Pappan min dør snart

[98erjente]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er så viktig å ikke ha noe usagt, men tror uansett at fedre vet at vi er glade i dem. En del ting jeg også vil fortelle min far selv om det er litt kleint.

Beklager et litt, muligens, upassende spørsmål. Fikk du tatt litt fri for å være med han den studen han var syk, men før dere visste estimert levetid? Føler meg lenket til jobb og at jeg dras i alle retninger. Vil bare være med pappa i tilfelle noe går galt, men om det ikke gjør det, kan jeg da be om mer fri i fremtiden...Er redd jeg roper "ulv, ulv" og at det blir dårlig stemning ved en evt neste gang,som om jeg bruker opp sjansene til å ta ut permisjon. Et dilemma. Kanskje verre å angre seg for at man tok ut for lite enn en for mye.

Beklager avsporingen.

 

Anonymkode: 55c52...f85

Du vet du hva ikke kleint! ❤️ Var borti likens situasjon som deg. Begynte som lærling på skole i 2017 for da fikk pappa oppdaget kreft i tidlig stadium i tykktarm, 2 uker etterpå fikk mamma svulst i hjernen (godartet, men hadde det ikke gått an å operere hadde hun vært død nå) Var sykmeldt i 2 uker, så fikk jeg meg en smell halvår etterpå og ble sykmeldt i en stund gradvis. Pappa ble frisk i desember.
 

Runde nr 2 fikk pappa kreft med spredning høst 2018, da var jeg i fra meg og ble sykmeldt i ny jobb, og jobbet gradvis og så tilslutt fullt. Pappa ble frisk i november. 

 

i Mai fikk vi beskjed om at kreften var tilbake men kronisk, mange cellegifter skulle prøve, funket ikke den første prøver vi videre og muligens operasjon.

3 juli fikk jeg beskjed: En cellegift var prøvd ingenting mere å gjøre, ingen livsforlengende. Hadde ferie og var sykmeldt, brukte tiden godt med pappa da hele tiden. før han døde 2,5 mnd etterpå. Enda sykmeldt men begynner gradvis om 3 uker og god diaoog med sjefen:

 

Beklager at det ble langt, men mitt råd er: Se an hvordan situasjonen er, føler du for fri håper jeg du får det. Kjenn etter formen. Jeg angrer meg ikke ett snev den dag i dag, men pga depresjon og angst ble det at jeg måtte ta sykmelding. 

[98erjente]

1 minutt siden, 98erjente skrev:

Du vet du hva ikke kleint! ❤️ Var borti likens situasjon som deg. Begynte som lærling på skole i 2017 for da fikk pappa oppdaget kreft i tidlig stadium i tykktarm, 2 uker etterpå fikk mamma svulst i hjernen (godartet, men hadde det ikke gått an å operere hadde hun vært død nå) Var sykmeldt i 2 uker, så fikk jeg meg en smell halvår etterpå og ble sykmeldt i en stund gradvis. Pappa ble frisk i desember.
 

Runde nr 2 fikk pappa kreft med spredning høst 2018, da var jeg i fra meg og ble sykmeldt i ny jobb, og jobbet gradvis og så tilslutt fullt. Pappa ble frisk i november. 

 

i Mai fikk vi beskjed om at kreften var tilbake men kronisk, mange cellegifter skulle prøve, funket ikke den første prøver vi videre og muligens operasjon.

3 juli fikk jeg beskjed: En cellegift var prøvd ingenting mere å gjøre, ingen livsforlengende. Hadde ferie og var sykmeldt, brukte tiden godt med pappa da hele tiden. før han døde 2,5 mnd etterpå. Enda sykmeldt men begynner gradvis om 3 uker og god diaoog med sjefen:

 

Beklager at det ble langt, men mitt råd er: Se an hvordan situasjonen er, føler du for fri håper jeg du får det. Kjenn etter formen. Jeg angrer meg ikke ett snev den dag i dag, men pga depresjon og angst ble det at jeg måtte ta sykmelding. 

