Venninne som er frekk og kommer med «stikkende» kommentarer..

[AnonymBruker]

På Friday, August 16, 2019 den 19.47, AnonymBruker skrev:

Noen som har erfaring og råd til hvordan jeg kan håndtere det? 

Tror ikke hun har det særlig bra eller er særlig fornøyd med seg selv. 

Mye av det hun sier til meg er «skjult» kritikk, typ at hun med et smil sier: «jaja, vi får se hva som er galt med han her da, noe må d være med din dømmekraft, hehehe» (når jeg har møtt en type jeg liker) .

Ellers ganske ovenfra og ned, liker å fortelle meg «hvordan jeg er», og det kan hun gjerne også gjøre med andre til stede, selv folk jeg ikke kjenner... 

Tips til hvordan jeg kan få henne til å skjønne at jeg trekker meg unna henne pga dette, uten at jeg må si det direkte? For når jeg tar opp noe får jeg: «å, Beklager at du føler det sånn» og deeeeet gidder jeg ikke flere ganger... (Hersketeknikk)

 

Anonymkode: 446a7...8d1

Høres overhodet ikke ut som noen særlig "god" venninne! 

Hvorfor gidder du egentlig å henge sammen med henne i det hele tatt?                

Anonymkode: f898a...a98

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, har det på samme måte og har fått moderat/alvorlig depresjon med ptsd symptomer pga det ! 😣😏

Du får ta en test ; du sier fra hvordan du har det, blir det bedre er det en god venn. Blir det værre er det bare å snu.

Anonymkode: ae0fb...a07

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres overhodet ikke ut som noen særlig "god" venninne! 

Hvorfor gidder du egentlig å henge sammen med henne i det hele tatt?                

Anonymkode: f898a...a98

Vi har vært venner i mange år, og dette er noe som bare har økt på i styrke. Hun har alltid vært litt «skarp», og jeg har de siste årene jobbet litt med meg selv i forhold til å sette grenser for folk jeg har rundt meg. Så hun har vel vært vant til å kunne snakke til meg slik og at jeg bare «lo det bort». Hun snakker slik til andre også og de fleste blir bare så paff at de ikke får sagt noe tilbake.. 

Anonymkode: 446a7...8d1

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært venner i mange år, og dette er noe som bare har økt på i styrke. Hun har alltid vært litt «skarp», og jeg har de siste årene jobbet litt med meg selv i forhold til å sette grenser for folk jeg har rundt meg. Så hun har vel vært vant til å kunne snakke til meg slik og at jeg bare «lo det bort». Hun snakker slik til andre også og de fleste blir bare så paff at de ikke får sagt noe tilbake.. 

Anonymkode: 446a7...8d1

Kan du snakke med hennes familie?

Anonymkode: 2c38f...9f8

[Embla82]

Du får si at du ikke føler at personlighetene deres er særlig kompatible som venner. At hun har en direkte form for humor som for deg kan oppleves som sårende, fordi du foretrekker en annen måte å kommunisere på. At hun er seg og du er deg og at det ikke er nødvendig at dere forandrer dere, men at det er greiere om begge omgås folk dere er mer på bølgelengde med. 

[AnonymBruker]

Min beste venninne var sånn, og det ødela hele vennskapet dessverre.

Men det ejg angrer på i ettertid er faktisk at jeg ikke sa åpent hvordan jeg oppfattet kommentarer. Jeg ble jo irritert og sur, og tilslutt fikk jeg nok. Men hun fikk aldri sjansen til å forstå, og jeg varjo bare konfliktsky.

Jeg tror ikke hun ville endret seg noe da, men jeg angrer på at jeg ikke var mer åpen - for min egen del. 

Hun har en HELT annen oppfatning om hvorfor vennskapet endte - og det hadde igrunnen ikke noe med saken å gjøre. 

Anonymkode: 69726...4cd

[Snop]

Jeg hadde ei sånn venninne. Vi var veldig nære venner i mange år, og jeg trodde jeg bare måtte ta meg sammen og få hardere hud - det var jo det hun sa til meg. 

