Vi som venter på svar på uføretrygd

[AnonymBruker]

Til moderator: vær så snill ikke slå denne sammen med den store trygdetråden. Vi som har sendt søknad om uføretrygd trenger en egen tråd til å diskutere denne ventetiden, uten at all annen diskusjon skal bli flettet inn. Vi trenger vårt sted. 

 

Jeg er ikke den som lagde den forrige tråden, men jeg deltok. Håper dere andre som skrev i den tråden vil komme her og prate igjen 🙂

Selv søkte jeg om uføretrygd for ca en måned siden, med en oppgitt behandlingstid på åtte måneder. Tiden snegler seg avgårde. En dag er jeg sikker på et positivt resultat, en annen dag tenker jeg at jeg aldri kommer til å få innvilget noe og havner på gata. 

Det er hardt å være syk og ikke ane hvordan den økonomiske situasjonen vil bli framover. Det gjør definitivt ikke ting lettere.

 

Hvordan går det med dere andre som har søkt? Har dere håp?

Anonymkode: d75ea...114

[altflyter]

For meg var ventetiden på ufør nærmest tortur. Hver eneste dag levde jeg med frykten "hva om jeg får avslag. Hva gjør jeg da? Jeg er for syk til å jobbe! Hva gjør jeg om jeg får avslag. Må jeg bli uteligger? " det gikk som en gjentagende earworm i hjernen min. 

Det er noe av det tøffeste jeg har gått igjennom og jeg har opplevd mye drit i livet. Jeg vekslet mellom å prøve å feie det bort til å prøve å finne løsninger på hva jeg skulle gjøre om avslaget kom. Men jeg fant aldri et alternativ. Det var ikke viljen det sto på. Helsen min klarte ikke en fulltidsjobb. 

Det handlet ikke bare om ventetiden i seg selv, men følelsen av å ha levd på nåde i årevis. Nav sin nåde. Alle brevene, å føle seg mistenkeliggjort hver gang jeg sendte meldekort. Skammen over å være avhengig av felleskapet ble forsterket etter mange år i systemet og tusen spørsmål om hvorfor jeg ikke kunne bidra som alle andre. 

Følelsen av å vente på å bli stemplet som ubrukelig for samfunnet, endestoppet jeg lengtet etter men samtidig var livredd for. Utveien jeg aldri ønsket og gjorde alt for å unngå.... For så å måtte vente i åtte måneder for å se om nav var enig i det legen min hadde sagt i 10 år... Ventetiden er så mye mer enn et svar på en søknad. 

Du reflekterer over deg selv, livet, samfunnet, hva du kunne gjort annerledes, samtidig som du føler du har nådd et endestopp. Å få innvilget søknaden om delvis ufør, løftet en stor bør av skuldrene mine. Endelig kunne jeg puste. Endelig kunne jeg fokusere fult og helt på jobben min og samtidig vite at jeg var økonomisk sikret. Ikke flere brev, ikke mer mistenkeliggjøring. Endelig en pause hvor jeg kunne fokusere på å få mest mulig ut av den arbeidskapasiteten jeg hadde. 

Ventetiden er det verste og jeg syntes ikke den skal bagatelliseres. 

[AnonymBruker]

47 minutter siden, altflyter skrev:

For meg var ventetiden på ufør nærmest tortur. Hver eneste dag levde jeg med frykten "hva om jeg får avslag. Hva gjør jeg da? Jeg er for syk til å jobbe! Hva gjør jeg om jeg får avslag. Må jeg bli uteligger? " det gikk som en gjentagende earworm i hjernen min. 

Det er noe av det tøffeste jeg har gått igjennom og jeg har opplevd mye drit i livet. Jeg vekslet mellom å prøve å feie det bort til å prøve å finne løsninger på hva jeg skulle gjøre om avslaget kom. Men jeg fant aldri et alternativ. Det var ikke viljen det sto på. Helsen min klarte ikke en fulltidsjobb. 

Det handlet ikke bare om ventetiden i seg selv, men følelsen av å ha levd på nåde i årevis. Nav sin nåde. Alle brevene, å føle seg mistenkeliggjort hver gang jeg sendte meldekort. Skammen over å være avhengig av felleskapet ble forsterket etter mange år i systemet og tusen spørsmål om hvorfor jeg ikke kunne bidra som alle andre. 

