Hvordan klare å være pårørende i år etter år?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du latt henne forstå at dette er i ferd med å ødelegge deg? Jeg hadde en på samme alder som var helt ute av stand til å fungere på grunn av angst, ptsd og påfølgende depresjon. Hun nektet også en hver form for hjelp etter at fastlegen sviktet totalt. Vi hadde konstant krisetilstand hjemme i to år, og jeg holdt på å gå til grunne. Til slutt bare brast det for meg, og jeg sa at nå har du ikke et valg, nå må du få hjelp for dette klarer jeg ikke lenger. Jeg fikk time til vår nye fastlege (byttet etter forrige fadese), og undre over alle undre, hun ble med. For vår del var det starten på en lang og slitsom periode med mye styr, men hun fulgte faktisk opp behandlingen hun til slutt ble tilbudt hos BUP. Etter ett år i god behandling, en veldig flink og forståelsesfull lærer og en periode på antidepressiva senere, så fungerer hun bedre enn hun har gjort på det jeg kan huske. Jeg tror hun med hånden på hjertet vil si hun har det bra i dag, og jeg er optimistisk. Skrekken for at hun skal bli dårlig igjen sitter fysisk i kroppen min, men jeg sitter ikke lenger på ank og er redd for henne døgnet rundt.

Det som reddet oss tror jeg var at det gikk opp for henne at jeg (som var hennes trygge hoggestabbe) var i ferd med å knekke, og at hun trodde hun kunne miste meg. Og at vi endelig hadde flaks med de vi fikk hjelp av rundt oss. Vet ikke om dette er nyttig for deg, men et bevis på at det kan gå bra. 

Anonymkode: 0c635...749

Har prøvd å unngå og vise henne at jeg sliter(tror nok hun skjønner men), men mulig jeg må fortelle om det.

Anonymkode: 9d3ac...1f7

[AnonymBruker]

16 timer siden, theTitanic skrev:

Du har søkt ikke bare spurt...? På kommunen sine sider så kan du søke selv. 

Nei har spurt, men jeg får kanskje søke også. De jeg har spurt har bare sagt at barnet mitt ikke ønsker det.

Anonymkode: 9d3ac...1f7

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Si til barneverne at du har begynt å drikke eller noe sånt, da kommer dere ikke til å få fred.

Hva som helst som får de til å tvile på din omsorgsevne, det er da man aldri blir kvitt de.

Å fokusere på barnets problemer bryr de seg ikke om.

Anonymkode: e4fec...044

har faktisk tenkt det, Har fortald jeg sliter psykisk, men det virker det ikke som bekymrer de. 

Anonymkode: 9d3ac...1f7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er problemet til barnet ditt? Rus ? Eller annet ? 

Det er tungt å være pårørende. Kan du søke om avlastningsbolig ? 

Adferden til ditt barn er vel symptomer på et underliggende problem. 

Anonymkode: 3948b...f8f

Er psykiari, ønsker ikke å utdype. Ja tenker på avlastningsbolig, men ønsker så gjerne hun får hjelp også. Er tung og se på at barnet fungerer dårligere og dårligere.

Anonymkode: 9d3ac...1f7

[Pia Sofia]

5 timer siden, sommermor skrev:

Folkehøyskolene har vel 18 års grense nå, så da må hun vente i to år.

Nei, mange har 16!

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

har faktisk tenkt det, Har fortald jeg sliter psykisk, men det virker det ikke som bekymrer de. 

Anonymkode: 9d3ac...1f7

Tro meg situasjonen blir bare verre hvis bv begynner å vurdere din omsorgsevne 

Anonymkode: fec31...1f6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg situasjonen blir bare verre hvis bv begynner å vurdere din omsorgsevne 

Anonymkode: fec31...1f6

Mitt ønske er å redde mitt barn, akkurat nå kan ikke ting bli verre. Har sittet I møte etter møte uten at noe er gjort.

