Mor trenerer og hindrer samvær

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg er sammen med en fantastisk mann som har tre barn fra før. Ekssamboeren hans har tydeligvis store problemer med å komme seg over han, da det var han som gikk pga mangel på følelser. Hun har helt siden bruddet terrorisert han med telefoner og meldinger, spredd løgner om han til alle i nabolaget han flyttet fra, til alle deres felles venner og til hans venner og kollegaer. Enda verre ble det da vi ble sammen. Hun begynte å sende meg meldinger, skrev dritt om han og prøvde på et tidspunkt å manipulere meg til å gå ifra han. Jeg kjenner han, så jeg gikk selvfølgelig ikke på noe av dette. Da vi var på hotellreise hvor han fridde til meg og hun så dette på sosiale medier, ringte hun han og skrek, grein og bannet. Denne kvinnen er uten tvil psykisk syk. 

For et par uker siden hadde vi barna hans hos oss. Barna hans stortrives hos oss og sammen med mine barn. Torsdagskveld skulle jeg og hans eldste barn ut på fisketur, mens han var hjemme med de andre barna våre. Jeg var litt skeptisk på å dra siden jeg så at noe plaget han og at han virket nedfor, men jeg hadde lovet barnet hans en fisketur, bare oss to. Da vi kom hjem i garasjen kl 23 fikk barnet tlf fra moren som skrek og sa at hun skulle hente de. Barnet og jeg skjønte ingenting. Vi gikk inn, og fant da min samboer gråtende og knekt. De andre barna hans gråt også, fordi de aldri har sett sin far slik før. Det stod et glass vin på bordet som han hadde koset seg med, vi kjøpte en flaske vi skulle kose oss med ilag når barna var lagt. Barna trodde at det var vinen som var årsaken til fars adferd. Dette fikk jeg avkreftet da jeg sjekket flasken og så at det var svært lite han hadde drukket av den, bare det ene lille glasset. Det som hadde skjedd var at hun hadde ringt han og plaget han hele kvelden mens jeg var borte, hakket på han og klaget på han, til slutt fikk han nok, og det lille glasset med vin forsterket nok disse følelsene. Mitt yngste barn lå å sov, jeg fikk trøstet samboer og roet barna, og kjørte de til moren. Hun var overdrevent hyggelig mot meg, ga meg klem og mente at jeg burde gå videre, og ikke utsette barna mine for denne mannen. Javel, tenkte jeg. Dagen etterpå, da hun skjønte at jeg støttet han og at dette ikke svekket vårt forhold på noen måte, ble hun ufin. Hun skrev til meg at hun kontaktet barnevernet i forhold til denne hendelsen. De dro på familievernkontoret og han la seg flat, og både mekler og barnevern forstod med én gang at dette var en engangshendelse som ikke bunnet i alkohol, men psykisk stress. Han sa selv at han ikke burde tatt seg det glasset når han kjente at sinnsstemningen var som den var. De ble enige om at de skulle se vekk fra kontrakten på annenhver helg en kort periode, men at han skulle få ha de når han skulle, bare ikke på overnatting. Han skulle få se barna når han ville og når de ville på dagtid. Dette var ok. De første gangene dro vi på besøk til mor for å se barna, og vi tok med oss eldste barnet på 10 år på en tur siste dagen. Hun gråt da vi skulle dra og tviholdt faren og sa at hun ville være med oss hjem igjen. Det skal nevnes at datteren hans har knyttet seg enormt til meg, og vi har fått et utrolig sterkt bånd til hverandre. Dette kunne hun da ikke.

Noen dager senere, henter jeg posten og åpner et brev. Hun hadde da meldt meg inn til barnevernet for å ha "latt barnet mitt være alene hos sin ruset stefar". For det første tvang hun meg til å kjøre barna til henne, og for det andre vurderte jeg han som IKKE beruset. Barnet sov da jeg dro, og da jeg kom hjem hadde barnet våknet og de to satt og koset seg med popcorn og barne-tv. Jeg fikk oppklart dette med barnevernet. Plutselig, så nekter hun samboeren min å få ha barna. Hun svarer ikke på tlf, ikke på mld og sier at barna ikke får komme til oss. Datteren deres ringer meg daglig og gråter fordi hun savner oss og ønsker å være med oss. Jeg spurte datteren deres om hva mammaen sier, hvorfor de ikke får komme til oss. Datteren sier da "hun sier at det er pappa sin feil og hans valg, at det var han som drakk". Samboeren min ringte i dag barnevernet, og de kunne ikke hjelpe han. De sa at de så ingen grunn til at han ikke skulle kunne få ha barna igjen nå, men at han måtte kontakte advokat dersom hun nekter ha barna.