Jeg kuttet i stedet ut den helt nære kontakten, og nå sees vi bare en gang eller to i året. Har det mye bedre - det er ikke alle vennskap som må vare evig  

[AnonymBruker]

Min søster er sånn. Jeg fikk nok  så jeg valgte å trekke meg unna henne. Du verden hvor godt det er å slippe å forholde meg til henne lenger.

Anonymkode: 2c38f...9f8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min søster er sånn. Jeg fikk nok  så jeg valgte å trekke meg unna henne. Du verden hvor godt det er å slippe å forholde meg til henne lenger.

Anonymkode: 2c38f...9f8

Enig, kuttet ut min egen søster også. Kun negative og nedbrytende kommentarer fra henne heletiden. Ikke rart hun er alenemor for andre gang.

Man trenger faktisk ikke å ha kontakt med familie når det ikke går, bare fordi man er i familie.

Anonymkode: 9dda8...6f9

[Carrot]

På 16.8.2019 den 21.47, AnonymBruker skrev:

Noen som har erfaring og råd til hvordan jeg kan håndtere det? 

Anonymkode: 446a7...8d1

Neste gang TS svarer du "auch - hva har jeg gjort deg siden du syns det er greit å snakke slik til meg egentlig" 

[AnonymBruker]

Jeg har et familiemedlem som er slik. Litt eldre enn meg. Fra jeg var 14 år fikk jeg stadige kommentarer på utseendet og kropp, på stikkende måte. Siden hun var rundt 20 år våget jeg ikke å svare, selv om jeg ble såret. Da var det at jeg var for tynn det gikk mye på. Så gikk årene, jeg fikk et barn, og da var jeg for tykk, og så sliten og herjet ut (hvem gjør ikke det når man har baby?). Etter dette vekslet det. Jeg kunne være for tykk ene gangen, og for tynn neste, på samme vekt. Jeg hadde fått slitne linjer i ansiktet, eller hadde ukledelig frisyre. Det var alltid noe, og absolutt alltid noe om kroppen min. Alle valg jeg tok, om det var kjærester eller andre valg, ble dessuten hånet, pakket inn i "spøk" om at det ikke var forventet at jeg tok klokere valg enn som så. 

Fakta er, uten å være ufin, er at jeg har vært mer heldig med både kropp, hår og ansikt enn henne, jeg har også oppnådd mer enn henne, både angående jobb og økonomi, og jeg har alltid vært likt av det andre kjønn. Hatt flotte kjærester, og siden ektemann. Selv var hun låst i en jobb hun ikke trivdes i, og var ulykkelig gift med en mann som hadde en del sider som var svært vanskelige å leve med. (Avhengighet til noe.) Selv om jeg ble eldre klarte jeg ikke å svare tilbake, fordi jeg forsto at det var egne komplekser og egen fortvilelse som lå bak hennes stikk. Misunnelse antagelig. Jeg følte at jeg bare måtte heve meg over det. Takle det. 

Jeg ble 35 år før jeg sprakk en dag. Da sa jeg noe som "Vet du, nå har du kommentert kroppen min på negativ måte siden jeg var 14 år, og jeg er drittlei av at hvert eneste møte med deg betyr at jeg får kommentarer på kropp og utseendet. Ja ikke bare det, hvert livsvalg jeg har tatt må du vri til å være teit. Enten så slutter du med slikt her og nå, ellers har ikke du og jeg noe mer å si til hverandre. "

Hun sluttet med slike stikk på dagen, og jeg angrer veldig på at jeg ikke satte foten ned tidligere. Om hun anmerker noe nå er det et kompliment. Hun behandler meg med respekt, og vi har fått en fin og vennskapelig tone. 

 

Jeg er ikke enig med dem som sier at du skal såre tilsvarende tilbake. Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av en "konkurranse" om å ha de mest stikkende og sårende kommentarer, men jeg synes at du skal si klart fra om at du ikke finner deg i spit, latterliggjøring og stikk. Sette foten ned for det, og gi klar beskjed om at vennskapet henger i en tynn tråd dersom hun ikke slutter med slikt. At du ikke finner deg i det. 

