Antidepressiva

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har du gått ned i vekt i ettertid? 

Anonymkode: 4ce96...566

Ja, men ikke på en sunn måte. 

Anonymkode: 1acf5...254

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du over her ^. Fikk du sånne kraftige stikk/støt i hjernen ? Jeg fikk sånne forbigående støt/stikkaktige greier i hjernen. Var bare et øyeblikk, men det kunne komme når som helst, og ikke hver dag. Men noen ganger flere ganger om dagen. 

Anonymkode: de6eb...47b

Ja, helt for jævlig! Ene gangen så lyste det opp i hodet mitt, føltes seriøst ut som at lynet slo ned i stuen min. På et punkt så skjedde det hver gang jeg flyttet blikket, og det så virket som at lysene i leiligheten blinket med hvitt/blått lys, så jeg var sikker på at det var noe galt med elektrisiteten i leiligheten. Før jeg forsto at det var en bivirkning vell og merke. Fikk også ekstrem hodepine og migrene etter anfallene. Aldri slitt med migrene verken før eller siden. 

Anonymkode: 7f756...733

[AnonymBruker]

Ble likegyldig og ingenting interesserte lenger. Det var kjedelig å være blant andre mennesker, det var kjedelig se film/ tv serier, spille spill. Endte opp med å sitte foran PC-en og klikke på nettsider og bildesider dag ut og dag inn. Var ikke interessert eller motivert for å gjøre annet. 

Begynte drikke mer, for når jeg var full hadde jeg det morsomt og kriblingen i ryggen gikk bort. Sov bedre om jeg drakk til jeg sovnet og følte meg friskere dagen derpå, selv om jeg var hangover. Følte bare glede når jeg var full. 

Fikk mageproblemer. Fordøyelsen ble veldig treig, og jeg var alltid full og mett i magen, selv om det kunne gått 10 timer siden jeg spiste sist. Gikk ned 20kg til å bli undervektig. Slet med utmattelse

Er mange år siden, og helsen min er fortsatt dårlig. Mye sliten, mye mageproblemer, mye sløv og fjern, føler mindre glede enn jeg gjorda da jeg var yngre, lite som interesserer. Noen ganger er jeg bare sosial når jeg vet det er alkohol involert, eller så er det veldig kjedelig å være sammen med andre mennesker. 

 

Anonymkode: 902aa...554

[AnonymBruker]

1 time siden, #Rasshøl skrev:

Jeg har brukt cipralex siden begynnelsen av april. 

Jeg har mindre angst, men jeg kjenner også på angsten innimellom. 

Depresjonen er som "vanlig".

Jeg har lite bivirkninger. Men innimellom tar det lang tid før jeg kommer på et ord. Jeg har fått pittelitt dårligere korttidshukommelse. Jeg får av og til litt leamus i enkelte muskler. 

Jeg er glad for at jeg startet på medisinen. Men jeg burde fått tilbud om psykolog eller psykiater, jeg har fått avslag på Dps. Jeg tror det hadde vært bra for meg å hatt en å prate med, i tillegg til medisin. Men nå har jeg gitt opp. Jeg får bare poppe piller i stedet. 

Dette er dårlig. Hvorfor har du fått avslag på dps? Har du venner eller familie å snakke med? 

 

Anonymkode: 94064...5a3

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, helt for jævlig! Ene gangen så lyste det opp i hodet mitt, føltes seriøst ut som at lynet slo ned i stuen min. På et punkt så skjedde det hver gang jeg flyttet blikket, og det så virket som at lysene i leiligheten blinket med hvitt/blått lys, så jeg var sikker på at det var noe galt med elektrisiteten i leiligheten. Før jeg forsto at det var en bivirkning vell og merke. Fikk også ekstrem hodepine og migrene etter anfallene. Aldri slitt med migrene verken før eller siden. 

Anonymkode: 7f756...733

Antidepressiva er ikke bra for alle 🙄 jeg spurte legen min om det var normalt. Jada, det var normalt med sånne støt greier, det var jo hjernen disse pillene gikk på! Sa han... jeg fikk det ikke i like stor grad som deg da! Men man skal de ikke gå rundt å få følelsen av å bli truffet av lynet rett i hodet i tide og utide liksom 🙈 

Nei takke meg til angst, overdrevende følelser og depressive tanker itilleg til å kunne kjenne følelsen av å være glad og sint og redd og lei og lykkelig og kunne le, istedefor å gå på antidepressiva og at den eneste følelsen man får er støt innimellom 😛 hadde jeg fortsatt på cipralex så hadde jeg muligens vært arbeidledig og gjeldsslave for jeg dret i alt. Hadde sikkert dratt på meg noen fiender uten å vite det også da jeg ikke en gang selv brydde meg eller skjønte det om noe gjorde noe slemt imot meg.. så da kunne jeg sikkert funnet på å gjøre mye rart imot folk fordi jeg ikke hadde skjønt hva som var galt med det. 

