagfolk sine vurderinger av dere som mulige foreldre. Ikke sett barn til verden dersom fagfolkene anbefaler å la være. Tenk på barnet - og belastningen det blir for dere å eventuelt bli fratatt barnet av barnevernet. 

Anonymkode: b78a5...3b8

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Anim92 skrev:

Så TS bør satse på menn med utviklingshemming da eller?🤦🏻‍♀️

Ja, selvsagt. Men barn bør de ikke få.

Anonymkode: 8803c...f0e

[AnonymBruker]

Jeg jobber i skolen og ville rådet deg til ikke å få barn. Du kommer til å være avhengig av andre og du har nok ikke forutsetninger for å kunne gi et barn det det trenger på alle plan. Når familien din ikke fungerer har du ingen der å støtte deg på. 
 

Hvis du/dere likevel skulle fått et barn vil nok barnevernet komme på banen for VEILEDNING ganske kjapt. Tenker at det er ganske lurt. Da må dere samarbeide godt med de. 

Anonymkode: dd250...799

[Rosa Sløyfe]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nesten mer skeptisk hva angår samboeren din, en såkalt normalt fungerende mann som er sammen med en utviklingshemmet kvinne. Han høres ikke ut til å være en mann å satse på. 

Jeg kjenner til et par lettere utviklingshemmede mødre, den ene har nesten voksne barn som klarer seg bra. Jeg vil mene det er på tross av heller enn på grunn av moren. Ikke noe stas å være tenåring og langt overgå mor intellektuelt. De har måttet lene seg på andre. Den andre har mistet omsorg for barna da hun ikke makter å gi barna det de trenger ut over det materielle og praktiske. Begge fikk barn med menn med iq i normalområdet, men altså menn som går etter utviklingshemmede damer. De stakk av fort begge to. 

Anonymkode: 8803c...f0e

du kjenner han ikke så det syns jeg ikke du har noe som helst rett til å si. han er som alle andre gutter som bruker tid på å snakke om sånne ting. han er den den mest åpne personen jeg har vært sammen. vi har ikke tenkt å ha barn nå i år blir mer sånn neste år eller lenger, å det er derfor han ikke han snakker så mye om det. ja det er litt irriterende at han ikke helt ser det fra min side at det er mer å tenkte på grunn av diagnosen

å man kan ha dårlig rå uansett om man har diagnose eller ikke, å vi klarer oss helt fint. vi skal snart på vår tredje ferie sammen å vi har vært sammen snart 1år. vi har også råd til å spise\ gå ut sammen hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg råder deg til å snakke med noen som er hundre prosent oppegående, som du stoler på og som kjenner deg godt.

Anbefaler at du snakker med fastlegen din.

Anonymkode: d4922...7bf

[Rosa Sløyfe]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i skolen og ville rådet deg til ikke å få barn. Du kommer til å være avhengig av andre og du har nok ikke forutsetninger for å kunne gi et barn det det trenger på alle plan. Når familien din ikke fungerer har du ingen der å støtte deg på. 
 

Hvis du/dere likevel skulle fått et barn vil nok barnevernet komme på banen for VEILEDNING ganske kjapt. Tenker at det er ganske lurt. Da må dere samarbeide godt med de. 

Anonymkode: dd250...799

jeg trodde lærere ikke skulle ta alle over en kam men. man har vært bort i veldig mange folk som bare ser diagnosen å ikke hele menneske. I Sverige og noen andre land er ikke det noe problem i det hele tatt for da får man faktisk støtte men har i det møkka lande er det ikke sånn. nei jeg har ikke noe støtte av min familie men jeg har hans å dem bor like ved her også

barnevernet her i Norge ser bare diagnose å ikke noe annet. jeg har lest litt om det på google å det kom opp flere videoer vor barnevernet hadde kommet etter 4 timer å ingen av dem hadde den diagnosen en gang, en har til å med mistet en unge på grunn av en nabo har på stått at ho hadde det. så da er det ikke så rart at folk rømmer til andre land da når dem kommer med en gang å ikke gidder å se en gang om man faktisk klarere det her

[AnonymBruker]

29 minutter siden, hkvk skrev:

du kjenner han ikke så det syns jeg ikke du har noe som helst rett til å si. han er som alle andre gutter som bruker tid på å snakke om sånne ting. han er den den mest åpne personen jeg har vært sammen. vi har ikke tenkt å ha barn nå i år blir mer sånn neste år eller lenger, å det er derfor han ikke han snakker så mye om det. ja det er litt irriterende at han ikke helt ser det fra min side at det er mer å tenkte på grunn av diagnosen

å man kan ha dårlig rå uansett om man har diagnose eller ikke, å vi klarer oss helt fint. vi skal snart på vår tredje ferie sammen å vi har vært sammen snart 1år. vi har også råd til å spise\ gå ut sammen hele tiden

 

Anonymkode: 8803c...f0e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner deg jo ikke, så her må jeg basere svaret mitt kun på mitt inntrykk av deg gjennom det du skriver her. 

 

Og ut fra måten du skriver på synes jeg ikke du virker oppegående nok til å kunne oppdra et barn. 

