Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ikke meningen å pushe dette medikamentet i tråden altså, så skal slutte å anbefale det nå, men Naltrexon har hjulpet meg veldig. Det kan gjøre det slik for noen at man kan «drikke normalt». Kanskje verd å prøve hvis man tør å gå til legen? 

Anonymkode: b8a8e...bb8

Jeg tror det beste er å slutte helt, få alkohol ut av systemet…

Jeg sluttet for litt over 2år siden, og nå kan jeg endelig si at at jeg ikke craver det mer. Men det tok sin tid og var tøft. Tenkte lenge at mitt sosiale liv var dødt, men slik er det heldigvis ikke:-) 

Anonymkode: ecb15...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det beste er å slutte helt, få alkohol ut av systemet…

Jeg sluttet for litt over 2år siden, og nå kan jeg endelig si at at jeg ikke craver det mer. Men det tok sin tid og var tøft. Tenkte lenge at mitt sosiale liv var dødt, men slik er det heldigvis ikke:-) 

Anonymkode: ecb15...317

Er egentlig enig. Ser desverre ikke vitsen i å "ta noe" som gjør at jeg kan fortsette å drikke, når drikkingen er et problem.. 

Anonymkode: 8f787...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er egentlig enig. Ser desverre ikke vitsen i å "ta noe" som gjør at jeg kan fortsette å drikke, når drikkingen er et problem.. 

Anonymkode: 8f787...013

Enig. Men skjønner du føler det helt håpløst nå. Det gjorde jeg og, tenkte all glede i livet var borte. Men nå; jeg sover godt, psyken er så mye bedre selv om fortsatt sliter med angst, mer tilstede på jobb, gladere, myyyye bedre forhold til mannen, huden er helt glatt igjen osv. 

Lykke til, jeg heier på deg👏. Det er så verdt å stå i det.

Anonymkode: ecb15...317

[AnonymBruker]

Jeg har fulgt denne tråden siden oppstart, men ikke skrevet i den før

I mange år så drakk jeg så og si daglig, ikke til jeg ble full, men nok til at jeg måtte ha noen glass vin hver kveld. Unnskyldte det med at vin er jo så vanlig å drikke, og jeg var aldri på fest og drakk meg full. Det var helt utrolig godt å kjenne roen senke seg i kroppen etter at barna hadde lagt seg, falt til ro og sovnet fortere til natta med et par glass vin i systemet. Har ofte slitt med indre uro og overtenking, helt fra ung alder (men ikke hatt angst eller vært deprimert) Alkohol roet både indre uro og overtenking.

Etterhvert så måtte det mere vin til for å få samme effekt, og jeg kjente jeg gledet meg til barna la seg sånn at jeg kunne åpne ei flaske vin. Og tilslutt så hadde jeg vansker med å ikke drikke vin en kveld.. begynte også med første glasset før barna la seg; brukte en kaffekopp pga jeg ønsket ikke at barna skulle se meg med et vinglass på en helt vanlig tirsdag, Mannen min drikker sjeldent alkohol, og han kommenterte det økte forbruket, men jeg avfeide han med diverse unnskyldninger som feks økt stress på jobb, konflikt med ei venninne osv.

Begynte å sove dårligere (alkohol gjør at man sovner raskere, men gir dårlig søvnkvalitet), gikk opp i vekt til tross for trening og sunt kosthold, og hver morgen var jeg pløsete rundt øynene, hodepine og det gikk tregt å komme i gang. Lunten ble også kortere ovenfor mann og barn

Det som gjorde at jeg korket flasken på dagen for ca 8 år siden var barna. Jeg ønsket ikke at de skulle forstå at jeg drakk hver dag da de ble gamle nok til å forstå. I tillegg var det en lørdagskveld at yngste våknet og var akutt syk og måtte ha legetilsyn, og selvfølgelig hadde mannen min også tatt seg et glass vin da, så han måtte ta taxi til legevakt. Barnet ble innlagt, og jeg måtte få naboen til å sitte barnevakt til eldste som lå og sov, og pakke en bag til overnatting på sykehuset til barnet og mannen (han ble igjen med barnet siden han bare hadde drukket 1 glass) og komme meg dit med taxi for å levere bagen. Følte meg lite høy i hatten da jeg synlig beruset kom inn på barneavdelingen ( ikke typ sjanglete full, men de ansatte merket nok både på blikk, pust og bevegelse at jeg hadde drukket) Mannen var heldigvis ikke synlig påvirket etter bare ett glass. Unnskylde meg med at jeg hadde vært på jentekveld. Ekstra pinlig at jeg selv er sykepleier og jobber på samme sykehus. Lite sykehus og små forhold, så kjenner mange av de ansatte på Barn

