Antidepressiva

[Tutten]

Har vært deprimert og utbrent i vel et år, og i dag ble jeg enig med legen min om å starte med cipralex. Noen erfaringer?

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 34176...8c5

[Gjest #Rasshøl]

Jeg bruker cipralex. Hva lurer du på? 

 

[Tutten]

28 minutter siden, #Rasshøl skrev:

Jeg bruker cipralex. Hva lurer du på? 

 

Mest om den har fungert, hvor lenge du har tatt det og evnt effekt:)

[AnonymBruker]

Gikk fra 65 til 90kg. Den gav meg stor matlyst. Vær obs på det om vektøkning ikke er et ønske. 

Anonymkode: 1acf5...254

[TomHm]

Funker bra, ingen bivirkninger for min del bortsett fra litt mindre sex lyst.

[AnonymBruker]

Fungerte godt for meg. Gikk på de i 2 år og var oppe i maksdosen ca 1 år.

Fikk mindre sexlyst, la på meg 15 kg (men spiste ikke mer enn før), og hadde syyyyke seponeringssymptomer i 2 uker da jeg kutta de ut (brukte ca 5 mnd på nedttappingen, men likevel..)

Anonymkode: e216a...35a

[Gjest #Rasshøl]

12 minutter siden, Tutten skrev:

Mest om den har fungert, hvor lenge du har tatt det og evnt effekt:)

Jeg har brukt cipralex siden begynnelsen av april. 

Jeg har mindre angst, men jeg kjenner også på angsten innimellom. 

Depresjonen er som "vanlig".

Jeg har lite bivirkninger. Men innimellom tar det lang tid før jeg kommer på et ord. Jeg har fått pittelitt dårligere korttidshukommelse. Jeg får av og til litt leamus i enkelte muskler. 

Jeg er glad for at jeg startet på medisinen. Men jeg burde fått tilbud om psykolog eller psykiater, jeg har fått avslag på Dps. Jeg tror det hadde vært bra for meg å hatt en å prate med, i tillegg til medisin. Men nå har jeg gitt opp. Jeg får bare poppe piller i stedet. 

[AnonymBruker]

Hatt veldig god effekt i to perioder. La ikke på meg noen av gangene (normalvektig både før og etter), men fraværende sexlyst. Hadde ingen seponeringsplager.

Anonymkode: bedbb...804

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gikk fra 65 til 90kg. Den gav meg stor matlyst. Vær obs på det om vektøkning ikke er et ønske. 

Anonymkode: 1acf5...254

Har du gått ned i vekt i ettertid? 

Anonymkode: 4ce96...566

[AnonymBruker]

Jeg brukte dem i noen år, men sleit litt mye med svette og jeg ble ikke noe bedre. Funker ulikt fra person til person, så lykke til

Anonymkode: 4ce96...566

[AnonymBruker]

2 år her, fungerte bra, ingen bivirkninger og gikk ikke opp i vekt. Ble litt flatere i humøret, men det var egentlig bra. Seponering var ubehagelig, føles som om man får "støt" når man flytter blikket. Anbefaler deg å prøve en periode, gjorde underverker for meg 😀 

Anonymkode: abb30...989

[AnonymBruker]

Gikk på de noen mnd før jeg bare måtte bråstoppe. 0 sexlyst uansett hvor hardt jeg prøvde, mistet følelsene for kjæresten, (var egentlig hodestups forelsket og ekstremt kåt på han) klarte ikke å le av ting jeg vanligvis syntes var morsomt. Klarte ikke bli sint heller ( typen min kunne gjerne ligget med noen forand meg uten at jeg hadde fått noe reaksjon på det, var vanligvis veldig sjalu) Ingenting var spennende eller verdt det. Kunne sove 24/7. Mat som jeg egentlig var glad i ble kjedelig og noe jeg bare måtte spise for å ikke dø 🤷‍♀️ 

Det var med andre ord helt sinnsykt å være et menneske med 0 følelser. Og selvom jeg ikke brydde meg, så visste jeg jo at dette var feil, så jeg bare sluttet å ta dem. Bedre å ha ups and downs enn å være et skall. 

Anonymkode: de6eb...47b

[Tutten]

Tusen takk for at dere delte erfinger! Mye av det dere skriver er grunnen til at jeg har ventet så lenge, men nå ønsker jeg å få mer energi. Sexlyst har ingenting å si, for har ikke kjæreste. Er veldig redd for å legge på meg, men håper jeg skal klare å regulere matinntak.

[Tutten]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gikk på de noen mnd før jeg bare måtte bråstoppe. 0 sexlyst uansett hvor hardt jeg prøvde, mistet følelsene for kjæresten, (var egentlig hodestups forelsket og ekstremt kåt på han) klarte ikke å le av ting jeg vanligvis syntes var morsomt. Klarte ikke bli sint heller ( typen min kunne gjerne ligget med noen forand meg uten at jeg hadde fått noe reaksjon på det, var vanligvis veldig sjalu) Ingenting var spennende eller verdt det. Kunne sove 24/7. Mat som jeg egentlig var glad i ble kjedelig og noe jeg bare måtte spise for å ikke dø 🤷‍♀️ 

Det var med andre ord helt sinnsykt å være et menneske med 0 følelser. Og selvom jeg ikke brydde meg, så visste jeg jo at dette var feil, så jeg bare sluttet å ta dem. Bedre å ha ups and downs enn å være et skall. 