Venner skal støtte hverandre og bygge hverandre opp, ikke rive hverandre ned. 

 

 

 

Anonymkode: 2d6d6...14c

[AnonymBruker]

 Min søster var også sånn - det startet for 10-12 år siden- hemningsløs når det gjaldt å kommentere andres svakheter og  negative særtrekk høyt. Særlig angrep hun ofte meg og i all offentlighet-latterliggjorde meg. Det verste var at mannen hennes tok etter henne- gikk stadig lenger for å more seg på andres bekostning- kommenterte-lo hånlig- sikkert for å tilfredstille henne- i alle fall fikk hun et fornøyd utrykk i ansiktet hver gang det skjedde.Ofte. etter hvert ble det mer regelen enn unntaket og folk trakk seg unna dem. Nylig fikk søsteren min diagnosen frontallappdemens. Hun har fått plass på institusjon og mannen hennes er blitt alenefar for 3 rebelske ungdommer. Det er forunderlig hvor raskt lykken kan snu og dem som kunne vært deres støtte i en vanskelig tid har de støtt fra seg.

Anonymkode: 6552b...ddc

[AnonymBruker]

På 16.8.2019 den 21.50, AnonymBruker skrev:

Kjør samme mynt tilbake, her gjelder det å overvinne det onde. Fordi mennesker ser, og de sier det de ser, dermed har mange evnen til å utnytte situasjonen til fordel deg. Men i lengden tror jeg ikke det er nødvendig å bruke tid med veninnen din, hold deg til andre som har bedre oppførsel og holdning. 

Jeg er glad jeg er mye alene da slipper jeg all dritt som finnes i mennesker. 

Anonymkode: bf4de...aef

Du går glipp av mye fint også😊 jeg er sterk nokk til å filtrer ut det onde♥️ Må jo ikke  gi opp mennesker, det bor mye fint i de også.

men det krever styrke 😉

Anonymkode: 2d5c6...774

[Gjest O.G.]

På 16.8.2019 den 21.47, AnonymBruker skrev:

Noen som har erfaring og råd til hvordan jeg kan håndtere det? 

Tror ikke hun har det særlig bra eller er særlig fornøyd med seg selv. 

Mye av det hun sier til meg er «skjult» kritikk, typ at hun med et smil sier: «jaja, vi får se hva som er galt med han her da, noe må d være med din dømmekraft, hehehe» (når jeg har møtt en type jeg liker) .

Ellers ganske ovenfra og ned, liker å fortelle meg «hvordan jeg er», og det kan hun gjerne også gjøre med andre til stede, selv folk jeg ikke kjenner... 

Tips til hvordan jeg kan få henne til å skjønne at jeg trekker meg unna henne pga dette, uten at jeg må si det direkte? For når jeg tar opp noe får jeg: «å, Beklager at du føler det sånn» og deeeeet gidder jeg ikke flere ganger... (Hersketeknikk)

 

Anonymkode: 446a7...8d1

Kan det være at hun ikke har troen på din dømmekraft fordi du har gått på dunken så mange ganger tidligere og så har hun vært nødt til å hjelpe deg ut av skiten?

[Blåklokke_]

9 minutter siden, O.G. skrev:

Kan det være at hun ikke har troen på din dømmekraft fordi du har gått på dunken så mange ganger tidligere og så har hun vært nødt til å hjelpe deg ut av skiten?

Vanlig hersketeknikk- at det sorte fåret frarøves all selvtillit slik at gullungen kan vise for all verden at h'n hjelper h'n opp igjen. "Se på meg så flink jeg er!" Veldig vanlig i narsissistiske familier. isBryte ned  bygge opp bryte ned osv. Slik får narcisistene næring. Usunne mønstre men vanligere enn man tror.

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, Blåklokke_ skrev:

Vanlig hersketeknikk- at det sorte fåret frarøves all selvtillit slik at gullungen kan vise for all verden at h'n hjelper h'n opp igjen. "Se på meg så flink jeg er!" Veldig vanlig i narsissistiske familier. isBryte ned  bygge opp bryte ned osv. Slik får narcisistene næring. Usunne mønstre men vanligere enn man tror.

