Har samboer, barn og hus. Angrer.

[Tinkywinky]

For din egen del, hans del og barnet sin del, så avslutter dere.

Du sier imot deg selv noen ganger i teksten.Du så på som det at du ble gravid med han som et tegn på at det skulle være dere to, men så ble dere jo også enige i at barnet var hans og ikke ditt. Hører du hvor sykt det egentlig er?

Du jobber ikke med forholdet ditt i det hele tatt, høres det ut som. Du ser kun det negative i det. Og barn skulle du nok helst ikke ha fått, da du ser på barnet mer som en byrde enn noe bra. Med mindre du har en fødselsdeperasjon, som ikke er behandlet. 

Synes dog det er merkelig at du klager på at dere ikke finner på noe gøy sammen, fordi han har jo kun deg der dere bor. Samtidig så nekter du han å gå ut, fordi DU er sjalu? Når det er du som er emosjonelt utro, og gjør ting for å opprettholde den biten der. 

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du har en fødselsdepresjon. Ansvaret er overveldende, du er ensom, du kjeder deg, du er sjalu, men emosjonelt utro. Du vingler hit og dit og har null kontroll. Jeg hadde også en fødselsdepresjon som ikke ble fanget opp. Jeg drømte om å levere ungen på helsestasjonen og si at sorry, men jeg vil ikke ha barn like vel. Jeg syntes mannen min var helt feil for meg også.

Jeg fikk hjelp og vi jobbet oss gjennom det. Jeg ble lykkelig og har vært det i mange år. Er så glad for at det ordnet seg.

Anonymkode: 6517b...26e

[Matas]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

  Jeg må si det att jeg har aldri ønsket barn men det har samboeren min så derfor fikk vi ett barn men jeg trives ikke som mor selv hvor artig jeg og hun har det, blir vell bedre når hun blir eldre. Elsker mine søskenbarn, jeg er eldst av 11 så har håndtert mange barn men det er deilig med barn som ikke er mine. Elsker jenta mi men det det er ikke artig hele tiden, vi hadde en avtale før hun kom att dette er ikke min unge men min samboer sin. De kommer til å flytte hjem til der han er i fra om vi skilles å det synst jeg er litt grusomt å tenke på for jeg har blitt glad i henne å vil vere med henne av og til men det blir ikke enkelt om de flytter 3 timer unna. Hjelp!

 

Anonymkode: 48fda...6b3

Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive masse nyttig her, men dette avsnittet gjorde at jeg mista all respekt for deg, TS. 

Jeg tror det beste er at samboeren din får hovedomsorg for barnet deres. Det er et lite menneske det er snakk om her, du snakker om barnet ditt som om en stygg kjole du angrer på at du kjøpte. 

Forventer du at en baby skal være artig hele tiden? Du høres ut som en unge på 5 år, jeg kjenner jeg blir skikkelig forbanna! 

[AnonymBruker]

Anbefaler trådstarter å oppsøke fastlege som kan henvise deg til psykolog/behandling. Måten du snakker om ditt eget barn gjør meg kvalm.

Anonymkode: 95ca9...e7f

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber kun med eldre folk, de er 40+ og jeg er 20

Anonymkode: 48fda...6b3

tror du må tenke på din fremtid ts, ikke hvor underholdt du er i hverdagen. du sier du er blakk. hva med jobb? studier? hva skal du gjøre med din fremtid? venner er fint. men nå har du en baby å ta hensyn til. 

Anonymkode: 58506...5b5

[illnevertell]

Har du noen diagnoser?

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Elsker jenta mi men det det er ikke artig hele tiden

har du fått cos kurs? baby er gjerne ikke artig. barn er en utfording hele tiden.

Anonymkode: 58506...5b5

[AnonymBruker]

Du kjøper hus med en fyr i DIN hjemby, og treffer andren bak ryggen hans? Du er ett voksent menneske nå må du pinadø meg ta ansvar.

Har vanskelig med å tro at denne tråden er reell, men er den det, må du ta grep NÅ. 

Du er ikke fem år gammel og bare kan svinse rundt uten at noe har noen konsekvenser.

Som ett voksent medlem av samfunnet er du pålagt å tenke på hvilke konsekvenser oppførselen din har, og jeg ser virkelig ikke at du har denne evnen når du bevisst fører din egen samboer, far til ditt barn, bak lyset på denne måten.

Du trenger virkelig hjelp. Jeg tror du må gjøre noen drastiske grep for å vokse som menneske. 

Du kan legge ALLE kortene på bordet for samboer og prøve og jobbe gjennom det.

Du kan kontakte lege og se om du har en sykdom som ikke har blitt fanget opp som du kan få hjelp for.

Du kan avslutte med samboer og sette deg selv i en vanskelig situasjon som forhåpentligvis gjør noe positivt med deg. 

Noe MÅ gjøres, og det er DU som må gjøre det.

Anonymkode: f7e07...9cf

[AnonymBruker]

Flere skriver at ts er emosjonelt utro. Hun er jo faktisk fysisk utro, selv om hun skriver at de "kun" holder hender. Men om de har kommet så langt, så er det nok også lettere for henne å være enda mer fysisk utro.

 

Du må ringe familievernkontoret i dag. Du bør kanskje ha en time med dem selv, for å sortere ut egne tanker, men så må du ta med deg ham dit. Det kommer ikke til å bli lett. 

 

Du burde for øvrig la ham få ha barnet 100% der han ønsker å bo, når dere kommer til å flytte fra hverandre.

 

Og hvem f*aen kjøper et hus/leilighet med en partner, for så å fly rundt med en annen ca. én måned etterpå!!?!! Når man kjøper noe slikt sammen, så bør man også være klar over at følelser forandrer seg i et langvarig forhold. Man går IKKE rundt på en rosenrød sky hele tiden!! Det er også helt naturlig at man er på ulike "nivåer" av disse følelsene. Den ene parten i forholdet kan ha det godt i relasjonen, mens den andre har det dårlig i relasjonen, men begge kan likevel være bevisst på å jobbe for forholdet sitt sammen, men også jobbe for ens forhold hver for seg!!! Slike ting forstår man i et seriøst forhold!!

 

Hilsen en som har vært gift i 11 år.

Anonymkode: 14a86...9c0

[RoH]

18 timer siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Nå er det på tide å bli voksen og ta ansvar. Du tok avgjørelsen om å beholde barnet, og da må du følge opp. Helt seriøst, du kan ikke gjøre en avtale om at det er samboer sin unge?! Det er din datter, ikke en valp eller en hamster!

Sånn er livet, man må ta konsekvensene av sine handlinger. Voks opp!

Dette 100%. Det handler faktisk ikke om deg TS, ditt ansvar er at du og de rundt deg har det best mulig med de forutsetninger dere har. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere skriver at ts er emosjonelt utro. Hun er jo faktisk fysisk utro, selv om hun skriver at de "kun" holder hender. Men om de har kommet så langt, så er det nok også lettere for henne å være enda mer fysisk utro.

 

Du må ringe familievernkontoret i dag. Du bør kanskje ha en time med dem selv, for å sortere ut egne tanker, men så må du ta med deg ham dit. Det kommer ikke til å bli lett. 

 

Du burde for øvrig la ham få ha barnet 100% der han ønsker å bo, når dere kommer til å flytte fra hverandre.

 

Og hvem f*aen kjøper et hus/leilighet med en partner, for så å fly rundt med en annen ca. én måned etterpå!!?!! Når man kjøper noe slikt sammen, så bør man også være klar over at følelser forandrer seg i et langvarig forhold. Man går IKKE rundt på en rosenrød sky hele tiden!! Det er også helt naturlig at man er på ulike "nivåer" av disse følelsene. Den ene parten i forholdet kan ha det godt i relasjonen, mens den andre har det dårlig i relasjonen, men begge kan likevel være bevisst på å jobbe for forholdet sitt sammen, men også jobbe for ens forhold hver for seg!!! Slike ting forstår man i et seriøst forhold!!

 

Hilsen en som har vært gift i 11 år.

Anonymkode: 14a86...9c0

Joda helt enig, men nå må vi ikke glemme at ts er 20 år gammel med alt det fører med seg av utforskertrang. Begrenset for hvor mye "relasjonskompetanse" en har klart å opparbeide seg på den tid. Her er det nok en jente som har begynt å leke familie, når hun i det hele tatt ikke er klar for det. 

Anonymkode: 31aea...4fe

[AnonymBruker]

Synes forslaget om at du avslutter det hele, og lar datteren bli hos pappa er det beste forslaget. 

 

Anonymkode: c628b...7dd

[AnonymBruker]

Ts, du har fått en del skjenneprekner her inne og er forsåvidt enig i det som sies. Men ikke nødvendigvis at det hjelper deg å "skjerpe" deg. Du sier du angrer på valget. Antagelig har du vært for ung, og ikke visst hva du gikk til. Det vet ingen av oss første gangen men de fleste klarer å omstille seg allikevel. En kan omgjøre valget sitt når det kommer til hus og mann, men ikke barn. Uansett hva du velger vil dette få konsekvenser for hele familien. Du har egentlig alt, en skjønn datter, en god mann, hus og tilsynelatende alt på stell men er villig til å blåse alt vekk på flørting og tull. Valgene du tar idag må du leve med resten av livet, så tenk deg godt om. Hvis du vil ha kronkret råd er det å legge alt av flørt på hylla inntil videre. Ta tak i forholdet, gjerne gjennom samtaler på fvk. Når en blir eldre skjønner en at gresset blir grønt der en vanner det. Om det ikke blir dere to så må dere uansett samarbeide om deres datter. 

Og det viktigste, få hjelp til å arbeide med tilknytningen til barnet ditt. Snakk med helsesøster og få hjelp videre. Det kan være fødselsdepresjon som klusser det til. Hvis du kjeder deg mye, kan det å ta utdanning være en måte å komme seg ut på. Du sier ikke noe om du jobber eller ikke. Hva er dine fremtidsdrømmer? Så begynn nå og legg en plan, ikke bare la humla suse for det blir bare tull.

Anonymkode: 31aea...4fe

[AnonymBruker]

Fødselsdepresjon?

Anonymkode: 4bc99...6cb

[AnonymBruker]

Gå i brudd, ts.

Og etterlat barnet med far. Gjør det nå mens ungen er liten og far kan flytte til sin hjembygd og starte henne i barnehage der. 

Anonymkode: 39330...93a

[AnonymBruker]

TS:

Først anbefaler jeg å gå til fastlegen din og spør om å få akutt hjelp til å utrede om du kan ha fødselsdepresjon. Det er verdt å undersøke denne muligheten. Uansett tror jeg du trenger psykisk støtte i denne situasjonen, og vil ha utbytte av å snakke med en psykolog.

Hvis tankene og følelsene dine er vedvarende ville jeg valgt å flytte ut. Du kan velge å la samboeren din få hovedomsorgen, og eventuelt bli helgemamma når hun blir større. Det kan hende du opplever det som stigmatiserende siden veldig mange holder sterkt fast på kjønnsrollene når det gjelder foreldreansvar, men jeg tror dette kan gjøre det enklere for alle parter.

Uansett kan du ikke kutte kontakten med barnet ditt. Selv om du angrer var du med å å velge å lage henne. Hun er uskyldig i alt dette, og trenger både mor og far.

Så håper jeg du har lært at det er ingenting som heter «det var sikkert ment til å skje». Det er heller ikke slik at det perfekte A4-liv passer for alle, langt derifra. Vi blir ofte ganske «lurt» på dette området, og det er tross alt mange måter å leve livet sitt på.

Du har (hadde) full kontroll over og ikke minst ansvar for dine egne valg og ditt eget liv, og kan ikke bare la humla suse og håpe på det beste. Du skal gjøre det som er riktig for deg selv, men nå også for barnet ditt. Du trenger selvutvikling og andre erfaringer for å finne ut hva som gjør deg lykkelig. Drit i denne andre mannen... Du gjør det bare verre for deg selv.

Det ordner seg nok.

Anonymkode: 06a01...6eb

[got2go]

Denne smørja har du, og kun du, forårsaket selv.

Nå tar du ansvar. Bryt opp med barnefar og la han få hovedomsorg. 

Makan til oppførsel!!

[Gjest Familytree]

Du elsker ikke partneren din, men du bor sammen med henne. Du ville ikke ha en sønn, men du gjorde det.
Jeg føler at livet ditt var en serie med forhastede avgjørelser. Jeg beklager hvis dette høres ut som om jeg dømmer deg, det er ikke min intensjon, men dette er noe vi allerede vet hvordan det ender. Og det ender dårlig for alle i familien. Men du kan unngå det hvis du begynner å ta de beslutningene du ønsker. Å elske deg selv og bestemme over deg.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Augustotejerina skrev:

Du elsker ikke partneren din, men du bor sammen med HAM. Du ville ikke ha en DATTER, men du gjorde det.

Fikset det for deg. Du begynner å bli god i norsk nå, men noen ganger glipper det  

Anonymkode: 11fbf...f92

[AnonymBruker]

På 15.9.2019 den 16.52, AnonymBruker skrev:

Har ingen å vere med i nærheten så kjeder meg så ufattelig mye. Han jeg bor med kjenner ingen her da han ikke er her i fra, så vi blir bare sittende inne hele tiden å finner aldri på noe. 

Han er fantastisk MEN han er ufattelig kjedelig! Det kan vere att det er fordi han sitt bare inne og er ikke ute med folk i det hele tatt. Jeg har så lite lyst å tilbringe tid med han da det er så kjedelig, men føler det er min feil att han er slik for jeg stoler ikke på han så har ikke latt han føre ut med hvem som helst. 

Elsker jenta mi men det det er ikke artig hele tiden,

vi hadde en avtale før hun kom att dette er ikke min unge men min samboer sin. Så når jeg fann ut att jeg var gravid tenkte jeg att ting skjer for en grunn å det var vell ment att vi sku ende opp ilag.Jeg må si det att jeg har aldri ønsket barn men det har samboeren min så derfor fikk vi ett barn 

Anoymkode: 48fda...6b3

Dere har bodd på et nytt sted i 19 dager. Du sier samboeren din er kjedelig, men det tar mer en 19 dager å bli kjent med folk på et nytt sted! Og du har litt skyld i det selv siden du ikke har latt ham bli kjent med andre. Finn tilbake til hva dere gjorde sammen før. Utforsk felles interesser, dra å klatre, meld dere på treningssenter, meld dere inn i en filmklubb, gjør ting sammen. 

Det er ikke artig hele tiden å ha en unge på 9 mnd, det blir bedre etterhvert. Hva forventet du deg egentlig, at det skulle bli fantastisk hele tiden og hverdagen skulle være en fest? Det er hverdagene det er flest av. Når man har så små barn må man tilbringe mer tid hjemme i starten, man kan ikke fly på fest og la ungen bli andreprioritet. 

At dere hadde en avtale om at det ikke var din unge men samboeren din sin høres helt sykt ut, dette er ikke en hund. Du får ikke barn om du ikke ønsker et selv. Jeg aner ikke hvorfor dere fikk barn så tidlig men gjort er gjort. Jeg tror ikke du har funnet deg selv og at du har latt andre ta avgjørelser for deg uten å tenke i det hele tatt. Dere kjøper et hus og mindre enn 19 dager etter er du allerede i flørt med en annen. Bare rot. La flørten ligge og konsentrer deg om familien nå. 

Anonymkode: 241f2...b75