Rosa Sløyfe Skrevet 3. januar 2020 #1 Skrevet 3. januar 2020 jeg er lett psykisk utviklingshemmet og jeg å min samboer ønsker oss unger, han er oppe gående jeg klarere meg helt fint i hverdagen, det er jeg som har mest kontroll på vår felles økonomi, av meg å min samboer. dem fleste jeg kjenner har ikke lagt merke til at jeg har det en gang selv om jeg har kjent dem i ganske mange år håper jeg får hyggelige tilbake mld :) 1
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #2 Skrevet 3. januar 2020 Hva vil det si å være lett psykisk utviklingshemmet? Klarer du å ha en jobb? Klarer du å holde orden i huset? Klarer du normal hygiene? En baby er ikke så krevende, men ett barn som vokser er krevende! Klarer du å takle kolikk? Baby som skriker hele natten? En toåring som traseer og roper at du er dum? En treåring med voksesmerter? En 6åring som blir ertet på skolen? En 10åring som sliter med lekser? En 15åring som har begynt å være ute hele natten og drikke? En 18åring som kjører ulovlig? Anonymkode: 65c7f...239 24
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #3 Skrevet 3. januar 2020 Nei, man bør da ikke få barn. Et barn fortjener mer. Anonymkode: 98be0...855 30
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #4 Skrevet 3. januar 2020 Faren her er jo at barnet arver utviklingshemmingen din. Ønsker du det for et evt barn? Selv har jeg valgt bort egne biologiske barn pga arvelig hørselstap som jeg ikke ønsker mine barn skal arve fordi det var og er tøft å leve med. Derfor valgte vi å bare være hundeforeldre og i tillegg er vi avlastningshjem annenhver helg til en liten gutt med downs. Anonymkode: 0e357...baa 20
Rosa Sløyfe Skrevet 3. januar 2020 Forfatter #5 Skrevet 3. januar 2020 det tar lenger tid å lære. jeg har hatt jobb før å jeg har ikke det nå lenger på grund av diagnosen jeg klarte ikke jobbe der lenger siden jeg ble trakassert å mobbet. så det gikk på psyken jeg måtte gå til psykolog etter det det er jeg som gjør mest husarbeidet her. det jeg jeg som vasker klær og det jeg som setter på oppvaskmaskinen. dusje og det klarere jeg helt fint\ hygiene 3
Rosa Sløyfe Skrevet 3. januar 2020 Forfatter #6 Skrevet 3. januar 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Faren her er jo at barnet arver utviklingshemmingen din. Ønsker du det for et evt barn? Selv har jeg valgt bort egne biologiske barn pga arvelig hørselstap som jeg ikke ønsker mine barn skal arve fordi det var og er tøft å leve med. Derfor valgte vi å bare være hundeforeldre og i tillegg er vi avlastningshjem annenhver helg til en liten gutt med downs. Anonymkode: 0e357...baa jeg har tenkt på det å har snakket med han om det, men fra det jeg har lest på nettet er det veldig liten sjanse for det særlig når jeg har så liten grad av det 3
Apis Skrevet 3. januar 2020 #7 Skrevet 3. januar 2020 (endret) Vi kjenner jo ikke deg, så da blir det vanskelig å mene noe, har du noen rundt deg du har snakket om dette med? Edit : det å få barn. Endret 3. januar 2020 av Apis 5
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #8 Skrevet 3. januar 2020 Det kan jo ha så mange ulike utslag at det blir umulig å kommentere på generelt grunnlag. Ift arvelighet kan du ta opp problemstillingen med fastlegen din. Anonymkode: aa457...b81 1
Gjest ti10 Skrevet 3. januar 2020 #9 Skrevet 3. januar 2020 Har du tenkt på hva som skjer med barnet dersom det skjer noe med samboeren din eller det blir slutt mellom dere? Eller om dere får et barn med utfordringer? Eller bare vanlige ting som trassalder, tenåringsoppførsel osv? Kan du hjelpe med lekser?