Anonymkode: 9d3ac...1f7

[AnonymBruker]

Anmeld kommunen til helsetilsynet for manglende oppfølging. De folka løfter ikke en finger hvis de ikke må.

Anonymkode: b8e5c...f73

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Tro meg situasjonen blir bare verre hvis bv begynner å vurdere din omsorgsevne 

Anonymkode: fec31...1f6

Hvis det er det som skaffer barnet hjelp så tror jeg mor ikke bryr seg så veldig om hun havner under lupen selv.

Poenget er at mor har tryglet og bedt på barnets vegne, men barnevernet er ikke interessert i å hjelpe barnet, de er derimot raskt på banen og veldig ivrige på å "hjelpe" hvis de tror det er noe med MOR eller mors omsorgsevne.

Det virker som mor her er fullt villig til å "ofre" seg selv, så lenge det fører til hjelp for barnet.

Anonymkode: e4fec...044

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt ønske er å redde mitt barn, akkurat nå kan ikke ting bli verre. Har sittet I møte etter møte uten at noe er gjort.

Anonymkode: 9d3ac...1f7

Verre for deg,eller hen? Blir du vurdert som dårlig egnet mor kan ditt barn bli flyttet ut av hjemmet,og hva tror du det vil hjelpe ?

Anonymkode: fec31...1f6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er det som skaffer barnet hjelp så tror jeg mor ikke bryr seg så veldig om hun havner under lupen selv.

Poenget er at mor har tryglet og bedt på barnets vegne, men barnevernet er ikke interessert i å hjelpe barnet, de er derimot raskt på banen og veldig ivrige på å "hjelpe" hvis de tror det er noe med MOR eller mors omsorgsevne.

Det virker som mor her er fullt villig til å "ofre" seg selv, så lenge det fører til hjelp for barnet.

Anonymkode: e4fec...044

Jeg har vært det barnet,og hadde jeg blitt flyttet ut av hjemmet og inn hos fremmende hadde det gjort ting mye verre. For ja hvis moren smører på med løgner om eks alkoholmisbruk kan hun risikere og bli stemplet som ikke egent i morsrollen.

Og en annen ting er at hvis moren havner under lupen,får barnet ennå mindre fokus. 

Anonymkode: fec31...1f6

[AnonymBruker]

Du kontakter IKKE barnevernet. De har ikke kompetanse på psykiske lidelser. (Snakker av erfaring)

Du kontakter BUP. Der vil dere få hjelp. Anbefaler en skikkelig utredning også. 

Anonymkode: 06831...c11

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kontakter IKKE barnevernet. De har ikke kompetanse på psykiske lidelser. (Snakker av erfaring)

Du kontakter BUP. Der vil dere få hjelp. Anbefaler en skikkelig utredning også. 

Anonymkode: 06831...c11

Har hatt kontakt med bup, han/hun gikk der en stund. Har bedt om utredning, men alt jeg får til svar er at så lenge ungdomen ikke vil er det ikke noe de kan gjøre. Jeg føler de nesten ikke vil snakke med meg, at jeg er en vanskelig mamma. De ser ikke min side av saken I det hele tatt, de mener de har gjort sin jobb.

Anonymkode: 9d3ac...1f7

[AnonymBruker]

Problemet er at ingen terapi vil hjelpe om ikke pasienten ønsker behandling. At et menneske går til grunne er ikke en lovlig grunn til tvang, så behandlingsapparatet har sånn sett rett- om ikke tenåringen vil ha hjelp kan ikke de bidra. Så jeg tenker at din eneste vei ut av situasjonen er å overtale/lokke/lure/tvinge/motivere henne til å ta i mot hjelp. Skjønner at det er fryktelig vanskelig, men tror ikke det finnes andre løsninger? Kanskje du kan få støttesamtaler et eller annet sted? Snakk med fastlegen om muligheter.