Jeg ønsket, og fortsatt ønsker, å være et godt forbilde for jentene våre. I tillegg har alkoholisme en arvelig faktor, og jeg har flere i slekta, både nåtidens generasjoner og tidligere generasjoner. Alkohol gir også betydelig økt fare for kreft; særlig tarmkreft hos begge kjønn, og økt fare for brystkreft hos kvinner. Man blir også mere pløsete i huden, og det er lett å bli overvektig. Dårlig søvnkvalitet. Gir økt fare for Alzheimer. Kostbart er det også. I tillegg reduseres fertilitet for de som prøver å bli gravide, og det øker faren for spontanabort selv om man ikke drikker etter positiv test hvis man har hatt et langvarig forbruk. Eggene blir dårligere, og sædkvaliteten til mannen blir dårligere 

Etter den sykehusopplevelsen så hadde jeg tatt mitt siste glass, og jeg har ikke drukket alkohol siden, Ikke en dråpe på ca 8 år

Jeg hadde merkelig nok ikke noe særlig sug etter alkohol (men det hadde jeg heller ikke da jeg stumpet røyken på dagen i 2009: etter å ha røykt 20 om dagen i mange år), men jeg kjente på et savn etter rødvin (hvitvin om sommeren) Savn etter å tappe i badekaret på kvelden og ta meg et bad med et glass vin på kanten, savnet å sitte foran peisen med ei bok og et glass vin, å sprette ei god rødvin og lage i stand et fat med ost og kjeks og spise, drikke og se en film sammen med mannen min, et glass vin utenfor hytteveggen i påskesolen….et glass vin på balkongen etter en dag på stranda i syden, nydusjet og slappet av før vi skulle ut å spise middag….,kunne ramset opp mye, men dere skjønner tegninga

I selskap/middagsselkap/jentekvelder osv gikk det helt fint å ikke drikke. Men merkelig nok så opplevde jeg at de andre syntes det var rart og de virket kunstige og usikker da jeg takket nei til alkohol. Selv om jeg smilte og lo og hadde det like kjekt som før. Skjedde flere ganger at jeg etterhvert ikke ble invitert pga de liksom var redd det ble kjedelig for meg, selv om jeg bedyret at jeg hadde det kjempekjekt! Trodde aldri jeg skulle oppleve drikkepress i voksen alder. Selv om jeg takket nei så ble det alltid til at det ble spurt «vil du ikke ha et lite glass engang??» 

Ca 3 år etter at jeg korket flasken så begynte jeg i samtaleterapi pga et traume jeg opplevde. Han jeg kom til var en eldre, dyktig psykiater, og etter bare to timer hos han så spurte han om han kunne utrede meg ift ADHD. Så det ble gjort, og han hadde fanget opp symptomer helt korrekt; jeg fikk diagnosen ADD-uoppmerksom type. Dvs ADHD, men jeg har ikke fysisk hyperaktivitet; den H-en i ADHD i mitt tilfelle slår ut i indre uro og overtenking. Etter at jeg startet opp med medisin så fikk jeg et helt nytt liv mentalt ift uro og overtenking. Ifg psykiateren så er det ikke uvanlig at kvinner blir diagnosert i voksen alder da ADHD ble tidligere sett på som en sykdom for gutter, og jenter/kvinner har helt andre symptomer. I tillegg er jenter oppdratt til å være flinke piker, jenter er ofte mere skolesterke og pliktoppfyllende enn gutter, og kvinner i min generasjon (42 år) har derfor gått under radaren ift ADHD i oppveksten. Det er også veldig vanlig at voksne med udiagnosert og ubehandlet ADHD selvmedisinerer seg med alkohol, og i noen tilfeller hasj, for å roe ned uroen i kroppen, og for å få sove.

