Spesiell hyttetur med familie, langt innlegg

[AnonymBruker]

Tyder på at de trenger veiledning og konkrete tiltak fra noen utenfor, for å endre dette. Hjelper lite hvis dere sier i fra, fordi de vil vel ikke lytte til dere. 

Anonymkode: b5a34...3ea

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HI = Hovedinnlegg 

TS = Trådstarter 

Anonymkode: dc399...094

Kommer an på hvilket forum man er på. HI kan også være hovedinnlegger, altså samme som trådstarter. 

Anonymkode: 82186...32b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tyder på at de trenger veiledning og konkrete tiltak fra noen utenfor, for å endre dette. Hjelper lite hvis dere sier i fra, fordi de vil vel ikke lytte til dere. 

Anonymkode: b5a34...3ea

Er ofte man tar det mer seriøst om det kommer fra noen som har peiling, f. Eks. Helsestasjon eller lege.. Eneste man kan gjøre er å prøve. 

Anonymkode: f699f...b0a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hallo 

I helgen var vi på hytta med svoger med kone og barn. Vi har selv jevnaldrende barn. Barnet dette gjelder er 3 år. Vi reagerte egentlig veldig på måten de var med barna sine. Hver gang den yngste på 3 gråt, ble barnet på ti bedt om å hente ham, trøste ham, passe på ham og leke med ham. Og hvis moren passet på barnet og han slo seg vrang, ble han "avledet" med å slå sitt eldre søsken på ti. Foreldrene satt inne i hytta hele dagen, og sov til langt utpå formiddagen selvom han yngste våknet tidligere. Han gikk med full tissebleie inn i vår del av hytta (stor familiehytte). 

Det som jeg reagerte mest på, var at vi hadde jo tenkt å finne på ting sammen. Det hadde også kommet snø, så vi hadde snakket om å dra ut å ake, men var ikke fastsatt. Vi gjorde oss klare, og sa ifra at vi tenkte å gå ut å ake. De sendte ut treåringen i tynn høstjakke (bomberjakke?), joggebukse uten strømpebukse og høstsko. Mannen min ble litt sjokkert, og bestemte seg for å be dem hente frem yttertøy til å ake i (de hadde dette med), men de ba ham skifte på ungen selv hvis det ikke var bra nok. 

Hele aketuren ble ødelagt fordi treåringen så ut til å ville være med foreldrene, men de gadd ikke bli med ut. Det endte opp med at vi var mye inne eller fant på ting med barna dems selv, men jeg trodde vi skulle finne på ting sammen. 

Jeg synes synd på barna deres, og føler at dette er galt, men samtidig tenker jeg at dette er foreldre som sliter litt. På hvilken måte kan vi hjelpe dem best mulig på en ok måte? Og er det egentlig greit å si til dem at vi er bekymra? 

(vi har sett mye tendenser til dette tidligere siden det er familie, men visste ikke at det var såpass) 

Anonymkode: f699f...b0a

Her tenker jeg det er greit å koble inn barnevernet. Måten disse foreldrene behandler barna sine på er faktisk ikke grei. Svaret mannen din fikk da han sa ifra om ungens bekledning tyder på at disse foreldrene neppe kommer til å endre på oppførselen sin bare fordi noen sier ifra. Familie eller ei, barna har det faktisk ikke greit. 

Anonymkode: b8abe...1e2

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okey hvor konkret skal du ha det? Jeg er bekymret for at ungen din skal bli syk når du kler ham sånn i 5 -? Jeg er bekymret for at barnet ditt skal skade seg når ingen passer på ham, får bleieutslett av å gå med bæsjebleie i to timer om morgenen fordi ingen passer på ham? At han lærer at det er greit å slå andre når han er lei seg? Å lære tiåringen at det først og fremst er hans jobb og passe på broren sin fordi foreldrene ikke gidder? 

 

Anonymkode: f699f...b0a

Du har all grunn til å bli bekymret og dette er mange grunnr til å si i fra til noen. 

Anonymkode: 7cdce...aaa

[AnonymBruker]

Dere sier fra,de tar hverken hint eller gjør en innsats. Når det er slik blant folk kan man jo lure på hvordan ståa er i f.eks helger når de er alene. Jeg hadde tatt ansvar når jeg var tilstede og sørget for at barnas grunnleggende behov ble ivaretatt og sagt fra til foresatte at jeg kom til å si fra til barnevernet under fullt navn når dette er gjentagende.

Så får man ta det deretter. Barnevern er ikke noe å være redd for så lenge det finnes ressurser,vilje og samarbeid i umiddelbar nærhet. 