Nja, narsisisten er den som hele tiden trenger hjelp til å komme ut av dysfunsjon de har valgt selv. 

Endret 20. august 2019 av O.G.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Carrot skrev:

Neste gang TS svarer du "auch - hva har jeg gjort deg siden du syns det er greit å snakke slik til meg egentlig" 

Det er faktisk litt fristende... For det er jo egentlig det jeg tenker. Hva skal man med fiender når man har så frekke venner liksom 🙈

Anonymkode: 446a7...8d1

[AnonymBruker]

7 timer siden, O.G. skrev:

Kan det være at hun ikke har troen på din dømmekraft fordi du har gått på dunken så mange ganger tidligere og så har hun vært nødt til å hjelpe deg ut av skiten?

Tjah, det har vel vært hver sin gang å få seg en nedtur, og hjelpe hverandre, men jeg ville ALDRI slengt hennes «nederlag» i ansiktet på henne... Det er forskjellen på oss. 

Vi kjenner hverandre så godt at vi har mye «på» hverandre. Hun kan plutselig henge meg ut i andres påhør, om situasjoner som ikke angår andre, og som stiller meg i et dårlig lys. 

Det hadde vært kjempeenkelt for meg å finne tilsvarene å bruke mot henne, men det kunne ikke falle meg inn å gjøre det, hvorfor angripe mine venner på deres svakeste punkt? 🤔

Hersketeknikk ja. Og når jeg prøver å ta opp ting som ikke har vært greit får jeg: «Jeg beklager at du opplever det sånn»

Anonymkode: 446a7...8d1

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tjah, det har vel vært hver sin gang å få seg en nedtur, og hjelpe hverandre, men jeg ville ALDRI slengt hennes «nederlag» i ansiktet på henne... Det er forskjellen på oss. 

Vi kjenner hverandre så godt at vi har mye «på» hverandre. Hun kan plutselig henge meg ut i andres påhør, om situasjoner som ikke angår andre, og som stiller meg i et dårlig lys. 

Det hadde vært kjempeenkelt for meg å finne tilsvarene å bruke mot henne, men det kunne ikke falle meg inn å gjøre det, hvorfor angripe mine venner på deres svakeste punkt? 🤔

Hersketeknikk ja. Og når jeg prøver å ta opp ting som ikke har vært greit får jeg: «Jeg beklager at du opplever det sånn»

Anonymkode: 446a7...8d1

Sett henne på plass med en beskjed om at du har ting på henne du også. Du trenger jo ikke å si noe om hva de tingene er for noe.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to venninner som snakket slik. Den ene av dem er jeg fortsatt venninne med, og hun har endret seg mye. Det ble etter hvert ganske tydelig at hun hadde veldig dårlig selvfølelse selv, og i tillegg faktisk ikke alltid forstod at hun framstod som nedlatende. Ofte tror jeg hun forsøke å framstå eller føle seg litt bedre selv, men resultatet var at det var en del som tok avstand fra henne etter hvert. Jeg oppdaget at det nyttet å si i fra direkte til henne. Nå mange år senere gjør hun det i liten grad, og hun er åpen med meg på at hun har problemer med å oppfatte en del sosialt samspill, og vite hva hun skal si og gjøre. Hun har hatt en vanskelig oppvekst, med foreldre som nok ikke har lært henne å være grei akkurat. 

Ei annen venninne brøt jeg kontakten helt med. Jeg prøvde å si i fra, og fikk bare høre ting som at jeg var alt for sart, alltid misforstod osv. Til slutt kjente jeg at jeg ikke orket mer, vi klarte ikke å snakke sammen og få noen felles forståelse og det var ikke noe hyggelig å være sammen med henne, så da var det ikke noe poeng å være venner. Jeg var ganske ung og ikke så klok den gangen, så jeg brøt bare kontakten helt, i forbindelse med at jeg flyttet. Sluttet å svare på meldinger osv. 

Anonymkode: 27a4d...b62