Rosa Sløyfe Skrevet 3. januar 2020 Forfatter #10 Skrevet 3. januar 2020 4 minutter siden, Apis skrev: Vi kjenner jo ikke deg, så da blir det vanskelig å mene noe, har du noen rundt deg du har snakket om dette med? Edit : det å få barn. jeg har familien hans som bor like ved her som er veldig hyggelige men dem vet ikke noe om det. jeg har sagt til han at jeg vil si det til moren hans men virker som han ikke vil det 1
Rosa Sløyfe Skrevet 3. januar 2020 Forfatter #11 Skrevet 3. januar 2020 ja jeg har tenkt på alt det der men hvorfor grille meg når han vill ikke snakke med meg om det der? man er faktisk to når man får barn. jeg vet gått at det er en veldig stor ting jeg har bare fått svar på det med lekser for det kan jeg ikke hjelpe til med så han har sagt at han kan gjøre det å det er heller ikke så uvanlig at men får hjelp av familie med det heller min lille søster fikk mye hjelp fra familie siden pappa ikke kunne hjelpe med den å nei han har ikke noe diagnose 1
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 3. januar 2020 #12 Skrevet 3. januar 2020 Du bør ta opp spørsmålet med helsepersonell - feks en spesialist på din diagnose/utviklingshemming, evt fastlegen. Generelt vil det kreve mye av den andre forelderen dersom den ene er utviklingshemmet. Hvor ressurssterk er partneren din?
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #13 Skrevet 3. januar 2020 Jeg har selv en lillesøster som er lettere psykisk utviklingshemmet, man ser og merker det ikke på henne fordi hun klarer seg fint i hverdagen, bor for seg selv, er i fast forhold, har fagbrev og fast jobb, vasker klær og leilighet, har mange gode venner og hun fungerer på alle områder generelt sett. Hun har dog mer enn nok med å ta vare på seg selv og sitt, og bør ikke få barn, hun ønsker seg ikke barn heller. Når det er sagt, alle mennesker er forskjellige med ulike forutsetninger. En veldig lett psykisk utviklingshemming trenger ikke bety så mye for oppdragelse av et barn, men ettersom du hadde mange vansker på jobben, husk at barn kan være slemme i perioder, også egne barn, spesielt barn med hormoner. Vil du klare å takle det psykisk? Det er heller ikke gitt at dere får et friskt barn, dere kan få et barn med alvorlig psykisk utviklingshemming f.eks. som trenger pleie 24/7 eller et barn med autisme, hvordan vil du takle det? Her er det mye å tenke over. Det første jeg ville gjort er å dra til legen for å ta gentest for å se om genfeilen du har kan videreføres til barnet, eller om barnet kun blir bærer av det. Har et barn høyere risiko for å få en mer alvorlig genfeil ettersom du allerede er bærer av en genfeil f.eks.? Anonymkode: 97e1f...db7 16
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #14 Skrevet 3. januar 2020 Dette er noe du absolutt må drøfte med legen din. Dere må sette dere ned sammen med familie fra begge sider og legge frem at dere muligens ønsker å få barn sammen og høre hvordan de stiller seg til det mtp de utfordringene dere har. Hva kan de evt stille opp med? For dere kan ikke forvente at besteforeldre skal stille opp fra dag til dag med oppfølging av lekser, aktiviteter osv. Vet hans familie om din diagnose, og hvis nei - hvorfor ikke? Det er svært bekymringsverdig om han ikke vil at familien skal vite noe. Kjenner til flere som er lett psykisk utviklingshemmet som har fått barn, de har klart å utdanne seg, holde på jobb, holde hus og hjem i orden, men samtlige har blitt fratatt omsorgen for barna fordi det ble for mye for foreldrene, de klarte ikke å gi nødvendig omsorg og oppfølging. Og dette er da snakk om friske barn uten særskilte behov, hvor en av foreldrene også er oppegående. Dere bør tenke dere meget nøye om før dere setter barn til verden. Anonymkode: 7c56e...d1e 9
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #15 Skrevet 3. januar 2020 38 minutter siden, hkvk skrev: jeg har tenkt på det å har snakket med han om det, men fra det jeg har lest på nettet er det veldig liten sjanse for det særlig når jeg har så liten grad av det Psykisk utviklingshemming deles kun i 4 kategorier: lett, moderat, alvorlig og dyp. Om sjansen er liten eller ei angående arv avhenger jo om du er bærer av en genetisk skade eller ei? Og det vet du jo ikke før du eventuelt tester deg for det? Det kan man dessverre ikke Google seg til. Anonymkode: 97e1f...db7 7
