Å stifte familie - Førstegangsprøvere 💞

[Godis]

Da var det min tur å lage dagbok. Jeg har brukt mye tid på å lese andre sine prøverdagbøker, kjent meg igjen i en del, funnet trøst i mye, og blitt sjalu på noen heldige som det har klaffet for med en gang. Det satt langt inne å lage dagbok, ikke vet jeg hvorfor. Men nå har det snart gått et år med prøving, opp- og nedturer, så da føltes det rett å skrive ned noen tanker. Jeg har mye på hjertet, og håper på tilbakemeldinger fra dere ❣️

For dere som ønsker å lese hele historien min, kommer den under her. For de som ikke er så opptatt av detaljer, eller bare ønsker å følge med fra nå, kan dere gjerne lese kommentaren som jeg legger under innlegget mitt😊

👉 Jeg sluttet på ppiller i september 2018, og fikk en blødning etter noen dager som ved normal pillefri uke. Vi hadde som utgangspunkt å ha sex annenhver dag, og koste oss med det. Allerede i starten av november fikk jeg første positive test! Den var ikke veldig overbevisende, så jeg fortsatte å teste i fem dager. De tre første dagene hadde positive, svake tester, men på dag fire og fem testet jeg to tester per dag, en positiv og en negativ. Jeg ble kjempelei meg, forhåpningene mine hadde jo vært skyhøye for at dette faktisk kunne bli et barn! Ingenting skjedde, ingen blod, ingen flere positive tester. Legen sa jeg måtte vente å se, jeg hadde sikkert ikke vært gravid uansett. Det var ikke mye støtte å møte hos legen min.

En hel måned etter siste positive testen blødde jeg, som en liten, halvveis mensen. Jeg hadde kvalme i forbindelse med blødningen, men ingen andre "abortsymptomer". Utenom at jeg tok hele blødningen veldig tungt.

Halvannen måned gikk uten ny mensen, men i midten av januar kom et par dager med litt blødning. Jeg prøvde meg på temping, men hadde ikke tålmodighet nok til å fortsette med det. Vi fortsatte med sex annenhver dag, begge to var fornøyd med det. Ca en gang i uken har jeg tatt graviditetstest. Det har gått litt penger, men har også føltes rett. I april hadde jeg to dager med bittesmå mengder brun utflod. Utover det, ingen mensen. Jeg har vært hos legen et par gangen. Det har vært ulike leger hver gang, og jeg har fått høre både "slapp av, du må bare være tålmodig, du har jo vært gravid før så vi vet at du kan", "slutt å vær så hysterisk, det er vanlig at det tar tid" og jeg har fått høre at de ikke tar gynekologisk undersøkelser på oss under 25 år! Siste legen jeg var hos så nok hvor vanskelig dette var for meg, tok gyn undersøkelse og en test av noe slag, fant heldigvis ingenting verdt å merke.

Nå er vi i september, jeg har ikke hatt mensen siden januar. 224 dager. Jeg har hørt, og jeg skjønner at det er normalt at det tar tid å få stabil syklus etter ppilleslutt. Jeg forstår det. Men det gjør meg så frustrert, for slik det oppleves nå er vi aktive prøvere, uten reelle sjanser for å bli gravid. Ja, eggløsning kan komme når som helst, men den gjør jo ikke det! Jeg følger med på slim, humør, eventuelle smerter, jeg har prøvde å teste etter eggløsning (men det er jo håpløst og dyrt når det kan ta 224 dager til neste gang). Jeg har nevnt for legen (den som tok gu på meg) om jeg kan få medisin/hjelp til å sette i gang menstruasjon igjen, men hun sa at det ikke er sånn man kan få? 👈

Heldigvis har jeg og samboer et godt forhold, han hjelper meg til å ikke tenke for mye på prøvingen. Vi koser oss i hverandres selskap, reiser, er med venner og pleier forholdet. Det er veldig godt!

Dere er hjertelig velkommen til å legge igjen en kommentar eller to!

Endret 12. juni 2020 av Godis
Ny tittel

[Godis]

Oppsummering:
Jeg sluttet på ppiller i september 2018, og fikk en normal mensblødning. Så ble jeg gravid i starten av november, men det resulterte i det som jeg tror var en ma. Jeg har vært hos legen noen ganger, men ikke fått ønsket oppfølging. Nå har jeg ikke hatt mensen siden januar i år, og er spent på veien videre.😊  Oppdatering februar 2020: De siste månedene har jeg fått behandling for sykdom, som sannsynligvis er årsaken til manglende mens. Det skal jeg nok fortsette med noen måneder til, og jeg må desverre gå på ppiller samtidig. Så prøvingen er satt på pause, i motsetning til følelsene 😅

Ny oppsummering side 9

 

Oppdatering mars 2021: Jeg har sykluser som veksler på 29-47 dager, hatt det siste året. Venter på time hos gynekolog. 