 

Anonymkode: de6eb...47b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Antidepressiva er ikke bra for alle 🙄 jeg spurte legen min om det var normalt. Jada, det var normalt med sånne støt greier, det var jo hjernen disse pillene gikk på! Sa han... jeg fikk det ikke i like stor grad som deg da! Men man skal de ikke gå rundt å få følelsen av å bli truffet av lynet rett i hodet i tide og utide liksom 🙈 

Nei takke meg til angst, overdrevende følelser og depressive tanker itilleg til å kunne kjenne følelsen av å være glad og sint og redd og lei og lykkelig og kunne le, istedefor å gå på antidepressiva og at den eneste følelsen man får er støt innimellom 😛 hadde jeg fortsatt på cipralex så hadde jeg muligens vært arbeidledig og gjeldsslave for jeg dret i alt. Hadde sikkert dratt på meg noen fiender uten å vite det også da jeg ikke en gang selv brydde meg eller skjønte det om noe gjorde noe slemt imot meg.. så da kunne jeg sikkert funnet på å gjøre mye rart imot folk fordi jeg ikke hadde skjønt hva som var galt med det. 

 

Anonymkode: de6eb...47b

Er det som er min situasjon idag. Før pillene kunne jeg i det minste jobbe 100%, nå føler jeg meg syk hele tiden, og får ingen hjelp fra leger. 

Anonymkode: 902aa...554

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det som er min situasjon idag. Før pillene kunne jeg i det minste jobbe 100%, nå føler jeg meg syk hele tiden, og får ingen hjelp fra leger. 

Anonymkode: 902aa...554

Hvor lenge har du gått på dem? Man skal jo ha oppfølging av lege når man går på medisiner! Du skal tydligvis ikke gå på de. 

Anonymkode: de6eb...47b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor lenge har du gått på dem? Man skal jo ha oppfølging av lege når man går på medisiner! Du skal tydligvis ikke gå på de. 

Anonymkode: de6eb...47b

Plagene mine har vedvart etter slutt. Er flere år siden jeg sluttet på dem, men jeg har ikke blitt frisk igjen

Anonymkode: 902aa...554

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Antidepressiva er ikke bra for alle 🙄 jeg spurte legen min om det var normalt. Jada, det var normalt med sånne støt greier, det var jo hjernen disse pillene gikk på! Sa han... jeg fikk det ikke i like stor grad som deg da! Men man skal de ikke gå rundt å få følelsen av å bli truffet av lynet rett i hodet i tide og utide liksom 🙈 

Nei takke meg til angst, overdrevende følelser og depressive tanker itilleg til å kunne kjenne følelsen av å være glad og sint og redd og lei og lykkelig og kunne le, istedefor å gå på antidepressiva og at den eneste følelsen man får er støt innimellom 😛 hadde jeg fortsatt på cipralex så hadde jeg muligens vært arbeidledig og gjeldsslave for jeg dret i alt. Hadde sikkert dratt på meg noen fiender uten å vite det også da jeg ikke en gang selv brydde meg eller skjønte det om noe gjorde noe slemt imot meg.. så da kunne jeg sikkert funnet på å gjøre mye rart imot folk fordi jeg ikke hadde skjønt hva som var galt med det. 

 

Anonymkode: de6eb...47b

Enig. Medisiner er svært sjeldent svaret når det kommer til depresjon. Medisiner er flotte hjelpemidler som et ledd i behandling, og i kortere perioder. Men ikke som eneste behandlingsform. Men, ikke alle reagerer like sterkt som meg, det er jeg fullstendig klar over. Det finnes folk som virkelig får bare gode virkninger av cipralex, flott for dem. Men for meg så ble det alt for mange bivirkninger, til dels veldig skumle bivirkninger og hele null følelser ble for klaustrofobisk for meg. Jeg fikk ofte panikkanfall av å føle meg så flat og likegyldig, veldig ekkel følelse å ha. 

Anonymkode: 7f756...733

[Tutten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å begynne å trene da? Regner ikke med at du gjør det hvis ikke du har energi til noe. Men det hjalp meg ihvertfall.. selvom trening var utrolig lite fristende i starten. 

Anonymkode: de6eb...47b

Jeg lover deg at jeg gjør alt på listen av råd og tips. Kosthold, trening, terapi osv.

[AnonymBruker]

Det fungerte ikke for meg. Prøvde flere forskjellige og ble faktisk bare mye verre. 

Anonymkode: 13bb4...02b

[Tutten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare bivirkninger. Gått på dem i 3 omganger. 2 ganger var med tvang. 
1. gangen husker jeg ikke så stort, husker bare at jeg ble veldig flat og likegyldig. 2. gangen var ille nok til at jeg sluttet på dagen og 3. gangen var katastrofe. 

Bivirkningene jeg hadde var:
Ingen matlyst første gangen, ekstrem matlyst to siste gangene. 
Ingen sexlyst i det hele tatt, poff borte vekk. 
Mye mareritt, så å si hver natt. 
Munntørrhet, fikk 6 hull i tennene og den ene ble totalt ødelagt (hadde ikke økonomi til å kjøpe spesial munnskyld ene gangen)
Ekstremt med panikkanfall og angstanfall, aldri hatt så mange anfall i mitt liv enn da jeg gikk på cipralex

Det er to ting som var ekstremt ille for min del. Det var konsekvent i mer eller mindre grad alle gangene, men aller verst siste gangen jeg gikk på cipralex. 
Jeg slet med ekstremt mye uro, rastløshet, kribling, stikking, kløing og prikking i kroppen. Det var helt for jævlig og kan ikke forklares. På et punkt så sto jeg klar med en hammer for å slå meg selv i hodet, for å få slutt på følelsen. Veldig skummelt og veldig frustrerende. Dette kom som anfall og kunne vare i flere timer. Det var noe at det jævligste jeg har opplevd, og det trigget ofte panikk/angstanfall. Jeg fremsto som hysterisk, men jeg var mer frustrert og sliten av hele situasjonen og kroppen min.

Så hadde du motpolen til rastløsheten og frustrasjonen. Nummenhet, likegyldighet, flathet og selvmordsfølelse. Det var ikke snakk om hysteriske selvmordstanker som endte i forsøk, for jeg var for sliten og flat til å klare å gjøre det aktivt. Det var mer en følelse av at jeg ikke orker å leve, at det er for slitsomt og tungt. Jeg følte meg så nummen og flat, at jeg så ikke vitsen i å leve. Den følelsen var skremmende og den hang alltid over meg. Det er ikke det samme som selvmordstanker under en depresjon, og det var heller ikke det samme som de hysteriske-selvmordstankene som er store, sterke, eksploderende og som fører til et forsøk. De var mer... fakta, en grunnleggende følelse av at jeg ikke har noe jeg å gjøre, og jeg orker ikke å puste mer. Veldig skummel følelse å ha. Jeg kunne ligge i senga hele dagen og bare ligge der, orket ikke å sove, orket ikke å gjøre noe som helst. Jeg var helt flat og likegyldig til absolutt alt. Igjen, ikke på samme måte som under en depresjon, det kan bare ikke beskrives! 

Jeg var aldri normal. Aldri glad og lykkelig, ikke engang bare OK. Jeg var enten rastløs, frustrert og hysterisk av frustrasjon, ellers så var jeg flat og ikke-eksisterende. 

Aldri mer antidepressiva for min del. Jeg tror ikke jeg tåler antidepressiva og får ingen positiv effekt i det hele tatt. 

Anonymkode: 7f756...733

Høres veldig tungt ut! Merker jeg så sterke bivirkninger kommer jeg til å slutte. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Tutten skrev:

Høres veldig tungt ut! Merker jeg så sterke bivirkninger kommer jeg til å slutte. 

Husk at de første 2-4 ukene er verst. Bivirkningene skal avta med styrke etter det. Det gjorde det ikke hos meg, men jeg gikk på dem lenge for å se om det ga seg. Så du bør ikke slutte før ihvertfall 1 mnd. 

Anonymkode: 7f756...733

[AnonymBruker]

Hold deg unna.

Få orden på døgnrytme,kosthold og trening. Bare det alene vil hjelpe deg mye, så må du bli kjent med deg selv som menneske.

Styr langt unna pilleboksene, det forskyver problemet.

Anonymkode: b56ec...247

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Husk at de første 2-4 ukene er verst. Bivirkningene skal avta med styrke etter det. Det gjorde det ikke hos meg, men jeg gikk på dem lenge for å se om det ga seg. Så du bør ikke slutte før ihvertfall 1 mnd. 

