AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2019 #21 Skrevet 30. oktober 2019 De uføre er på ballen. Da blir det orden i tråden. Anonymkode: 473e8...610
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2019 #22 Skrevet 30. oktober 2019 13 hours ago, AnonymBruker said: Arbeidsmoral? Jeg presset meg i årevis, ignorerte alle signaler og tenkte «alle har en dårlig dag». Det endte med psykisk kollaps og langvarig depresjon og angst. Jeg er tilbake i jobb nå, men er fremdeles ikke «frisk». Da jeg var syk, satt jeg ikke hjemme og isolerte meg fra omverdenen, selv om jeg ikke var på jobb. Høy arbeidsmoral hjalp null og niks da jeg var på mitt sykeste, tvert om førte den til en dårlig samvittighet som på ingen måte virket positivt på sykdommen. Noen mennesker kommer aldri helt opp av et sånt mørke. Det finnes få arbeidsgivere som vil ha en ansatt som får dårlige perioder, og som da ikke har sjans til å møte på jobb. Det blir da helt feil å påstå at disse syke menneskene ikke har høy nok arbeidsmoral. Anonymkode: 14ef6...4ef Ja, du er en person med god arbeidsmoral, derfor presset du deg selv og derfor er du tilbake i jobb nå. Du understreker jo bare mitt poeng. Dersom du ikke hadde hatt denne indre driven hadde du kanskje ikke vært tilbake i jobb nå? Alle kan møte veggen. Jeg har selv ligget på sofaen og sovet i tre måneder, etter en halsinfeksjon. Jeg var så trøtt at jeg måtte flytte hjem til mamma som måtte sørge for at jeg fikk spist. Mamma sendte meg til en osteopat som sa jeg hadde ME, jeg tenkte "ikke faen". Tvang meg opp av sofaen, begynte å gå turer, begynte å jobbe litt, litt mer, og i dag er jeg i full jobb og behersker travle dager (har lederstilling, ektefelle, barn etc). Dersom jeg hadde nikket når de nevnte ME, syntes synd på meg selv, akseptert min skjebne og tenkt at jeg nok aldri kunne jobbe igjen. Hva hadde skjedd da? Jeg tror mange møter veggen en gang - noen presser seg tilbake i jobb mens andre blir ufør. Og de som blir uføre har all interesse av å forsvare at de "ikke hadde noe valg". Du har kjempet deg tilbake i jobb, samme har jeg - mens andre velger å kjempe mot å få ufør. Selvfølgelig finnes det noen som ikke har ett valg, de har rett og slett 0% restarbeidsevne uansett hvor mye man vrir og vender på det - men for at det skal stemme skal det være noe alvorlig galt. Anonymkode: 93135...39d 8
Melkebarten Skrevet 30. oktober 2019 #24 Skrevet 30. oktober 2019 Jeg synes også at TS har ett poeng, men slike tråder blir ødelagt med engang med *stakkars meg holdninger* der de da skal rotte seg sammen, istedenfor og bidra i tråden. 13
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2019 #25 Skrevet 30. oktober 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, du er en person med god arbeidsmoral, derfor presset du deg selv og derfor er du tilbake i jobb nå. Du understreker jo bare mitt poeng. Dersom du ikke hadde hatt denne indre driven hadde du kanskje ikke vært tilbake i jobb nå? Alle kan møte veggen. Jeg har selv ligget på sofaen og sovet i tre måneder, etter en halsinfeksjon. Jeg var så trøtt at jeg måtte flytte hjem til mamma som måtte sørge for at jeg fikk spist. Mamma sendte meg til en osteopat som sa jeg hadde ME, jeg tenkte "ikke faen". Tvang meg opp av sofaen, begynte å gå turer, begynte å jobbe litt, litt mer, og i dag er jeg i full jobb og behersker travle dager (har lederstilling, ektefelle, barn etc). Dersom jeg hadde nikket når de nevnte ME, syntes synd på meg selv, akseptert min skjebne og tenkt at jeg nok aldri kunne jobbe igjen. Hva hadde skjedd da? Jeg tror mange møter veggen en gang - noen presser seg tilbake i jobb mens andre blir ufør. Og de som blir uføre har all interesse av å forsvare at de "ikke hadde noe valg". Du har kjempet deg tilbake