Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
6 timer siden, ana0603 skrev:

De fleste som tenker de er deprimerte er egentlig ikke det, de bare mangler litt aktivitet.

Som liten ønsket jeg alltid å etterligne voksne, å kopiere ordbruken. For eksempel, som seksåring elsket jeg å si "Åh, jeg er så deprimert!" når enn ting ble litt kjedelig.

Onkelen min (som er en del eldre) hadde depresjon i ungdomsalderen - ekte depresjon. Ikke sånn som meg, eller mange andre som bare tenker at de er deprimerte. Han spurte meg hvordan det hadde føltes å miste foreldrene mine i en ulykke, og fortsatte ved å si at han hadde den følelsen hver eneste gang han våknet opp, i flere år.

Ingen blir uføre fordi de tenker at de er deprimerte, men ikke er det fordi de kjeder seg. Det er et uttrykk mange bruker for å beskrive noe "jeg blir deprimert av tanken på eksamen i morgen". Men det er snakk om noe helt annet. Her snakker vi om sykdommen depresjon. 

 

Anonymkode: 9afe1...c4e

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Gjest ana0603
Skrevet (endret)
27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen blir uføre fordi de tenker at de er deprimerte, men ikke er det fordi de kjeder seg. Det er et uttrykk mange bruker for å beskrive noe "jeg blir deprimert av tanken på eksamen i morgen". Men det er snakk om noe helt annet. Her snakker vi om sykdommen depresjon. 

 

Anonymkode: 9afe1...c4e

Ja, men tviler sterkt på at de fleste som sier at de har det, faktisk har det. Legene er litt for ivrige på å tilskrive medisiner.

Endret av ana0603
Skrevet
7 timer siden, Marihønepøne skrev:

8% er strengt talt ikke det samme som 10%. Du trenger ikke å overdrive for å få ting til å virke verre enn de er. 

10.2% er også verre enn både 10 og 8% Du trenger ikke underdrive for å få det til å se bedre ut heller:

Antall

Ved utgangen av juni 2019 mottok om lag 346 800 personer uføretrygd, mot 332 100 personer ved utgangen av juni 2018, en økning på 4,4 prosent. Sammenlignet med forrige kvartal, var det en økning på ca. 3 400 personer. Antall mottakere av uføretrygd sett i forhold til befolkningen var på 10,2 prosent per 30. juni. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn forrige kvartal, og en økning på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med tallene for ett år siden.

Anonymkode: bbe34...301

Skrevet
3 minutter siden, ana0603 skrev:

Ja, men tviler sterkt på at de fleste som sier at de har det, faktisk har det. Legene er litt for ivrige på å tilskrive medisiner.

Jaha? Hvor får du det fra? Fra din egen erfaring?

Du vet at som regel er medisiner en av de siste tiltakene som gjøres? Du vet at for veldig mange så er det tabu å si at man deprimert? At ufattelig mange kvier seg for å si det, spesielt til legen sin? De fleste som går til legen å forteller at de er deprimert gjør det for å få videre hjelp av psykologer eller andre terapauter. 

Sorry, men her er du nok litt på vidda du 😊

Anonymkode: 9afe1...c4e

  • Liker 2
Gjest ana0603
Skrevet (endret)
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jaha? Hvor får du det fra? Fra din egen erfaring?

Du vet at som regel er medisiner en av de siste tiltakene som gjøres? Du vet at for veldig mange så er det tabu å si at man deprimert? At ufattelig mange kvier seg for å si det, spesielt til legen sin? De fleste som går til legen å forteller at de er deprimert gjør det for å få videre hjelp av psykologer eller andre terapauter. 

Sorry, men her er du nok litt på vidda du 😊

Anonymkode: 9afe1...c4e

Om du har fem av disse er du sannsynligvis deprimert, ifølge Helsedirektoratet 🙄

1. Nedstemthet 

2. Redusert interesse

3. Vektreduksjon

4. Søvnforstyrrelser

5. Følelse av svakhet

6. Skyldfølelse

7. Ubesluttsomhet

8. Tilbakevendende tanker 

9. Motorisk agitasjon

I min mening er dette altfor bredt og uklart, og kan forårsakes av hva som helst. 