ansvarlig_borger Skrevet 3. januar 2020 #16 Skrevet 3. januar 2020 (endret) Å bare få barn for å tilfredsstille seg selv er ikke veldig bra. En må kunne tilby barn en trygg og god oppvekst, og kunne ruste det for å kunne bli lykkelig som voksen... Endret 3. januar 2020 av ansvarlig_borger 12
Rosa Sløyfe Skrevet 3. januar 2020 Forfatter #17 Skrevet 3. januar 2020 der jeg jobber hvor det skjedde var på et dagsenter med folk som har forskjellige diagnoser, dem som var dritt mot meg var personalet ikke de som hadde diagnose, var en som kom med noen kommentarer noen ganger menn den personen kan ikke noe for det. bare fordi at jeg har den diagnosen så har man faktisk ikke rett til tråkke den på folk på den måten. det er faktisk ganske mange som har klag på det sted for veldig mange grunner. til å med sjefen til sjefen har sagt noe som ho egentlig ikke skulle si men ho var litt pist ho også jeg vet at barn kan være slemme. men selv med min diagnose er jeg den mest oppe gående i familien min. ene søstra mi oppfører jeg som 14\trassalder å ho er 25 bor med adhd pappa som gjør ikke noe annet enn å slenger dritt å har ikke orden på økonomi andre søstra mi klikker for ingen ting
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #18 Skrevet 3. januar 2020 1 time siden, hkvk skrev: der jeg jobber hvor det skjedde var på et dagsenter med folk som har forskjellige diagnoser, dem som var dritt mot meg var personalet ikke de som hadde diagnose, var en som kom med noen kommentarer noen ganger menn den personen kan ikke noe for det. bare fordi at jeg har den diagnosen så har man faktisk ikke rett til tråkke den på folk på den måten. det er faktisk ganske mange som har klag på det sted for veldig mange grunner. til å med sjefen til sjefen har sagt noe som ho egentlig ikke skulle si men ho var litt pist ho også jeg vet at barn kan være slemme. men selv med min diagnose er jeg den mest oppe gående i familien min. ene søstra mi oppfører jeg som 14\trassalder å ho er 25 bor med adhd pappa som gjør ikke noe annet enn å slenger dritt å har ikke orden på økonomi andre søstra mi klikker for ingen ting Egentlig er dette umulig å vurdere gjennom en pc-skjerm. Hvis du mener alvor med dette så må du og samboeren din sammen oppsøke fagfolk (fastlege, spesialister, kontaktperson i helsevesenet) og drøfte dette. Men siden du spør: NEI. Dere burde ikke få barn. Du har en psykisk utviklingshemming, og familien din virker ikke rett på en plass. Anonymkode: b45f5...276 22
Rosa Sløyfe Skrevet 3. januar 2020 Forfatter #19 Skrevet 3. januar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Egentlig er dette umulig å vurdere gjennom en pc-skjerm. Hvis du mener alvor med dette så må du og samboeren din sammen oppsøke fagfolk (fastlege, spesialister, kontaktperson i helsevesenet) og drøfte dette. Men siden du spør: NEI. Dere burde ikke få barn. Du har en psykisk utviklingshemming, og familien din virker ikke rett på en plass. Anonymkode: b45f5...276 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hva vil det si å være lett psykisk utviklingshemmet? Klarer du å ha en jobb? Klarer du å holde orden i huset? Klarer du normal hygiene? En baby er ikke så krevende, men ett barn som vokser er krevende! Klarer du å takle kolikk? Baby som skriker hele natten? En toåring som traseer og roper at du er dum? En treåring med voksesmerter? En 6åring som blir ertet på skolen? En 10åring som sliter med lekser? En 15åring som har begynt å være ute hele natten og drikke? En 18åring som kjører ulovlig? Anonymkode: 65c7f...239
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2020 #20 Skrevet 3. januar 2020 Dette må du ta opp med fastlegen din. Anonymkode: 47c67...b66
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå