Prøverør 2020

[Neutral90]

8 minutter siden, Dovendyr1 skrev:

I perioder heeelt oppslukt, på grensen til usunn avhengighet vil jeg si 🙈 Ser på fødeavdelingen, søker jevnlig etter nye program på NRK om baby/graviditet, ser på barnevogner og leser tester. Jeg har til og med malt barnerommet og har en eske med småting og klær. Når jeg ikke leser om baby/graviditet, så tråler jeg nettet etter nyttig informasjon som kan hjelpe meg til å BLI gravid. Mannen slipper ikke unna han heller, med kosttilskudd han påpakkes, og mas om kosthold/trening eller spesifikke matvarer som skal hjelpe. Oi, jeg ser virkelig galskapen i dette når jeg skriver det ned 😂

Jeg forstår såååå godt, er der selv 😅 grådig urettferdig å måtte være så tålmodig altså! Hvordan takler forholdet alt dette, håndterer mannen det fint? 

[Piju]

1 time siden, Deseo skrev:

Jeg startet på 112,5 på forrige forsøk., men nå var dette i 2018 så kan være at de har endret prosedyren. Økte fort da 😊 

Lykke til med forsøket ❤️

Tusen takk ☺️

[Piju]

48 minutter siden, mr.popcorn skrev:

Vi ligger ganske likt. Jeg er på første IVF forsøk. Har tatt nesespray i rett over en uke og skal til Riksen på onsdag for å få opplæring i veien videre, så regne med jeg starter med sprøyter rett etter det. 

Da blir det spennende å følge hverandre! Mye nytt å forholde seg, føler meg litt lost 😆 Bra å vite om noen andre som går gjennom det samme 😊

[mr.popcorn]

36 minutter siden, Piju skrev:

Da blir det spennende å følge hverandre! Mye nytt å forholde seg, føler meg litt lost 😆 Bra å vite om noen andre som går gjennom det samme 😊

Absolutt! Krysser fingrene for oss begge. Er en helt ny verden av ting å skjønne å medisiner å huske. 

[Maja92]

Liker dere best crinone eller lutinus? hvorfor ?
 

[Maja92]

4 hours ago, Piju said:

Hei! Jeg og samboer har forsøkt siden høsten 2018, avbrutt av konisering pga hpv. Utredet og det er ikke funnet noen årsak til at vi ikke lykkes. De har derimot ikke fått testet eggledere. Har startet opp på riksen, og skal etter par uker med nedregulering begynne med gonal-f (dose 150) i morgen. Blir spennende å komme til kontroll neste fredag. Er det andre her som også begynner forsøk nå denne våren? På riksen sa de at man ikke starter på lavere doser enn 150, høres dette riktig ut for dere andre der ute som har hatt normale hormonprøver? 

Jeg gikk på 112, 5 kort protokoll, men før det så gikk jeg på 125 tror jeg. Ble overstimulert av 125. Men jeg har pco xD Riksen justerer nok underveis hvis de synes det blir for mye eller for lite   Lykke til! 

 

[Neutral90]

6 minutter siden, Maja92 skrev:

Liker dere best crinone eller lutinus? hvorfor ?
 

Ingen, cyclogest synes jeg er best 👌 minst griseri.

[Maja92]

Just now, Neutral90 said:

Ingen, cyclogest synes jeg er best 👌 minst griseri.

Liker godt cyclogest selv, men har aldri blitt gravid med cyclogest. Bare crinone 😅Så nå vurderer jeg å prøve lutinus. Aldri prøvd den før. Eller så må jeg bare bite tenna sammen med crinone (får mye bivirkninger). 

[Gjest Geirfuglen]

@Dovendyr1: så trist å lese  Forstår godt at det er kjipt, man næres jo av det håpet man får i små drypp gjennom prosessen. Sender deg gode tanker, og håper dere har mer flaks neste gang ❤️
 

@rekavillsvin: så kjipt! Det er så dritt med lang protokoll. Jeg må også starte med det nå som jeg får mensen neste gang. Lang protokoll sist, ekstra lang protokoll nå. Av en eller annen grunn har jeg ikke så troa på disse lange protokollene.. Sukk.. Masse lykke til! ❤️

[Deseo]

Hva er egentlig forskjellen mellom lang og kort protokoll? 🙈 Skjønner at den ene er lengre enn den andre og man tar nesespray. 

Tar man mer? Hva utgjør forskjellen? Har selv kun hatt korte protokoller. 

[Popkorn]

1 time siden, Maja92 skrev:

Liker dere best crinone eller lutinus? hvorfor ?
 

Hei! Hatt tre runder med crinone og fikk sykt mange bivirkninger (lignet alle slags gravidsymptomer). Kommenterte det til legen nå sist og er på lutinus.  Har nesten ingen bivirkninger (og dermed ingen symptomer) denne runden. Venter i spenning til test dag 09.03.

[Maja92]

9 minutter siden, Popkorn said:

Hei! Hatt tre runder med crinone og fikk sykt mange bivirkninger (lignet alle slags gravidsymptomer). Kommenterte det til legen nå sist og er på lutinus.  Har nesten ingen bivirkninger (og dermed ingen symptomer) denne runden. Venter i spenning til test dag 09.03.

Fikk også mye bivirkninger av crinone. Godt at du ikke har noen bivirkninger av lutinus  Si gjerne ifra hvordan det går på testdagen  

[AnonymBruker]

8 timer siden, Neutral90 skrev:

Uff, er det flere som opplever det å være helt oppslukt i det med svangerskap/fødsel/barn? Det er jo så usunt i vår situasjon 😣 alle her er jo langtidsprøvere (nærmer seg 2,5 år her), men likevel leser jeg mye inne på graviditetsforumet, har forlengst Googlet meg frem til vognen jeg vil ha, vuggen, klærne og alt annet. Gravidputen min er snart året gammel. Egentlig ganske kleint å skrive så ærlig, jeg vet jo det er dumt og forverrer alt. 

Du er ikke alene. Vi er inne i vårt femte år som prøvere. Det jeg gjør og har gjort siden dag 1 er å gjøre research på hva jeg kan gjøre seg for å bedre sjansene på å bli gravid. Det er utrulig tung.

For hvert ovf forsøk vi har hatt har jeg vært mer og mer "streng" mot meg selv, som å spise enda sunnere, kutte kaffen helt ut, mosjonere jevnlig, spise/drikke alt som er Kjerringråd for å bli gravid.

 

Dette har rett og slett gått Helt inn i hodet på meg og jeg kjenner jeg er redd og slett dødsliten. Jeg begynner miste livsgleden. Klarer ikke å se for meg ett liv uten barn samtidig som jeg ser at det faktisk kan bli realitet nå etter så mange år som prøvere. 

 

Utrolig synd at det ikke finnes noe støtteapparat for oss som er ufrivillig barnløs . At etter hvert feilet ivf forsøk skal vi sitte hjemme alene å sørge.

 

Jeg savner det å ha noen å prate med om dette. Har selvfølgelig fortalt noen av vennene mine om hva vi går gjennom, men dem forstår det ikke. Det er tungt. 

 

Psyken min er helt knust! Noen kan takle noe som dette veldig bra, men jeg kjenner at jeg er nok en av dem som ikke takler dette.

 

Jeg gråter meg i søvn nesten hver natt. Dette er en enorm sorg for meg. Hele livet mitt er det å prøve å bli gravid 

Anonymkode: 4e108...925

[Dovendyr1]

13 timer siden, Neutral90 skrev:

Jeg forstår såååå godt, er der selv 😅 grådig urettferdig å måtte være så tålmodig altså! Hvordan takler forholdet alt dette, håndterer mannen det fint? 

Mannen er veldig optimist og veeeeldig tålmodig. Han sier det kommer til å gå til slutt uansett hvor lang tid det tar. Dette preger nok ikke hverdagen hans i særlig stor grad. Vi har våre mindre "krangler" pga denne prosessen, ja, som vi ikke ville hatt ellers. Det er nok min skyld, da han går litt lei av min ekstreme pessimisme 🙈  Jeg tvinger han heldigvis ikke til å se på fødeavdelingen, men det blir jo innimellom snakk om barnenavn og hvordan vi vil oppdra fremtidige barn. Hvordan håndterer din mann det, og hvordan går med forholdet ditt oppi alt dette? Hadde vært interessant å høre hvordan det går med parforholdet til resten av dere her inne også. Er dere flinke til å pleie forholdet? Kjærestetid? 

[Dovendyr1]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene. Vi er inne i vårt femte år som prøvere. Det jeg gjør og har gjort siden dag 1 er å gjøre research på hva jeg kan gjøre seg for å bedre sjansene på å bli gravid. Det er utrulig tung.

For hvert ovf forsøk vi har hatt har jeg vært mer og mer "streng" mot meg selv, som å spise enda sunnere, kutte kaffen helt ut, mosjonere jevnlig, spise/drikke alt som er Kjerringråd for å bli gravid.

 

Dette har rett og slett gått Helt inn i hodet på meg og jeg kjenner jeg er redd og slett dødsliten. Jeg begynner miste livsgleden. Klarer ikke å se for meg ett liv uten barn samtidig som jeg ser at det faktisk kan bli realitet nå etter så mange år som prøvere. 

 

Utrolig synd at det ikke finnes noe støtteapparat for oss som er ufrivillig barnløs . At etter hvert feilet ivf forsøk skal vi sitte hjemme alene å sørge.

