Sverte hverandre i barnefordeling

[AnonymBruker]

Barnefar er opptatt av å sverte barnemor mest mulig, men barnefar er en langt dårligere omsorgsperson. Bør barnemor fremheve barnefars uheldige omsorgsevner, selv om disse ikke kan «bevises», at han f.eks. er tafatt og orker lite å følge opp barnet? Blir veldig skjevt hvis han bare snakker dårlig om barnemor, mens mor snakker positivt om barnefar, da vises jo ikke hans dårlige sider heller.

Noen som blir sliten av barnefordelingssak? Hvor lenge pågikk saken? Hva var de største fallgruvene?

Anonymkode: 72510...019

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnefar er opptatt av å sverte barnemor mest mulig, men barnefar er en langt dårligere omsorgsperson. Bør barnemor fremheve barnefars uheldige omsorgsevner, selv om disse ikke kan «bevises», at han f.eks. er tafatt og orker lite å følge opp barnet? Blir veldig skjevt hvis han bare snakker dårlig om barnemor, mens mor snakker positivt om barnefar, da vises jo ikke hans dårlige sider heller.

Noen som blir sliten av barnefordelingssak? Hvor lenge pågikk saken? Hva var de største fallgruvene?

Anonymkode: 72510...019

Noen med erfaring?

Anonymkode: 72510...019

[AnonymBruker]

De bryr seg ikke om drittslenging. Oppfør deg voksent i det minste. Bare si at du hadde hatt mye du skulle ha sagt hvis du skulle ha sunket på hans nivå, men at du ikke er her for det, men for å finne løsningen som er best for barnet. 

Anonymkode: cf454...1f1

[AnonymBruker]

Er det noe de er vant med er at foreldre prøver å sverte hverandre. Og dette blir bare slitsomt å høre på. Jeg jobber ikke med barnefordeling, men noe lignende type jobb. Og er det noe som ikke er bra, er foreldre som slenger drit om den andre. For vi vet, uansett hvor mye foreldrene benekter det, at barna får med seg holdningene foreldrene har mot hverandre. Og det er ikke positivt for barna. Det slår heller ikke positivt ut for forelderen som sverter den andre.

Det er mye mer positivt med den forelderen som ikke er så opptatt med å sverte den andre. 

Anonymkode: 458bf...996

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe de er vant med er at foreldre prøver å sverte hverandre. Og dette blir bare slitsomt å høre på. Jeg jobber ikke med barnefordeling, men noe lignende type jobb. Og er det noe som ikke er bra, er foreldre som slenger drit om den andre. For vi vet, uansett hvor mye foreldrene benekter det, at barna får med seg holdningene foreldrene har mot hverandre. Og det er ikke positivt for barna. Det slår heller ikke positivt ut for forelderen som sverter den andre.

Det er mye mer positivt med den forelderen som ikke er så opptatt med å sverte den andre. 

Anonymkode: 458bf...996

Men når f.eks. barnefar påstår at han er en bedre omsorgsperson når han i realiteten hele veien har tatt veldig lite del i omsorgen for barnet, så bør en jo få dette frem, at han egentlig er passiv i omsorgsutøvelsen og ikke er en spesielt god omsorgsperson og overlater mye av omsorgen til andre og i liten grad følger opp barnet. 

En kan vel mene da at barnefar har en passiv omsorgsstil, er selvopptatt og orker lite når det gjelder å følge opp barnet, det er jo dette som er realiteten.

 

Anonymkode: 72510...019

[AnonymBruker]

Retten ser ofte på hvem som er mest samarbeidsvillig og vil legge best til rette for god kontakt med begge foreldrene for barnet og holde konfliktnivået nede. Drittslenging viser bare det motsatte. Er far tafatt slik du beskriver det vil nok retten fange opp dette ganske fort uten at man trenger å si så mye, uansett så kan jo dette også endre seg med tiden. 

Når jeg var i barnefordelingssaker skulle jeg si mest mulig positivt om far. Far og advokaten hans sa mye stygt om meg og hentet inn alt de kunne fra livet mitt før jeg ble mor. De ble bedt om å roe seg ned og holde seg saklig. I tillegg var jeg veldig klar på at jeg ønsket at far og barn skulle ha god kontakt og at samværet skulle øke når barnet ble eldre. Får på sin side skulle han ha 100% omsorgen og jeg skulle ikke få se barnet annet enn når jeg kom på besøk.