Dette ble langt, men jeg beundrer dere som står på og har tatt første steget og innsett at dere har et problem og gjør det dere kan for å slutte❤️ Om dere trapper ned over tid, eller om dere gjør som meg og går cold turkey. Et råd jeg kan komme med som kan hjelpe er å ikke tenke at nå slutter dere for godt. Tenk heller at dere skal pause alkohol i en periode. Da føles det ikke så voldsomt og endelig. Samtidig så er det også viktig når dere har sluttet å ikke tenke og tro at det skal gå bra å feks drikke bare på lørdager eller bare når dere er i syden/.på ferie. Alkohol er som å slutte å røyke; man kan ikke skutte å røyke men bestemme seg for å festrøyke eller røyke på ferie. Da vil man etterhvert gå på en full sprekk og det blir daglig drikking igjen. Og kjenner dere igjen symptomene på ADHD; be om utredning. Sier ikke at alle alkoholikere har det, men mange som bruker rus for å døyve uro og for å falle til ro kan ha ADHD

Husker jeg leste om et par her i tråden som hadde små barn der begge foreldrene var alkoholikere og planla drikkingen til barna hadde sovnet for kvelden. Hvis dere er her; hvordan går det med dere?

Klem fra S 

Anonymkode: 7952d...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror det beste er å slutte helt, få alkohol ut av systemet…

Jeg sluttet for litt over 2år siden, og nå kan jeg endelig si at at jeg ikke craver det mer. Men det tok sin tid og var tøft. Tenkte lenge at mitt sosiale liv var dødt, men slik er det heldigvis ikke:-) 

Anonymkode: ecb15...317

Selvsagt, men ikke alle greier det da. Greier man det ikke så kan det være enklere og utrolig mye lavere terskel å starte på Naltrexon.
 

Det fine med Naltrexon og lignende preparater er at man kan begynne på det med 0 motivasjon, og 0 plan om å bli edru på sikt så kan motivasjonen og planen komme etterhvert. 
 

Greier man å slutte helt selv om uten hjelp er det jo topp da😊

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

Anonymkode: 7952d...c5f - Tusen takk for at du deler🖤 Det var fin lesning!

Som du beskriver, når man har drukket vin og tillagt vin en helt egen rolle i alle mulige settinger, så savner man det og lurer på hvordan i alle dager man skal kose seg uten. Samtidig reflekterer man over hvor stor plass man faktisk har gitt alkoholen. Til slutt står den øverst på lista. Og det er både trist og skummelt. 

Jeg skjønner hvorfor man sier "en dag om gangen"! For alltid blir helt vanvittig overveldende..

På lørdag skal jeg ut å spise med noen venninner, sist søndag tenkte jeg at jeg fint kunne ta meg et glass vin "neste helg" fordi da hadde det gått over fire uker. Nå forsoner jeg meg med at jeg skal kjøre. 

Dag 29 og på veg opp av kjelleren igjen😌 

 

 

Anonymkode: 8f787...013

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 16.16):

Dag 27. Nedstemt når jeg tenker på at jeg mest sannsynlig ikke kan drikke igjen.. som det diskuteres over, å noensinne kunne drikke kontrollert virker som en utopi. 

Føler jeg mister en del av meg selv. At jeg aldri kommer til å ha det gøy igjen, kose meg, slappe av, være skravlete og utadvendt. 

Blir ekstremt introvert når jeg ikke drikker. Og jeg er rett og slett sliten i hodet av å tenke på det hele og deale med meg selv dag inn og dag ut uten å kunne koble av.

Så idag er jeg bare lei meg. 

Anonymkode: 8f787...013

Rus er en følelsesykdom. Uten rus blir følelsene gradvis ekte, det er veldig rart og veldig fint. Men de bølgene man opplever de første årene kan være skremmende.. For å få lettelse undervis er det fint å gå på AA møter, de fungerer som ventilasjon. 
Følelsene blir jo ikke noe bedre av å drikke, det kjenner vi dagen derpå… Alkohol er nervegift, digg en kort stund før gifta skal ut av kroppen 

[AnonymBruker]

Jeg hadde sju måneder tidligere i år, men dreit på draget i sommer. Nå strever jeg med å få til en hel dag uten, og det er vanskelig å være til. Men, jeg nekter å gi meg, og prøver igjen. Dag 1.

- Lotte

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde sju måneder tidligere i år, men dreit på draget i sommer. Nå strever jeg med å få til en hel dag uten, og det er vanskelig å være til. Men, jeg nekter å gi meg, og prøver igjen. Dag 1.

