Han har sviktet oss

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

De snakker da ikke sammen mens hun er under operasjon...

At far er barnets nærmeste omsorgsperson når mor har kreft, er like selvsagt som å bruke paraply/regntøy når det regner. 

Anonymkode: 0888a...ce1

Når både operasjon og jakt er planlagt, burde de vel pratet sammen på forhånd. 

Anonymkode: 34946...ddc

[Gjest HarryDotter]

På 10.9.2019 den 15.40, O.G. skrev:

Er ikke sikkert han viste seg som en umoden fjott før det var for seint. 

Da er han kanskje ikke så umoden da dersom de har vært sammen lenge og dette er første gangen han viser umodenhet? Alle gjør feil i livet. Grove, store, stygge feil. Alle har vi sviktet noen vi er glade i. Men de fleste av oss ber om unnskyldning og gjør opp for oss og gjør ikke samme feil på nytt.

Ellers er helt enig med det @blondie65 sa tidligere.

Endret 13. september 2019 av HarryDotter

[AnonymBruker]

31 minutter siden, HarryDotter skrev:

Da er han kanskje ikke så umoden da dersom de har vært sammen lenge og dette er første gangen han viser umodenhet? Alle gjør feil i livet. Grove, store, stygge feil. Alle har vi sviktet noen vi er glade i. Men de fleste av oss ber om unnskyldning og gjør opp for oss og gjør ikke samme feil på nytt.

Takk!

Det var mitt poeng hele veien. Er han normalt sett en bra fyr, kan man tilgi en blemme. Er han normalt sett ikke en ok fyr, må man gå i seg selv.

Anonymkode: 8e501...fa8

[CamillaCollett]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Jeg synes denne tråden er rar.

Er det bare kvinnen som har ansvar for at familien fungerer? Og med ansvar mener jeg: se til at det nødvendige er på plass slik at barnet ikke lider overlast?

Tror dere at en person som renner inn i ræven på en annen bil kommer unna med at bremsene på bilen de har satt seg inn i ikke er vedlikeholdt fordi "dette er det mannen som tar seg av"? Altså: seriøst, kan dere som mener at det er OK for en far å dra fra kone og barn uten å forsikre seg om at alt er i orden fordi han velger å overse all type kommunikasjon på det motsatte (ordløs kommunikasjon er også kommunikasjon, det samme er en innkalling til en kreftoperasjon, tårer og at fruen signaliserer at hun har det vondt)? Mener dere VIRKELIG dette?

Ja, jeg er helt enig i at kommunikasjon er viktig, men det å LYTTE er også viktig. 

Og nei, det blir aldri OK at far til et barn tror at barnet har det greit hos den omsorgspersonen han overlater det til - han skal vite. Dette er et ansvar man har som foreldre - det er ikke et ansvar som ligger til mor alene.

Amen.

Jeg ville for det første brydd meg og være føre var mtp helsen til min mann. Og jeg ville også tenkt på hvordan det ville være for barnet å være alene med en syk forelder. Jeg tror ikke jeg hadde klart å kose meg på en tur uansett når jeg visste at dette var situasjonen hjemme.

Jeg forstår jo at det er surt å gå glipp av en tur man har gledet seg skikkelig til, men sånn er det å være voksen. Man kan jo også velge å finne en glede i å ta vare på familien sin. Er det ikke en bra følelse å gjøre så godt man kan for dem? Det tenker nå jeg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Tror dere at en person som renner inn i ræven på en annen bil kommer unna med at bremsene på bilen de har satt seg inn i ikke er vedlikeholdt fordi "dette er det mannen som tar seg av"? Altså: seriøst, kan dere som mener at det er OK for en far å dra fra kone og barn uten å forsikre seg om at alt er i orden fordi han velger å overse all type kommunikasjon på det motsatte (ordløs kommunikasjon er også kommunikasjon, det samme er en innkalling til en kreftoperasjon, tårer og at fruen signaliserer at hun har det vondt)? Mener dere VIRKELIG dette?

Det er selvfølgelig ikke sånn at man kommer unna det overfor den man braser inn i, eller overfor politiet.