Følelsen av å vente på å bli stemplet som ubrukelig for samfunnet, endestoppet jeg lengtet etter men samtidig var livredd for. Utveien jeg aldri ønsket og gjorde alt for å unngå.... For så å måtte vente i åtte måneder for å se om nav var enig i det legen min hadde sagt i 10 år... Ventetiden er så mye mer enn et svar på en søknad. 

Du reflekterer over deg selv, livet, samfunnet, hva du kunne gjort annerledes, samtidig som du føler du har nådd et endestopp. Å få innvilget søknaden om delvis ufør, løftet en stor bør av skuldrene mine. Endelig kunne jeg puste. Endelig kunne jeg fokusere fult og helt på jobben min og samtidig vite at jeg var økonomisk sikret. Ikke flere brev, ikke mer mistenkeliggjøring. Endelig en pause hvor jeg kunne fokusere på å få mest mulig ut av den arbeidskapasiteten jeg hadde. 

Ventetiden er det verste og jeg syntes ikke den skal bagatelliseres. 

Tusen takk for dette! Du beskriver akkurat det jeg kjenner på selv.

Anonymkode: d75ea...114

[Christina82]

Ryddet for avsporinger. 

Ninab82, mod

[AnonymBruker]

Jeg kommenterte også i den tråden og håper denne får stå i sin helhet, eventuelt flyttes til et annet forum om de ikke synes den passer i denne kategorien. 

Min søknad ble sendt rett før sommeren, og jeg har i ventetiden vekslet mellom å være optimist og tenke på at saksbehandleren var sikker på det ville gå greit, og å sitte med hodet i en tung sky og vite at det ikke er han som tar avgjørelsen, og at mange som i mine øyne trenger det mer enn meg får avslag. Jeg har brukt lang tid på å "planlegge" samtalen på sosialkontoret i hodet, vurdere om jeg har noe verdt å selge, om helsa takler å skulle lete etter billigere bolig og starte en flytteprosess osv. Bekymringene har vært konstante, og jeg har brukt mye energi på å prøve å dytte dem vekk så jeg kunne konsentrere meg om mer hyggelige ting nå og da.  

Stresset har vært merkbart på både kropp og hode. I hvor stor grad innså jeg først forleden, da det tikket inn en sms med melding om brev fra Nav som jeg nesten ikke ville logge inn og lese. Søknaden var innvilget. Hodet henger ikke helt med, jeg må fortsatt vifte vekk små skyer med "når jeg må på sosialen.."  Utfordringen nå er å legge en slags plan for hverdagen fremover, få på plass nye rutiner så dagene ikke bare flyter over i hverandre. Det var noe jeg ikke klarte å ta fatt på mens jeg fortsatt var i limbo. 

Anonymkode: ed1d3...eee

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommenterte også i den tråden og håper denne får stå i sin helhet, eventuelt flyttes til et annet forum om de ikke synes den passer i denne kategorien. 

Min søknad ble sendt rett før sommeren, og jeg har i ventetiden vekslet mellom å være optimist og tenke på at saksbehandleren var sikker på det ville gå greit, og å sitte med hodet i en tung sky og vite at det ikke er han som tar avgjørelsen, og at mange som i mine øyne trenger det mer enn meg får avslag. Jeg har brukt lang tid på å "planlegge" samtalen på sosialkontoret i hodet, vurdere om jeg har noe verdt å selge, om helsa takler å skulle lete etter billigere bolig og starte en flytteprosess osv. Bekymringene har vært konstante, og jeg har brukt mye energi på å prøve å dytte dem vekk så jeg kunne konsentrere meg om mer hyggelige ting nå og da.  

Stresset har vært merkbart på både kropp og hode. I hvor stor grad innså jeg først forleden, da det tikket inn en sms med melding om brev fra Nav som jeg nesten ikke ville logge inn og lese. Søknaden var innvilget. Hodet henger ikke helt med, jeg må fortsatt vifte vekk små skyer med "når jeg må på sosialen.."  Utfordringen nå er å legge en slags plan for hverdagen fremover, få på plass nye rutiner så dagene ikke bare flyter over i hverandre. Det var noe jeg ikke klarte å ta fatt på mens jeg fortsatt var i limbo. 