Anonymkode: 82b0f...1b9

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt sånn generelt.. Hvis det man sier ikke går inn jos foreldrene, man har ikke noen nære relasjoner å lufte dette til, man vil ikke kontakte barnevernet fordi det er for drastisk, er det noen andre plasser man kan snakke om dette? Kan man feks snakke med barnehagen dette barnet går i, eller kontakte helsesøster. Jeg lurer fordi jeg er i lignende situasjon..TS: Jeg kjenner meg igjen i dette og du har sikkert like dårlig magefølelse som jeg, du må snakke med noen om dette.. Jeg tenker at dette er omsorgssvikt.. 

Anonymkode: 08802...521

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker litt sånn generelt.. Hvis det man sier ikke går inn jos foreldrene, man har ikke noen nære relasjoner å lufte dette til, man vil ikke kontakte barnevernet fordi det er for drastisk, er det noen andre plasser man kan snakke om dette? Kan man feks snakke med barnehagen dette barnet går i, eller kontakte helsesøster. Jeg lurer fordi jeg er i lignende situasjon..TS: Jeg kjenner meg igjen i dette og du har sikkert like dårlig magefølelse som jeg, du må snakke med noen om dette.. Jeg tenker at dette er omsorgssvikt.. 

Anonymkode: 08802...521

Ja,du kan ta opp bekymringen hos andre instanser. Så ender det kanskje med at instansen sender bekymringsmelding. Men hvis du tenker barnets beste; er det mest ryddig direkte og åpenlyst eller via en tredjepart?

Anonymkode: 82b0f...1b9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja,du kan ta opp bekymringen hos andre instanser. Så ender det kanskje med at instansen sender bekymringsmelding. Men hvis du tenker barnets beste; er det mest ryddig direkte og åpenlyst eller via en tredjepart?

Anonymkode: 82b0f...1b9

Personlig ville jeg foretrukket å tatt det ansikt til ansikt, det er familie, og tilliten er kanskje ikke like sterk om man går bak ryggen og diskuterer det med andre instanser. Enklere, definitivt, men litt feigt. 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker litt sånn generelt.. Hvis det man sier ikke går inn jos foreldrene, man har ikke noen nære relasjoner å lufte dette til, man vil ikke kontakte barnevernet fordi det er for drastisk, er det noen andre plasser man kan snakke om dette? Kan man feks snakke med barnehagen dette barnet går i, eller kontakte helsesøster. Jeg lurer fordi jeg er i lignende situasjon..TS: Jeg kjenner meg igjen i dette og du har sikkert like dårlig magefølelse som jeg, du må snakke med noen om dette.. Jeg tenker at dette er omsorgssvikt.. 

Anonymkode: 08802...521

Jeg er faktisk usikker, vi tilbringer en del tid der, og det er mye jeg ikke synes noe om, men som ikke er direkte farlig, så det er vel mer forskjeller, likevel er det en del ting som til sammen blir veldig ubehagelig. Å gi et barn en skål med rent sukker, kjefte på barnet fordi det vil ha nærhet, kan sikkert unnskyldes i noen tilfeller, men disse punktene skjer med alt for korte mellomrom.. 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere sier fra,de tar hverken hint eller gjør en innsats. Når det er slik blant folk kan man jo lure på hvordan ståa er i f.eks helger når de er alene. Jeg hadde tatt ansvar når jeg var tilstede og sørget for at barnas grunnleggende behov ble ivaretatt og sagt fra til foresatte at jeg kom til å si fra til barnevernet under fullt navn når dette er gjentagende.

Så får man ta det deretter. Barnevern er ikke noe å være redd for så lenge det finnes ressurser,vilje og samarbeid i umiddelbar nærhet. 

Anonymkode: 82b0f...1b9

Takk for tips, jeg er veldig usikker på dette med barnevern, så her burde vi prøve å trå til sjøl og få en de gidder å høre på til å fortelle dem at noen ting faktisk ikke er greit. Og hvis de ikke endrer det, kommer vi til å ta det opp med barnevernet, ikke som en trussel selvsagt, men mer som at ok, greit, kanskje vi tar feil, men her er det faktisk fint om noen upartiske med kunnskap kommer å avgjør barnas beste

Anonymkode: f699f...b0a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Personlig ville jeg foretrukket å tatt det ansikt til ansikt, det er familie, og tilliten er kanskje ikke like sterk om man går bak ryggen og diskuterer det med andre instanser. Enklere, definitivt, men litt feigt. 

Jeg er faktisk usikker, vi tilbringer en del tid der, og det er mye jeg ikke synes noe om, men som ikke er direkte farlig, så det er vel mer forskjeller, likevel er det en del ting som til sammen blir veldig ubehagelig. Å gi et barn en skål med rent sukker, kjefte på barnet fordi det vil ha nærhet, kan sikkert unnskyldes i noen tilfeller, men disse punktene skjer med alt for korte mellomrom.. 

Takk for tips, jeg er veldig usikker på dette med barnevern, så her burde vi prøve å trå til sjøl og få en de gidder å høre på til å fortelle dem at noen ting faktisk ikke er greit. Og hvis de ikke endrer det, kommer vi til å ta det opp med barnevernet, ikke som en trussel selvsagt, men mer som at ok, greit, kanskje vi tar feil, men her er det faktisk fint om noen upartiske med kunnskap kommer å avgjør barnas beste

Anonymkode: f699f...b0a

Jeg ville ringt BV anonymt for å drøfte dette. Dere må jo ikke sende bekymringsmelding, men dere får jo høre om deres synspunkter. Jeg synes det ligner på emosjonell omsorgssvikt, og fysisk/kognitivt omsorgssvikt. Foreldrene responderer ikke på barnas signaler/behov. De blir ikke kledd etter været osv. Alle disse små hendelsene, gjør det til en sum av noe alvorlig. Foreldrene har enten ikke interesse eller evne til å se barna. Slike saker er en gjenganger hos BV. Foreldrene ser ikke hva de gjør galt.. Det er jo ikke bare fysisk vold og seksuelle overgrep som er omsorgssvikt.

Anonymkode: b5a34...3ea

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer an på hvilket forum man er på. HI kan også være hovedinnlegger, altså samme som trådstarter. 

Anonymkode: 82186...32b

Nei.

Anonymkode: 89784...efb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei.

Anonymkode: 89784...efb

Jo. 

Anonymkode: 82186...32b

[Sensi]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ringt BV anonymt for å drøfte dette. Dere må jo ikke sende bekymringsmelding, men dere får jo høre om deres synspunkter. Jeg synes det ligner på emosjonell omsorgssvikt, og fysisk/kognitivt omsorgssvikt. Foreldrene responderer ikke på barnas signaler/behov. De blir ikke kledd etter været osv. Alle disse små hendelsene, gjør det til en sum av noe alvorlig. Foreldrene har enten ikke interesse eller evne til å se barna. Slike saker er en gjenganger hos BV. Foreldrene ser ikke hva de gjør galt.. Det er jo ikke bare fysisk vold og seksuelle overgrep som er omsorgssvikt.

Anonymkode: b5a34...3ea

Tror også foreldrene her trenger hjelp. Men ville snakket med dem ordentlig først. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ringt BV anonymt for å drøfte dette. Dere må jo ikke sende bekymringsmelding, men dere får jo høre om deres synspunkter. Jeg synes det ligner på emosjonell omsorgssvikt, og fysisk/kognitivt omsorgssvikt. Foreldrene responderer ikke på barnas signaler/behov. De blir ikke kledd etter været osv. Alle disse små hendelsene, gjør det til en sum av noe alvorlig. Foreldrene har enten ikke interesse eller evne til å se barna. Slike saker er en gjenganger hos BV. Foreldrene ser ikke hva de gjør galt.. Det er jo ikke bare fysisk vold og seksuelle overgrep som er omsorgssvikt.

Anonymkode: b5a34...3ea

Jeg tenkte ikke på at man kan drøfte dette anonymt med BV. Det er selvfølgelig en god start. Så nå har jeg ombestemt meg litt. Jeg synes dere skal ta ansvar for barnets behov der og da og ta det opp med foresatte. Også ville jeg vært litt i nærheten over tid,gjerne litt brått på og uanmeldt dersom det er en mulighet for dere. Er det ikke bedring ville jeg drøftet det anonymt med bv før jeg ville gjort som jeg opprinnelig tenkte,å være åpen om at jeg kom til å kontakte bvtj fordi jeg følte at de kunne trengt litt ekstra hjelp.

Anonymkode: 82b0f...1b9

[AnonymBruker]

Ring bv og drøft anonymt. Jeg mener det du beskriver er nok til å melde. En ting er dårlig bekledning etc, men å avfeie barnets følelser, la tiåringen ta ansvaret for lillebror/lillesøster og motviljen til å gjøre en innsats for barna sine er omsorgssvikt. 

Anonymkode: 11ade...b0e

[AnonymBruker]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Det var ikke et konkret svar. Men du må gjerne si til dem at du er bekymret. Så får du nesten være mer konkret med dem, for det tror jeg er en fordel. Så får du se hvordan det går.

