Jump to content
98erjente

Pappan min dør snart

Recommended Posts

98erjente

Hei! Jeg har skrevet innlegg før innpå her om pappan min. Men nå føler jeg bare ting blir verre og verre.. Pappa har tykktarmskreft spredning til bukhinna, for noen mnd siden fikk pappa på 66 år sitt 2 tilbakefall. For 2,5 mnd siden funket ikke cellegift og det var heller ikke mulighet for livsforlengende behandling.

jeg er ei jente på 21 år som er veldig glad i pappan min og redd for at han snart nå skal dø. Legen sier det nå går mot slutten. Han er helt sengeliggende, totalt pleietrengende, sover mye og det er vanskelig å få snakket ordentlig med han på samme måte, da han er mye fjern og nevner helt usaklige ting og blir sur når vi ikke helt skjønner hva vi mener. For noen måneder siden kjørte han motorsykkel og var den livsglade mannen. Han vil virkelig ikke dø og jeg synes fremtiden nå ser helt svart ut! :( han betyr virkelig alt for meg. Depresjonen og angsten min er blitt så sterk nå da jeg mister verdens snilleste pappa, som jeg har så sterkt forhold til.

Noen som har mistet en forelder før eller er i samme situasjon? :( 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

98erjente

Føler fremtida blir trist og vond. Og synes det et så urettferdig at han må gå bort. Er så mye fler minner jeg kunne fått med han.. Mest sansynlig dør han innen uke/uker nå.. Han blir verre og verre for hver dag neste 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg mistet min far til kreft. Han var ung som din, bare 59 år gammel. Det er fryktelig vondt å miste sin foreldre, så jeg føler masse med deg. 

Vær masse sammen med din far nå. At han kan bli litt sur skal du ikke tenke på. Pappa var både sur og sint han også på slutten. Det er tungt å være så syk. Kanskje du bare skal holde han litt i hånda, eller stryke litt på armen eller pannen hans, slik at dere begge føler dere roligere? 

Pass på at du har gode venner og familie rundt deg i tiden som kommer. Du kan også med fordel prate med fastlege. Hen kan være god og ha om det skulle bli enda tøffere for deg. 

Og du? Husk å ta pause fra sykdom og død. Det er lov og kan gjøre deg godt. 

Og din pappa vil alltid være med deg, som en stemme som rådgir deg fremover i livet <3 

Anonymkode: f1993...8cd

Share this post


Link to post
Share on other sites
Familytree


Jeg mistet faren min da jeg var 11 år gammel. Han fikk hjerneslag. Det var vanskelig til å begynne med fordi jeg startet en fase i livet mitt uten ham. Jeg håper familien din finner ro, og jeg angrer på situasjonen de gjennomgår.

Du kan spørre meg hva du ønsker å ve.
Gutt 21 år  

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Tenker på deg❤️ Prøv å få sagt det du vil si til han, uansett hvor mye det koster deg. Fortell han hvor redd du er, og hvor glad du er i han❤️ Jeg var så sykt pappajente, og jeg angrer sånn på at jeg ikke holdt rundt ham i sykesenga 24/7

Anonymkode: 76c0b...3df

Share this post


Link to post
Share on other sites
98erjente
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet min far til kreft. Han var ung som din, bare 59 år gammel. Det er fryktelig vondt å miste sin foreldre, så jeg føler masse med deg. 

Vær masse sammen med din far nå. At han kan bli litt sur skal du ikke tenke på. Pappa var både sur og sint han også på slutten. Det er tungt å være så syk. Kanskje du bare skal holde han litt i hånda, eller stryke litt på armen eller pannen hans, slik at dere begge føler dere roligere? 

Pass på at du har gode venner og familie rundt deg i tiden som kommer. Du kan også med fordel prate med fastlege. Hen kan være god og ha om det skulle bli enda tøffere for deg. 

Og du? Husk å ta pause fra sykdom og død. Det er lov og kan gjøre deg godt. 

