Gå til innhold

Pappan min dør snart


98erjente

Anbefalte innlegg

Tråden er ryddet for avsporinger, brukerdebatt, innhold Kvinneguiden ikke ønsker å assosieres med og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå ligger pappa for døden.. dør idag eller imorgen mest sansynlig. Får ikke kontakt med han nå lengre. vet ikke hvor jeg skal gjør av meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 3 uker senere...
På 18.9.2019 den 5.44, 98erjente skrev:

Fikk telefon om at pappa var død! 😢

Hvordan går det med deg? Sender deg en klem. Snart er det min tur til å oppleve det samme. Det er virkelig vondt. Håper det går bedre med deg❤

Anonymkode: 55c52...f85

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.10.2019 den 19.36, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det med deg? Sender deg en klem. Snart er det min tur til å oppleve det samme. Det er virkelig vondt. Håper det går bedre med deg❤

Anonymkode: 55c52...f85

Hei du! Har det veldig veldig tungt.. Har gjennomført begravelse fredag 27, er savn og kjempe vondt :(❤️ Så trist at du å skal oppleve det samme.. Hvordan er det med deg?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, 98erjente skrev:

Hei du! Har det veldig veldig tungt.. Har gjennomført begravelse fredag 27, er savn og kjempe vondt :(❤️ Så trist at du å skal oppleve det samme.. Hvordan er det med deg?

Huff. Lei for å høre det. Finnes ikke trøstende ord gode nok. Kan bare sende deg en stor klem. Forstår deg så godt❤ Begravelsen er noe jeg ser for meg som et rent mareritt.

Har ikke fått noe " dato" men det er kritisk. Han har vært så håpefull også raste brått alt. Han har hatt utallige infeksjoner og nær-døden- opplevelser. Han er ikke en gammel mann og fikk ikke en gang oppleve å bli pensjonist.  Det er så ubeskrivelig vondt å gå med denne kroniske sorgen. Hver gang det går bra, ser jeg for meg bestemor i himmelen som nekter han å komme opp. Hun hadde grått seg ihjel om hun visste😪 Det er jo absurd og teit å se for srg sånt, men blir så lei meg. Jeg ser den sårbare mannen kjempe for livet, og jeg får ikke gjort noe som helst. Ber til Gud. Jeg prøver å holdet motet oppe. 

Det mest frustrerende er at ingen rundt meg forstår. Jeg settes opp på vakter i hytt og pine på jobb og det krangles om ulike skift. Kollegaene mine trøster med å komme med historier om sine besteforeldre som døde. Det mest slitsomme er folk som kommer med disse" ja, tøft å bli voksen" -kommentarene, som om de godter seg over at jeg får litt motgang. Generelt er jeg sint på mange og tenker at jeg ikke orker tanken på å få barn, for dette her er det ikke verdt. 

Anonymkode: 55c52...f85

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Lei for å høre det. Finnes ikke trøstende ord gode nok. Kan bare sende deg en stor klem. Forstår deg så godt❤ Begravelsen er noe jeg ser for meg som et rent mareritt.

Har ikke fått noe " dato" men det er kritisk. Han har vært så håpefull også raste brått alt. Han har hatt utallige infeksjoner og nær-døden- opplevelser. Han er ikke en gammel mann og fikk ikke en gang oppleve å bli pensjonist.  Det er så ubeskrivelig vondt å gå med denne kroniske sorgen. Hver gang det går bra, ser jeg for meg bestemor i himmelen som nekter han å komme opp. Hun hadde grått seg ihjel om hun visste😪 Det er jo absurd og teit å se for srg sånt, men blir så lei meg. Jeg ser den sårbare mannen kjempe for livet, og jeg får ikke gjort noe som helst. Ber til Gud. Jeg prøver å holdet motet oppe. 

Det mest frustrerende er at ingen rundt meg forstår. Jeg settes opp på vakter i hytt og pine på jobb og det krangles om ulike skift. Kollegaene mine trøster med å komme med historier om sine besteforeldre som døde. Det mest slitsomme er folk som kommer med disse" ja, tøft å bli voksen" -kommentarene, som om de godter seg over at jeg får litt motgang. Generelt er jeg sint på mange og tenker at jeg ikke orker tanken på å få barn, for dette her er det ikke verdt. 

Anonymkode: 55c52...f85

Tusen takk for deg! ❤️ Begravelsen var veldig veldig vanskelig ja, gråt konstant. Men godt å bare få den overstått pga all planlegginga og folkene. Min pappa fikk heller ikke oppleve å bli pensjonist..  Er det pappan din som er syk? :(  Ba til gud alle sammen viå så kjenner meg godt igjen der.. Den ventesorgen er noe helt forferdelig og. Har med meg tanken om at pappan min er der heletiden og at han er i himmelen. Han tenke han skulle til himmelen ❤️ Er ofte man føler omverden ikke forstår ja.. Tøft å bli voksen ja men måte på hvor tøft det skal være :( Bare å sende meg en melding om du føler for det ❤️ Håper det ordner seg med støtte

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 98erjente skrev:

Tusen takk for deg! ❤️ Begravelsen var veldig veldig vanskelig ja, gråt konstant. Men godt å bare få den overstått pga all planlegginga og folkene. Min pappa fikk heller ikke oppleve å bli pensjonist..  Er det pappan din som er syk? :(  Ba til gud alle sammen viå så kjenner meg godt igjen der.. Den ventesorgen er noe helt forferdelig og. Har med meg tanken om at pappan min er der heletiden og at han er i himmelen. Han tenke han skulle til himmelen ❤️ Er ofte man føler omverden ikke forstår ja.. Tøft å bli voksen ja men måte på hvor tøft det skal være :( Bare å sende meg en melding om du føler for det ❤️ Håper det ordner seg med støtte

Tusen takk for det *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

On 9/16/2019 at 6:05 PM, 98erjente said:

Hei! Jeg har skrevet innlegg før innpå her om pappan min. Men nå føler jeg bare ting blir verre og verre.. Pappa har tykktarmskreft spredning til bukhinna, for noen mnd siden fikk pappa på 66 år sitt 2 tilbakefall. For 2,5 mnd siden funket ikke cellegift og det var heller ikke mulighet for livsforlengende behandling.

jeg er ei jente på 21 år som er veldig glad i pappan min og redd for at han snart nå skal dø. Legen sier det nå går mot slutten. Han er helt sengeliggende, totalt pleietrengende, sover mye og det er vanskelig å få snakket ordentlig med han på samme måte, da han er mye fjern og nevner helt usaklige ting og blir sur når vi ikke helt skjønner hva vi mener. For noen måneder siden kjørte han motorsykkel og var den livsglade mannen. Han vil virkelig ikke dø og jeg synes fremtiden nå ser helt svart ut! :( han betyr virkelig alt for meg. Depresjonen og angsten min er blitt så sterk nå da jeg mister verdens snilleste pappa, som jeg har så sterkt forhold til.

Noen som har mistet en forelder før eller er i samme situasjon? :( 

Skjønner godt at det er vanskelig. Klem til deg ❤

I min situasjon døde faren min plutselig av hjerteinfarkt (han var 50 år gammel og jeg var 13). Jeg synes det hadde vært veldig godt å fortalt ham i forkant at jeg synes han var verdens beste og at jeg elsket ham, i stedet for at vårt siste møte var at jeg ba om en femtilapp som jeg lovet å betale tilbake (fikk aldri muligheten, så la den på graven og noen stjal den).

Så synes bare du bør fortelle ham at du elsker ham hver gang du treffer ham ❤

Anonymkode: 5add4...948

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei åh så trist å høre :( Det var ingen alder for han å dø eller at du mistet din kjære pappa. Skjønner dette med at det har vært godt å fortalt han det på forhånd. Men pappan din vet det nok ❤️ Så teit st noen stjal femtilappen.. 
 

Pappa er dessverre dø nå, han døde 18 september 😢 Men har heldigvis ikke noenting usagt da jeg bruke tiden godt

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, 98erjente skrev:

Hei åh så trist å høre :( Det var ingen alder for han å dø eller at du mistet din kjære pappa. Skjønner dette med at det har vært godt å fortalt han det på forhånd. Men pappan din vet det nok ❤️ Så teit st noen stjal femtilappen.. 
 

Pappa er dessverre dø nå, han døde 18 september 😢 Men har heldigvis ikke noenting usagt da jeg bruke tiden godt

 

Det er så viktig å ikke ha noe usagt, men tror uansett at fedre vet at vi er glade i dem. En del ting jeg også vil fortelle min far selv om det er litt kleint.

Beklager et litt, muligens, upassende spørsmål. Fikk du tatt litt fri for å være med han den studen han var syk, men før dere visste estimert levetid? Føler meg lenket til jobb og at jeg dras i alle retninger. Vil bare være med pappa i tilfelle noe går galt, men om det ikke gjør det, kan jeg da be om mer fri i fremtiden...Er redd jeg roper "ulv, ulv" og at det blir dårlig stemning ved en evt neste gang,som om jeg bruker opp sjansene til å ta ut permisjon. Et dilemma. Kanskje verre å angre seg for at man tok ut for lite enn en for mye.

Beklager avsporingen.

 

Anonymkode: 55c52...f85

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bestefar døde av ALS da jeg bare var 6 år gammel. I dag er jeg 34. I 2007 traff jeg mannen i mitt liv, vi giftet oss i 2009, og et år senere, i 2010 fikk vi ei nydelig datter. Dessverre fikk mannen min uhelbredelig hjernesvulst i begynnelsen av 2011 og døde i slutten av 2012. Han ble bare 30 år gammel. Siden jenta vår bare var 2 år gammel da pappaen hennes døde, kan hun nesten ikke huske ham. Men jeg forteller masse om ham til henne, og hun har bilder av ham på rommet sitt. Kjenner fortsatt at jeg savner mannen min i dag, 7 år seinere. Og venninnene mine sier stadig at jeg bør finne meg en ny mann, men heldigvis har jeg hun nydelige, lille datteren min som i dag er 8,5 år gammel, snart 9, og så lenge jeg har henne, holder det for meg, trenger ingen ny mann. Jeg og jenta mi har det utrolig koselig og fint sammen, og jenta mi har stadig med seg klassevenninner hjem etter skolen, så jeg trenger ikke å føle på ensomhet. 🙂

Anonymkode: ecedd...c7f

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...