Noen som har lignende erfaringer? Hva skal vi / han gjøre? Denne kvinnen kommer til å ødelegge barna som elsker pappaen sin og som savner han og ikke forstår hva som skjer og hvorfor de ikke får se pappa. Hadde det ikke vært for at denne mannen er det beste som har skjedd meg, så hadde jeg sprunget for lengst. Verste jeg noen gang har hørt om, å bruke barna sine på denne måten for å hevne seg på eksen sin liksom.

Anonymkode: 6c25a...3b9

[AnonymBruker]

Min erfaring er at hvis hun ikke er uskikket til å ha barna, så forsetter galskapet......  

Jeg er det selv, og er ferdig med å prøve.. Vi gjør det beste vi kan og så legger vi det til sides når de drar...

Eller så spises vi opp av dritten.. 

 

Anonymkode: c3a5d...300

[Gjest WhisperingWind]

Hun har ikke lov å nekte samvær. Det beste er at dere tar dette til retten og får fastsatt samvær og at når dere har barna så svarer dere ikke på telefonen når hun ringer. Her må det et strikt skjema til med samværsavtale og overlapping bør skje ved levering på skole slik at dere ikke ser hverandre. Viktig info angående barna må kun skje på SMS/mail. 

Far burde nok også oppsøke psykolog som kan hjelpe han igjennom dette så han får en sterkere og sunnere psyke fremover og takle mor uten sammenbrudd.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at han ikke skulle få ha barna på overnatting fordi han gråt. Merkelig.

Anonymkode: 089dc...f1e

[AnonymBruker]

Mamma vet best! ❤️ ☺️

Anonymkode: de3af...74b

[RedRobbin]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mamma vet best! ❤️ ☺️

Anonymkode: de3af...74b

Dersom mamma vet best, hvorfor driver hun da å trakasserer sin eks og han nye forlovede? Er det en stabil mor som ønsker sine barns beste? Mammaer vet dessverre ikke alltid best nei. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Hun har ikke lov å nekte samvær. Det beste er at dere tar dette til retten og får fastsatt samvær og at når dere har barna så svarer dere ikke på telefonen når hun ringer. Her må det et strikt skjema til med samværsavtale og overlapping bør skje ved levering på skole slik at dere ikke ser hverandre. Viktig info angående barna må kun skje på SMS/mail. 

Far burde nok også oppsøke psykolog som kan hjelpe han igjennom dette så han får en sterkere og sunnere psyke fremover og takle mor uten sammenbrudd.

Signerer dette. Jeg har selv vært gjennom et helvete med min eks, og angrer i dag på at jeg ikke oppsøkte psykolog for å komme gjennom det lettere. 

Men; et enkelt sammenbrudd (om man kan kalle det det) behøver ikke bety all verden, det finnes en grense for hvor mye dritt et menneske kan tåle tross sterk psyke.

Kjemp mot moren og sørg for å få all hjelp dere kan få, dokumenter alt og sørg for å ha alt i orden på deres side.

Anonymkode: 636a5...fb7

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har lignende erfaringer? Hva skal vi / han gjøre? Denne kvinnen kommer til å ødelegge barna som elsker pappaen sin og som savner han og ikke forstår hva som skjer og hvorfor de ikke får se pappa. Hadde det ikke vært for at denne mannen er det beste som har skjedd meg, så hadde jeg sprunget for lengst. Verste jeg noen gang har hørt om, å bruke barna sine på denne måten for å hevne seg på eksen sin liksom.

Anonymkode: 6c25a...3b9

Jeg kunne skrevet en bok om mor som trenerer samvær og skaper uhygge. Det viktigste er dessverre å dokumentere alt hva slike troll holder på med, uten det, så får de holde på. En liten ting; dere kan holde dere for gode til å spre deres lykke på sosiale medier. Om det hjelper saken (bedre samarbeidsforhold mellom mor og far til ungenes beste), så er det en liten pris å betale at man holder seg lavt i terrenget.

Anonymkode: 5364f...b64

[AnonymBruker]

Samme her,  eksen gjør alt hun kan for å hindre samvær.  Sjekker med ungene 10 tals ganger om dagen hva de gjør når de er hos oss. 

Snakker utrulig mye negativt om oss. Hun ødelegger samværet hver helg  ungene er hos oss så nå har vi fått nok og flytter dit  de  bor og krever 50/50.

Dere må dokumentere all kommunikasjon mellom dere. Hadde anbefalt dere å få på plass ny fast samværsavtalen snarest mulig og aller helst økt til 50/50. 

Ta hjelp av advokat hvis det ikke lykkes via fvk.

Alle må ta kampen mot desse mødrene som trur at de kan herje å styre som de vil!