Jeg fikk hovedomsorgen og far bad om unnskyldning etterpå. I dag samarbeider vi utrolig godt og jeg har lagt de stygge kommentarene bak meg. Han var en ufattelig passiv far som var mye på farten når vi var sammen, ungen enset ikke han når han var hjemme. Nå er han kjempe engasjert og veldig god far for barnet. Hadde jeg synker ned på hans nivå hadde vi nok aldri vært der vi er i dag. 

Og ja, slike saker er en stor påkjenning. Jeg ble sykemeldt når det stod på som værst. Jeg fikk ukentlig brev om hvor elendig mor jeg var og familien hans var truende mot meg. Vi har heldigvis et godt forhold i dag, og senest i julen var jeg på kaffe besøk hos dem. Jeg legger også til rette for at besteforeldre skal få se barnet. 

Barnets behov først! 

Anonymkode: 106de...74e

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik barnefordelingssak. Far drev bare med drittslenging, og det styrket ikke akkurat hans sak. Han fokuserte alt for mye på ting som ikke var viktig og som ikke var relevant for barnet. Jeg overså alt av det, og svarte kun på det jeg ble spurt om. Man kan ikke la seg provosere når man sitter i en rettsal, og sitte å krangle foran dommere og advokater, det er helt uhørt.

Anonymkode: 49678...518

[AnonymBruker]

På 31.12.2019 den 19.05, AnonymBruker skrev:

Barnefar er opptatt av å sverte barnemor mest mulig, men barnefar er en langt dårligere omsorgsperson. Bør barnemor fremheve barnefars uheldige omsorgsevner, selv om disse ikke kan «bevises», at han f.eks. er tafatt og orker lite å følge opp barnet? Blir veldig skjevt hvis han bare snakker dårlig om barnemor, mens mor snakker positivt om barnefar, da vises jo ikke hans dårlige sider heller.

Noen som blir sliten av barnefordelingssak? Hvor lenge pågikk saken? Hva var de største fallgruvene?

Anonymkode: 72510...019

Nei. Mor brukte i mitt tilfelle hele familien + venninner på å sverte meg. Min familie + venner beskrev mitt forhold til mine barn og vitnet om noen få konkrete eksempler på at mor krisemaksimerte med barn til stede. Jeg konsentrerte meg om min relasjon til barna. Hun om hvor vanskelig hun selv hadde hatt det i forholdet. Jeg fikk medhold og omsorgen. 

Anonymkode: 62af0...107

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Mor brukte i mitt tilfelle hele familien + venninner på å sverte meg. Min familie + venner beskrev mitt forhold til mine barn og vitnet om noen få konkrete eksempler på at mor krisemaksimerte med barn til stede. Jeg konsentrerte meg om min relasjon til barna. Hun om hvor vanskelig hun selv hadde hatt det i forholdet. Jeg fikk medhold og omsorgen. 

Anonymkode: 62af0...107

Vil også legge til at det var mor som saksøkte. Tror det talte mot henne selv om det ikke ble skrevet i premissene. Når vi begge var tilsynelatende gode omsorgspersoner, er selve søksmålet noe som skaper konflikt og går ut over barnet. Dette bør en del advokater kommunisere tydeligere. Skulle ønske hennes advokat hadde gjort det.

Anonymkode: 62af0...107

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil også legge til at det var mor som saksøkte. Tror det talte mot henne selv om det ikke ble skrevet i premissene. Når vi begge var tilsynelatende gode omsorgspersoner, er selve søksmålet noe som skaper konflikt og går ut over barnet. Dette bør en del advokater kommunisere tydeligere. Skulle ønske hennes advokat hadde gjort det.

Anonymkode: 62af0...107

Kommer an på hvilken person en har med å gjøre. Noen vil rett og slett ikke samarbeide og da må en bare ta det til retten for å få en avklaring. To foreldre som er i høykonflikt er ikke bra. Her krevde barnefar 50 % omsorg for et barn på ett år, og han hadde knapt vært alene med barnet en gang. Sier seg selv at dette ikke er en ordning som er bra for barnet. Er en del selvopptatte fedre der ute som vil bidra minst mulig, men allikevel kreve mest mulig. Så lenge de har andre som kan passe barnet presser de bare på for å få mest mulig omsorg for å ha mest kontroll uten å tenke på barnet. Dessverre for mange slike mannfolk.