Anonymkode: 7f756...733

I mitt tilfelle kom bivirkningene etetr jeg hadde vrukt dem i over et år, bare dumt at jeg var så stresset, hadde så mye angst og var så deprimert at jeg ikke merket at fysiske plager begynte snike seg innpå. Merket ikke hvor dårlig helsen hadde blitt før jeg hadde vært av pillene i ca et halvt år

Anonymkode: 902aa...554

[Tutten]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hold deg unna.

Få orden på døgnrytme,kosthold og trening. Bare det alene vil hjelpe deg mye, så må du bli kjent med deg selv som menneske.

Styr langt unna pilleboksene, det forskyver problemet.

Anonymkode: b56ec...247

Har vært syk i over et år og gjort alle ting som skal gjøre meg frisk. Derfor vil legen at jeg nå skal ta antidepressiva. Velger å høre på ham, jeg😉

[Charminia]

For meg fungerer Cipralex utrolig bra. Går på 10 mg. Uten har jeg konstant uro i kroppen, kvalm, konstant «klo i ryggen», mye grubling. På medisinen føler jeg meg stort sett rolig men har likevel alle «vanlige» følelser som glede, sorg, sinne.. 

Jeg har lite bivirkninger, litt mindre sexlyst og tørr i munnen. Det er det verdt. Er veldig takknemlig for at medisinen finnes. Jeg har hele tiden vært i full jobb men livet er så utrolig mye lettere på medisin. Har forsonet meg med at jeg sannsynligvis må gå på dem resten av livet - har forsøkt å slutte flere ganger men symptomene kommer tilbake. 

 

[AnonymBruker]

La på meg 12 kilo.. Brukte remeron og cipralex, men det hjalp meg vel noe. Ble ikke glad av de. Mer følelsesløs. Verste var at jeg flere ganger ønsket å gråte ut det inni meg, men det var fysisk umulig å gråte når man gikk på slikt. 

Anonymkode: 3c611...3f3

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

La på meg 12 kilo.. Brukte remeron og cipralex, men det hjalp meg vel noe. Ble ikke glad av de. Mer følelsesløs. Verste var at jeg flere ganger ønsket å gråte ut det inni meg, men det var fysisk umulig å gråte når man gikk på slikt. 

Anonymkode: 3c611...3f3

Den sleit jeg mye med også. Jeg kunne føle meg helt desperat etter å gråte! Det ble ganske klaustrofobisk, fordi jeg klarte ikke fysisk eller psykisk å få meg selv til å gråte, selv om at jeg kjente at jeg virkelig trengte det eller at jeg var i en situasjon hvor jeg normalt sett hadde grått helt hysterisk, men jeg følte meg helt avstengt følelsesmessig. Det var ganske en så klaustrofobisk følelse og det trigget ofte et panikkanfall hos meg. Slik at jeg bare satt der å hyperventilert som en tulling. 

Noen ganger så trenger man en skikkelig gråtefest, å få all dritten ut. Gråte til det svir i huden av tårene og snørra renner og du tar du tar en ufrivillig Kim Kardashian og får årets styggeste gråtetryne.  Men etterpå så føler man seg så sykt digg! Det er som om man renser ut all dritten i hodet 😂 Og det fikk jeg aldri til da jeg gikk på cipralex. 

Anonymkode: 7f756...733

[Tutten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Den sleit jeg mye med også. Jeg kunne føle meg helt desperat etter å gråte! Det ble ganske klaustrofobisk, fordi jeg klarte ikke fysisk eller psykisk å få meg selv til å gråte, selv om at jeg kjente at jeg virkelig trengte det eller at jeg var i en situasjon hvor jeg normalt sett hadde grått helt hysterisk, men jeg følte meg helt avstengt følelsesmessig. Det var ganske en så klaustrofobisk følelse og det trigget ofte et panikkanfall hos meg. Slik at jeg bare satt der å hyperventilert som en tulling. 

Noen ganger så trenger man en skikkelig gråtefest, å få all dritten ut. Gråte til det svir i huden av tårene og snørra renner og du tar du tar en ufrivillig Kim Kardashian og får årets styggeste gråtetryne.  Men etterpå så føler man seg så sykt digg! Det er som om man renser ut all dritten i hodet 😂 Og det fikk jeg aldri til da jeg gikk på cipralex. 

Anonymkode: 7f756...733

Har vært utbrent og deprimert i over ett år og har fått ut masse gørr, sinne og sorg. Jeg har også fått god terapi. Det jeg sitter igjen med de siste månedene er altså helt numne følelser og null energi. Jeg er egentlig sensitiv og følsom, men nå er følelsene borte. Bare likegyldig. Dette mener legen cipralex hjelper mot- få opp energien osv.