"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

På 6.10.2019 den 23.27, AnonymBruker skrev:

Tusen takk ❤️ Du har helt rett. Jeg bekymrer meg veldig for alt. Føler ikke at noe ordner seg for tiden. Og er sliten av alle bekymringer. 

Glad for at du ikke ser arbeidsledighet for mannen min, men han står i fare for å miste jobben sin, hvertfall for en periode. 

Kan du si noe om  du ser for framtiden min?  Mann, unger, jobb får jeg det bra? 

Anonymkode: 8045b...3da

Jeg håper du klarer legge bort noen av bekymringene dine innimellom, sorter dem og pakk dem bort - dine bekymringer gjør vondt i magen, og det er ikke godt for deg. Du har ingen grunn til å bekymre deg så mye som du gjør, jeg ser at ting vil løsne for dere fremover. Det vil komme noe ustabilitet ift din manns jobb, men det blir en løsning på det. Ikke helt den han ønsket eller så for seg, men en løsning som gjør at dere ikke går i tap. 

Jeg kan ikke gå inn på barn, men jeg tror dere fra og med 2020, vil få flere gode år med en del oppmuntrende overraskelser foran dere. Det er grunn til å leve i forventning og håp. 

På 6.10.2019 den 23.35, AnonymBruker skrev:

Hei😊 Tusen takk igjen for så fine og gode svar😊 Jeg har ikke hørt noe fra eksen enda, men holder på å «kvinne» meg opp til å spørre han igjen. Syns bare det er så vanskelig siden jeg føler det bestandig er jeg som tar initiativet, uten at det blir noe treff. Hadde det ikke vært for deg, så hadde jeg kastet inn håndkle, men du gir meg håp! Kanskje jeg skal tørre å sende en melding imorra😊 Vil så gjerne ha kontakt med han, savner han sånn, men samtidig er ikke magefølelsen riktig enda i forhold til å skulle kunne bestemme seg for om jeg vil tilbake eller ei. Jeg må evt i første omgang finne tilbake til en vennskapelig kontakt, og ta det derfra, tror jeg. Den arven du snakker om vil nok evt ikke komme på lang, lang tid. Økonomien er et stort problem, jeg hat hittil mer eller mindre måttet forsørge han, og det har jeg ikke råd til😔

Så hyggelig at han jeg traff igår syns det var like hyggelig å møtes som jeg syns! Nå ble jeg glad☺️

Mye av det du sier om søsteren min kan stemme, men når det kommer til misunnelse, så skjønner jeg det ikke helt. Kan du ha plukket opp følelsene hennes fra mange år tilbake? For her og nå, og mange av de siste årene, så har det ikke vært så mye å være misunnelig på. Jeg er jo singel og barnløs, men ønsker meg så inderlig både mann og barn, det vet hun. Og hun har en fantastisk god mann som hun er kjempeglad i og som behandler henne bra (sånn det ser ut utenfra iallfall), og de har flotte barn sammen, så familieidyllen hennes er komplett, selv om det er mange utfordringer som kommer og går langs veien, gjennom mange år. Men det er jo helt forferdelig grusomt hvis det stemmer at hun kjenner på en smerte når vi er sammen! Isåfall er jo kanskje dette årsaken til at vi ikke sees så ofte? Hva kan jeg gjøre med dette? For sånn kan vi selvfølgelig ikke ha det, ble skikkelig lei meg nå. Vil så gjerne at hun skal ha det bra og at vi skal ha et bra forhold❤️

Tusen takk igjen, TS! Håper du har fine dager😊

Anonymkode: ce11b...acc

Har du hørt noe fra ham eller har du valgt å ta kontakt? 

Når det gjelder søsteren din, så er det ikke alt du vet om henne. Du ser familieidyllen og det som er fint og flott. Mann og barn og en flott dame. Du sier du er singel og barnløs og at sånn sett er det ikke noe å være misunnelig på. Det er ikke der misunnelsen ligger. Hun misunner deg "den du er", hun ser opp til deg på så mange andre områder, syns du er flottere enn henne, smartere enn henne, kan tidvis føle seg underlegen deg, tross deres forskjellige liv.

Du skal ikke gå rundt og være lei deg for dette. Du er en kjempegod søster for henne, og hun vet så godt at du bryr deg om henne. Men hun har sine ting hun ikke forteller om. En dag vil du nå helt inn til henne og forstå. Forholdet dere i mellom er godt, men det trenger å vannes litt, litt ekstra pleie. Kan du be henne på middag en kveld, eller dra ut på restaurant sammen, bare for et lite avbrekk der dere kan få snakket skikkelig sammen? Det kommer for en dag, det hun bærer på. Vær tålmodig og ikke være lei deg for dette, det løser seg  

På 7.10.2019 den 0.15, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt skjelven, litt satt ut og utrolig takknemmelig for at du svarte meg. Jeg følte du kunne lese meg og min situasjon tvers igjennom med svaret ditt. Takk igjen.