- Lotte

Anonymkode: b612f...efe

Heier på deg👏👏👏

Anonymkode: ecb15...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Heier på deg👏👏👏

Anonymkode: ecb15...317

Takk! Ølsalget stenger om et kvarter og jeg sitter i sofaen, helt rolig.

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk! Ølsalget stenger om et kvarter og jeg sitter i sofaen, helt rolig.

Anonymkode: b612f...efe

Veldig bra👏 En dag av gangen🍀

Anonymkode: ecb15...317

[DelvisPresley]

Har aldri hatt et alkoholproblem i form av at det har gått ut over verken jobb eller andre, men lenge drakk jeg hver helg og begge dager av ren vane. Helg var synonymt med øl- noe annet var utenkelig. En slags avhengighet.

Begynte først i 2020 å bryte vanene og ha alkoholfrie perioder. Først en helg av gangen, så en hvit måned, senere både 3 og 4 måneder av gangen. August- desember er nesten blitt standarden for en lengre hvit periode.

Jeg ble overrasket over hvor lett det var å la være, når man først var kommet til helg 2 eller 3 uten alkohol. Jeg kunne ha kuttet alkohol helt hvis jeg ville, men fremdeles liker jeg kosen ved å ta seg noen pils i helga. Rusen gir meg en god følelse, selv om det som kommer etter ikke føles godt.

Akkurat nå er jeg på dag 53 uten alkohol og liker å bruke lørdagen til å løpe, istedet for å ha tømmermenn. Når det nærmer seg jul blir det sikkert til at jeg drikker igjen. Alltid med måte.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre ett spørsmål?

Til dere som har hatt behandling.

Min ruskonsulent har sendt en henvisning til sykehuset. Jeg skal visstnok få en evaluering der.

Hun snakket om innleggelse. Må man det? Jeg er litt skremt der, jeg vil gjerne ha poliklinisk om det lar seg gjøre. Og om jeg blir innlagt, hva skjer der? Hvor lenge var dere innlagt? Her må jeg bare si at det gjelder kun alkohol.

Og hva sier dere til folk, venner og familie om at dere blir innlagt? Jeg tror ikke mange vet om hvor ille det har vært til tider.  Jeg har ganske mange gode dager og gode uker hvor jeg ikke drikker.

Anonymkode: 92492...143

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan jeg spørre ett spørsmål?

Til dere som har hatt behandling.

Min ruskonsulent har sendt en henvisning til sykehuset. Jeg skal visstnok få en evaluering der.

Hun snakket om innleggelse. Må man det? Jeg er litt skremt der, jeg vil gjerne ha poliklinisk om det lar seg gjøre. Og om jeg blir innlagt, hva skjer der? Hvor lenge var dere innlagt? Her må jeg bare si at det gjelder kun alkohol.

Og hva sier dere til folk, venner og familie om at dere blir innlagt? Jeg tror ikke mange vet om hvor ille det har vært til tider.  Jeg har ganske mange gode dager og gode uker hvor jeg ikke drikker.

Anonymkode: 92492...143

Jeg har fulgt et opplegg med nettmøter, kurs og oppfølging vis nett, dette var under pandemien. Det finnes fortsatt for den som ønske men det må betales privat. Jeg har fem års edruskap bak meg nå. 
 

Det med evt åpenhet kan du ta etterhvert. Jeg var åpent å ble dømt hardt av systemet. De konkluderte med at de selv hadde lært noe om hva en alkoholiker kan være ettersom tiden gikk. Som du selv sier så er vi mange som har vært godt fungerende. Jeg står fortsatt for å være åpen da det hjelper meg å praktisere trinn 12, som er å gi det videre ved å hjelpe andre på veien mot å slippe alkohol. 
Trasopp er et eksempel på steder man kan bli innlagt, jeg tror det ligger en dokumentaren med «Helene sjekker inn, derfra. 

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (1 time siden):

Jeg har fulgt et opplegg med nettmøter, kurs og oppfølging vis nett, dette var under pandemien. Det finnes fortsatt for den som ønske men det må betales privat. Jeg har fem års edruskap bak meg nå. 
 