i jobb, samme har jeg - mens andre velger å kjempe mot å få ufør. Selvfølgelig finnes det noen som ikke har ett valg, de har rett og slett 0% restarbeidsevne uansett hvor mye man vrir og vender på det - men for at det skal stemme skal det være noe alvorlig galt. Anonymkode: 93135...39d Jeg er enig i at enkelte mennesker gir litt opp etter at de har fått en diagnose. Men det å få en diagnose kan også være svært belastende og for mange en sorgprosess. Noen kan også føle en lettelse, fordi de endelig finner ut hva som er galt. Men når du snakker om å kjempe deg tilbake fra en halsinfeksjon så detter jeg litt av lasset. De aller fleste har hatt det uten varig mén. Hva om jeg hadde kommet til deg når du var på det værste å sa at kom deg på jobb, er ikke noe synd på deg, du klarer å jobbe. Hva hadde du følt og tenkt da? Hadde du klart å bare ta deg sammen å presset deg igjennom dagen? Hva tror du konsekvensen kunne blitt? For det er akkurat det du sier andre skal gjøre. Døm aldri andre før du har gått i deres sko. Utad er det ingen som ser at jeg sliter. Men hadde du kjent smerten jeg går med hele dagen hadde du trygla om å heller ligge i sofaen med halsinfeksjon. Jeg vet at det er smertefullt, men for min del, all fysisk smerte tar bort mye av de psykiske smertene jeg har og det er godt. Når jeg ligger med voldsomme migreneanfall er det en slags lettelse, fordi smerten er fysisk, ikke psykisk og jeg får en pause. Men for andre kan smertene oppleves helt anerledes og være svært hemmende. Når jeg blir sliten av tanken å pusse tenna, å kle på meg, så kan du tenke deg hvor sliten jeg blir når jeg går på jobb. Noen dager blir bra, mens alt i alt blir jeg sakte men sikkert dårligere. Hvis den dagen kommer at jeg blir uføre, skal ingen få lov å tråkke meg ned å si jeg ikke har kjempet. De kjenner ikke livet mitt, mine kamper, min smerte. Anonymkode: 9afe1...c4e 9
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2019 #26 Skrevet 30. oktober 2019 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, du er en person med god arbeidsmoral, derfor presset du deg selv og derfor er du tilbake i jobb nå. Du understreker jo bare mitt poeng. Dersom du ikke hadde hatt denne indre driven hadde du kanskje ikke vært tilbake i jobb nå? Alle kan møte veggen. Jeg har selv ligget på sofaen og sovet i tre måneder, etter en halsinfeksjon. Jeg var så trøtt at jeg måtte flytte hjem til mamma som måtte sørge for at jeg fikk spist. Mamma sendte meg til en osteopat som sa jeg hadde ME, jeg tenkte "ikke faen". Tvang meg opp av sofaen, begynte å gå turer, begynte å jobbe litt, litt mer, og i dag er jeg i full jobb og behersker travle dager (har lederstilling, ektefelle, barn etc). Dersom jeg hadde nikket når de nevnte ME, syntes synd på meg selv, akseptert min skjebne og tenkt at jeg nok aldri kunne jobbe igjen. Hva hadde skjedd da? Jeg tror mange møter veggen en gang - noen presser seg tilbake i jobb mens andre blir ufør. Og de som blir uføre har all interesse av å forsvare at de "ikke hadde noe valg". Du har kjempet deg tilbake i jobb, samme har jeg - mens andre velger å kjempe mot å få ufør. Selvfølgelig finnes det noen som ikke har ett valg, de har rett og slett 0% restarbeidsevne uansett hvor mye man vrir og vender på det - men for at det skal stemme skal det være noe alvorlig galt. Anonymkode: 93135...39d En ting til...... Det er stoooor forskjell på å møte veggen/ha en vanskelig periode i livet og det å være psykisk syk. Bare den setninger der synes jeg vitner om liten kunnskap om psykisk syke. Du sier faktisk at det bare er å ta seg sammen. Sier du det samme til en som har blitt lam i begge beina? Bare ta deg sammen å begyn å gå? Eller en som har omgangssyke, bare ta deg sammen å slutt å kast opp? Anonymkode: 9afe1...c4e 10