Er det feks kreft så vet man liksom aldri.. Pappa hadde først 1 svulst og store sannsynlighet for å bli frisk så da brukte jeg mye av tiden utenfor jobb med han også. Var alltid rett for hva om tilbefall så var der så mye jeg kunne

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ Vet så alt for godt hvordan det er. Jeg var like gammel som deg da jeg mistet pappa til kreft for fem år siden. Pappa var den jeg stod nærmest og var mest lik, så jeg opplevde det som et enormt tap. Jeg hadde også akkurat født mitt første barn i en annen del av landet slik at jeg ikke rakk hjem for å ta farvel. Det var tungt, og i startet fattet jeg ikke hvordan jeg skulle klare meg. Men livet går videre selv om savnet selvfølgelig vil være der. Det blir litt lettere for hver dag. Jeg hadde mye å holde fingrene i med et nyfødt barn og studier, så jeg føler kanskje jeg fikk litt lite rom til å sørge - for jeg tror absolutt det er viktig. Fortsatt den dag i dag tenker jeg på alt det som skjer som jeg så gjerne skulle fortalt pappa..

Anonymkode: acdbe...594

[AnonymBruker]

7 minutter siden, 98erjente skrev:

Du vet du hva ikke kleint! ❤️ Var borti likens situasjon som deg. Begynte som lærling på skole i 2017 for da fikk pappa oppdaget kreft i tidlig stadium i tykktarm, 2 uker etterpå fikk mamma svulst i hjernen (godartet, men hadde det ikke gått an å operere hadde hun vært død nå) Var sykmeldt i 2 uker, så fikk jeg meg en smell halvår etterpå og ble sykmeldt i en stund gradvis. Pappa ble frisk i desember.
 

Runde nr 2 fikk pappa kreft med spredning høst 2018, da var jeg i fra meg og ble sykmeldt i ny jobb, og jobbet gradvis og så tilslutt fullt. Pappa ble frisk i november. 

 

i Mai fikk vi beskjed om at kreften var tilbake men kronisk, mange cellegifter skulle prøve, funket ikke den første prøver vi videre og muligens operasjon.

3 juli fikk jeg beskjed: En cellegift var prøvd ingenting mere å gjøre, ingen livsforlengende. Hadde ferie og var sykmeldt, brukte tiden godt med pappa da hele tiden. før han døde 2,5 mnd etterpå. Enda sykmeldt men begynner gradvis om 3 uker og god diaoog med sjefen:

 

Beklager at det ble langt, men mitt råd er: Se an hvordan situasjonen er, føler du for fri håper jeg du får det. Kjenn etter formen. Jeg angrer meg ikke ett snev den dag i dag, men pga depresjon og angst ble det at jeg måtte ta sykmelding. 

Takk for et godt svar! Skal kjenne litt på det. Folk reagerer forskjellig. Jeg tenker på han hele tiden og gråter hver dag.

Vil jo si du har hatt det veldig tøft. Bra moren din klarte seg. Ta godt vare på deg selv.

Anonymkode: 55c52...f85

[Boondocker]

Jeg mistet pappaen min for en mnd siden. Han har vært mye syk de siste årene, men overlevde hver sykdomsrunde. Nå ble det siste runde i september, med hasteoperasjon. Han var aldri helt bevisst etter denne operasjonen, kun våken hvis han hadde store smerter. Det vil si at jeg fikk verken si «hadet» eller «glad i deg». Det river og sliter i meg.. Synes det er så fælt å tenke på, og håper han ikke følte seg alene og glemt der han lå neddopet i sykehussenga.... 😢😭

[98erjente]

På 2.11.2019 den 19.08, Boondocker skrev:

Jeg mistet pappaen min for en mnd siden. Han har vært mye syk de siste årene, men overlevde hver sykdomsrunde. Nå ble det siste runde i september, med hasteoperasjon. Han var aldri helt bevisst etter denne operasjonen, kun våken hvis han hadde store smerter. Det vil si at jeg fikk verken si «hadet» eller «glad i deg». Det river og sliter i meg.. Synes det er så fælt å tenke på, og håper han ikke følte seg alene og glemt der han lå neddopet i sykehussenga.... 😢😭

Heisann! Åh så trist å høre  det er helt jævlig å miste pappan sin.. Håper det går bedre med deg etterhvert. Sorgen etter å miste noen er vond  Kondolerer til deg

[AnonymBruker]

😪kondolerer så masse. <3

Anonymkode: bd7b5...005

[98erjente]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

😪kondolerer så masse. ❤️

Anonymkode: bd7b5...005

Takk ❤️