Endret 14. mars 2021 av Godis
Oppdatert

[Neutral90]

Hei! Jeg ville bedt legen om henvisning til gynekolog  nå har det gått så lang tid, og en gynekolog kan hjelpe deg med å få eggløsning. Hadde du jevnlige sykluser før du begynte på p-piller?

[Godis]

Neutral90 skrev (På 2.9.2019 den 20.06):

Hei! Jeg ville bedt legen om henvisning til gynekolog  nå har det gått så lang tid, og en gynekolog kan hjelpe deg med å få eggløsning. Hadde du jevnlige sykluser før du begynte på p-piller?

Kanskje jeg må gjøre det, ja! Tenkte å ringe etter legetime om ikke så mange dager, så jeg ønsket litt inspill fra dere før jeg drar dit.
Kan ikke huske om jeg hadde jevne sykluser, men jeg tror ikke jeg hadde mensen så særlig lenge før jeg begynte på ppiller egentlig. Det er lenge siden nå 😅

Endret 5. januar 2021 av Godis

[rainbow_dash]

Jeg syns det er helt tullete at man må vente et helt år på å få hjelp når det er helt opplagt at det ikke går fordi man har manglende eller veldig ustabil syklus. Altså, jeg skjønner det for de som bare har uflaks og ikke tolmodighet. Men når man tydelig ikke har eggløsning så hjelper det jo ikke å «bare prøve litt lengre». 

Jeg har litt samme problem selv. Lange, ustabile sykluser, ingen symptomer på el, får sjelden positiv el-test og har heller ikke klart å påvise el med temping. Men ikke noe hjelp å få før det har gått ett år. Vi prøver på nr 2 da, så jeg har jo blitt gravid før. Men da var syklusen mye mer normal enn nå. 

Men nå har det jo gått et år, så da syns jeg du skal stå på krava og kreve henvisning til gyn! Det fins piller for å fikse sånt 😊 

 

[tutta23]

Det må ha vært et tøft år for dere. Du må ha vært veldig uheldig med de legene du har møtt på. Jeg vil også oppmuntre deg til å stå på, og få en henvisning til gynekolog. Man har krav på utredning etter et år med prøving. Og i deres tilfelle synes jeg legen burde henvist deg før den tid, når du åpenbart ikke har eggløsning. 

Jeg har aldri opplevd så "motvillige" leger selv. Ble selv henvist til gynekolog etter et halvt års prøvetid. Da hadde jeg mistanke om manglende eggløsning pga sykluser på 35-40 dager (pluss høy alder - 36)...

På grunn av lang ventetid på offentlig time hos gynekolog, bestilte jeg allikevel privat time... Det er jo også en mulighet. Koster ikke så mye hvis man har et problem som er lett å løse, men hvis man trenger langvarig oppfølging kan det nok være greit å gå offentlig hvis man tenker på pengene... 

[Godis]

rainbow_dash skrev (På 4.9.2019 den 7.43):

Jeg syns det er helt tullete at man må vente et helt år på å få hjelp når det er helt opplagt at det ikke går fordi man har manglende eller veldig ustabil syklus. Altså, jeg skjønner det for de som bare har uflaks og ikke tolmodighet. Men når man tydelig ikke har eggløsning så hjelper det jo ikke å «bare prøve litt lengre». 

Jeg har litt samme problem selv. Lange, ustabile sykluser, ingen symptomer på el, får sjelden positiv el-test og har heller ikke klart å påvise el med temping. Men ikke noe hjelp å få før det har gått ett år. Vi prøver på nr 2 da, så jeg har jo blitt gravid før. Men da var syklusen mye mer normal enn nå. 

Men nå har det jo gått et år, så da syns jeg du skal stå på krava og kreve henvisning til gyn! Det fins piller for å fikse sånt 😊 

 

Hei rainbow_dash, ja ikke sant! Det er akkurat dette som er min største frustrasjon.. Jeg har prøvd å si til legene at jeg ikke kommer dit på grunn av manglende graviditet, men på grunn av manglende mulighet for graviditet. 