Anonymkode: 72510...019

[Iia]

På 31.12.2019 den 18.05, AnonymBruker skrev:

Barnefar er opptatt av å sverte barnemor mest mulig, men barnefar er en langt dårligere omsorgsperson. Bør barnemor fremheve barnefars uheldige omsorgsevner, selv om disse ikke kan «bevises», at han f.eks. er tafatt og orker lite å følge opp barnet? Blir veldig skjevt hvis han bare snakker dårlig om barnemor, mens mor snakker positivt om barnefar, da vises jo ikke hans dårlige sider heller.

Noen som blir sliten av barnefordelingssak? Hvor lenge pågikk saken? Hva var de største fallgruvene?

Anonymkode: 72510...019

Det er kanskje lurt å være mest mulig konkret når man omtaler hverandres svakheter. Vise eksempler. Da fremstår man mer saklig enn svettende og klagende. I tillegg tror jeg det er bra om man er nyansert, altså trekker frem det den andre er god på også

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Mor brukte i mitt tilfelle hele familien + venninner på å sverte meg. Min familie + venner beskrev mitt forhold til mine barn og vitnet om noen få konkrete eksempler på at mor krisemaksimerte med barn til stede. Jeg konsentrerte meg om min relasjon til barna. Hun om hvor vanskelig hun selv hadde hatt det i forholdet. Jeg fikk medhold og omsorgen. 

Anonymkode: 62af0...107

Klagde hun på dommen? Hvor gamle var barna? Hadde dere deltatt like mye i omsorgsoppgavene? Bor dere langt unna hverandre?

hva var bakgrunnen for at du og ikke barnemor fikk hovedomsorgen? Hvordan er samarbeidet i dag?

Anonymkode: 72510...019

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par som var veldig opptatt av å sverte hverandre mest mulig. For hver ting som kom frem, så skulle de overgå hverandre. Ikke bare i retten, men de drev og sendte bekymringsmeldinger på hverandre til barnevernet også. Det endte med at begge mistet omsorgen. Det var egentlig til det beste da, for mesteparten av det de sa om hverandre var sant.

Anonymkode: 3a578...6da

[AnonymBruker]

På 3.1.2020 den 10.21, AnonymBruker skrev:

Kommer an på hvilken person en har med å gjøre. Noen vil rett og slett ikke samarbeide og da må en bare ta det til retten for å få en avklaring. To foreldre som er i høykonflikt er ikke bra. Her krevde barnefar 50 % omsorg for et barn på ett år, og han hadde knapt vært alene med barnet en gang. Sier seg selv at dette ikke er en ordning som er bra for barnet. Er en del selvopptatte fedre der ute som vil bidra minst mulig, men allikevel kreve mest mulig. Så lenge de har andre som kan passe barnet presser de bare på for å få mest mulig omsorg for å ha mest kontroll uten å tenke på barnet. Dessverre for mange slike mannfolk.

Anonymkode: 72510...019

Slike generaliseringer er farlige. Min ex fortalte en lignende historie om meg, men jeg kunne dokumentere at jeg tok i et tak (dog på en annen måte enn hun ønsket, men til det beste for barna etter min mening). Jeg unnlater likevel å konkludere med at kvinnfolk er slik at de lyver om mannens innsats.

Anonymkode: 62af0...107

[AnonymBruker]

På 3.1.2020 den 10.40, AnonymBruker skrev:

Klagde hun på dommen? Hvor gamle var barna? Hadde dere deltatt like mye i omsorgsoppgavene? Bor dere langt unna hverandre?

hva var bakgrunnen for at du og ikke barnemor fikk hovedomsorgen? Hvordan er samarbeidet i dag?

Anonymkode: 72510...019

Jeg vil gjerne holde meg anonym og ikke gi for mange detaljer. Kan si at yngste var 3 år.  Hovedgrunnen til at jeg fikk omsorgen var nok at jeg tilrettela best for samlet foreldrekontakt. Retten vektla flere av de momentene som er relevante i slike saker ifølge Høyesterett. Tror det også var viktig at den kvinnelige psykologen mente at jeg var best på tydelighet og grensesetting. Hun mente vi begge var svært gode omsorgspersoner. Dette sto det likevel ikke noe eksplisitt om i dommen. 

Anonymkode: 62af0...107

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne holde meg anonym og ikke gi for mange detaljer. Kan si at yngste var 3 år.  Hovedgrunnen til at jeg fikk omsorgen var nok at jeg tilrettela best for samlet foreldrekontakt. Retten vektla flere av de momentene som er relevante i slike saker ifølge Høyesterett. Tror det også var viktig at den kvinnelige psykologen mente at jeg var best på tydelighet og grensesetting. Hun mente vi begge var svært gode omsorgspersoner. Dette sto det likevel ikke noe eksplisitt om i dommen. 