Du har helt rett, i at hodet er fullt, at jeg bør hente meg inn når jeg har muligheten og at jeg har en mor som hjelper og støtter meg igjennom dette. Min søster også, på litt sin egne måte men likevell er viktig for meg. Og når det kommer til han, og hvordan du beskriver han, er det akkuratt slik det er. Mine barn er alt i verden for meg og det er ingen jeg setter høyere enn dem. Jeg gjør alt for at de skal ha det bra og det har vært en lang kamp for at de skulle få ha det slik som det er best for dem i denne situasjonen, selv om jeg måtte gi etter for mye. 

Ang utdannelse har jeg fundert om det kunne vært nyttig for meg og ta tak i noe, da jeg sliter mye når barna er borte. Men om jeg klarer og fordype meg i studier, er kanskje og ta meg vann over hodet akkurratt nå. Alt er så vanskelig og ta en avgjørelse på merker jeg.

Jeg har lyst og spørre deg om så mye mer, men ser det er mange som skriver til deg. Jeg spør deg likevell  2 spørsmål, helt på slutten men får du ikke mulighet forstår jeg. Er jeg kommet meg over de værste bakketoppene eller vil det bli mer? Jeg har også fått en ny person inn i livet mitt relativt kort tid etter. Denne personen er verdens snilleste mot meg og det er så mye som klaffer. Likevell er det noe jeg ikke helt klarer og sette fingeren på. Bør jeg avslutte det hele? Håper du får en fin kveld. ❤️

Anonymkode: ea36b...46e

Takk for tilbakemeldingen. Jeg skal svare deg på de siste to spørsmålene dine her. Du er over de verste bakketoppene, du har klamret deg fast og klatret oppover.Du har vært gjennom mye. Nå går det en vei og det er opp. Selvsagt vil det være dager der du vil slite, være trist, kjenne på motløshet, men du er gjennom det verste. Godt jobbet! 

Personen du nevner er snill. Gjør deg godt på mange måter. Jeg tror det er noe du savner, som du ikke helt klarer å se, men som er viktig for deg i livet ditt. Klarer du sette ned på papiret hva som er viktig for deg i et forhold, hos et annet menneske, sortere det litt, se på det, og se deretter om denne personen innehar disse kvalitetene du trenger/ønsker deg? 

På 7.10.2019 den 0.48, Smulix skrev:

Jente 33 år

Tok et tøft valg for å få orden på livet for 1,5 år siden. Siden har alt føltes som om ting bare har blitt værre og det baller på seg. Når jeg trur jeg har fått nok dukket det opp noe nytt. Samlivsbrudd, nettstudier jeg ikke får prioritert godt nok, uhell i jobb, krangler med Nav om å få økonomisk hjelp til mine 2 barn osv. 

Jeg vil gjerne at du ser framover for meg og hva som eventuelt dukker opp, uansett hva. Kjærlighet, økonomi, jobb, osv..

Tusen takk ❤

Det oppleves litt uklart for meg hva du står i. Er det mye på en gang nå? Det føles som om det er litt for mye i tankene dine, litt for mye å sortere. Er du sliten? Jeg er usikker, men kan det være en tanke å snakke med fastlegen? jeg vet ikke hvorfor, men jeg får opp det. Klarer ikke se hvorfor. Som sagt føles det som du er midt i noe du ikke helt klarer sortere. Jeg ser også at det vil løsne, som om mørke skyer passerer deg og glir forbi sakte men sikkert. Gradvis blir det blåere himmel. Det betyr at det er mye håp. Jeg ser også et menneske som rekker armene mot deg og som du blir veldig glad i. Mellombrunt hår, blå øyne. Ser snill ut og vil gjøre deg godt. Ikke så lenge til, vær obs på våren 2020.  Jeg får dessverre ikke opp så mye annet, men håper dette likevel ga deg noe håp i alt. Gi meg gjerne tilbakemelding på om det stemmer at du opplever ting litt uklart/rotete/mye nå...

På 7.10.2019 den 1.00, AnonymBruker skrev:

Takk for at du ville svare meg  Min mor sliter ikke med helsen, nei. Hun er et godt og omsorgsfullt menneske men mistet seg selv på veien. Hun er alt for meg og keg bekymrer meg mye for henne. Det er ikke rus hun sliter med heller. Og ja, det med stolthet/sta stemmer. Jeg håper virkelig det kommer lysere tider da det har vært nok av mørke oppigjennom årene. Er det slik at du kan ta kontakt med de som har gått over til andre siden egentlig? 