Anonymkode: 0c635...749

[AnonymBruker]

På 27.9.2019 den 21.16, AnonymBruker skrev:

Enda en måned har gått. Og har vært sinna, grått, prøvd alle instanser. Men det eneste svar jeg får at så lenge ungdomen ikke vil ha hjelp, så er det ikke noe de kan gjøre. Jeg har også spurd om avlasning eller støttekontakt, så jeg selv kunne få lada kreftene litt.Men heller ikke her har jeg fått noe positivt svar. Jeg er selv blitt deprimert og vet ikke hvor dette ender. Skal man virkelig stå så alene I en slik situasjon??? Skal man bare de at ungdomen bli dårligere og dårligere uten og få noe hjelp???

Hilsen trådstarter

Anonymkode: 9d3ac...1f7

Du har ikke noe valg, desverre. Hvis ungdommen ikke vil ha hjelp, er det ikke stort du kan gjøre. Ikke alle vil reddes, og div instanser kan ikke redde eller løse alle problemer.

Anonymkode: c8e58...409

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at ingen terapi vil hjelpe om ikke pasienten ønsker behandling. At et menneske går til grunne er ikke en lovlig grunn til tvang, så behandlingsapparatet har sånn sett rett- om ikke tenåringen vil ha hjelp kan ikke de bidra. Så jeg tenker at din eneste vei ut av situasjonen er å overtale/lokke/lure/tvinge/motivere henne til å ta i mot hjelp. Skjønner at det er fryktelig vanskelig, men tror ikke det finnes andre løsninger? Kanskje du kan få støttesamtaler et eller annet sted? Snakk med fastlegen om muligheter.

Anonymkode: 0c635...749

Så da skal hun bare få bo inne på rommet sitt resten av livet??? Vet jeg ikke kan påtvinge henne behandling men et eller anna tilbud må finnes bade for henne og for min skyld,

Anonymkode: 9d3ac...1f7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så da skal hun bare få bo inne på rommet sitt resten av livet??? Vet jeg ikke kan påtvinge henne behandling men et eller anna tilbud må finnes bade for henne og for min skyld,

Anonymkode: 9d3ac...1f7

Nei hun må ikke jo hos deg for resten av livet. Søk kommunen om egnet bolig til henne når hun blir 18. Det hjelper å ha en utredning på plass men de skal vurdere etter funksjons nivå og hjelpebehov og ikke lese seg blind på diagnoser. Bv er håpløse på psykiatri så tror ikke du kan regne med noe hjelp der dessverre. Søk hjelp og støtte hos feks mental helse, pårørende. Du kan hive deg på tlf og ringe rundt i systemet (det har du vel allerede gjort) men så lenge hun er medisinsk myndig og ikke har gitt sitt samtykke kommer man ingen vei. Da må man la det gå så langt at det er fare for liv og helse dessverre. 

Anonymkode: aa3f1...83c

[AnonymBruker]

Kontakt oppfølgingstjenesten i fylket ditt. De skal tre inn når ungdom dropper ut av videregående, men det er ikke alle skoler som informerer om det. 

Søk på din fylkeskommune sine nettsider. Eller Google "oppfølgingstjenesten i <fylke>" og ring dem imorra. 

Anonymkode: 4e746...3cf

[Måbarefåsiat...]

Du slutter aldri å være pårørende. Det er et slit, men dessverre ikke noe valg. Jeg håper du har ordnet papirer slik at du fortsatt er hennes medisinske verge. Og så må du fortsette å være "vanskelig mamma".

De ulike etatene varierer fra kommune til kommune, så generelle betraktninger om at fx bv ikke kan psykiatri etc. er bare spekulasjoner. Men BUP høres som et godt sted å begynne.

[AnonymBruker]

Her er de, forresten:

https://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning_nyttig_informasjon/oppfolgingstjenesten

ring dem, de bør kunne hjelpe deg videre. 

Hilsen tenåringsmor som skjønner hvordan du har det. 

Anonymkode: 4e746...3cf