Er vi trygdede late og udugelige?

[AnonymBruker]

Er vi late trygdede en for stor byrde for samfunnet? Lever vi et liv i sus og dus på fete trygder mens resten må jobbe og slite for å fø på oss? Det er det intrykket man sitter igjen med etter å ha lest i kommentarfeltene i nettavisene. Selv visse autoritetspersoner her på KG insinuerer det samme.

 

Vi er mange som arbeidet så lenge vi kunne, før sykdommer, arbeidsskader og liknende satte stopp for arbeidskarrieren, og vi måtte bite i det sure eplet å sykemelde oss og senere bli uføretrygdet. Vi kanskje snakker for lite om den store eksistensielle krise det er å bli uføretrygdet. Det er så mye man mister, og man har ikke noe valg. Drømmer om studier, karriere, sosialt sammenheng og nettverk, økonomi forsvinner fra oss og det gjør vondt!

 

Hvis vi ikke fungerer i arbeidslivet, hva bør da gjøres med oss? Er et nakkeskudd for brutalt? Det ville nå ihvertfall frigjort midler til skatteletter for de som holder hjulene i gang. Kanskje nok til en nyere bil, eller en ekstra sydentur?

Anonymkode: 57edf...4f5

[AnonymBruker]

Jepp, vi er en byrde. Man må kunne kalle en spade for en spade.

Anonymkode: d1205...a4a

[AnonymBruker]

Lykke til med å få noen skikkelige svar her inne. Vi uføre er fritt vilt og bunnslam her inne, og skulle aller helst dødd igår så vi hadde sluttet å være en snyltende byrde. Ironisk nok så forteller alltid behandlerne mine meg etter selvmordsforsøk at jeg er verdt noe selv om jeg er kronisk alvorlig syk, men alle andre sier det motsatte, så hvem skal jeg tro på?

Men for å svare litt i samme ånd som i de tusen andre uføretrådene her inne: Vi uføre syns det er så fett å leve på trygd i utenforskap av samfunnet, og vi savner i hvertfall ikke den sosiale arenaen, utfordringene og inkluderingen jobb og studier gir. Vi vil mye heller leve på halvparten av penga vi kunne fått i en ordentlig jobb så lenge vi kan få stjele skattepengene deres og hive beina på bordet.  

Anonymkode: 92e92...23e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til med å få noen skikkelige svar her inne. Vi uføre er fritt vilt og bunnslam her inne, og skulle aller helst dødd igår så vi hadde sluttet å være en snyltende byrde. Ironisk nok så forteller alltid behandlerne mine meg etter selvmordsforsøk at jeg er verdt noe selv om jeg er kronisk alvorlig syk, men alle andre sier det motsatte, så hvem skal jeg tro på?

Men for å svare litt i samme ånd som i de tusen andre uføretrådene her inne: Vi uføre syns det er så fett å leve på trygd i utenforskap av samfunnet, og vi savner i hvertfall ikke den sosiale arenaen, utfordringene og inkluderingen jobb og studier gir. Vi vil mye heller leve på halvparten av penga vi kunne fått i en ordentlig jobb så lenge vi kan få stjele skattepengene deres og hive beina på bordet.  

Anonymkode: 92e92...23e

Men vi ER en byrde. Vi bidrar ikke med en krone i statskassen og er et pengesluk uten like.

Jeg gir blaffen i hva folk syns om det, og at de ikke liker at jeg ikke bidrar. Jeg kan uansett ikke gjøre noe med det.

Anonymkode: d1205...a4a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men vi ER en byrde. Vi bidrar ikke med en krone i statskassen og er et pengesluk uten like.

Jeg gir blaffen i hva folk syns om det, og at de ikke liker at jeg ikke bidrar. Jeg kan uansett ikke gjøre noe med det.

Anonymkode: d1205...a4a

Greiet nok at vi er en byrde, men jeg synes ikke vi fortjener å bli behandlet sånn som mange på dette forumet gjør. Kall meg gjerne en byrde, men ikke kom og påstå at jeg er trygda fordi jeg har vondt i viljen så hardt som jeg har jobbet de siste åra for å fungere!

Anonymkode: 92e92...23e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Greiet nok at vi er en byrde, men jeg synes ikke vi fortjener å bli behandlet sånn som mange på dette forumet gjør. Kall meg gjerne en byrde, men ikke kom og påstå at jeg er trygda fordi jeg har vondt i viljen så hardt som jeg har jobbet de siste åra for å fungere!