Det med evt åpenhet kan du ta etterhvert. Jeg var åpent å ble dømt hardt av systemet. De konkluderte med at de selv hadde lært noe om hva en alkoholiker kan være ettersom tiden gikk. Som du selv sier så er vi mange som har vært godt fungerende. Jeg står fortsatt for å være åpen da det hjelper meg å praktisere trinn 12, som er å gi det videre ved å hjelpe andre på veien mot å slippe alkohol. 
Trasopp er et eksempel på steder man kan bli innlagt, jeg tror det ligger en dokumentaren med «Helene sjekker inn, derfra. 

Tusen takk for svar!

Det hjalp mye. Jeg sitter egentlig i en umulig situasjon. Dette med alkohol har selvsagt noe med psykiske vansker å gjøre hos meg. DPS mener jeg ikke er psyk nok, kommunens rask psykisk helsehjelp mener at jeg er for dårlig til å ha utbytte av dem. Så jeg detter mellom to stoler...

Det jeg tror jeg trenger er en utredning og en psykolog. Mine rusproblemer er moderate, og med god psykologisk behandling tror jeg at jeg blir bedre.

Anonymkode: 92492...143

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (På 16.10.2024 den 21.14):

Har aldri hatt et alkoholproblem i form av at det har gått ut over verken jobb eller andre, men lenge drakk jeg hver helg og begge dager av ren vane. Helg var synonymt med øl- noe annet var utenkelig. En slags avhengighet.

Begynte først i 2020 å bryte vanene og ha alkoholfrie perioder. Først en helg av gangen, så en hvit måned, senere både 3 og 4 måneder av gangen. August- desember er nesten blitt standarden for en lengre hvit periode.

Jeg ble overrasket over hvor lett det var å la være, når man først var kommet til helg 2 eller 3 uten alkohol. Jeg kunne ha kuttet alkohol helt hvis jeg ville, men fremdeles liker jeg kosen ved å ta seg noen pils i helga. Rusen gir meg en god følelse, selv om det som kommer etter ikke føles godt.

Akkurat nå er jeg på dag 53 uten alkohol og liker å bruke lørdagen til å løpe, istedet for å ha tømmermenn. Når det nærmer seg jul blir det sikkert til at jeg drikker igjen. Alltid med måte.

Hvorfor skriver du i denne tråden? Er det for å heve deg selv? Som du ser i overskriften så er denne tråden for oss som strever, ikke for sånne som deg som liker å løpe istedet for å ha tømmermenn 🙄 Tror du ikke flere av oss heller kunne ha tenkt oss en tur i skog og mark, enn å sitte hjemme med flaska? Det er nemlig ikke viljestyrke  det går på når en har utviklet en avhengighet. 

Anonymkode: 2217a...0e4

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tusen takk for svar!

Det hjalp mye. Jeg sitter egentlig i en umulig situasjon. Dette med alkohol har selvsagt noe med psykiske vansker å gjøre hos meg. DPS mener jeg ikke er psyk nok, kommunens rask psykisk helsehjelp mener at jeg er for dårlig til å ha utbytte av dem. Så jeg detter mellom to stoler...

Det jeg tror jeg trenger er en utredning og en psykolog. Mine rusproblemer er moderate, og med god psykologisk behandling tror jeg at jeg blir bedre.

Anonymkode: 92492...143

Det er ikke du som faller mellom to stoler, dette er likt for de aller fleste, Dps avviser fordi man ikke er syk nok og kommunene sier de ikke kan gjøre noe fordi de ikke behandler, de to instansene fungerer kun utifra at alt handler om penger så de mener den andre part har ansvaret.
 

Det å gå i rusbehandling er psykologisk hjelp som du kaller det, det er kanskje her mange ikke forstår. Ingen psykolog kan hjelpe med rus, å rusen må vekk først da den legger seg som et lag over hele deg og dine funksjoner. 
Det å gå i behandling/AA er det samme som psykologisk behandling og er likt for alle. Flaska kan ganske lett legges vekk, men måten man gjør det på og hvordan man jobber med seg selv underveis har alt å si. Du må ha en gruppe! Et felleskap som støtter deg hele veien. 
Får du en behandlingsplass for alkoholproblem ville jeg jublet! Dps og kommunen vil aldri ønske å hjelpe deg slik jeg kjenner systemet. 

 

[AnonymBruker]

Til dere som har klart slutte helt, gir suget seg noen gang helt?

Jeg klarte omsider å kutte alkohol for snart 2,5år siden. Hadde et par sprekker ingen vet om. Og totalt for 9mnd siden, ikke rørt en dråpe siden det.
Jeg fikk ultimatum av mannen, så måtte slutte. Enda han vet ikke kvartparten av det jeg drakk engang. Smugdrakk hver dag. Helt til han oppdaget det og det ble en gedigen oppvask. 
Jeg merker at psyken, humør, søvn og alt er mye mye bedre nå. Og jeg vil virkelig ikke drikke mer. Samtidig kommer det korte perioder der hjernen prøver lure meg og jeg får lyst på vin. Synes og det sosiale er vanskelig edru.

Jeg vet jeg aldri kan drikke igjen, men vil suget/lysten noen gang bli helt helt borte? 

Anonymkode: ecb15...317

[Soleil70]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Til dere som har klart slutte helt, gir suget seg noen gang helt?

Jeg klarte omsider å kutte alkohol for snart 2,5år siden. Hadde et par sprekker ingen vet om. Og totalt for 9mnd siden, ikke rørt en dråpe siden det.
Jeg fikk ultimatum av mannen, så måtte slutte. Enda han vet ikke kvartparten av det jeg drakk engang. Smugdrakk hver dag. Helt til han oppdaget det og det ble en gedigen oppvask. 
Jeg merker at psyken, humør, søvn og alt er mye mye bedre nå. Og jeg vil virkelig ikke drikke mer. Samtidig kommer det korte perioder der hjernen prøver lure meg og jeg får lyst på vin. Synes og det sosiale er vanskelig edru.

Jeg vet jeg aldri kan drikke igjen, men vil suget/lysten noen gang bli helt helt borte? 

Anonymkode: 

Feil

Endret 19. oktober av Soleil70
Svarte på feil post

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til dere som har klart slutte helt, gir suget seg noen gang helt?

Jeg klarte omsider å kutte alkohol for snart 2,5år siden. Hadde et par sprekker ingen vet om. Og totalt for 9mnd siden, ikke rørt en dråpe siden det.
Jeg fikk ultimatum av mannen, så måtte slutte. Enda han vet ikke kvartparten av det jeg drakk engang. Smugdrakk hver dag. Helt til han oppdaget det og det ble en gedigen oppvask. 
Jeg merker at psyken, humør, søvn og alt er mye mye bedre nå. Og jeg vil virkelig ikke drikke mer. Samtidig kommer det korte perioder der hjernen prøver lure meg og jeg får lyst på vin. Synes og det sosiale er vanskelig edru.

Jeg vet jeg aldri kan drikke igjen, men vil suget/lysten noen gang bli helt helt borte? 

Anonymkode: ecb15...317

Jeg sluttet for tre år siden. Var i behandling i to måneder, og da jeg kom ut måtte jeg ta et valg. Det var ikke enkelt, men heldigvis valgte jeg rett. Jeg hadde ikke noe sug etter det. Så fikk jeg en kjæreste som også har alkoholproblemer. Det er en grunn til at de advarer mot det.

Halvfulle vodkaflasker og ciderbokser rundt om gjorde det ikke enkelt, selv om han trodde han klarte å skjulte det meste. Etter to år fikk jeg litt nok, jeg ville også ha, hvorfor får han lov og ikke jeg. Og jeg ville vise ham hvordan det var når den andre er full. Han merket ikke noe.

Etter den kvelden kom suget tilbake, og jeg følte det var litt rettferdig siden jeg ikke hadde følt sånn på det i første runde, to år tidligere. Så det ble noen tøffe uker der jeg på nytt måtte bestemme meg for å være edru.

Det ble med den ene kvelden og suget ga seg etter noen uker. Et år senere har jeg samme kjæreste, han har samme problemet, men denne gangen har jeg ikke noe lyst på verken vodka eller cider.

Det hjelper å måtte ta blodprøver hver tredje måned - da vet jeg at jeg ikke kan gjøre så mye galt. Jeg klarte ikke å stoppe selv, jeg måtte bli stoppet. Jeg følte meg fri da jeg var i behandling, selv om jeg aldri har levd med så strenge regler før. Så lysten på friheten, og minnene om hvor stor makt alkoholen hadde over meg, hjelper kanskje til at suget ikke kommer tilbake. 

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f