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #27 Skrevet 31. oktober 2019 Jeg tror at like mange var syke og psykisk syke før. Det var bare det at kvinner som ikke var "trygda"/ åpenbart syke, kunne klare seg ved å være "hjemmeværende", det var helt normalt å ikke jobbe, i hvertfall hvis man var gift/hadde barn. At noen ikke var helt friske, ble forklart med "sliter med nerver", eller "sliter med ryggen/gikt/ett-eller annet". For menn var det mangle flere enklere jobber enn det er nå. Man kunne jobbe på et lager, være "andremann på bilen"(hjelpe lastebilsjåføren med alle tunge løft, man behøvde ikke lappen en gang), manuelt arbeid på gård, samlebåndsarbeid på fabrikk, skogsarbeider der man ikke så en levende sjel, men uten å være ansvarlig og håndtere tungt maskineri, forsker helt uten kontakt med studenter eller kolleger, bankansatt uten kundekontakt osv. I dag derimot, krever alle jobber både utdanning og at man mestrer sosialt samspill, uansett nivå og type jobb. Anonymkode: 82c3d...460 23
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #28 Skrevet 31. oktober 2019 På 28.10.2019 den 23.59, AnonymBruker skrev: Jeg synes TS har et poeng. Rundt 10 prosent av Norges befolkning i arbeidsfør alder 100% ufør. Jeg synes det er veldig merkelig at 10 prosent av befolkning har null restarbeidsevne. Og jeg tenker at det er å sy puter under armene på folk å la de få ufør i stedet for å presse de ut i arbeidslivet, da jeg tror sistnevnte på sikt hadde vært best for dem. I tillegg til at det føles urettferdig for de som sliter fysisk eller psykisk men som presser seg i jobb fordi deres arbeidsmoral gjør at de kjemper for å holde seg i jobb. Men det finnes mange uføre som kjemper det de kan for å forsvare deres rett til trygd, så å snakke om dette blir alltid som å stikke fingeren i et vepsebol. Anonymkode: 93135...39d Vet du, jeg er en av disse! Og ang restarbeidsevne. Hvor er den arbeidsgiveren som vil ha en arbeidstaker som så vidt klart å jobbe 10-30%? Jeg ble selv presset ut av jobbe etter 20 år. Fordi jeg hadde vært syk i 3 år. Kommunalt ansatt. IA bedrift! Og tror du jeg nå er attraktiv på arbeidsmarkedet? Selv med 5 års høyere utdanning og 22 års erfaring? Hvis alle skal jobbe til vi er 70, vel da må faktisk arbeidsgivere også bidra. Jeg er 50, ufør og blir rett og slett lei meg over innlegg som ts sitt og dette. Veldig få som velger et liv som uføre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom de neste årene. Ligger mye og føler meg totalt isolert. Vil gjerne bidra, men aner ikke hvordan formen er i morgen. Og før dere kommer med bombastiske meninger. Les dere opp på psykisk helse. Se hvordan samfunnet fungerer. Se de utrolige kravene. Er det rart folk blir syke? Og hvorfor dette enorme behovet for å rakke ned på folk som er uføre? Følere dere dere bedre? Anonymkode: 055a4...81b 4
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #29 Skrevet 31. oktober 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Og ang restarbeidsevne. Hvor er den arbeidsgiveren som vil ha en arbeidstaker som så vidt klart å jobbe 10-30%? Dette er jo hele problemet. Enten jobber man 100%, eller ikke i det hele tatt (for å sette det på spissen). Det er mange,mange uføre som ønsker å bruke sin restarbeidsevne, om det så bare handler om én time i uka, men samfunnet er ikke lagt opp for å ta imot disse i arbeidslivet. Det er problemet. Anonymkode: acfec...df2 6
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #30 Skrevet 31. oktober 2019 Synd HI ikke kan svares skikkelig på, men må angripes av hysteriske tullinger som er redd for trygden sin. HI belyser et stort samfunnsproblem, og bær i høyeste grad diskuteres. Anonymkode: bbe34...301 9