Og din pappa vil alltid være med deg, som en stemme som rådgir deg fremover i livet ❤️

Anonymkode: f1993...8cd

Veldig trist å høre :( Håper det går bedre med deg den dag i dag. Du har vært gjennom noe utrolig tøft. 59 år er da ingen alder å gå bort i.. Jeg skal være masse sammen med han ja, vært mye med han. Fra da han fikk første kreftdiagnose og jeg samtidig flyttet hjemmefra har jeg vært til foreldrene mine 3 ganger i uka eller mer i 2 år. Nå i flere måneder er jeg der så og si hver dag. Mamma og fikk godartet hjernesvulst samtidig som pappa første kreftdiagnose for 2 år siden men hun er heldigvis frisk og uten tilbakefall. 

Har heldigvis gode venner og en fantastisk fastlege. Tusen takk for gode råd ❤️ du høres ut som en klok person! tror og håper han følger meg videre, følger med meg og passer på. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

98erjente
57 minutter siden, Augustotejerina skrev:


Jeg mistet faren min da jeg var 11 år gammel. Han fikk hjerneslag. Det var vanskelig til å begynne med fordi jeg startet en fase i livet mitt uten ham. Jeg håper familien din finner ro, og jeg angrer på situasjonen de gjennomgår.

Du kan spørre meg hva du ønsker å ve.
Gutt 21 år  

Høres ut som du har gjennomgått noe av det verst tenkelige som kan skje! :( Vondt å miste en forelder. Håper du klarer deg godt nå og har gode minner fra den tiden med han. Mamma sier hun er veldig glad hun har meg og broren min vertfall. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
98erjente
51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker på deg❤️ Prøv å få sagt det du vil si til han, uansett hvor mye det koster deg. Fortell han hvor redd du er, og hvor glad du er i han❤️ Jeg var så sykt pappajente, og jeg angrer sånn på at jeg ikke holdt rundt ham i sykesenga 24/7

Anonymkode: 76c0b...3df

Tusen takk ❤️ Det har jeg gjort og skal gjøre mere av. Det skjønner jeg :( det er så utrolig lett å angre i en slik situasjon, men jeg er helt sikker på at du var der bra nok for han ❤️ Håper det går bra med deg nå, og at du har en fin hverdag allikevel om sikkert savnet er med deg. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Stor klem til deg ❤️

Jeg mistet min far i februar, fire dager før han skulle fylle 66 år. Kreft, glioblastom grad 4. Kom som lyn i fra klar himmel, merket det på språket til å begynne med, men i løpet av 3-4 uker gikk han fra å være en oppegående pensjonist som var svært aktiv til å være helt pleietrengende. Det var en runde med stråling og cellegift, men legene sa at han hadde bedre av å få slippe mer behandling, heller fokusere på at den siste tiden ble så bra og god som mulig. Fra han ble lagt inn på sykehuset førstw gangen til han døde gikk det 5,5 måned. For meg et enormt tap, jeg kunne virkelig ikke bedt om en bedre og mer dedikert Pappa. Rett og slett grusomt vondt, og jeg kommer aldri til å komme over det. Livet er urettferdig! 

Anonymkode: 66e24...05e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Familytree
23 minutter siden, 98erjente skrev:

Høres ut som du har gjennomgått noe av det verst tenkelige som kan skje! :( Vondt å miste en forelder. Håper du klarer deg godt nå og har gode minner fra den tiden med han. Mamma sier hun er veldig glad hun har meg og broren min vertfall. 