Anonymkode: 62af0...107

Mor mente forøvrig at 3-åringen var mest knyttet til henne. Det kunne psykologen avkrefte etter samspillobservasjoner som tydet på sterk tilknytning til oss begge. Jeg mener egentlig at begge barna var sterkest knyttet til meg, men det lå jeg lavt med. Likevel viktig motivasjon for kampen om å få fortsette å være far i det daglige.

Anonymkode: 62af0...107

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne holde meg anonym og ikke gi for mange detaljer. Kan si at yngste var 3 år.  Hovedgrunnen til at jeg fikk omsorgen var nok at jeg tilrettela best for samlet foreldrekontakt. Retten vektla flere av de momentene som er relevante i slike saker ifølge Høyesterett. Tror det også var viktig at den kvinnelige psykologen mente at jeg var best på tydelighet og grensesetting. Hun mente vi begge var svært gode omsorgspersoner. Dette sto det likevel ikke noe eksplisitt om i dommen. 

Anonymkode: 62af0...107

Hva var det som gjorde at dere var gode omsorgspersoner som vedkommende trakk frem.

Anonymkode: 72510...019

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slike generaliseringer er farlige. Min ex fortalte en lignende historie om meg, men jeg kunne dokumentere at jeg tok i et tak (dog på en annen måte enn hun ønsket, men til det beste for barna etter min mening). Jeg unnlater likevel å konkludere med at kvinnfolk er slik at de lyver om mannens innsats.

Anonymkode: 62af0...107

Hva dokumenterte du? Under samlivet var aldri den andre forelderen alene med barnet i dets første leveår fordi vedkommende overlot enten ansvaret til den andre forelderen eller andre familiemedlemmer. 

Noen ganger er det mye bedre å stevne og få en sak avklart raskt, enn å vente å se. Fordi noen personer er veldig vanskelige og er mest opptatt av sine behov som går utover barnet. 

Synes det er bedre å stevne raskt når det er en fastlåst situasjon, en rettssak kan jo fort ta flere år. 

Men en del menn som ikke forstår hvor lite de egentlig bidrar med, men plutselig skal kreve masse og er lite opptatt av å samarbeide og nekter å samhandle. Det går ikke å samarbeide med et fastlåst menneske som ikke klarer å skille mellom sitt eget sinne og det å være foreldre og se barnets behov. 

Anonymkode: 72510...019

[AnonymBruker]

Bf prøver for harde livet å sverte meg, har holdt på i snart 10 år. Han saksøker, og snakker enda om min fortid med dop. Jeg har vært ærlig og sagt at ja jeg drev med dop tidligere, men at de kan ta tester av meg om det ønskes. 
Bf diagnoserte meg overfor sakkyndig og belærte sakkyndige i barnepsykologien. 
 

Jeg hadde dokumentert samvær, videoer fra samlivet som ble framlagt til sakkyndige. Jeg fører enda samværsdagbok, har alle SMS og e-post. Sakkyndige får disse, samt opptak av samtaler. Jeg snakker om barnet, han snakker om meg. Han er medlem av F2F, de er ikke akkurat kjent for å ha bakkekontakt blant sakkyndige. 

Han har nå saksøkt for hovedomsorgen igjen... jeg er ikke bekymret. 

Anonymkode: 11e16...a59

[AnonymBruker]

Det er nok veldig variert i forhold til dommere, sakkyndige etc. Mor svertet  Far til den store gullmedaljen og det hjalp for selv om det hadde en velfungerende 50/50 ordning på 3 året fikk mor medhold til å flytte til andre enden av landet. 

Dette var dessverre innen de nye reglene om at 50/50 skal være den foretrukne fordelingen ved samlivsbrudd. 

Og til tross for en dom på fars samvær så styrer mor den dag idag akkurat slik hun vill rundt samvær  for far og barnen. Forandrer helger etter flybilletter er kjøpt, reiser bort med de på far sine fastsatte dager, leverer de 1-2 dager etter avtalt tid kun for å korte ned på tiden barnen får med faren. Og så videre... 

Norge ligger 25 år etter i tid i forhold til mor/far fordeling og lover angående samvær ved samlivsbrudd. 

 

Anonymkode: c9b9d...be1