Endret av ana0603
Skrevet
1 minutt siden, ana0603 skrev:

Om du har fem av disse er du sannsynligvis deprimert, ifølge Helsedirektoratet 🙄

1. Nedstemthet 

2. Redusert interesse

3. Vektreduksjon

4. Søvnforstyrrelser

5. Følelse av svakhet

6. Skyldfølelse

7. Ubesluttsomhet

8. Tilbakevendende tanker 

9. Motorisk agitasjon

I min mening er dette altfor bredt og uklart, og kan forårsakes av hva som helst. 

Har du link? 

Anonymkode: 9afe1...c4e

Gjest ana0603
Skrevet (endret)
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du link? 

Anonymkode: 9afe1...c4e

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken/Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.pdf/_/attachment/inline/e7710401-9ac5-4619-916d-ff15a9edb3d4:380162e0f16eef64d00906fc472987340fbcc711/Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.pdf

Forresten så er medisiner ikke det siste alternativet, det er så, så mange i de skandinaviske landene som bruker medisiner mot depresjon at det er ufattelig ... vi er vel på toppen (i verden) når det kommer til dette?

Endret av ana0603
Skrevet
10 minutter siden, ana0603 skrev:

Om du har fem av disse er du sannsynligvis deprimert, ifølge Helsedirektoratet 🙄

1. Nedstemthet 

2. Redusert interesse

3. Vektreduksjon

4. Søvnforstyrrelser

5. Følelse av svakhet

6. Skyldfølelse

7. Ubesluttsomhet

8. Tilbakevendende tanker 

9. Motorisk agitasjon

I min mening er dette altfor bredt og uklart, og kan forårsakes av hva som helst. 

Det er ikke dette som brukes når man diagnostiseres for depresjon. Da er det mer utfyllende. Diagnoseverktøyet MADRS pluss et annet som jeg mener er enda mer utfyllende, men som jeg nå ikke klarer å huske navnet på. 

Når man ser på disse punktene som helsedirektoratet lister opp og man krysser av, så KAN det tyde på depresjon uten at det sier noe om graden av depresjon, og man skal da dra til sin lege for utredning.

  • Liker 1
Skrevet
5 minutter siden, ana0603 skrev:

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken/Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.pdf/_/attachment/inline/e7710401-9ac5-4619-916d-ff15a9edb3d4:380162e0f16eef64d00906fc472987340fbcc711/Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.pdf

Forresten så er medisiner ikke det siste alternativet, det er så, så mange i de skandinaviske landene som bruker medisiner mot depresjon at det er ufattelig ... vi er vel på toppen (i verden) når det kommer til dette?

 

10 minutter siden, ana0603 skrev:

Om du har fem av disse er du sannsynligvis deprimert, ifølge Helsedirektoratet 🙄

1. Nedstemthet 

2. Redusert interesse

3. Vektreduksjon

4. Søvnforstyrrelser

5. Følelse av svakhet

6. Skyldfølelse

7. Ubesluttsomhet

8. Tilbakevendende tanker 

9. Motorisk agitasjon

I min mening er dette altfor bredt og uklart, og kan forårsakes av hva som helst. 

Du har utelukket veldig mye info i innlegget ditt 😡Hvis du leser alt er det ikke så bredt og uklart og det er ikke 5 av disse, men minst 5. Her er hele listen som du siterte:

"A: Minst fem av de følgende symptomene har forekommet i den samme toukers-
perioden. Dette har medført en endring fra tidligere funksjonsnivå. Minst ett av 
symptomene 1) nedstemthet eller 2) redusert interesse må foreligge. 
1.     Nedstemthet mesteparten av dagen så å si daglig, noe som bekreftes enten 
av personen selv (føler seg for eksempel trist eller tom) eller av andre (ser for 
eksempel ut som om de skal gråte). 
2.     Klart redusert interesse for eller mindre glede av alle eller nesten alle aktiviteter 
mesteparten av dagen, noe som bekreftes enten av personen selv eller av andre. 
3.     Betydelig vektreduksjon (uten å slanke seg med hensikt) eller vektøkning (for 
eksempel fem prosents vektendring på en måned), eller mindre eller økt appe-
titt nesten daglig. 
4.     Søvnforstyrrelser (for lite eller for mye søvn nesten hver natt). 
5.     Psykomotorisk agitasjon eller hemning så godt som daglig (som kan observe-
res av omgivelsene, og som ikke bare er en subjektiv opplevelse av rastløshet 
eller treghet). 
6.     Følelse av svakhet eller mangel på energi så godt som daglig. 
7.     Følelse av verdiløshet eller overdreven eller uberettiget skyldfølelse (som kan ha 
karakter av vrangforestillinger) nesten daglig (ikke bare selvbebreidelser eller 
skyldfølelse over å være syk). 
8.     Redusert tanke- eller konsentrasjonsevne eller ubesluttsomhet så godt som 
daglig (noe som bekreftes enten av personen selv eller av andre). 
9.     Tilbakevendende tanker om døden (ikke bare frykt for å dø), tilbakevendende 
selvmordstanker uten noen spesiell plan, eller allerede foretatt planlegging av 
selvmord."