Anonymkode: ed1d3...eee

Så bra du fikk innvilget! Får jeg spørre hvor lang den oppgitte behandlingstiden var?

Anonymkode: d75ea...114

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så bra du fikk innvilget! Får jeg spørre hvor lang den oppgitte behandlingstiden var?

Anonymkode: d75ea...114

I brevet jeg fikk var det satt til 8 mnd. 

Anonymkode: ed1d3...eee

[AnonymBruker]

Kjekt med en sånn tråd, det er jo en helt egen fase, akkurat denne delen av prosessen. Jeg søkte i begynnelsen av juni, etter over 4 år på aap. Har fått relativt gode indikasjoner på forhånd om at det går gjennom, selv om NAV-legen som vanlig har vært et problem (har inntrykk av at dette er vanlig). Det var en enorm lettelse å endelig få klarsignal til å få lov å søke. Jeg tror jeg får innvilget, men det er selvfølgelig umulig å vite på forhånd. Her jeg befinner meg er vanlig ventetid 5 måneder, så er forhåpentligvis over halvveis. Håper på et svar i oktober. De ringte meg for et par uker siden og antydet at det ikke skulle ta så mye tid, at de nesten var ferdig med behandlingen.

Anonymkode: 232a1...fc8

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjekt med en sånn tråd, det er jo en helt egen fase, akkurat denne delen av prosessen. Jeg søkte i begynnelsen av juni, etter over 4 år på aap. Har fått relativt gode indikasjoner på forhånd om at det går gjennom, selv om NAV-legen som vanlig har vært et problem (har inntrykk av at dette er vanlig). Det var en enorm lettelse å endelig få klarsignal til å få lov å søke. Jeg tror jeg får innvilget, men det er selvfølgelig umulig å vite på forhånd. Her jeg befinner meg er vanlig ventetid 5 måneder, så er forhåpentligvis over halvveis. Håper på et svar i oktober. De ringte meg for et par uker siden og antydet at det ikke skulle ta så mye tid, at de nesten var ferdig med behandlingen.

Anonymkode: 232a1...fc8

Hvordan fikk du vite at det var et problem der? Var det noe som skjedde før du søkte? Jeg har nemlig ikke hørt noe fra denne NAV-legen.

Anonymkode: d75ea...114

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan fikk du vite at det var et problem der? Var det noe som skjedde før du søkte? Jeg har nemlig ikke hørt noe fra denne NAV-legen.

Anonymkode: d75ea...114

Det har kommet frem i fellesmøter med fastlege, behandler, meg, og nav-veileder.

Anonymkode: 232a1...fc8

[AnonymBruker]

På 27.9.2019 den 13.55, AnonymBruker skrev:

Til moderator: vær så snill ikke slå denne sammen med den store trygdetråden. Vi som har sendt søknad om uføretrygd trenger en egen tråd til å diskutere denne ventetiden, uten at all annen diskusjon skal bli flettet inn. Vi trenger vårt sted. 

 

Jeg er ikke den som lagde den forrige tråden, men jeg deltok. Håper dere andre som skrev i den tråden vil komme her og prate igjen 🙂

Selv søkte jeg om uføretrygd for ca en måned siden, med en oppgitt behandlingstid på åtte måneder. Tiden snegler seg avgårde. En dag er jeg sikker på et positivt resultat, en annen dag tenker jeg at jeg aldri kommer til å få innvilget noe og havner på gata. 

Det er hardt å være syk og ikke ane hvordan den økonomiske situasjonen vil bli framover. Det gjør definitivt ikke ting lettere.

 

Hvordan går det med dere andre som har søkt? Har dere håp?

Anonymkode: d75ea...114

Var jeg som lagde forrige tråd og ble så lei meg da de flyttet den. Fordi jeg klarer ikke å holde følge med den store tråden, der de legger alle trygdetråder . Håper denne får stå !

Jeg søkte for snart 2 mnd siden og jeg veksler mellom å tenke at jeg må jo selvsagt få den innvilget, siden jeg er for syk til å jobbe heltid. Har godkjente diagnoser og prøvd det NAV har sagt jeg skal , vært på rehabilitering, jobbtrening,  osv osv..