Anonymkode: de6eb...47b

Har ikke så mye ups and downs, men ingen energi eller lyst til å gjøre noe

[Tutten]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

2 år her, fungerte bra, ingen bivirkninger og gikk ikke opp i vekt. Ble litt flatere i humøret, men det var egentlig bra. Seponering var ubehagelig, føles som om man får "støt" når man flytter blikket. Anbefaler deg å prøve en periode, gjorde underverker for meg 😀 

Anonymkode: abb30...989

Hva er siponering?

[Perelandra]

Tråden er ryddet for råd angående medisinering. 

Vi minner om følgende regel: 

Sitat

 Diskusjon rundt dosering av medisiner og "medisintips" slettes. Kvinneguiden har ikke nødvendig kompetanse til å luke ut potensielt farlige råd og tips, og vi vil derfor ha en nulltoleranse på dette. Erfaringer knyttet til medisinbruk, som ikke går på diskusjon av dosering og "tipsing" kan ved noen tilfeller bli stående, dette blir vurdert av moderatorene fra gang til gang. Er man usikker på noe i forhold til medikamenter/dosering kan man konferere med felleskatalogen, eller aller best; ta kontakt med apotek eller lege.

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Tutten skrev:

Har ikke så mye ups and downs, men ingen energi eller lyst til å gjøre noe

Hva med å begynne å trene da? Regner ikke med at du gjør det hvis ikke du har energi til noe. Men det hjalp meg ihvertfall.. selvom trening var utrolig lite fristende i starten. 

Anonymkode: de6eb...47b

[AnonymBruker]

Bare bivirkninger. Gått på dem i 3 omganger. 2 ganger var med tvang. 
1. gangen husker jeg ikke så stort, husker bare at jeg ble veldig flat og likegyldig. 2. gangen var ille nok til at jeg sluttet på dagen og 3. gangen var katastrofe. 

Bivirkningene jeg hadde var:
Ingen matlyst første gangen, ekstrem matlyst to siste gangene. 
Ingen sexlyst i det hele tatt, poff borte vekk. 
Mye mareritt, så å si hver natt. 
Munntørrhet, fikk 6 hull i tennene og den ene ble totalt ødelagt (hadde ikke økonomi til å kjøpe spesial munnskyld ene gangen)
Ekstremt med panikkanfall og angstanfall, aldri hatt så mange anfall i mitt liv enn da jeg gikk på cipralex

Det er to ting som var ekstremt ille for min del. Det var konsekvent i mer eller mindre grad alle gangene, men aller verst siste gangen jeg gikk på cipralex. 
Jeg slet med ekstremt mye uro, rastløshet, kribling, stikking, kløing og prikking i kroppen. Det var helt for jævlig og kan ikke forklares. På et punkt så sto jeg klar med en hammer for å slå meg selv i hodet, for å få slutt på følelsen. Veldig skummelt og veldig frustrerende. Dette kom som anfall og kunne vare i flere timer. Det var noe at det jævligste jeg har opplevd, og det trigget ofte panikk/angstanfall. Jeg fremsto som hysterisk, men jeg var mer frustrert og sliten av hele situasjonen og kroppen min.

Så hadde du motpolen til rastløsheten og frustrasjonen. Nummenhet, likegyldighet, flathet og selvmordsfølelse. Det var ikke snakk om hysteriske selvmordstanker som endte i forsøk, for jeg var for sliten og flat til å klare å gjøre det aktivt. Det var mer en følelse av at jeg ikke orker å leve, at det er for slitsomt og tungt. Jeg følte meg så nummen og flat, at jeg så ikke vitsen i å leve. Den følelsen var skremmende og den hang alltid over meg. Det er ikke det samme som selvmordstanker under en depresjon, og det var heller ikke det samme som de hysteriske-selvmordstankene som er store, sterke, eksploderende og som fører til et forsøk. De var mer... fakta, en grunnleggende følelse av at jeg ikke har noe jeg å gjøre, og jeg orker ikke å puste mer. Veldig skummel følelse å ha. Jeg kunne ligge i senga hele dagen og bare ligge der, orket ikke å sove, orket ikke å gjøre noe som helst. Jeg var helt flat og likegyldig til absolutt alt. Igjen, ikke på samme måte som under en depresjon, det kan bare ikke beskrives! 

Jeg var aldri normal. Aldri glad og lykkelig, ikke engang bare OK. Jeg var enten rastløs, frustrert og hysterisk av frustrasjon, ellers så var jeg flat og ikke-eksisterende. 

Aldri mer antidepressiva for min del. Jeg tror ikke jeg tåler antidepressiva og får ingen positiv effekt i det hele tatt. 

Anonymkode: 7f756...733

[AnonymBruker]

Du over her ^. Fikk du sånne kraftige stikk/støt i hjernen ? Jeg fikk sånne forbigående støt/stikkaktige greier i hjernen. Var bare et øyeblikk, men det kunne komme når som helst, og ikke hver dag. Men noen ganger flere ganger om dagen. 

Anonymkode: de6eb...47b