(På samme måte som mannen her ikke hadde sluppet unna å komme i søkelyset, dersom noe faktisk hendte med mor og barn.)

Men ja, det er fullt mulig at man kommer unna med den unnskyldningen overfor sin egen mann, dersom han har påtatt seg ansvaret for bremsene.

Dersom han har påtatt seg ansvaret med vedlikehold av bil, så må man jo stole på det. Man kan ikke overprøve alt det partneren gjør. Man må stole på at mennesker klarer å ta ansvar, ikke bare seg selv. Man må stole på at den andre er i stand til å be om hjelp, og man må selv være i stand til å be om hjelp.

Dersom man har en rutine på at man har ulikt ansvar, og den ene ikke sier fra om ting som kan gå galt eller at de behøver hjelp, så er det den personen sitt ansvar, som ikke sier fra. 

Det sagt, en syk kvinne og et sykt barn er mer likt på en manglende frontrute eller et manglende ratt. Det kan ikke sammenlignes med en brems som ikke fungerer. 

Anonymkode: 8e501...fa8

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her. Han har kommet hjem. Jeg ringte ham og krevde det. Da kom han med en gang. 

Anonymkode: 17a60...84b

Supert! Var du helt alene hjemme da han dro? 

Anonymkode: e3af5...e4c

[AnonymBruker]

Regner med at han vet at du hadde kreft? (for de aller fleste er det helt naturlig å fortelle mannen/samboeren/kjæresten det, men bare spør for sikkerhet skyld) I så fall er det råttent å dra på tur når man er på sitt mest sårbare. 

Anonymkode: 2bbde...d74

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk!

Det var mitt poeng hele veien. Er han normalt sett en bra fyr, kan man tilgi en blemme. Er han normalt sett ikke en ok fyr, må man gå i seg selv.

Anonymkode: 8e501...fa8

Joda, men enkelte ting gjør man bare ikke. Det er å f. eks. være utro, eller som i dette tilfellet: Forlate partneren etter en kreftoperasjon. Om man virkelig må spørre partneren om de trenger støtte eller kan gå på jakt etter at partneren har tatt en kreftoperasjon (gitt at man vet at partneren har kreft), så er det noe alvorlig galt med de sosiale egenskapene. Da blir man selvfølgelig hjemme hvis man er et oppegående menneske og partner!

Anonymkode: 2bbde...d74

[Jolene]

23 timer siden, Taffel skrev:

Jeg forstår at du har det kjipt i skrivnde øyeblikk og gjerne skulle hatt ham der. Men hvis du ble operert for kreft i går, så SKAL det være noen hos deg, og regner med at du har det. Dette har neppe vært akutt og du har garantert hjelp fra noen med både ettåring og hus, men bare unnlater å nevne det siden det ville gitt mindre sympati, og du er sint og lei deg. . Du har ikke bedt ham bli hjemme, han vet du er i trygge hender, og drar på jakten som har vært planlagt lenge, og garantert ikke er billig heller. Ting har alltid flere sider. Hvs du ER alene og ikke har sørget for at han ble hjemme, så er det ganske uansvarlig av dere begge. Hva med barnet om noe skjer deg? 

Enig

[Gjest Blondie65]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom man har en rutine på at man har ulikt ansvar, og den ene ikke sier fra om ting som kan gå galt eller at de behøver hjelp, så er det den personen sitt ansvar, som ikke sier fra. 

Det sagt, en syk kvinne og et sykt barn er mer likt på en manglende frontrute eller et manglende ratt. Det kan ikke sammenlignes med en brems som ikke fungerer. 