Anonymkode: 92e92...23e

For meg gjør det ingenting hva som sies og menes på dette forumet. Det ville vært mye verre om en følte det ute i samfunnet i hverdagen. Jeg regner med at de fleste ikke liker meg, men de holder heldigvis kjeft om det (enda). Men hardner det til, får vi vel føle det på kroppen i hverdagen in real life også.

Anonymkode: d1205...a4a

[Bøttemedhull]

Byrde og schmyrde. Det er jo derfor vi har det systemet vi har, og takk og lov for det. De som slenger med leppen tror kanskje de er immun mot tragedie, og burde ta seg en tur i noen andres sko. Og så tror jeg at de fleste som er uføretrygdet tar det mer som et nederlag enn en lettelse. Jeg tenker absolutt ikke på dere som snyltere i alle fall. 

[OPIgirl]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er vi late trygdede en for stor byrde for samfunnet? Lever vi et liv i sus og dus på fete trygder mens resten må jobbe og slite for å fø på oss? Det er det intrykket man sitter igjen med etter å ha lest i kommentarfeltene i nettavisene. Selv visse autoritetspersoner her på KG insinuerer det samme.

 

Vi er mange som arbeidet så lenge vi kunne, før sykdommer, arbeidsskader og liknende satte stopp for arbeidskarrieren, og vi måtte bite i det sure eplet å sykemelde oss og senere bli uføretrygdet. Vi kanskje snakker for lite om den store eksistensielle krise det er å bli uføretrygdet. Det er så mye man mister, og man har ikke noe valg. Drømmer om studier, karriere, sosialt sammenheng og nettverk, økonomi forsvinner fra oss og det gjør vondt!

 

Hvis vi ikke fungerer i arbeidslivet, hva bør da gjøres med oss? Er et nakkeskudd for brutalt? Det ville nå ihvertfall frigjort midler til skatteletter for de som holder hjulene i gang. Kanskje nok til en nyere bil, eller en ekstra sydentur?

Anonymkode: 57edf...4f5

Hvor i granskauen har du det fra at uføre har fete trygder og lever i sus og dus? Hvordan mener du at det å leve med smerter hver dag er å leve i sus og dus? Hvordan kan du mene at en utbetaling på under 15000 i måneden er fet utbetaling? Jeg snakker om meg selv nå, men jeg er sikker på at mange uføre har det likedan. Jeg føler ikke at jeg er en byrde for samfunnet all den tid jeg ikke kan noe for sykdommen min og jeg er drittlei av fordomsfulle mennesker som deg og dine likesinnede.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, vi er en byrde. Man må kunne kalle en spade for en spade.

Anonymkode: d1205...a4a

Er vi det?

Samfunnet sparer mye på at jeg er ufør.  De sparer lønn, sykepenger, vikarutgifter, medisiner, sykehusopphold, hjemmebaserte tjenester osv

Jeg gjorde et regnestykke på  dette i en annen tråd for en god stund siden.  Jeg finner ikke tråden igjen, men et grovt anslag er at staten sparer minst 200 000 kr årlig på at jeg er ufør, og da er skattetap iberegnet.

Om noe var jeg en større økonomisk byrde da jeg var syk i arbeidslivet enn jeg er nå.

Anonymkode: 4ec1b...767

[AnonymBruker]

6 timer siden, Bøttemedhull skrev:

Byrde og schmyrde. Det er jo derfor vi har det systemet vi har, og takk og lov for det. De som slenger med leppen tror kanskje de er immun mot tragedie, og burde ta seg en tur i noen andres sko. Og så tror jeg at de fleste som er uføretrygdet tar det mer som et nederlag enn en lettelse. Jeg tenker absolutt ikke på dere som snyltere i alle fall. 

Godt sagt! 

Før jeg selv ble rammet av sykdom jobbet jeg med folk fra alle samfunslag. Det jeg lærte av det er at personforsikring ikke er oppskrytt - sykdom og tragedier kan ramme hvem som helst. Kanskje finnes det noen som ikke burde vært ufør, men slik er det med alle systemer - det blir aldri 100% rettferdig. 

Det har alltid vært forbundet med skam og nederlag å bli ufør, og i hele behandlingsforløpet føler man at man er en skuffelse når tiltak ikke fungerer, når folk man treffer spør "hvor jobber du?" og du ikke har lyst til å svare av skam, når du savner arbeidsmiljøet og er trist (og litt bitter) over hvordan livet utviklet seg, når du presser deg litt ekstra fordi du så gjerne vil bidra.