Jøss, du syns ikke det var konkret nok med episodene ts nevnte?! Ut i fra hva ts beskriver så tar 10åringen på seg et ansvar foreldrene burde tatt, de lar en 3åring stå opp alene og gå rundt med full tissbleie mens de selv sover lengre, de velge å ikke kle på barnet godt nok til en aketur, de lærer 3åringen at det er greit å slå, de lærer 10åringen at det er greit å bli slått og de la store deler av ansvaret for barna på ts og mannen. Er ikke dette konkrete bekymringer, så vet ikke jeg hva som er det.

De hørtes absolutt ikke okei ut for barna, og det som beskrives høres jo bekymringsverdig ut. Om det stemmer selvsagt. Det får meg til å lure på hvordan barna egentlig har det hjemme. Var foreldrene bare slitne på hytteturen, og tenkte at andre kunne ta over ansvaret litt? Eller har barna det sånn hele tiden?

Det burde selvsagt bli tatt opp med foreldrene der og da. Det er ofte enklere å snakke med foreldrene når episodene skjer. Men jeg skjønner at det ikke er enkelt. Men det bør likefullt snakkes med foreldrene. Kanskje mannen din kan starte med å snakke med sitt søsken? Og vis til de konkrete episodene. Ikke vær beskyldende, men mer undrende. Hvorfor var det sånn på hytteturen? Hvordan har familien det i hverdagen? Kan dere eller noen andre eventuelt bidra med noe hjelp til familien?
 

Anonymkode: f6ce2...6bb

[AnonymBruker]

1 hour ago, SoWhat? said:

Det var ikke et konkret svar. Men du må gjerne si til dem at du er bekymret. Så får du nesten være mer konkret med dem, for det tror jeg er en fordel. Så får du se hvordan det går.

Snakk om å ha tungt for det. Kanskje det ikke er deg hun spør da, når du ikke klarer å verken identifisere problemstilling eller tolke svar. Kvaliteten i tråden hadde økt dersom du innså at den ikke er for deg / de som ikke skjønner HI.

Anonymkode: aaa05...a27

[SoWhat?]

Aggressivt her. Det var en grunn til at jeg ba Ts være konkret; noe hun var. Nå har jeg skrevet med Ts, og det bør dere også gjøre. Fokuser på det som er viktig her kanskje, istedenfor å ville kverulere med meg. Makan... 😕

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Personlig ville jeg foretrukket å tatt det ansikt til ansikt, det er familie, og tilliten er kanskje ikke like sterk om man går bak ryggen og diskuterer det med andre instanser. Enklere, definitivt, men litt feigt. 

Jeg er faktisk usikker, vi tilbringer en del tid der, og det er mye jeg ikke synes noe om, men som ikke er direkte farlig, så det er vel mer forskjeller, likevel er det en del ting som til sammen blir veldig ubehagelig. Å gi et barn en skål med rent sukker, kjefte på barnet fordi det vil ha nærhet, kan sikkert unnskyldes i noen tilfeller, men disse punktene skjer med alt for korte mellomrom.. 

Takk for tips, jeg er veldig usikker på dette med barnevern, så her burde vi prøve å trå til sjøl og få en de gidder å høre på til å fortelle dem at noen ting faktisk ikke er greit. Og hvis de ikke endrer det, kommer vi til å ta det opp med barnevernet, ikke som en trussel selvsagt, men mer som at ok, greit, kanskje vi tar feil, men her er det faktisk fint om noen upartiske med kunnskap kommer å avgjør barnas beste

Anonymkode: f699f...b0a

Det dere ser, vil jeg anta andre også har sett elementer av - naboer, lærere, helsesøster, foreldre til venner. Men ingen ser helheten og det kan dere hjelpe med. Jeg synes det riktige blir å kontakte enten skole/helsesøster og barnehage eller barnevernet. Det er gjort med barnas beste i minne og bevarer tilliten fra de voksne. Om dere sier fra direkte risikerer du at de dekker over eller unngår dere uten at noe blir endret når dere ikke er tilstede. Eneste grunn til å ta det direkte er altså åpenhet overfor de voksne, men her må barnas beste settes først. Får helt vondt av dem. Dere MÅ  si fra og ta det vis det profesjonelle apparatet.

Anonymkode: aaa05...a27

[AnonymBruker]

Just now, SoWhat? said:

Aggressivt her. Det var en grunn til at jeg ba Ts være konkret; noe hun var. Nå har jeg skrevet med Ts, og det bør dere også gjøre. Fokuser på det som er viktig her kanskje, istedenfor å ville kverulere med meg. Makan... 😕

Ditto. 

Anonymkode: aaa05...a27