Anonymkode: 8e501...fa8

Hva slags ulikt ansvar? Begge foreldre har foreldreansvaret for barnet sitt. Begge foreldre må til enhver tid sikre at barnet har det det trenger. Når man velger å delegere dette ansvaret til den andre fordi en selv skal gjøre noe annet en stund må en fortsatt forsikre seg om at ansvaret blir ivaretatt. Man kan ikke gå på festen hvis barnevakten ikke kommer eller er dritings når de ankommer. Mannen her burde ha skjønt at denne jakten står han over.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Blondie65 skrev:

Hva slags ulikt ansvar? Begge foreldre har foreldreansvaret for barnet sitt. Begge foreldre må til enhver tid sikre at barnet har det det trenger. Når man velger å delegere dette ansvaret til den andre fordi en selv skal gjøre noe annet en stund må en fortsatt forsikre seg om at ansvaret blir ivaretatt. Man kan ikke gå på festen hvis barnevakten ikke kommer eller er dritings når de ankommer. Mannen her burde ha skjønt at denne jakten står han over.

Var det så vanskelig å holde eksemplene adskilt?

Du kom selv med eksempelet vedlikehold av bil, og for sjekk av bremser. Andre eksempler er husbygging og matlaging. 

Hvis den ene forelderen bygger hus, så kan ikke den andre forelderen stå over skulderen til den andre og sjekke hva den første gjør, bare fordi de begge har ansvar. 

Hvis den ene forelderen er hjemme med barnet så kan ikke den andre komme hjem for å sjekke at barnet får nok mat og omsorg, bare fordi de begge har ansvar. 

Godt foreldreskap krever at man har tillit til hverandre. Derfor har man også selv et ansvar for hvem man får barn med. 

Basert på innleggene dine får jeg en følelse av at du er mer opptatt av å lage stråmenn enn av å forstå hva jeg sier, så jeg kommer ikke til å svare hvis det blir mer av det. 

Anonymkode: 8e501...fa8

[Gjest Blondie65]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det så vanskelig å holde eksemplene adskilt?

Du kom selv med eksempelet vedlikehold av bil, og for sjekk av bremser. Andre eksempler er husbygging og matlaging. 

Hvis den ene forelderen bygger hus, så kan ikke den andre forelderen stå over skulderen til den andre og sjekke hva den første gjør, bare fordi de begge har ansvar. 

Hvis den ene forelderen er hjemme med barnet så kan ikke den andre komme hjem for å sjekke at barnet får nok mat og omsorg, bare fordi de begge har ansvar. 

Godt foreldreskap krever at man har tillit til hverandre. Derfor har man også selv et ansvar for hvem man får barn med. 

Basert på innleggene dine får jeg en følelse av at du er mer opptatt av å lage stråmenn enn av å forstå hva jeg sier, så jeg kommer ikke til å svare hvis det blir mer av det. 

Anonymkode: 8e501...fa8

Jeg er interessert i å forstå hva du  mener, ikke lage stråmenn.

Hvis man velger å delegere en oppgave, betyr det at en antar at den andre har tatt oppgaven. Men da må man faktisk være eksplisitt enige om at den som har fått oppgaven faktisk har fått den. Hvis Husbyggeren hamrer i vei, og den andre etterhvert oppdager at vedkommende ikke aner hvordan vedkommende skal bruke en hammer og kvaliteten på arbeidet blir redusert av dette, ja da må jo den som oppdager dette ta grep? Og med det mener jeg ikke at man skal stå over skulderen, men når man oppdager den manglende kvaliteten f.eks. ved felles inspeksjon av dagens arbeid.

Hvis man kommer hjem fra arbeid etter endt arbeidsdag og oppdager at huset er tomt, bortsett fra to smårollinger som har fulle bleier og er sultne, er det da rett å gå fra disse ungene dagen etter for å gå på jobb uten å ha truffet tiltak?

Jeg er helt enig i at man må ha tillit. Denne tilliten betyr også at man blir sett selv om man kanskje ikke kommuniserer direkte verbalt.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Blondie65 skrev:

Men da må man faktisk være eksplisitt enige om at den som har fått oppgaven faktisk har fått den.

Ja, det må man.

18 minutter siden, Blondie65 skrev:

Hvis Husbyggeren hamrer i vei, og den andre etterhvert oppdager at vedkommende ikke aner hvordan vedkommende skal bruke en hammer og kvaliteten på arbeidet blir redusert av dette, ja da må jo den som oppdager dette ta grep?

