Tinder eksperiment

[Svartfugl]

Det som fascinerer meg i denne diskusjonen, er at både kvinner og menn som ikke lykkes på tinder av ulike årsaker, klager over at den andre parten er for kresen, overfladisk, etc. Det virker jo ikke som dere egentlig liker de folka dere ønsker å matche med? Det å være opptatt av en partneres utseende er en helt naturlig ting, og apper som Tinder legger opp til at dette blir hovedfokus. Vi som ikke er modellpene og supertrente må faktisk jobbe litt hardere for de gode datene, enn de som er veldig flotte. Det får vi ikke gjort noe med. Vi stiller tilsynelatende høye krav til våre potensielle partnere, men ikke så høye til oss selv? Jeg anbefaler alle å ta en runde med seg selv om hva du faktisk har å tilby et annet menneske. Tiden da folk gikk inn i ekteskap fordi de var praktisk og økonomisk er forbi, nå kan vi leve godt og trygt alene, og da blir naturligvis terskelen for å gå inn i forpliktende samliv med noen høyere. Det vil jeg i alle fall tro. 

Tinder er ganske lavterskel, og det krever lite av oss å laste ned appen og lage en profil. Da må vi tåle at vi faktisk må legge ned litt arbeid i oss selv, bildene og bioen hvis vi skal tiltrekke oss dem vi ønsker. Det kan også være betimelig å minne om at folk med veltrente kropper, kritthvite tenner, flotte klær og bra jobb, bruker mye tid, penger og energi på å se sånn ut. Vi som ikke har markerte muskler og flat mage, toppjobb og merkeklær, har i de fleste tilfeller prioritert annerledes, og da må vi også tåle konsekvensene av de valgene vi har hatt, eller begynne å leve annerledes.

[snoren]

folk går jo etter det beste hvis de har muligheten og da kommer folk med barn fra før av ganske langt ned på listen, dessverre.