Og nei, vi er ikke det landet med flest deprimerte, langt ifra. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Epidemiology_of_depression 

https://www.google.com/amp/s/bigthink.com/strange-maps/afghanistan-most-depressed.amp.html

 

Anonymkode: 9afe1...c4e

  • Liker 2
Skrevet
53 minutter siden, ana0603 skrev:

Norge og Danmark er også i toppen når det gjelder kreft til tross for at vi er på papiret et "rikt land med et opplyst og høytutdannet folk som liker også å trimme, og gå i skogen og bla bla". 

Vil du bruke det latterlige argumentet ditt og fordommene du har mot psykiske sykdommer også i forhold til kreft?

Det er jo "bare kreft", just suck it up. Kan jo bare "løpe kreften vekk" med litt "aktivitet", eller? Haha. Jøsses navn for noen kunnskapsløse uføre-hatere som alltid skal uttale seg som "eksperter". 

 

Anonymkode: eb7ac...631

  • Liker 4
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

10.2% er også verre enn både 10 og 8% Du trenger ikke underdrive for å få det til å se bedre ut heller:

 

Anonymkode: bbe34...301

Du svarer ikke meg, men bare for å påpeke tullballet du kommer med. 

I 2004 var vi 10,5% uføre, så vi er faktisk FÆRRE uføre nå - altså 10,2%. Jeg regner med at du vet å trekke fra 10,5 - 10,2 slik at du har fått med deg at vi ligger akkurat nå 0,3% lavere enn det "høyeste" året i 2004.

Du har også glemt en annet ting - og dette gjør uførehatere med vilje - nemlig å påpeke at antallet folk på AAP går kraftig NED. 

Ifølge de gamle AAP reglene, kunne man få forlenget til det "uendelige" i teorien iallfall og det finnes folk som har gått 15 år på AAP. 

Så vi har ikke en "vekst" i antallet uføre - dette er bare endel klassifisering og semantikk. 

Forøvrig kan det nevnes at nesten 250 000 av de ca 350 000 uføre er folk som er over 50 år gamle, altså mellom 50 - 67 år. I andre europeiske land, hadde disse gått under definisjonen "pensjonist" da man har til vane å pensjonere seg mye tidligere i andre europeiske land sammenlignet med Norge. 

Det finnes ikke noe mer kvalmt enn å angripe mennesker som allerede ligger nede. Mens de sterke og rike skal man visst få mentale og fysiske orgasmer av når man tilber de og se opp til de med "dådyrøyne", ja. 

De neste 10 årene, frem mot 2030, skal hele 30.000 FRISKE butikkansatte få sparken fordi teknologien ødelegger livet deres (automatisering). 

https://www.klassekampen.no/article/20191025/ARTICLE/191029983

Så man burde kanskje bekymre seg litt mer om dette, og slutte og plage syke mennesker. Det gir ingen mening å bable om at uføre må "tvinges til ditt og datten" når det gjelder arbeid, når friske mennesker blir slått ut av det brutale, kapitalistiske systemet, inn i NAV-kø der det blir stadig færre stillinger i dette landet, samtidig som antallet mennesker i Norge fortsetter å øke mer og mer.

 

 

 

Anonymkode: eb7ac...631

  • Liker 2
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva du mener, problemet her er at du sier det er sånn for alle. Det er kjempefint at du har kommet deg ut av dette ved å presse deg selv, men for noen, så er det sånn at det gjør vondt værre. Og jeg tror det er det mange her, inkludert meg, som syns blir for dumt at «alle» med depresjon og/eller angst må ta seg sammen, komme seg ut, jobbe og kjempe. Det er mange som kjemper en daglig kamp med seg selv, og med samfunnet, som ikke kommer seg ut i jobb igjen. Det er så individuelt at man kan ikke si «alle» i en sånn setting.. 