 

Jeg savner det å ha noen å prate med om dette. Har selvfølgelig fortalt noen av vennene mine om hva vi går gjennom, men dem forstår det ikke. Det er tungt. 

 

Psyken min er helt knust! Noen kan takle noe som dette veldig bra, men jeg kjenner at jeg er nok en av dem som ikke takler dette.

 

Jeg gråter meg i søvn nesten hver natt. Dette er en enorm sorg for meg. Hele livet mitt er det å prøve å bli gravid 

Anonymkode: 4e108...925

Det høres forferdelig tungt ut, jeg vil sende deg en klem! Den psykiske biten ser ut til å bli glemt oppi det hele, ja, men dette gjelder nok for mange typer helsevansker desverre. Jeg tror nok man må ta ansvar for å få hjelp til sin psykiske helse selv, norsk helsevesen har ikke kommet så langt på alle områder at de ser denne helheten. Det skulle absolutt vært et støtteapparat..

5 år er lang tid! Og gråte deg i søvn hver natt er ikke greit. Har du snakket med fastlegen? Henvisning videre til psykolog, evt psykiatrisk sykepleier i kommunen? Hvis du har råd, så vet jeg Medicus har ferrilitetscoach. Privat psykolog er vel kort ventetid. Det er viktig å ta vare på sin psykiske helse, den er vel så viktig som den fysiske helsa ❤️

[Neutral90]

1 time siden, Dovendyr1 skrev:

Mannen er veldig optimist og veeeeldig tålmodig. Han sier det kommer til å gå til slutt uansett hvor lang tid det tar. Dette preger nok ikke hverdagen hans i særlig stor grad. Vi har våre mindre "krangler" pga denne prosessen, ja, som vi ikke ville hatt ellers. Det er nok min skyld, da han går litt lei av min ekstreme pessimisme 🙈  Jeg tvinger han heldigvis ikke til å se på fødeavdelingen, men det blir jo innimellom snakk om barnenavn og hvordan vi vil oppdra fremtidige barn. Hvordan håndterer din mann det, og hvordan går med forholdet ditt oppi alt dette? Hadde vært interessant å høre hvordan det går med parforholdet til resten av dere her inne også. Er dere flinke til å pleie forholdet? Kjærestetid? 

Mye av det samme her 😏 mannen er så tålmodig og god, men jeg har seriøst blitt litt psycho på noen av medisinene, så det er ikke rart at tålmodigheten av og til har fått en knekk. Vanligvis er han veldig god, men et har hendt noen ganger han har bedt meg være mer rasjonell osv, og det faller ikke i god jord når jeg er hormonell 🙄 uansett føler jeg meg heldig som har en så støttende mann som min er. 

Vi har hatt det veldig godt siden jul. Veldig dårlig fra juni til jul i fjor. Men akkurat hvor dårlig vi hadde det innså vi ikke før vi fikk det godt igjen, om det er logisk. Dette var på grunn av meg. Jeg var deprimert og konstant under hormonbehandling, samtidig som vi skulle bearbeide det å ha blitt gravid, men miste. 

Jeg gikk til fastlegen, men fikk lite hjelp der. Han var så opptatt av mindfullness og bla bla, mens jeg ville ha mer fokus på brodden av problemet, nemlig barnløshet og det å føle seg som underkvinne som ikke fikk til det "alle" andre får til. Noen tips hjalp meg da, som det å høre på podcast under innsoving.sjeldent jeg ikke får sove nå lengre. 

Uæ, dette ble litt langt. Poenget mitt er det at det skulle vært en mer helhetlig behandling. Ikke bare det kroppslige med å kaste i oss hormoner, men det sjelelige også. Fordi det er drittøfft å stå i dette, spesielt over tid. 

[Neutral90]

En gladnyhet for oss som er hos st olavs: de har _endelig_ fått digital løsning for å komme i kontakt med de gjennom en app 🎉

[Melie]

Hjemme fra uttak i Porsgrunn; gikk veldig fint og fikk ut 6 egg😊 litt skuffende ettersom mange av folliklene vi så var tomme (totalt 11), men der har man kanskje funnet grunnen til at prosjekt baby har tatt nærmere 4 år tenker jeg da.. 🤔 uansett fornøyd, og nå er det bare å vente og krysse fingrene 🤞🏻🤞🏻
planlagt innsett onsdag om det går som det skal! Flere som har planlagte innsett til uka?

[Deseo]

34 minutter siden, Neutral90 skrev:

En gladnyhet for oss som er hos st olavs: de har _endelig_ fått digital løsning for å komme i kontakt med de gjennom en app 🎉

Hvordan gikk det idag?? 😊

[Neutral90]

Akkurat nå, Deseo skrev:

Hvordan gikk det idag?? 😊

Jeg er lykkelig ruger av et flott egg 🥰🥰🥚

Alle resterende 5 er fryst i egne strå, så her blir det bare satt inn enkle egg.