Jeg skal ikke lese en eneste tråd om uførhet på dette forumet igjen, folk får mene hva de vil. 

Anonymkode: 7b40f...300

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men vi ER en byrde. Vi bidrar ikke med en krone i statskassen og er et pengesluk uten like.

Jeg gir blaffen i hva folk syns om det, og at de ikke liker at jeg ikke bidrar. Jeg kan uansett ikke gjøre noe med det.

Anonymkode: d1205...a4a

Vi uføre bidrar jo selvfølgelig til statskassen! Moms og avgifter på mat, klær, biler, boliger, frisør, kafe(vanlig oppholdssted for uføre), vaskehjelp(for de som trenger det), osv. ALT vi bruker de stakkars kronene vi får fra staten på bidrar jo til at samfunnet går rundt. De bidrar til at våre barn og familier kan jobbe og skatte istedenfor å være hjemme å ta seg av hus og hjem når vi ikke kan. 
 

Men vi får jo «gratis» penger, personlig føler jeg at det å være kronisk syk er verdt vær krone vi får, for det er fader meg HARDT å være syk... Evig takknemlig for systemet som gjør det mulig å ha inntekt uten å jobbe når man er syk og folk kan si hva de vil. Men jeg syntes det er så mye bedre å si at sykdom er en byrde, ikke menneskene. 

Anonymkode: f82b3...f0a

[Husholdning1]

Trygdede er selvsagt en byrde for samfunnet, da det koster mye å ha folk som lever på trygd. Vi har likevel valgt å ha et samfunn hvor dette er mulig.

Mange på trygdeytelser er late, og mange er ikke late.

Noen på trygd er udugelige, andre ikke.

Endret 13. oktober 2019 av Husholdning1

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vi det?

Samfunnet sparer mye på at jeg er ufør.  De sparer lønn, sykepenger, vikarutgifter, medisiner, sykehusopphold, hjemmebaserte tjenester osv

Jeg gjorde et regnestykke på  dette i en annen tråd for en god stund siden.  Jeg finner ikke tråden igjen, men et grovt anslag er at staten sparer minst 200 000 kr årlig på at jeg er ufør, og da er skattetap iberegnet.

Om noe var jeg en større økonomisk byrde da jeg var syk i arbeidslivet enn jeg er nå.

Anonymkode: 4ec1b...767

Men sånn kan man faktisk ikke se på det. 

Du bidrar ikke. Du er ikke en ressurs for samfunnet, men en av mange som tar fra velferdsstaten uten å gi noe tilbake. 

Da nytter det ikke å si at "men jeg var en større byrde før, så nå er jeg ikke det". 

Sannheten er at det er for mange uføretrygdede, og tallet stiger. Fortsetter det, kan vi takke velferdsstaten farvel, for den er avhengig av at folk bidrar til samfunnet. 

Anonymkode: b4443...f24

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi uføre bidrar jo selvfølgelig til statskassen! Moms og avgifter på mat, klær, biler, boliger, frisør, kafe(vanlig oppholdssted for uføre), vaskehjelp(for de som trenger det), osv. ALT vi bruker de stakkars kronene vi får fra staten på bidrar jo til at samfunnet går rundt. De bidrar til at våre barn og familier kan jobbe og skatte istedenfor å være hjemme å ta seg av hus og hjem når vi ikke kan. 
 

Men vi får jo «gratis» penger, personlig føler jeg at det å være kronisk syk er verdt vær krone vi får, for det er fader meg HARDT å være syk... Evig takknemlig for systemet som gjør det mulig å ha inntekt uten å jobbe når man er syk og folk kan si hva de vil. Men jeg syntes det er så mye bedre å si at sykdom er en byrde, ikke menneskene. 

Anonymkode: f82b3...f0a

Tull. Du kan ikke si at du bidrar gjennom avgifter når du får penger gratis. Her trengs en realitetssjekk. Du bidrar ikke overhode, selv om du betaler moms og avgifter nettopp fordi de pengene du får er noe du ikke har tjent selv. 

Din familie klarer fint å både jobbe og ta seg av huset hjemme, selv om du er syk, akkurat slik friske mennesker klarer å ta seg av hjem og barn selv om de jobber. 

Anonymkode: b4443...f24

[AnonymBruker]

Er man frisk hvis man ikke klarer å ta seg av hjem, barn og egen helse, selv om man jobber 100%?