Jeg har innimellom lurt på om de mistenker at jeg bare er utålmodig, ser på alderen min og bare går ut fra at jeg er som mange unge mennesker som forventer at alt skjer umiddelbart og at man ikke må arbeidere for det. Men da tar de så feil. Såklart hadde vellykket graviditet på første forsøk vært midt i blinken, og når det ikke lar seg gjøre forstår jeg at det tar den tiden det tar. Men; jeg ønsker samme sjanse for graviditet som andre. Det skjer ikke med sju (and counting) måneder mellom hver mens. Om så en syklus på femti dager ville fått meg til å juble 🤗

Jeg krysser fingrene for deg Rainbow_dash, og for at din syklus plutselig kommer tilbake til "normalen"! Takk for at du tok deg tid til å svare meg😚

Endret 5. januar 2021 av Godis

[Godis]

7 timer siden, tutta23 skrev:

Det må ha vært et tøft år for dere. Du må ha vært veldig uheldig med de legene du har møtt på. Jeg vil også oppmuntre deg til å stå på, og få en henvisning til gynekolog. Man har krav på utredning etter et år med prøving. Og i deres tilfelle synes jeg legen burde henvist deg før den tid, når du åpenbart ikke har eggløsning. 

Jeg har aldri opplevd så "motvillige" leger selv. Ble selv henvist til gynekolog etter et halvt års prøvetid. Da hadde jeg mistanke om manglende eggløsning pga sykluser på 35-40 dager (pluss høy alder - 36)...

På grunn av lang ventetid på offentlig time hos gynekolog, bestilte jeg allikevel privat time... Det er jo også en mulighet. Koster ikke så mye hvis man har et problem som er lett å løse, men hvis man trenger langvarig oppfølging kan det nok være greit å gå offentlig hvis man tenker på pengene... 

Kjære tutta23, takk for en god kommentar 😍 Jeg har tatt første mislykkede graviditet og den manglende forståelsen fra legene skikkelig tungt.. Jeg har gått ut av flere legetimer med gråten i halsen, klar for å ringe samboer. Et stort behov for å lufte følelsene, høre om jeg overreagerer, men jeg har blitt møtt av en støttende kjæreste som forstår min opplevelse av timen.

Heldigvis har resten av prøvingen ikke gått like inn på meg, da "syklusen" nærmet seg 50 dager fra januar klarte jeg å bestemme meg for å teste en gang i uken (av nysgjerrighet, og innimellom for å avklare om jeg skulle drikke alkohol), men ut over det ikke forholde meg så aktivt til prøvingen. Ha sex ved lyst, men gjenoppta sex annenhver dag etter nesten mens. Det har hjulpet meg til å ikke føle på noe press, så vi har kost oss med sex (annenhver dag som viste seg å føles rett når vi kunne bestemme selv). 

Hvordan gikk det med deg da? Fikk du ønsket om barn oppfylt? Og husker du sånn ca hva privat gynekolog koster for en time? Jeg har ikke turt å tenke  tanken engang da jeg har trodd det var skikkelig dyrt 🤔

[Godis]

Jeg hadde tenkt å ringe lege både i mandag, tirsdag og i dag, men det blir så fort glemt. I morgen skal jeg prøve å få det gjort! 

Jeg håper på at fastlegen min er på plass, og at han har en annen måte å kommunisere og vise forståelse for sine pasienter enn de vikarene jeg har vært borti. Jeg ønsker at han forstår at jeg ikke søker legehjelp fordi det har tatt lang tid å bli gravid, men fordi jeg ikke har noen forståelig syklus som jeg kan forholde meg til. Jeg har ingen mål om ivf og annen "større" hjelp fra helsevesenet ennå, men jeg vil så gjerne forstå kroppen min, og ha en eggløsning. Så nå krysser jeg fingrene for at det ikke er så lenge til jeg får komme til legen, og at jeg slipper å gå ut fra legekontoret med tåresprengte øyne... Min store trøst midt i prøvingen er at jeg er tilfreds med livet som det er i dag, jeg er lykkelig med kjæresten, glad i jobben min og har en fremtid å se frem mot. For fremtiden skal jeg få dele med kjæreste og barn ❣️

[Godis]

Der fikk jeg snakket med legen, som ga meg time tidlig neste uke. 

Jeg tok en test før jeg ringte, sånn i tilfelle det endelig hadde klaffet. Heelt hvit, som forventet. Den siste uka har jeg hatt mye utflod, men jeg prøver å ikke legge noe i det. Det har jo vært noe variasjon i utfloden i løpet av disse 231 dagene siden forrige mens, uten at det har hatt noe for seg 😅

Endret 5. januar 2021 av Godis

[Godis]

Blod! Jeg skimter blod på papiret! Blir spennende å se ut over dagen om dette utvikler seg til en mens, selv om jeg er rimelig skeptisk etter de siste månedene..  Kryss fingrene for meg er dere snill 💓

[rainbow_dash]

Jeg gikk månedsvis etter jeg slutta og amme førstemann før jeg fikk tilbake mens (lang over normalen). Så jeg tenkte at noe stemmer ikke, og bestilte legetime. 4 timer etterpå dukka mensen opp 😂 Ser ut som det samme skjer med deg? Kroppen tenker «oi, ser ut som de faktisk har tenkt til å gjøre noe med det nå, da får jeg vel ordne opp». Rare greier altså!