Men så kommer tvilen siden jeg hører så mange får avslag og jeg blir så redd for fremtiden. Så redd for å selge hus og hjem og må bruke opp alle mine midler, før jeg kan få sosialhjelp. Det plager meg mye og jeg blir stresset og mer syk av denne prosessen  Flere betennelser i muskler og sener og jeg setter det i sammenheng med stresset av å gå å vente  

På 28.9.2019 den 15.52, AnonymBruker skrev:

Hvordan fikk du vite at det var et problem der? Var det noe som skjedde før du søkte? Jeg har nemlig ikke hørt noe fra denne NAV-legen.

Anonymkode: d75ea...114

Lurer også på dette, da saksbehandler kun snakket om en beslutter på et annen nav kontor som skulle godkjenne AEV, Hørte ikke noe om en egen rådgivende navlege, Går den automatisk til navlegen eller er det bare noen aever som må innom der?

Anonymkode: a2426...da6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var jeg som lagde forrige tråd og ble så lei meg da de flyttet den. Fordi jeg klarer ikke å holde følge med den store tråden, der de legger alle trygdetråder . Håper denne får stå !

Jeg søkte for snart 2 mnd siden og jeg veksler mellom å tenke at jeg må jo selvsagt få den innvilget, siden jeg er for syk til å jobbe heltid. Har godkjente diagnoser og prøvd det NAV har sagt jeg skal , vært på rehabilitering, jobbtrening,  osv osv..

Men så kommer tvilen siden jeg hører så mange får avslag og jeg blir så redd for fremtiden. Så redd for å selge hus og hjem og må bruke opp alle mine midler, før jeg kan få sosialhjelp. Det plager meg mye og jeg blir stresset og mer syk av denne prosessen  Flere betennelser i muskler og sener og jeg setter det i sammenheng med stresset av å gå å vente  

Lurer også på dette, da saksbehandler kun snakket om en beslutter på et annen nav kontor som skulle godkjenne AEV, Hørte ikke noe om en egen rådgivende navlege, Går den automatisk til navlegen eller er det bare noen aever som må innom der?

Anonymkode: a2426...da6

Ting blir sendt til "nav legen" når de er usikre på noe medisinsk, enkelt og greit. Kan være feks noen som ikke har vært i arbeidsutprøvning, om legen er enig i at vedkommende er for syk til å bli prøvd ut. 

Anonymkode: 341aa...d74

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ting blir sendt til "nav legen" når de er usikre på noe medisinsk, enkelt og greit. Kan være feks noen som ikke har vært i arbeidsutprøvning, om legen er enig i at vedkommende er for syk til å bli prøvd ut. 

Anonymkode: 341aa...d74

Ok, takk for svar

Anonymkode: a2426...da6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Var jeg som lagde forrige tråd og ble så lei meg da de flyttet den. Fordi jeg klarer ikke å holde følge med den store tråden, der de legger alle trygdetråder . Håper denne får stå !

Jeg søkte for snart 2 mnd siden og jeg veksler mellom å tenke at jeg må jo selvsagt få den innvilget, siden jeg er for syk til å jobbe heltid. Har godkjente diagnoser og prøvd det NAV har sagt jeg skal , vært på rehabilitering, jobbtrening,  osv osv..

Men så kommer tvilen siden jeg hører så mange får avslag og jeg blir så redd for fremtiden. Så redd for å selge hus og hjem og må bruke opp alle mine midler, før jeg kan få sosialhjelp. Det plager meg mye og jeg blir stresset og mer syk av denne prosessen  Flere betennelser i muskler og sener og jeg setter det i sammenheng med stresset av å gå å vente  

Lurer også på dette, da saksbehandler kun snakket om en beslutter på et annen nav kontor som skulle godkjenne AEV, Hørte ikke noe om en egen rådgivende navlege, Går den automatisk til navlegen eller er det bare noen aever som må innom der?

Anonymkode: a2426...da6

Så bra du fant denne og vil delta her! Da ser det ut til at vi kan regne med å få svar på ca samme tid. 