Anonymkode: 466bb...81a

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror faktisk ikke noe på at noen blir værre av å jobbe med tankene sine. Det er ikke mulig. Depresjon er ikke en tilstand som man ikke kan komme seg ut fra, det er ikke som å miste en arm, eller å få en hjerneskade. Man er nedfor. Tankeganger må endres, og når dette endres kan man komme seg opp igjen. Å bli deprimert er ikke noe man plutselig blir utsatt for og så er det slik man skal være hele livet. Det er en spiral av vonde og negative tanker. Å sitte hjemme og ikke jobbe og ikke føle seg som en del av samfunnet kan absolutt ikke være godt for noen som sliter med depresjon, og dette mener jeg gjelder for absloutt alle. Å isolere seg og sykeliggjøre seg enda mer, DET gjør vondt værre det. Ikke å jobbe med tankene sine. 

Anonymkode: eae88...5b1

Her tror jeg du misforstod meg. Selvfølgelig så må mennesker som sliter med depresjon og angst jobbe med tankene sine, og det tror jeg de aller fleste gjør også, daglig. Det jeg snakka om er arbeidslivet. For noen så blir vondt værre av å presse seg ut i arbeidslivet. DET funker ikke for alle.

Anonymkode: 466bb...81a

Skrevet

Du har helt klart ikke peiling på psykiske sykdommer overhodet. Eller medfølelse for andre. Det er helt soleklart her. 
 

Mitt tips til deg; se litt lenger enn nesetippen din er du snill. Skulle likt å visst hvem du er så vi kunne tatt en prat sammen! 

 

Anonymkode: 4f37f...54f

  • Liker 1
Skrevet
På 28.10.2019 den 23.00, AnonymBruker skrev:

Hei, dette er noe jeg har lurt på ved flere anledninger. Hva er det som har skjedd de siste årene? Hvorfor er det så mange som har psykiske problemer ? Føler jeg leser overalt om folk som er uføretrygdet grunnet angst, depresjoner,bipolar og ja listen er lang.. bare lurer virkelig på : er det så veldig bra at en person som sliter psykisk blir dratt vekk fra arbeidslivet enten resten av livet eller i mange år? Før i tiden måtte folk ut, være sosial og faktisk jobbe for å overleve uansett. Og for å være helt ærlig, i mange tilfeller er det terapi og presse seg ut om ikke det er 100% men hvertfall litt i løpet av en uke.. tror legene og systemet virkelig at et menneske blir bedre av å ikke ha noe meningsfylt å bidra med i livet? Føle dem mestrer noe og gir noe av seg selv? Er det virkelig det beste å la de slippe? Når man er langt nede og har det tøft så vil man selvsagt slippe, og noen sykemelder seg for en liten periode eller tar seg noen egenmeldinger ( noe som jeg syns er helt forståelig at trengs til tider) men at så mange  får valget etter noen år å uføretrygde seg?? Syns det er helt vilt. Er folk egentlig klar over hvor mange som sliter kraftig men likevel går ut i livet og bidrar for seg selv og andre? En med depresjoner blir ikke bedre av å få sjansen til å isolere seg i flere år både fra arbeidslivet og resten av verden, da vil dette menneske slite enda mer den dagen personen skal ut i arbeid igjen! Syns virkelig det skulle vært strengere fra leger ang sykemeldinger og vurderinger ang andre ytelser. De fleste har godt av å hvertfall komme seg ut et par ganger i uken. Om de ikke har en jobb å gå til velger de fleste selvfølgelig å holde seg hjemme å ha det behagelig, 