Ja, man har et selvstendig ansvar, både for seg selv og sine barn, som man ikke kan se bort fra. Er det åpenbart at den andre ikke er god på det han eller hun driver med, så må man selv ta tak og si det er ikke greit.

20 minutter siden, Blondie65 skrev:

Og med det mener jeg ikke at man skal stå over skulderen, men når man oppdager den manglende kvaliteten f.eks. ved felles inspeksjon av dagens arbeid.

Tildels enig. Hvorvidt man behøver felles inspeksjon, handler om hvor trygg den andre er på seg selv og hvor trygg man selv er på den andre. Har man ingen peiling på husbygging burde man faktisk heller avstå fra kontrollsjekk, mener jeg. For det å blande seg inn på et område som ikke er sitt, er mer hasardiøst enn å overlate det til noen som kan det. På samme måte som jeg ikke bryter opp veggen og skru på ting, for å sjekke elektrikerens arbeid. 

21 minutter siden, Blondie65 skrev:

Hvis man kommer hjem fra arbeid etter endt arbeidsdag og oppdager at huset er tomt, bortsett fra to smårollinger som har fulle bleier og er sultne, er det da rett å gå fra disse ungene dagen etter for å gå på jobb uten å ha truffet tiltak?

Selvfølgelig ikke.

Men det er nettopp sånne spørsmål som jeg opplever som problematisk. Mye av tråden består jo av å spørre om, eller gjenta, helt åpenbare ting, ofte i en belærende tone, som om den andre er helt på bærtur.

«Mener dere virkelig at det er greit at mannen drar på tur, når kvinnen har kreft og ligger og blør?!?»

«Har du virkelig husket å pusse tennene i dag, Blondie? Sikker på at du pusset jekslene godt nok?»

Og det er jo den holdningen mange har til en partner. At de ikke vet selv de enkleste og mest åpenbare saker. Det er jo ikke noe hyggelig måte å møte mennesker på. Ingen her har vel påstått at dette var helt i orden av mannen. 

Har man valgt å få barn med en tilbakestående person, må man ta ansvar for dette valget. Da nytter det ikke å klage til den tilbakestående personen over at han eller hun ikke kan noe. Og heller ikke å klage til noen andre. Da må man selv ta ansvar, og antageligvis også måtte stå for det meste av oppdragelsen.

Har man derimot valgt en oppegående person som partner, så kan man ikke gå rundt og være redd for at den partneren er tilbakestående. Da kan man ikke gå rundt og anklage og mistenke og stikke snuten i alt den andre foretar seg. 

Og nettopp derfor spurte jeg trådstarter om hvordan denne mannen er til vanlig.

Om han vanligvis er oppegående og empatisk og trør til, så er det ikke så rart at hun tok det for gitt at han ble hjemme. Hvis han alltid har tatt riktige valg før, så kan jeg godt forstå at hun tok det for gitt, og ikke spurte eksplisitt. Og da kan det faktisk ha skjedd en misforståelse*.

Men om han ikke er vanligvis en oppegående og empatisk mann som trør til, så er det faktisk rart at hun trodde han plutselig skulle være det. 

 

*= som feks at det er hun selv som ikke har nevnt at hun er syk, eller at hun ikke har vært tydelig på at hun er nødt til å ha noen der, som hun er pålagt. Det er virkelig ikke alle som er tydelig nok på smerter og alvorlighetsgrad, og som ser helt friske ut enda de ikke er det. 

Anonymkode: 8e501...fa8

[AnonymBruker]

Tror kanskje en del mennesker har en fordom om at kreft er veldig synlig og at alle sier fra om at de har det, og involverer alle sine nærmeste i alt. Tvert i mot, mange gjør ikke det i det hele tatt, de lever alene med dette. 

Anonymkode: 8e501...fa8

[AnonymBruker]

Jeg selv vet om en kvinne som aldri sier fra om noe. Smerter, sult, sykdom, operasjoner etc, alt holdes helt skjult for mann og barn. En operasjon for kreft kan fint bortforklares med at man er til vanlig gynekologisk undersøkelse.

«Celleprøve. Gjør litt vondt, men det er ikke farlig. Ikke bekymre dere!»

Da kan ikke hun plutselig klandre de for å ikke ta hensyn. Et minstemål av selvhevdelse må man også kunne forvente.

Anonymkode: 8e501...fa8

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men enkelte ting gjør man bare ikke. Det er å f. eks. være utro, eller som i dette tilfellet: Forlate partneren etter en kreftoperasjon. Om man virkelig må spørre partneren om de trenger støtte eller kan gå på jakt etter at partneren har tatt en kreftoperasjon (gitt at man vet at partneren har kreft), så er det noe alvorlig galt med de sosiale egenskapene. Da blir man selvfølgelig hjemme hvis man er et oppegående menneske og partner!

Anonymkode: 2bbde...d74

Enig i det, men som du selv spør om; Vet han at hun har kreft? At hun er operert? 

Før vi har disse svarene, så kan vi ikke si at dette er åpenbart. Det kan ofte være sånn at den ene ikke er i stand til å hevde seg, si fra om smerter, sykdom etc., eller velger bevisst å unnlate å gjøre det. 

Utroskap er en no-brainer, man vet om man er i et forhold eller ikke. Det å agere som pårørende er ikke like lett...

Anonymkode: 8e501...fa8

[AnonymBruker]

På 13.9.2019 den 10.46, AnonymBruker skrev:

En syk kvinne og et sykt barn er mer likt på en manglende frontrute eller et manglende ratt. Det kan ikke sammenlignes med en brems som ikke fungerer. 

Anonymkode: 8e501...fa8

Sykt barn på ett år kan lett dø. Det samme kan friskt barn som passes på av syk kone. Barnevernet tar iblant barna fra voksne som ikke har "adekvat tilsyn"' og dette inkluderer etter operasjoner. 

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror kanskje en del mennesker har en fordom om at kreft er veldig synlig og at alle sier fra om at de har det, og involverer alle sine nærmeste i alt. Tvert i mot, mange gjør ikke det i det hele tatt, de lever alene med dette. 

Anonymkode: 8e501...fa8

Hun kan ikke leve aleine med en kreftoperasjon. Er nok ganske åpenbart. 

Anonymkode: 0888a...ce1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sykt barn på ett år kan lett dø. Det samme kan friskt barn som passes på av syk kone. Barnevernet tar iblant barna fra voksne som ikke har "adekvat tilsyn"' og dette inkluderer etter operasjoner. 

Hun kan ikke leve aleine med en kreftoperasjon. Er nok ganske åpenbart. 

Anonymkode: 0888a...ce1

Til det første, så er jeg helt enig med deg. Ergo gjør hun lurest i å forsikre seg at mannen holder seg hjemme, eller ringer han og får han til å komme hjem asap, som hun nå har gjort. For det er like mye hun som får skylden hvis noe skjer med barnet, og hun har latt han dra.

Til det andre, så vet du tydeligvis så lite om kreft, at jeg ikke går inn i diskusjon. 

Anonymkode: 8e501...fa8

[spegel]

Du Ts, jeg synes du skal plukke opp telefonen å forklare mannen din at han må komme hjem. Mulig han ikke har forstått alvoret i situasjonen her. 

Når han kommer hjem igjen må du rolig forklare han (ikke anklage) hvordan dette med kreft, operasjon, ettårig og mann på jakt oppleves for deg. La hans reaksjon på dette være en pekepinn for hva du skal gjøre videre. Bli/gå/terapi osv. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, spegel skrev:

Du Ts, jeg synes du skal plukke opp telefonen å forklare mannen din at han må komme hjem. Mulig han ikke har forstått alvoret i situasjonen her. 

Når han kommer hjem igjen må du rolig forklare han (ikke anklage) hvordan dette med kreft, operasjon, ettårig og mann på jakt oppleves for deg. La hans reaksjon på dette være en pekepinn for hva du skal gjøre videre. Bli/gå/terapi osv. 

Hun har gjort det. 

Anonymkode: 8e501...fa8