Anonymkode: 3fa06...c43

[Gjest Josefine5]

Jeg synes han burde kjøre barnefordelingssak og be om hovedomsorgen. Ta vare på alt av mld og tlflogg. En slik mor er ikke skikket til å ha barna. Hun burde fått samvær under tilsyn.

Et glass vin spiller da ingen rolle. En annen ting er at han burde blokkert henne på tlf når hun holder på slik. La all kontakt gå via epost. 

Stakkars barn!!

[Gjest Josefine5]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne skrevet en bok om mor som trenerer samvær og skaper uhygge. Det viktigste er dessverre å dokumentere alt hva slike troll holder på med, uten det, så får de holde på. En liten ting; dere kan holde dere for gode til å spre deres lykke på sosiale medier. Om det hjelper saken (bedre samarbeidsforhold mellom mor og far til ungenes beste), så er det en liten pris å betale at man holder seg lavt i terrenget.

Anonymkode: 5364f...b64

Helt uenig. Eksen har ingenting med å kneble deres ytringsfrihet fordi hun er sjalu og ikke kommer seg videre. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Josefine5 skrev:

Jeg synes han burde kjøre barnefordelingssak og be om hovedomsorgen. Ta vare på alt av mld og tlflogg. En slik mor er ikke skikket til å ha barna. Hun burde fått samvær under tilsyn.

Et glass vin spiller da ingen rolle. En annen ting er at han burde blokkert henne på tlf når hun holder på slik. La all kontakt gå via epost. 

Stakkars barn!!

Raliteten er ikke så enkel, men har en 200.000 så kjør på. 

Men hvor sterkt far står er her ikke godt å si, om saken er mye lik vår så er det tapsprosjekt.

Anonymkode: c3a5d...300

[Loff77]

Ta lydopptak med telefonen når hun holder på sånn, ta kopier av alle sms. Gå til sak med advokat, hun høres jo ikke god ut i hele tatt.

[Gjest Josefine5]

Nei jeg vet at realiteten ikke er så enkel. Mor slipper unna med mye rart bare fordi hun er mor. Far er ganske rettsløs når det kommer til barnefordeling. 

[AnonymBruker]

Ikke glem å få med at han både har en forhistorie med både psykiatri og rus da.. 

Anonymkode: a98fb...391

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke glem å få med at han både har en forhistorie med både psykiatri og rus da.. 

Anonymkode: a98fb...391

Det har han ikke.

 

Anonymkode: 6c25a...3b9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ikke glem å få med at han både har en forhistorie med både psykiatri og rus da.. 

Anonymkode: a98fb...391

Hvem er du, kjenner du TS eller mannen?

Anonymkode: fe680...4e7

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei 

Jeg er sammen med en fantastisk mann som har tre barn fra før. Ekssamboeren hans har tydeligvis store problemer med å komme seg over han, da det var han som gikk pga mangel på følelser. Hun har helt siden bruddet terrorisert han med telefoner og meldinger, spredd løgner om han til alle i nabolaget han flyttet fra, til alle deres felles venner og til hans venner og kollegaer. Enda verre ble det da vi ble sammen. Hun begynte å sende meg meldinger, skrev dritt om han og prøvde på et tidspunkt å manipulere meg til å gå ifra han. Jeg kjenner han, så jeg gikk selvfølgelig ikke på noe av dette. Da vi var på hotellreise hvor han fridde til meg og hun så dette på sosiale medier, ringte hun han og skrek, grein og bannet. Denne kvinnen er uten tvil psykisk syk. 