jeg vet at dette innlegget vil provosere mange og spesielt dere som er uføre eller sliter med de tingene jeg har nevnt over her.! Jeg  mener ikke dere som virkelig har fått skader som gjør at dere ikke fungerer i det heletatt i arbeidslivet. Jeg mener dere som har angst, depresjoner osv, tror dere angsten blir bedre av å ikke ha noe å gå til? Samme med depresjoner, vil dere føle dere bedre av å ikke ha noe å gå til? Jeg er bare så lei av å høre om alle disse sykdommene.. unge folk som blir uføretrygdet pga psykiske problemer. Egentlig i alle aldersgrupper! Og ikke nok med det, de fleste klager over hvor lite penger de får i trygd og at de skulle ønske de kunne jobbe.. er dere klar over hvor hardt andre må jobbe og hvor mange timer vi må jobbe for å få den summen dere får for å «ta vare på helsen» ? Dere skal være glad at vi har et system som faktisk økonomisk støtter dere i slike situasjoner i det heletatt. Vær glad dere får noe i det heletatt.. folk fra andre land som kommer hit er helt sjokket over at man kan bli forsørget av staten, få penger bare pga man får barn og kontantstøtte pga man har barnet hjemme, gratis penger..! Vær takknemlige. Og ja, det er faktisk lov at vi som jobber ræven av oss kan tenke som dette.. vi har kanskje hatt ræva perioder vi og men likevel stått på om det har vart i uker eller år.. flere som har fått tilbud om uføretrygd som velger å stå litt til på og ikke gi opp som faktisk ikke hadde vært frisk den dag i dag om de ikke fortsatte i arbeidslivet og følte de bidro. Norge har ufattelig mange uføre.. og hvorfor det? Og hvorfor har så mange plutselig alle disse psykiske lidelsene?  Jeg har selv vært langt nede i mange år, og kan si med hånden på hjertet at hvis jeg tok den veien noen andre gjør og gitt opp så hadde jeg ikke vært frisk i dag og i full jobb. Jobb er ikke alltid gøy og mange ganger tenker man at det hadde vært god med fri.. men jeg trives i jobben min. Dette innlegget har ingenting med at jeg hater jobben min og derfor er bitter på de som ikke jobber:. Det har med at Norge har faktisk ikke råd til å fortsette slik! Få heller folk til å jobbe mindre men ha mye mindre terskel for å kutte de helt ut av arbeidslivet. Tenk om ikke nav fantes? Da hadde 90% jobbet for å kunne overleve.. i dag er det for lett. Jeg kjenner en som er 26!! År gammel som har angst, han fikk faren med til legen og noen uker etterpå ble han ung ufør.. for Sosialangst!! Eneste som bedrer sosialangst er å stå i det man har angst for å overvinne det. ikke ta den lette veien. selvwagt vil en som har sosial angst slippe å treffe folk, slippe å gå ut. Og det er det de gjør når de får penger for å ha det behagelig. Er så mange som jobber hardt for pengene sine og som kanskje sliter like mye.. da er det faktisk irrirerende å høre om alle som bare gir opp pga de kan. Dette gjelder ikke de som har all grunn til å være uføretrygdet. Langt ifra.. og jeg vet mange tenker dette men ikke tør å si det. Måtte lufte tankene. 

Anonymkode: 57040...d94

KUNNE IKKE VÆRT MER ENIG!!!!!!!!!

Anonymkode: d8423...e21

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du svarer ikke meg, men bare for å påpeke tullballet du kommer med. 

I 2004 var vi 10,5% uføre, så vi er faktisk FÆRRE uføre nå - altså 10,2%. Jeg regner med at du vet å trekke fra 10,5 - 10,2 slik at du har fått med deg at vi ligger akkurat nå 0,3% lavere enn det "høyeste" året i 2004.

Du har også glemt en annet ting - og dette gjør uførehatere med vilje - nemlig å påpeke at antallet folk på AAP går kraftig NED. 

Ifølge de gamle AAP reglene, kunne man få forlenget til det "uendelige" i teorien iallfall og det finnes folk som har gått 15 år på AAP. 

Så vi har ikke en "vekst" i antallet uføre - dette er bare endel klassifisering og semantikk. 

Forøvrig kan det nevnes at nesten 250 000 av de ca 350 000 uføre er folk som er over 50 år gamle, altså mellom 50 - 67 år. I andre europeiske land, hadde disse gått under definisjonen "pensjonist" da man har til vane å pensjonere seg mye tidligere i andre europeiske land sammenlignet med Norge. 

Det finnes ikke noe mer kvalmt enn å angripe mennesker som allerede ligger nede. Mens de sterke og rike skal man visst få mentale og fysiske orgasmer av når man tilber de og se opp til de med "dådyrøyne", ja. 

De neste 10 årene, frem mot 2030, skal hele 30.000 FRISKE butikkansatte få sparken fordi teknologien ødelegger livet deres (automatisering). 

https://www.klassekampen.no/article/20191025/ARTICLE/191029983

Så man burde kanskje bekymre seg litt mer om dette, og slutte og plage syke mennesker. Det gir ingen mening å bable om at uføre må "tvinges til ditt og datten" når det gjelder arbeid, når friske mennesker blir slått ut av det brutale, kapitalistiske systemet, inn i NAV-kø der det blir stadig færre stillinger i dette landet, samtidig som antallet mennesker i Norge fortsetter å øke mer og mer.

 

 

 

Anonymkode: eb7ac...631

Jeg har kun korrigert en bruker som feilaktig påstod det var 8% uføre i Norge.

Tallet er 10,2%

Hva du raljerer etter, vet jeg ikke.

Anonymkode: bbe34...301

Skrevet

 

6 hours ago, ana0603 said:

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken/Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.pdf/_/attachment/inline/e7710401-9ac5-4619-916d-ff15a9edb3d4:380162e0f16eef64d00906fc472987340fbcc711/Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.pdf

Forresten så er medisiner ikke det siste alternativet, det er så, så mange i de skandinaviske landene som bruker medisiner mot depresjon at det er ufattelig ... vi er vel på toppen (i verden) når det kommer til dette?

Du er klar over at bla mangel på sollys kan gjøre en deprimert ja? Og hvor i verden har de minst av det? Åja, oppe i nord sier du? 🙄 Det er vel åpenbart en bidragsytende faktor her, eller hva?

Anonymkode: 8393f...d82

  • Liker 2
Gjest Witch24
Skrevet

Jeg jobbet fullt i 10år, i løpet av de 10årene endret arbeidslivet seg mye, ikke nok med å være fagelig dyktig, du skal være utadvendt og ha overskudd til å jobbe 150% når du er på jobb. Mer stress og krav er det også, og kvaliteten på jobben skal være like bra. Jeg som er mye utmattet deprimert og sliter med sosiale koder, er det ikke lett for en sjef å ha i jobb heller. Jobber nå tilrettelagt 40% etter noe år på aap.

Det at flere var i jobb før med slike diagnoser har noe med at det var mer bedrifter o.l. som er mer tilpasset for oss som sliter med disse tingene...

Skrevet
På 28.10.2019 den 23.00, AnonymBruker skrev:

Hei, dette er noe jeg har lurt på ved flere anledninger. Hva er det som har skjedd de siste årene? Hvorfor er det så mange som har psykiske problemer ? Føler jeg leser overalt om folk som er uføretrygdet grunnet angst, depresjoner,bipolar og ja listen er lang.. bare lurer virkelig på : er det så veldig bra at en person som sliter psykisk blir dratt vekk fra arbeidslivet enten resten av livet eller i mange år? Før i tiden måtte folk ut, være sosial og faktisk jobbe for å overleve uansett. Og for å være helt ærlig, i mange tilfeller er det terapi og presse seg ut om ikke det er 100% men hvertfall litt i løpet av en uke.. tror legene og systemet virkelig at et menneske blir bedre av å ikke ha noe meningsfylt å bidra med i livet? Føle dem mestrer noe og gir noe av seg selv? Er det virkelig det beste å la de slippe? Når man er langt nede og har det tøft så vil man selvsagt slippe, og noen sykemelder seg for en liten periode eller tar seg noen egenmeldinger ( noe som jeg syns er helt forståelig at trengs til tider) men at så mange  får valget etter noen år å uføretrygde seg?? Syns det er helt vilt. Er folk egentlig klar over hvor mange som sliter kraftig men likevel går ut i livet og bidrar for seg selv og andre? En med depresjoner blir ikke bedre av å få sjansen til å isolere seg i flere år både fra arbeidslivet og resten av verden, da vil dette menneske slite enda mer den dagen personen skal ut i arbeid igjen! Syns virkelig det skulle vært strengere fra leger ang sykemeldinger og vurderinger ang andre ytelser. De fleste har godt av å hvertfall komme seg ut et par ganger i uken. Om de ikke har en jobb å gå til velger de fleste selvfølgelig å holde seg hjemme å ha det behagelig, 

jeg vet at dette innlegget vil provosere mange og spesielt dere som er uføre eller sliter med de tingene jeg har nevnt over her.! Jeg  mener ikke dere som virkelig har fått skader som gjør at dere ikke fungerer i det heletatt i arbeidslivet. Jeg mener dere som har angst, depresjoner osv, tror dere angsten blir bedre av å ikke ha noe å gå til? Samme med depresjoner, vil dere føle dere bedre av å ikke ha noe å gå til? Jeg er bare så lei av å høre om alle disse sykdommene.. unge folk som blir uføretrygdet pga psykiske problemer. Egentlig i alle aldersgrupper! Og ikke nok med det, de fleste klager over hvor lite penger de får i trygd og at de skulle ønske de kunne jobbe.. er dere klar over hvor hardt andre må jobbe og hvor mange timer vi må jobbe for å få den summen dere får for å «ta vare på helsen» ? Dere skal være glad at vi har et system som faktisk økonomisk støtter dere i slike situasjoner i det heletatt. Vær glad dere får noe i det heletatt.. folk fra andre land som kommer hit er helt sjokket over at man kan bli forsørget av staten, få penger bare pga man får barn og kontantstøtte pga man har barnet hjemme, gratis penger..! Vær takknemlige. Og ja, det er faktisk lov at vi som jobber ræven av oss kan tenke som dette.. vi har kanskje hatt ræva perioder vi og men likevel stått på om det har vart i uker eller år.. flere som har fått tilbud om uføretrygd som velger å stå litt til på og ikke gi opp som faktisk ikke hadde vært frisk den dag i dag om de ikke fortsatte i arbeidslivet og følte de bidro. Norge har ufattelig mange uføre.. og hvorfor det? Og hvorfor har så mange plutselig alle disse psykiske lidelsene?  Jeg har selv vært langt nede i mange år, og kan si med hånden på hjertet at hvis jeg tok den veien noen andre gjør og gitt opp så hadde jeg ikke vært frisk i dag og i full jobb. Jobb er ikke alltid gøy og mange ganger tenker man at det hadde vært god med fri.. men jeg trives i jobben min. Dette innlegget har ingenting med at jeg hater jobben min og derfor er bitter på de som ikke jobber:. Det har med at Norge har faktisk ikke råd til å fortsette slik! Få heller folk til å jobbe mindre men ha mye mindre terskel for å kutte de helt ut av arbeidslivet. Tenk om ikke nav fantes? Da hadde 90% jobbet for å kunne overleve.. i dag er det for lett. Jeg kjenner en som er 26!! År gammel som har angst, han fikk faren med til legen og noen uker etterpå ble han ung ufør.. for Sosialangst!! Eneste som bedrer sosialangst er å stå i det man har angst for å overvinne det. ikke ta den lette veien. selvwagt vil en som har sosial angst slippe å treffe folk, slippe å gå ut. Og det er det de gjør når de får penger for å ha det behagelig. Er så mange som jobber hardt for pengene sine og som kanskje sliter like mye.. da er det faktisk irrirerende å høre om alle som bare gir opp pga de kan. Dette gjelder ikke de som har all grunn til å være uføretrygdet. Langt ifra.. og jeg vet mange tenker dette men ikke tør å si det. Måtte lufte tankene. 

Anonymkode: 57040...d94

Dette er selvsagt ikke mulig.

Anonymkode: bbe34...301

Skrevet

Jeg jobber med en pasientgruppe som selv sier at de får «uføretrygden kastet etter seg». Flere sier rett ut at de føler seg gitt opp av systemet. De blir faktisk oppfordret til å søke uføretrygd av fastlege og NAV. Dette er unge mennesker, uten kronisk sykdom men med andre utfordringer. Jeg hadde aldri trodd at noen grupper faktisk får «uføretrygden kastet etter  seg» men nå både ser og hører jeg det. Det kommer fra pasientene selv og det kommer fram i samarbeidsmøter med ulike etater. 

I min omgangskrets er det et par stykker som har fått innvilget APP og uføretrygd, men som jobber 100% svart. Alle i vennegjengen reagerer, men ingen tør å melde i fra. Dette snakkes selvfølgelig om med de det gjelder, men det handler om holdning. Det har blitt sånn at det er vanskelig å omgås dem. 

Jeg synes dette er for jæ***! Det går så inderlig utover de som er syke og ikke kan stå i jobb. For meg hadde det vært en tragedie å blitt syk og ufør. Ikke mister man bare halve lønna si, men kollegaer, et arbeidsmiljø, en spennende jobb osv. Jeg føler virkelig med de som opplever dette. Men jeg blir forvirret når jeg opplever det jeg gjør på nært hold. Et eller annet sted svikter det fullstendig. 

 

Anonymkode: 607a1...836

  • Liker 2
Skrevet

Fascinerende hvordan man plasserer depresjon, angst og bipolar i samme setning. Hvorfor ikke dra inn schizofreni med det samme?

Akkurat som halsbetennelse, brekt ben og kreft. Alt er jo fysisk, så da går det vel alt ut på det samme?

🙄

Anonymkode: c39c2...6bf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...