Anonymkode: d75ea...114

[AnonymBruker]

Masse lykke til til alle som venter. Var selv her for et år siden og det var helt forferdelig.. Fikk det heldigvis innvilget etter tre måneder, men den tiden i limbo var helt forferdelig. Sender klemmer til dere som venter❤️

Anonymkode: 7da00...a0b

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra du fant denne og vil delta her! Da ser det ut til at vi kan regne med å få svar på ca samme tid. 

Anonymkode: d75ea...114

Hvilket kontor fikk du brev fra om at de har motttat søknaden din og behandlingstiden det tok? Jeg fikk fra Kristiansand

Anonymkode: a2426...da6

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var jeg som lagde forrige tråd og ble så lei meg da de flyttet den. Fordi jeg klarer ikke å holde følge med den store tråden, der de legger alle trygdetråder . Håper denne får stå !

Jeg søkte for snart 2 mnd siden og jeg veksler mellom å tenke at jeg må jo selvsagt få den innvilget, siden jeg er for syk til å jobbe heltid. Har godkjente diagnoser og prøvd det NAV har sagt jeg skal , vært på rehabilitering, jobbtrening,  osv osv..

Men så kommer tvilen siden jeg hører så mange får avslag og jeg blir så redd for fremtiden. Så redd for å selge hus og hjem og må bruke opp alle mine midler, før jeg kan få sosialhjelp. Det plager meg mye og jeg blir stresset og mer syk av denne prosessen  Flere betennelser i muskler og sener og jeg setter det i sammenheng med stresset av å gå å vente  

Lurer også på dette, da saksbehandler kun snakket om en beslutter på et annen nav kontor som skulle godkjenne AEV, Hørte ikke noe om en egen rådgivende navlege, Går den automatisk til navlegen eller er det bare noen aever som må innom der?

Anonymkode: a2426...da6

Jeg følte meg også veldig usikker siden det virker som at det er mange sykere folk en meg som får avslag. Tror det som gjorde utslaget var nettopp det at jeg har vært gjennom det løpet det legges opp til fra NAV. Tror også jeg har vært heldig med oppfølgingen derfra, jeg ser det er mange som føler de ikke får god informasjon og veiledning. Jeg har ikke hatt noe å utsette på det. 

Hos meg ble saken sendt til en NAV-lege som så over for å se om det var noe på den medisinske siden h*n mente burde vært utprøvd før det ble søkt ufør.  Når h*n ikke hadde noe å bemerke gikk saksbehandler videre med prosessen og det ble åpnet for at jeg kunne søke. Vet ikke om dette er standard fremgangsmåte, og om saken var innom en annen lege igjen etter at jeg søkte. 

Anonymkode: ed1d3...eee

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket kontor fikk du brev fra om at de har motttat søknaden din og behandlingstiden det tok? Jeg fikk fra Kristiansand

Anonymkode: a2426...da6

Molde. Åtte måneder 😶

Anonymkode: d75ea...114

[AnonymBruker]

Flere som er medlem av gruppen NAV spørsmål på FB? 

Ser flere der får svar på sin søknad i løpet av noen få dager. Lurer på hvilket NAV kontor som behandler så raskt.

Søskenbarnet mitt som har samme lidelser som meg, fikk svar i løpet av ti dager bare. Så hun slapp denne ventingen som tærer slik på .

Anonymkode: a2426...da6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Flere som er medlem av gruppen NAV spørsmål på FB? 

Ser flere der får svar på sin søknad i løpet av noen få dager. Lurer på hvilket NAV kontor som behandler så raskt.

Søskenbarnet mitt som har samme lidelser som meg, fikk svar i løpet av ti dager bare. Så hun slapp denne ventingen som tærer slik på .

Anonymkode: a2426...da6

Da har NAV-veileder bedt om hastevedtak. Det gjør dem kun i særskilte tilfeller, ved f.eks alvorlig sykdom, skjønnstilfeller osv. Det er dessverre ulikt fra veileder til veileder hva dem bedømmer som slike hastetilfeller. 2 med samme sykdom kan dermed ha stor forskjell i ventetid. En får innvilget på en uke, den andre må vente f.eks 7 mnd. 

Anonymkode: ba498...f4b