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #31 Skrevet 31. oktober 2019 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, du er en person med god arbeidsmoral, derfor presset du deg selv og derfor er du tilbake i jobb nå. Du understreker jo bare mitt poeng. Dersom du ikke hadde hatt denne indre driven hadde du kanskje ikke vært tilbake i jobb nå? Alle kan møte veggen. Jeg har selv ligget på sofaen og sovet i tre måneder, etter en halsinfeksjon. Jeg var så trøtt at jeg måtte flytte hjem til mamma som måtte sørge for at jeg fikk spist. Mamma sendte meg til en osteopat som sa jeg hadde ME, jeg tenkte "ikke faen". Tvang meg opp av sofaen, begynte å gå turer, begynte å jobbe litt, litt mer, og i dag er jeg i full jobb og behersker travle dager (har lederstilling, ektefelle, barn etc). Dersom jeg hadde nikket når de nevnte ME, syntes synd på meg selv, akseptert min skjebne og tenkt at jeg nok aldri kunne jobbe igjen. Hva hadde skjedd da? Jeg tror mange møter veggen en gang - noen presser seg tilbake i jobb mens andre blir ufør. Og de som blir uføre har all interesse av å forsvare at de "ikke hadde noe valg". Du har kjempet deg tilbake i jobb, samme har jeg - mens andre velger å kjempe mot å få ufør. Selvfølgelig finnes det noen som ikke har ett valg, de har rett og slett 0% restarbeidsevne uansett hvor mye man vrir og vender på det - men for at det skal stemme skal det være noe alvorlig galt. Anonymkode: 93135...39d Presset meg tilbake 3-4 ganger de siste 20 årene. I siste runde sa NAV stopp. Hadde vedtak på 3.året på AAP. Saksbehandler min gav meg beskjed om å si opp på dagen. Hadde prøvd å jobbe 10-30 % i 2 år, etter et år sykem. Søknaden ble sendt og jeg ble innvilget uføretrygd. Du vet aldri hele historien. Aldri. Anonymkode: 055a4...81b 5
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #32 Skrevet 31. oktober 2019 13 timer siden, Melkebarten skrev: Jeg synes også at TS har ett poeng, men slike tråder blir ødelagt med engang med *stakkars meg holdninger* der de da skal rotte seg sammen, istedenfor og bidra i tråden. Dette stemmer. I tillegg skal det alltid sutres over at de har litt restarbeidsevne, men ingen vil ansette dem. De bruker da energien sin på å sutre over dette, men greier ikke innse at de må gjøre noe selv. Er man ute av arbeidslivet, er man ute av arbeidslivet. Vil man da bidra, får man klekke ut noe selv. Anonymkode: bbe34...301 3
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #33 Skrevet 31. oktober 2019 Ja, dere møter dere selv i døra nå. Dere som vil gi penger til alt. Masseinnvandringen medfører at vi må kutte velferdssystemet, og tanker som trådstarter kommer med kommer snart til å være hverdagen. De sterke overlever, de mindre sterke går til grunne. Jaja, slik har dere valgt å organisere samfunnet vårt. Anonymkode: 35cb1...a58 4
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #34 Skrevet 31. oktober 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette er jo hele problemet. Enten jobber man 100%, eller ikke i det hele tatt (for å sette det på spissen). Det er mange,mange uføre som ønsker å bruke sin restarbeidsevne, om det så bare handler om én time i uka, men samfunnet er ikke lagt opp for å ta imot disse i arbeidslivet. Det er problemet. Anonymkode: acfec...df2 Det er ikke problemet. Problemet er at de ikke greier å bidra med noe fra eget hode. Anonymkode: bbe34...301 3
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #35 Skrevet 31. oktober 2019 På 29.10.2019 den 0.11, AnonymBruker skrev: Det er mange uføre som vil jobbe, det er mange med funksjonshemming som vil jobbe, det er mange med psykiske lidelser som varierer i intensitet som vil jobbe. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at det finnes få steder som vil ansette dem. Anonymkode: 540a8...06e Overhodet ikke. Uføre må selv ta ansvar for eget liv og evn innsats i samfunnet. Jo før de innser dette, jo bedre for dem. Anonymkode: bbe34...301 2