For et par uker siden hadde vi barna hans hos oss. Barna hans stortrives hos oss og sammen med mine barn. Torsdagskveld skulle jeg og hans eldste barn ut på fisketur, mens han var hjemme med de andre barna våre. Jeg var litt skeptisk på å dra siden jeg så at noe plaget han og at han virket nedfor, men jeg hadde lovet barnet hans en fisketur, bare oss to. Da vi kom hjem i garasjen kl 23 fikk barnet tlf fra moren som skrek og sa at hun skulle hente de. Barnet og jeg skjønte ingenting. Vi gikk inn, og fant da min samboer gråtende og knekt. De andre barna hans gråt også, fordi de aldri har sett sin far slik før. Det stod et glass vin på bordet som han hadde koset seg med, vi kjøpte en flaske vi skulle kose oss med ilag når barna var lagt. Barna trodde at det var vinen som var årsaken til fars adferd. Dette fikk jeg avkreftet da jeg sjekket flasken og så at det var svært lite han hadde drukket av den, bare det ene lille glasset. Det som hadde skjedd var at hun hadde ringt han og plaget han hele kvelden mens jeg var borte, hakket på han og klaget på han, til slutt fikk han nok, og det lille glasset med vin forsterket nok disse følelsene. Mitt yngste barn lå å sov, jeg fikk trøstet samboer og roet barna, og kjørte de til moren. Hun var overdrevent hyggelig mot meg, ga meg klem og mente at jeg burde gå videre, og ikke utsette barna mine for denne mannen. Javel, tenkte jeg. Dagen etterpå, da hun skjønte at jeg støttet han og at dette ikke svekket vårt forhold på noen måte, ble hun ufin. Hun skrev til meg at hun kontaktet barnevernet i forhold til denne hendelsen. De dro på familievernkontoret og han la seg flat, og både mekler og barnevern forstod med én gang at dette var en engangshendelse som ikke bunnet i alkohol, men psykisk stress. Han sa selv at han ikke burde tatt seg det glasset når han kjente at sinnsstemningen var som den var. De ble enige om at de skulle se vekk fra kontrakten på annenhver helg en kort periode, men at han skulle få ha de når han skulle, bare ikke på overnatting. Han skulle få se barna når han ville og når de ville på dagtid. Dette var ok. De første gangene dro vi på besøk til mor for å se barna, og vi tok med oss eldste barnet på 10 år på en tur siste dagen. Hun gråt da vi skulle dra og tviholdt faren og sa at hun ville være med oss hjem igjen. Det skal nevnes at datteren hans har knyttet seg enormt til meg, og vi har fått et utrolig sterkt bånd til hverandre. Dette kunne hun da ikke.

Noen dager senere, henter jeg posten og åpner et brev. Hun hadde da meldt meg inn til barnevernet for å ha "latt barnet mitt være alene hos sin ruset stefar". For det første tvang hun meg til å kjøre barna til henne, og for det andre vurderte jeg han som IKKE beruset. Barnet sov da jeg dro, og da jeg kom hjem hadde barnet våknet og de to satt og koset seg med popcorn og barne-tv. Jeg fikk oppklart dette med barnevernet. Plutselig, så nekter hun samboeren min å få ha barna. Hun svarer ikke på tlf, ikke på mld og sier at barna ikke får komme til oss. Datteren deres ringer meg daglig og gråter fordi hun savner oss og ønsker å være med oss. Jeg spurte datteren deres om hva mammaen sier, hvorfor de ikke får komme til oss. Datteren sier da "hun sier at det er pappa sin feil og hans valg, at det var han som drakk". Samboeren min ringte i dag barnevernet, og de kunne ikke hjelpe han. De sa at de så ingen grunn til at han ikke skulle kunne få ha barna igjen nå, men at han måtte kontakte advokat dersom hun nekter ha barna.

Noen som har lignende erfaringer? Hva skal vi / han gjøre? Denne kvinnen kommer til å ødelegge barna som elsker pappaen sin og som savner han og ikke forstår hva som skjer og hvorfor de ikke får se pappa. Hadde det ikke vært for at denne mannen er det beste som har skjedd meg, så hadde jeg sprunget for lengst. Verste jeg noen gang har hørt om, å bruke barna sine på denne måten for å hevne seg på eksen sin liksom.

Anonymkode: 6c25a...3b9

Hvor lenge har dere vært sammen? Er du 100% sikker på at mor ikke har rett? Min ex serverer sin nye flamme en hel rekke løgner om meg, som jeg er sikker på at hun tror på. Det kommer nok til å ta noen år før hun oppdager svadaet hans..

Anonymkode: 7a009...5fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har dere vært sammen? Er du 100% sikker på at mor ikke har rett? Min ex serverer sin nye flamme en hel rekke løgner om meg, som jeg er sikker på at hun tror på. Det kommer nok til å ta noen år før hun oppdager svadaet hans..

Anonymkode: 7a009...5fc

Enig i at mange lyger om eksene sine. Men tror du ikke TS hadde merket om samboeren var så full som eksen hevder?

Anonymkode: d2c38...776

[SoWhat?]

Hm Her er det en del jeg ikke skjønner. Hvorfor ba moren om at barna kom til henne den kvelden han drakk vin? Hvordan visste hun det? Og ikke minst, hvorfor kjørte du barna dit? Det var sikkert veldig vanskelig for dem at faren fikk sammenbrudd, men er det lurt å dra de ut av situasjon en isteden for at de ser at han kommer seg ovenpå igjen? Jeg mener, hvor ille var dette sammenbruddet egentlig? 

Og hvorfor måtte det bli en pause i samvær? Det er barn som opplever at foreldre gråter, men de blir da ikke hentet ut av hjemmet for det! Var det helt hysteriske tilstander der? 

Og... Hvorfor trodde barna at dette sammenbruddet hadde noe med det "lille glasset" med vin å gjøre?? Det kan jeg ikke begripe med mindre de har dårlige assosiasjoner til alkohol fra tidligere?

Bare sånn for å tette hullene i historien her.