Anonymkode: c2427...2db

[AnonymBruker]

29 minutter siden, hkvk skrev:

du kjenner han ikke så det syns jeg ikke du har noe som helst rett til å si. han er som alle andre gutter som bruker tid på å snakke om sånne ting. han er den den mest åpne personen jeg har vært sammen. vi har ikke tenkt å ha barn nå i år blir mer sånn neste år eller lenger, å det er derfor han ikke han snakker så mye om det. ja det er litt irriterende at han ikke helt ser det fra min side at det er mer å tenkte på grunn av diagnosen

å man kan ha dårlig rå uansett om man har diagnose eller ikke, å vi klarer oss helt fint. vi skal snart på vår tredje ferie sammen å vi har vært sammen snart 1år. vi har også råd til å spise\ gå ut sammen hele tiden

Dette innlegget beviser vel noe av problemet med utviklingshemming. Uten at økonomi er problematisert i det hele tatt drar du inn din evne til å feriere og spise ute. Det tyder vel på at du ikke er helt på nett? 

Jeg sliter med å skjønne at en person som er normaltfungerende kognitivt skal kunne være sammen med en utviklingshemmet. Venner, så absolutt. Ikke noe problem. Men at man skal finne den tosomheten som et forhold krever med en som fungerer på nivå med et litt større barn? Nei. Og jeg tenker at en person som innleder et forhold på slike premisser mangler ett eller annet. Jeg sier det ikke for å være slem, langt der i fra.

Og nei, jeg kjenner hverken han eller deg. Slik er det på nettforum. Skal du ha et individuelt råd må du spørre de som kjenner dere. Ulempen er at de kanskje vil være redd for å såre. Fordelen på nett er at du får usminkede betraktninger, men da basert på generelle forhold og svarerens egne erfaringer. 

Anonymkode: 8803c...f0e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, hkvk said:

(...) da når dem kommer med en gang å ikke gidder å se en gang om man faktisk klarere det her

Enkelte foreldre kan rekke å gjøre mye skade på et barn på kort tid. F.eks. ved å ikke klare å lese barnets signaler og grunnleggende behov, eksempelvis behov for trøst, mat, bleieskift, ro, nærhet etc. Omsorgssvikt i spedbarnstid kan medføre nevrofysiologiske endringer i barns hjerne, som er under utvikling. Det kan gjøre dem mer sårbare også senere, som ungdom og voksen.

Dersom du og mannen ønsker å få barn, bør dere be om ekstra støtte og veiledning, f.eks. gjennom opplegg fra Bufdir og oppfølging fra forsterket helsestasjon. Gitt ditt evnenivå er du sårbar for ekstrautfordringer i rollen som mamma. Det kan være en del ting du ikke klarer å plukke opp eller forstå, og som du heller ikke ville være klar over selv.

Anonymkode: de4c3...532

[Rosa Sløyfe]

jeg spør jo har siden jeg har ingen å spørre.

jeg mistet alle mine venner som jeg har hatt i mange år når jeg fortalte at jeg var det

å har ikke noe familie å snakke med om sånt

[AnonymBruker]

12 minutter siden, hkvk said:

(..) barnevernet her i Norge ser bare diagnose å ikke noe annet. (...)

Har du fått en skikkelig begrunnelse for hvorfor du har fått diagnosen lett psykisk utviklingshemming?

Vanligvis innebærer det å få diagnosen at personen er utredet og vurdert å ha et funksjonsnivå i hverdagen og en mental modenhet / intelligens som tilsvarer et gjennomsnittlig barn i alderen 9-12 år.

Anonymkode: de4c3...532

[Rosa Sløyfe]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte foreldre kan rekke å gjøre mye skade på et barn på kort tid. F.eks. ved å ikke klare å lese barnets signaler og grunnleggende behov, eksempelvis behov for trøst, mat, bleieskift, ro, nærhet etc. Omsorgssvikt i spedbarnstid kan medføre nevrofysiologiske endringer i barns hjerne, som er under utvikling. Det kan gjøre dem mer sårbare også senere, som ungdom og voksen.

Dersom du og mannen ønsker å få barn, bør dere be om ekstra støtte og veiledning, f.eks. gjennom opplegg fra Bufdir og oppfølging fra forsterket helsestasjon. Gitt ditt evnenivå er du sårbar for ekstrautfordringer i rollen som mamma. Det kan være en del ting du ikke klarer å plukke opp eller forstå, og som du heller ikke ville være klar over selv.

Anonymkode: de4c3...532

jeg har ikke problem med ekstra hjelp, å som jeg sa i sta i Sverige er ikke det noe problem i det helle tatt, der får man masse støtte, noe Norge også burde ha

[Rosa Sløyfe]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått en skikkelig begrunnelse for hvorfor du har fått diagnosen lett psykisk utviklingshemming?

Vanligvis innebærer det å få diagnosen at personen er utredet og vurdert å ha et funksjonsnivå i hverdagen og en mental modenhet / intelligens som tilsvarer et gjennomsnittlig barn i alderen 9-12 år.

Anonymkode: de4c3...532

ja jeg har fått det. det ble tatt masse tester når jeg var rundt 17år

[Perle]

Helg på kg...

På tide logge av 😅

[Rosa Sløyfe]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått en skikkelig begrunnelse for hvorfor du har fått diagnosen lett psykisk utviklingshemming?

Vanligvis innebærer det å få diagnosen at personen er utredet og vurdert å ha et funksjonsnivå i hverdagen og en mental modenhet / intelligens som tilsvarer et gjennomsnittlig barn i alderen 9-12 år.

Anonymkode: de4c3...532

jeg har ikke hatt en helt vanlig oppvekst. det var veldig mye krangling når jeg var liten, mye flytting

når jeg var 14 år havnet jeg i foster hjem å nei ikke på grunn av meg men på grunn av at mine foreldre ikke klarte å ha meg å søstra mi. er jo selvfølgelig på grunn av mer enn bare krangling men det tar jeg ikke her