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #36 Skrevet 31. oktober 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Synd HI ikke kan svares skikkelig på, men må angripes av hysteriske tullinger som er redd for trygden sin. HI belyser et stort samfunnsproblem, og bær i høyeste grad diskuteres. Anonymkode: bbe34...301 Er en innvilget uføre så mister man den ikke. Kanskje de "hysteriske" tullingene er lei av stigma? Jeg var/er den siste av alle rundt meg som klarer/klarte å akseptere det at jeg er ufør. Har egentlig lovet meg selv og mine nærmeste å holde meg unna sider sim dette. Til dere som angriper uføre. Dere får håpe dere aldri blir uføre selv. Anonymkode: 055a4...81b 6
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #37 Skrevet 31. oktober 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, dere møter dere selv i døra nå. Dere som vil gi penger til alt. Masseinnvandringen medfører at vi må kutte velferdssystemet, og tanker som trådstarter kommer med kommer snart til å være hverdagen. De sterke overlever, de mindre sterke går til grunne. Jaja, slik har dere valgt å organisere samfunnet vårt. Nettopp, nå får vi se de negative resultatene av den liberale innvandringspolitikken vi har hatt i mange år. Og mye verre skal det bli. Anonymkode: 9d038...b16 2
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #38 Skrevet 31. oktober 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Er en innvilget uføre så mister man den ikke. Kanskje de "hysteriske" tullingene er lei av stigma? Jeg var/er den siste av alle rundt meg som klarer/klarte å akseptere det at jeg er ufør. Har egentlig lovet meg selv og mine nærmeste å holde meg unna sider sim dette. Til dere som angriper uføre. Dere får håpe dere aldri blir uføre selv. Anonymkode: 055a4...81b Om de er lei av stigma får de takke seg selv. Det henger ikke på greip at en er 100% ute av arbeidslivet på papiret og så i neste omgang skal inn igjen i det samme arbeidslivet, og disse skal da tilrettelegge alt for denne. De må tenke selv, klekke ut noe, samarbeide, bruke nettverk og kjente, være kreative. Anonymkode: bbe34...301 3
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #39 Skrevet 31. oktober 2019 Jeg er litt enig med deg TS. Samtidig kan jeg bare snakke for min egen del. Jeg gikk i terapi i flere år for ganske sammensatte angst-problemer. Jeg hadde nok noen få egenmeldingsdager relatert til sykdommen, men var aldri sykmeldt, noe jeg var veldig glad for. Selv om det enkelte dager var direkte smertefullt å dra på jobb, jeg skalv og svettet, så ga det å faktisk komme seg på jobb en god mestringsfølelse. Det var akkurat like krevende når jeg skulle dra hjem fra jobb. Av og til var jeg så redd for å ta bussen hjem fra jobb at jeg måtte ta taxi og sannsynligvis i beste fall gikk i null på hele arbeidsdagen, men jeg visste innerst inne at jobben på sikt ville ha en enorm terapautisk verdi for meg. Jeg tror det at jeg presset meg på jobb hver dag skal ha mye av æren for at jeg ble frisk og at det fungerte som eksponeringsterapi for meg. Samtidig har jeg ikke noe grunnlag for å si at det vil hjelpe for andre i samme situasjon. Anonymkode: b4ba8...f08 10
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2019 #40 Skrevet 31. oktober 2019 Noen som vet hvordan en som er uføretrygdet kan komme inn i arbeidslivet igjen med f.eks en jobb i 10% prosent stilling? Konkrete erfaringer med det å bli ansatt som uføretrygdet og en CV fra helvete? Steder? Organisasjoner som kan hjelpe til her? Snakker om lønnet arbeid og ikke frivillig arbeid. Anonymkode: 5b725...ff6 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå