Gå til innhold

Å få for mange barn på kort tid


PURE/HONEY

Anbefalte innlegg

Det er noe jeg undrer på, og det er det å få 2-3 i løpet av et kort tidsvindu, og hvordan det påvirker kvaliteten av oppdragelsen til barna. Småbarn er vanskelig å håndtere. Tre småbarn samtidig er enda vanskeligere. Når de blir sinte, burde de imøtekommes rolig. Når de gråter, burde de trøstes. Når de griser, burde de ha foreldre som ikke skammer de. Når de er lekne og vil ha oppmerksomhet, burde man vise mottakelighet.

Etter mine observasjoner, så forårsaker kaoset med flere småbarn samtidig mer kjefting og mindre forståelse fra foreldre, grunnet frustrasjon, utålmodighet og sinne. Da lurer jeg også på hvordan det påvirker barna langsiktig. Alle vet at hvordan man behandles av foreldre i tidlig barndom er avgjørende for den psykiske utviklingen vår senere i livet. Det påvirker selvfølelsen, hvordan vi takler følelser, forhold med andre osv. 

I en periode så bodde søsteren min og kjæresten hennes i vårt hus, mens deres hus enda var under konstruksjon. De hadde tre småbarn i barnehagealder og det var mye trass, skriking og oppmerksomshetssøking. Resultatet var at det ble mye kjeft foran rasjonell irettesettelse, trøst og kjærlig oppmerksomhet. De er kjempegode folk med kun gode intensjoner og vil kun det beste for barna sine, men situasjonen tok knekken på dem. 

Jeg mener at man ofte, til tross for å mene kun godt, oppdrar barna sine med en del ignoranse. Ofte går følelser til barn uten anerkjennelse, og de blir istedenfor kjeftet på. Det er mye man kan finne på å gjøre i heten av øyeblikket, og jeg leser jo om mange foreldre som i etterkant sitter med dårlig samvittighet etter kjefting. Det får meg til å lure på - hvor lurt er det egentlig å få mange barn på kort tid? 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det har ingenting med antall barn å gjøre. Noen er sånn med et barn, noen med tre. Foreldre har ulike måter å være på.

Anonymkode: 2e415...57f

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er 2-3 barn mange?

Anonymkode: 171eb...944

Jeg vil si at iallefall 3 barn i løpet av et kort tidsvindu, f.eks. fem år, er mye. Kanskje ikke mye i forhold til hva som er normalt i samfunnet, men mye i forhold til hva som er enkelt/sunt å håndtere.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det har ingenting med antall barn å gjøre. Noen er sånn med et barn, noen med tre. Foreldre har ulike måter å være på.

Anonymkode: 2e415...57f

Jeg tror det har med antall barn å gjøre, fordi de er enklere å håndtere ett gråtende/trassende/oppmerksomhetssøkende barn enn tre slike barn. Når man kun har ett barn å f.eks. irettesette om gangen, så er det enklere å gjøre det på en ideell måte, istedenfor på en impulsiv og følelsesbetont måte.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, simsmachop skrev:

Jeg vil si at iallefall 3 barn i løpet av et kort tidsvindu, f.eks. fem år, er mye. Kanskje ikke mye i forhold til hva som er normalt i samfunnet, men mye i forhold til hva som er enkelt/sunt å håndtere.

Jøss, det var veldig lenge til å være "kort tid" ;)

Vi er tre søsken, født i løpet av 4 år, to år mellom hver. Har aldri tenkt at vi er unormalt tett i alder, kjenner veldig mange med samme mellomrom.

2-3 unger er uansett ikke spesielt mange, og 5 år er ikke kort tid i denne sammenhengen. 

Trodde du snakket om denne bloggeren som har fått 7 unger i løpet av like mange år (eller noe i den duren) – da snakker vi "for mange barn på kort tid", og det kan sikkert påvirke barna. Men at barn kan bli negativt påvirka av å få et søsken to år etter, høres jo ganske "lete etter problemer" ut. 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

.... og bare vent til de blir i skolealder og har tre fritidsaktiviteter hver, det blir 9 treninger per uke, der alle vil sees og anerkjennes... Jeg forstår ikke hva folk tenker som får barn tett 🙈

Anonymkode: 9d0e3...f0a

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.... og bare vent til de blir i skolealder og har tre fritidsaktiviteter hver, det blir 9 treninger per uke, der alle vil sees og anerkjennes... Jeg forstår ikke hva folk tenker som får barn tett 🙈

Anonymkode: 9d0e3...f0a

Ungene må ikke gå på to aktiviteter hver, og ofte vil de gå på det samme også. Og foreldrene må faktisk ikke stå og heie ved hver eneste trening. Mange foreldre i dag legger jo opp til en utrolig krevende foreldrerolle.

Har "bare" to unger selv, men ser ikke for meg at det hadde vært vesentlig mer slitsomt med en til som var et par år yngre enn den yngste. Det er jo litt hva man gjør det til også. Jeg og mine søsken gikk/syklet til det meste selv, og foreldrene mine så sjelden/aldri på noen treninger, gikk bra med oss likevel, gitt :P 

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk 4 på 5 år. Gikk aldeles strålende.

Anonymkode: 18510...583

Haha i dine øyne ja. Men vi som er rundt dere ser at dere styrer og sliter som alle andre.  

Anonymkode: 49310...e39

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Ungene må ikke gå på to aktiviteter hver, og ofte vil de gå på det samme også. Og foreldrene må faktisk ikke stå og heie ved hver eneste trening. Mange foreldre i dag legger jo opp til en utrolig krevende foreldrerolle.

Har "bare" to unger selv, men ser ikke for meg at det hadde vært vesentlig mer slitsomt med en til som var et par år yngre enn den yngste. Det er jo litt hva man gjør det til også. Jeg og mine søsken gikk/syklet til det meste selv, og foreldrene mine så sjelden/aldri på noen treninger, gikk bra med oss likevel, gitt :P 

Samme her, ingen fulgte meg til noe, men i dag er det helt andre krav som stilles til foreldre. Jeg blir helt matt av å ha to barn med seks års mellomrom, og hadde ikke hatt en sjanse om de var nesten jevnaldrende... for det er ikke samme treningstidspunkt for de som ikke er født samme år uansett om de velger samme idrett 🤪 og «alle andre» barn har sine foreldre der på de fleste treninger, kamper og annet..

Anonymkode: 9d0e3...f0a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha i dine øyne ja. Men vi som er rundt dere ser at dere styrer og sliter som alle andre.  

Anonymkode: 49310...e39

Det er vel deres opplevelse som teller, ikke din?

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her, ingen fulgte meg til noe, men i dag er det helt andre krav som stilles til foreldre. Jeg blir helt matt av å ha to barn med seks års mellomrom, og hadde ikke hatt en sjanse om de var nesten jevnaldrende... for det er ikke samme treningstidspunkt for de som ikke er født samme år uansett om de velger samme idrett 🤪 og «alle andre» barn har sine foreldre der på de fleste treninger, kamper og annet..

Anonymkode: 9d0e3...f0a

Jeg har to barn med to års mellomrom, klart det er hektisk, men er ikke på felgen, slik jeg har inntrykk av at en del er. Jeg er er på kamper, oppvisninger o.l., men ikke på treninger, og ungene kommer seg dit selv (går eller sykler), tror bare de har godt av det. Ja, det er sikkert press og krav osv., men ærlig talt, vi er da voksne mennesker som ikke trenger å gi etter for diverse krav hvis ikke vi vil? Mange går jo og koster veien foran barna sine bare fordi de er redde for at andre unger skal ha det bedre. Man må tørre å gi litt mer f i hva alle andre gjør også. 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen synes sikkert det er topp med flere barn tett i alder, men når jeg ser på venner som har det forstår jeg raskt at det ikke er noe for meg. Flere av venninnene mine har vel ikke fullført en setning på flere år... Og enkelte har jeg (forhåpentligvis midlertidig) mistet kontakten med fordi hverdagen deres kun går med til å stresse fra det ene til det andre, og når vi møtes snakker de enten om barna eller hvor slitsom hverdagen er - de har jo ikke et selvstendig liv lengre! Det virker jo ikke særlig attraktivt på meg. Men når drømmen er stor familie, så synes man kanskje det er greit?

Anonymkode: e6a80...3b5

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er dette også noe som man skal stusse på? Rart at fertilitetsraten synker her i Norge?

Anonymkode: 1774a...cfe

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, jeg vet hva du snakker om. Jeg merker selv at vi er mye mindre harmonisk familie nå med to små barn, enn før med ett. Tre små barn, for oss, ville vært bristepunkt, det ville ikke gått. Ja, det blir mer kjefting, begge barna må tåle mer slitne, irriterte og sinna foldere enn før, da vi hadde bare ett barn og hadde all overskudd og tålmodighet i verden.

Jeg ser allikevel noe positivt også. Da de to teamer seg sammen, Og har mer selvtillit, og viser mer selvtillit og motstand mot oss foreldre. De er rett og slett mer rebelske og utfordrende, og de støtter hverandre i sine påfunn. Det er ikke ett barn mot to foreldre, vi er på en måte to mot to nå. Og det tror jeg er bra, Men en annen ting tror jeg ville vært bra, er at jeg kunne kjefte på de mindre, og være mer balansert menneske, uten tvil.

Anonymkode: 375f3...ca4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simsmachop skrev:

Jeg tror det har med antall barn å gjøre, fordi de er enklere å håndtere ett gråtende/trassende/oppmerksomhetssøkende barn enn tre slike barn. Når man kun har ett barn å f.eks. irettesette om gangen, så er det enklere å gjøre det på en ideell måte, istedenfor på en impulsiv og følelsesbetont måte.

Jeg har tre barn som er født i løpet av fem år, og har aldri opplevd at alle tre trasser samtidig. Det har gått i perioder, der alle tre har hatt en veldig kort trass-periode hver, og på hver sin måte. Da nr tre ble født så ble det plutselig slutt på søskenkrangling mellom de to eldste og, før det kom tilbake noen år senere. Det du glemmer, er at barna i tett alder lærer mye av hverandre, og kan følges opp tettere pga mer like interesser. Barna blir sett og får kvalitetstid, det er ingen konkurranse om oppmerksomheten her i hjemmet😊 og en stor fordel med søsken er at man lærer seg å vente på hverandre og andre.

Jeg tror du har sett noen få gale tilfeller og dermed sitter med denne misoppfatningen. Det er ikke antall barn som er problemet, men barneoppdragelsen. 

Den travleste perioden for meg var de årene når man hadde skolebarn samtidig som barnehagebarn, og det er pga tidsklemma ved levering/henting kombinert med fulltidsjobb. Det er i alle fall min erfaring😊

(Mine barn har sovet ok som babyer og småbarn, så jeg har aldri vært søvnløs zombie-mamma. Det har nok og mye å si!)

 

Anonymkode: 0ea25...a3a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 timer siden, simsmachop skrev:

Det er noe jeg undrer på, og det er det å få 2-3 i løpet av et kort tidsvindu, og hvordan det påvirker kvaliteten av oppdragelsen til barna. Småbarn er vanskelig å håndtere. Tre småbarn samtidig er enda vanskeligere. Når de blir sinte, burde de imøtekommes rolig. Når de gråter, burde de trøstes. Når de griser, burde de ha foreldre som ikke skammer de. Når de er lekne og vil ha oppmerksomhet, burde man vise mottakelighet.

Etter mine observasjoner, så forårsaker kaoset med flere småbarn samtidig mer kjefting og mindre forståelse fra foreldre, grunnet frustrasjon, utålmodighet og sinne. Da lurer jeg også på hvordan det påvirker barna langsiktig. Alle vet at hvordan man behandles av foreldre i tidlig barndom er avgjørende for den psykiske utviklingen vår senere i livet. Det påvirker selvfølelsen, hvordan vi takler følelser, forhold med andre osv. 

I en periode så bodde søsteren min og kjæresten hennes i vårt hus, mens deres hus enda var under konstruksjon. De hadde tre småbarn i barnehagealder og det var mye trass, skriking og oppmerksomshetssøking. Resultatet var at det ble mye kjeft foran rasjonell irettesettelse, trøst og kjærlig oppmerksomhet. De er kjempegode folk med kun gode intensjoner og vil kun det beste for barna sine, men situasjonen tok knekken på dem. 

Jeg mener at man ofte, til tross for å mene kun godt, oppdrar barna sine med en del ignoranse. Ofte går følelser til barn uten anerkjennelse, og de blir istedenfor kjeftet på. Det er mye man kan finne på å gjøre i heten av øyeblikket, og jeg leser jo om mange foreldre som i etterkant sitter med dårlig samvittighet etter kjefting. Det får meg til å lure på - hvor lurt er det egentlig å få mange barn på kort tid? 

Det er ingen fasit på dette

Det som for meg er viktig for å holde roen i hverdagen er å hele tiden være i forkant slik at jeg slipper skriking og krangling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor folk får barn i utgangspunktet i dag. Jorden går jo under snart. Det er kanskje snakk om 50 år. 

Anonymkode: 0e2f7...92c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

.... og bare vent til de blir i skolealder og har tre fritidsaktiviteter hver, det blir 9 treninger per uke, der alle vil sees og anerkjennes... Jeg forstår ikke hva folk tenker som får barn tett 🙈

Anonymkode: 9d0e3...f0a

Mine har 1-2 aktiviteter hver.

Jentene 1 og guttene som jeg sender i buekorps 2

Sitter ikke å tvinner tommeltotter når et eller flere av barna er på trening, når de er 2-3 kl følger jeg de ikke engang på trening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor folk får barn i utgangspunktet i dag. Jorden går jo under snart. Det er kanskje snakk om 50 år. 

Anonymkode: 0e2f7...92c

Det måtte komme en dommedagsprofet.

Linker som underbygger påstanden din, takk

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...