Det var ødeleggende for alle i familien min, vi hadde en vakker ferie. Han fortalte ikke at han tok piller mot anfallene han led. Han fortalte heller ikke at han hadde anfaller. Det var fryktelig Men vi overvinner det sammen, og nå ser vi livet fra dette andre perspektivet. Takk for meldingen, stor klem til deg❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
98erjente

Så veldig trist å høre :( slett ikke rart det var en ødeleggende situasjon.. Bra dere overvinner det. Man vet ikke hvor mye man tåler før man står i det. Mye man må stå i og tåle.. Stor klem tilbake ❤️ Lag deg en fin dag

Share this post


Link to post
Share on other sites
Familytree
9 minutter siden, 98erjente skrev:

 veldig trist å høre :( slett ikke rart det var en ødeleggende situasjon.. Bra dere overvinner det. Man vet ikke hvor mye man tåler før man står i det. Mye man må stå i og tåle.. Stor klem tilbake ❤️ Lag deg en fin dag

Takk😊 Kan du ikke sove?

Share this post


Link to post
Share on other sites
98erjente

Sliter med å sove ja.. vært sånn i flere måneder

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Familytree
23 minutter siden, 98erjente skrev:

Sliter med å sove ja.. vært sånn i flere måneder

Jeg forstår deg, og hva gjør du om natten når du ikke får sove? Jeg så hundrevis av serier og kokte frokosten til brødrene mine. Jeg husker jeg rengjorde hele huset midt på natten haha
 
 

Edited by Augustotejerina

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jerry Lee

Jeg føler med deg i den vonde tiden!   :hug:

Vet hvordan det er da jeg selv opplevde en stygg førdødstid med min far.

Share this post


Link to post
Share on other sites
98erjente
24 minutter siden, Augustotejerina skrev:

Jeg forstår deg, og hva gjør du om natten når du ikke får sove? Jeg så hundrevis av serier og kokte frokosten til brødrene mine. Jeg husker jeg rengjorde hele huset midt på natten haha
 
 

Haha såpass ja! spiller enten the sims 4 eller ser the resident eller andre serier jeg liker. har ganske så rar døgnrytme nå sover fra 5 til 1-2, men blir fort sånn når man blir ekstremt lei seg når man er våken og liksom blir påmint situasjonen

Share this post


Link to post
Share on other sites
98erjente
11 minutter siden, Jerry Lee skrev:

Jeg føler med deg i den vonde tiden!   :hug:

Vet hvordan det er da jeg selv opplevde en stygg førdødstid med min far.

Du har vært gjennom det du og ja :( vondt å høre.. Det er så slitsomt å se noen pines. det er jo mer enn vondt nok i seg selv og vite at nånn ska dø og at vedkommende vet det selv og. Håper det går bra med deg nå, sender deg en klem :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jerry Lee
3 minutter siden, 98erjente skrev:

Du har vært gjennom det du og ja :( vondt å høre.. Det er så slitsomt å se noen pines. det er jo mer enn vondt nok i seg selv og vite at nånn ska dø og at vedkommende vet det selv og. Håper det går bra med deg nå, sender deg en klem :)

Veldig vond å se sin(e) nærmeste så syke, i smerte og elendighet.   

 

Takk.   :klem:   For min del er det nå veldig lenge siden (mer enn 25 år) men minnene av det jeg så og opplevde er fortsatt vondt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Familytree
30 minutter siden, 98erjente skrev:

Haha såpass ja! spiller enten the sims 4 eller ser the resident eller andre serier jeg liker. har ganske så rar døgnrytme nå sover fra 5 til 1-2, men blir fort sånn når man blir ekstremt lei seg når man er våken og liksom blir påmint situasjonen

Det er sant. Fritidstider lar oss være i fred med tanker. Selv om du vil konsentrere deg fra det, er det vanskelig å få det ut. Du er fin og god, utrolig det siste spillet mitt i Sims var på telefonen, jeg husker det var Sims 2 haha jeg er utdatert med det.
 Jeg håper du sover nok timer i dag😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Mistet en forelder i kreft da hn var kun 40 år. Jeg var da ung tenåring. Vil si det har gått fint med meg tross alt. Livet går visere selv om det ikke føles slik når man står oppi det.

Anonymkode: 58794...fbc

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...