Hvis man prioriterer jobb fremfor alt annet? På bekostning av nettopp hjem, familie og egen helse?

Anonymkode: c1c4a...2f2

[Medisinsk bruker]

Mennesker som prater nedlatende og usant om uføre burde fått grisemaska i panna. 

[AnonymBruker]

Ja, dere er en byrde. 
Mange er også late, men langt fra alle. De late kan gå og ta seg ei bolle. Jeg lar meg provosere. 

Anonymkode: d4511...825

[AnonymBruker]

De fleste jeg kjenner utenom familien min jobber ikke, får penger fra nav og ville nok helst hatt uføretrygd. Ingen av de som kjenner meg har noe imot at jeg er ufør, og derfor driter jeg i hva folk som ikke kjenner meg mener om det. 

Anonymkode: 16884...333

[AnonymBruker]

Selvsagt er vi ikke late og ubrukelige (de aller fleste, ihvertfall), samtidig som vi er en økonomisk byrde. Akkurat som barn og kvinner er en økonomisk byrde. Er jo bare menn som staten ikke subsidierer på et eller annet vis. Samtidig så slipper man å ha et samfunn hvor syke, gale og handicappede raver rundt i gatene og tyr til desperate handlinger i ren fortvilelse. Så lenge man ikke kan luke ut alle som ikke kommer til å være 100% funksjonsfriske, er dagens system vinn-vinn for alle parter. Velferdsstaten gagner alle, også de som bare betaler skatt uten å ta ut sykepenger engang. Eller ville dere heller hatt samfunn med "gated communities", private livvakter, gitter foran vinduer og å risikere ran hele tiden? Sånn er det i samfunn med store forskjeller. Man beholder mer av inntekten sin, men til gjengjeld betaler man mer for å holde seg trygg og på div forsikringer. 

Anonymkode: ac126...6e2

[Vera]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men sånn kan man faktisk ikke se på det. 

Du bidrar ikke. Du er ikke en ressurs for samfunnet, men en av mange som tar fra velferdsstaten uten å gi noe tilbake. 

Da nytter det ikke å si at "men jeg var en større byrde før, så nå er jeg ikke det". 

Sannheten er at det er for mange uføretrygdede, og tallet stiger. Fortsetter det, kan vi takke velferdsstaten farvel, for den er avhengig av at folk bidrar til samfunnet. 

Anonymkode: b4443...f24

Sannheten er vel heller den at det er for høye krav og for stort press på arbeidsplassen i dag..alt skal man ha utdanning og kursing i, det er ikke lenger mulig å jobbe seg opp i systemet om man ikke er skoleflink og A4, slik det var mulig å gjøre før. Dette passer ikke for alle, og jeg ser for meg at det er litt av grunnen til at vi har altfor mange unge uføre. Vi har laget et samfunn hvor alle skal passe inn i en gitt form..slik funker det ikke med levende individer. Man er ingenting om man ikke har en bachelor - minst. Det er klart at dette presset sparker beina under en som allerede er sårbar. Eller en som ikke trives på skolen. Tidligere var det ingen som løftet et øyebryn om ungdommen som var ferdig med grunnskolen begynte å jobbe, i dag er det: 😱. 

Hvem forøvrig, er det som tar «drittjobbene» i dette landet? Ikke vi nordmenn..til det er vi blitt for fine. Vi skal prestere på toppnivå, og statusjobber er det eneste som teller. Vel, vi har ikke nok statusjobber til alle. Vi har blitt en gjeng med akademikere som er redd for å bli skitne på hendene, og mer opptatt av hva naboen syns om jobben vår, enn hva vi syns selv. Og det er samfunnets feil, ikke de som er uføre. Det finnes ikke en eneste arbeidsgiver som er interessert i å gi jobb til en person som ikke er 100% arbeidsfør..det er mange om beinet, og da velges selvsagt den som kan prestere 100%. Enkel logikk. 

Jeg tror man skal begynne å se hele bildet ifht hvorfor det er så mange uføretrygdede. Slik skolesystemet er lagt opp, skapes det flere outsidere og «tapere» allerede på barneskolen..mange av disse bukker under for presset og ender opp som uføre. Samfunnet må bli rundere i kantene, og også ha plass til dem som ikke kan prestere 100% hver dag. Samfunnet må kaste bort den firkantede formen alle skal passe inn i - helt fra de er nyfødt. For det er samfunnet som har ansvaret for at så mange er uføretrygdede, ikke den uføretrygdede selv. 

Endret 13. oktober 2019 av Vera