[Godis]

1 time siden, rainbow_dash skrev:

Jeg gikk månedsvis etter jeg slutta og amme førstemann før jeg fikk tilbake mens (lang over normalen). Så jeg tenkte at noe stemmer ikke, og bestilte legetime. 4 timer etterpå dukka mensen opp 😂 Ser ut som det samme skjer med deg? Kroppen tenker «oi, ser ut som de faktisk har tenkt til å gjøre noe med det nå, da får jeg vel ordne opp». Rare greier altså!

Så merkelig 😂 Men jeg er veldig glad hvis dette faktisk er mensen, og da er det bare å håpe på at det også innebærer at jeg får en slags syklus tilbake 🤞

[Godis]

Nå er jeg så usikker om jeg skal avbestille legetimen.. Men det er kanskje greit å be om en henvisning til gynekolog likevel, siden det sikkert er ventetid dit, så heller avbestille når det nærmer seg hvis det ser ut som en syklus stabiliserer seg 🤔

[rainbow_dash]

8 minutter siden, Godis said:

Nå er jeg så usikker om jeg skal avbestille legetimen.. Men det er kanskje greit å be om en henvisning til gynekolog likevel, siden det sikkert er ventetid dit, så heller avbestille når det nærmer seg hvis det ser ut som en syklus stabiliserer seg 🤔

Behold legetimen du! Selv om det kommer en mens betyr jo ikke det at alt plutselig er i orden, så bedre å få det sjekka 😊

[Godis]

Ja, @rainbow_dash, det er sikkert det lureste! Jeg beholder den, så får jeg i alle fall møtt legen min :-)

[Godis]

Så rart. I dag har det vært littegrann mer brun utflod, virkelig ikke mye. Spørs om det egentlig er mensen likevel 😖

[Godis]

Enda en dag med små mengder brun-blodig utflod.. Er fornøyd med at jeg beholdt legetimen til uka 🙄

[Godis]

God morgen! Det ser ut til at det ble tre dager med minimale mengder brun utflod. I går var det nesten tilbake til normal, blank utflod, og siden i går ettermiddag har det ikke vært antydning til blod engang. Jeg vet ikke om det kan regnes som en menstruasjon? I såfall er det en veldig uvanlig en 🙄 Er det noen der ute som faktisk har en menstruasjon tilsvarende det jeg nettopp har hatt? 

Må innrømme at jeg blir litt misunnelig på de som vet hvor mange dpo i de er, hvilken cd de har, når ikm er og lignende. Fordelen min må kanskje være at jeg slipper de store skuffelsene hver fjerde uke når det ikke har klaffet. Testingen min hver helg er mest bare for å sjekke, jeg tester uten forhåpninger what so ever! Innimellom har jeg behov for å sikre meg om at det er forsvarlig å drikke alkohol. En sjelden gang kjenner jeg på skuffelsen, men for det meste har testingen blitt rutine. Det hadde jeg ikke trodd skulle skje da jeg testet i vei i oppstarten av prøvingen for ett år siden 😂

[Dovendyr1]

Hei! Jeg hadde heller ikke menstruasjon på over 200 dager. Det var utrolig frustrerende! Du har nok ikke hatt mensen nå, nei, ettersom det bare var brun utflod. Det er nok en mellomblødning, så desverre ingen eggløsning enda 😟 men dette er IKKE krøll etter ppiller, ikke etter så lang tid. Hva skjedde rundt den tiden du mistet mensen? Har det skjedd noe spesielt stressende? Dødsfall? Rask vektnedgang eller raskt vektøkning? Vektøkning eller vektnedgang som har ført til overvekt eller undervekt? Har du begynt å trene mye/hardt? Har du tatt blodprøver hos lege? På høy tid at du får ordnet deg time hos en gynekolog 👍 

Hos meg er det sannsynlig at mensen forsvant pga forhøyede verdier av prolaktin, noe jeg er under utredning for nå. Men min mens har kommet tilbake, så dette ser ut til å ha normalisert seg.. Jeg har også gått litt opp i vekt, og lurer på om raskt/mye vektnedgang kan føre til at prolaktinverdiene stiger? Har ikke svaret på dette selv, men regner meg at jeg får et godt svar når jeg har time om noen dager.