Anonymkode: 3b143...ebf

Glad for å høre at hun ikke sliter med helsen. Jeg vet du er genuint glad i henne, og du vil strekke deg langt for henne. Hun er også svært glad i deg. 

Jeg kan ikke kontakte de som har gått over til den andre siden, nei. 

ts

 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

På 8.10.2019 den 1.47, AnonymBruker skrev:

💚💚Da har jeg dratt fra mannen, og ting ordner seg videre. Tar et skritt om gangen. Lykke😉

Anonymkode: 6f666...987

Hvordan går det med deg nå? Du våget å ta steget etter lang overveiing, mye smerte og fortvilelse. Kjenner du nå at du har valgt rett, at hjertet ditt er roligere? Gå i tro. Lykke til. 

På 8.10.2019 den 2.02, AnonymBruker skrev:

Hei ts. 😊

Kvinne, 30.
Jeg har hatt et vanskelig liv og er mye isolert. Jeg hadde en gjensidig forelskelse med en mann som var veldig varm og kald med meg hele tiden, jeg kuttet kontakt for et år siden. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på ham. Jeg har aldri hatt slike følelser og tror aldri jeg opplever det igjen. Savner han meg også? Burde jeg ta opp kontakten igjen, eller klarer jeg å komme over ham en gang?

Anonymkode: 6ae48...a9a

Han tenker på deg nokså ofte, du dukker opp i tankene og det er mange ting som minner han om deg. Han kjenner på et snev av savn, men det er frykten i ham som holdt han tilbake den gangen, og som gjorde ham kald/varm. Det har såret deg mer enn han forstår. Jeg ser enda en ambivalens hos ham. Jeg tenker at du kan prøve å nærme deg ham igjen, om det er slik at du kjenner at du ikke klarer la det være. Vær bare litt obs på hva som er  motivet ditt, hva ønsker du, hva om du blir såret igjen, har han endret seg...? Du kan sende en litt forsiktig sms og prøve deg frem, så ser du responsen og tar det derfra. Spør meg igjen om du lurer. Lykke til. 

På 8.10.2019 den 2.06, AnonymBruker skrev:

Hei. Kvinne 32 her.

jeg mistet min kjæreste bestemor for 6 år siden, og etter at hun var gått bort oppdaget jeg at bunaden min var forsvunnet. Eneste arven etter henne. Nå var det hun som hadde «ansvaret» for den når den ikke var i bruk, etter hennes ønske siden hun ville ha kontroll på sølv og alt. Jeg har lett høyt og lavt, og ingen av de som var med å tømme huset hennes har funnet den under tømmingen.. i 6 år har jeg forsøkt å finne den uten hell. Den eneste personen som kanskje vet hvor den er finnes jo ikke mer,så jeg er ganske rådvill..😭 jeg klarer såvidt å huske siste gangen jeg brukte den,men husker ikke om jeg leverte den til henne, glemte den igjen der jeg brukte den osv.. er så redd for at jeg aldri skal se den mer..og viten om at jeg har «mistet» det hun brukte så mye tid og penger på for å lage til meg er som et gnagsår som aldri vil gro. 

Anonymkode: 922b4...847

Kjære deg, så leit å høre  Jeg har dessverre ikke evne til å finne ting som er borte  Håper den dukker opp for deg asap. 

På 8.10.2019 den 2.07, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 25. 

Er jeg sammen med han jeg kommer til å være sammen med resten av livet? Kommer vi til å få barn, og evt når kommer det til å skje? 

Kommer vi til å flytte til hjembyen min hvor jeg savner å bo? Og i såfall når? 

Burde jeg bytte jobb nå? 

Anonymkode: 3ebc1...630

Det er av og til slik at jeg trenger litt flere "knagger" for å få opp noe, og jeg får litt for lite her, dessverre. Jeg må innrømme, selv om det ikke er det du ønsker å høre, at jeg er veldig usikker på om du er sammen med han du skal dele livet med. Barn kan jeg heller ikke gå inn på, dessverre. Jeg ser dere er gode sammen - nå - og at mye er bra, jeg får bare opp litt skurr for fremtidenn, uten at jeg ser hva det er. Er det noe mellom dere som ikke er løst opp i? Noen uenigheter som "henger litt i løse luften" ? Får inntrykk av det er noe mellom dere som må løses før dere kan tenke på å ta neste skritt. Løser dere opp i dette, kan det bli bra. Mer enn det kan jeg dessverre ikke si. 

Jobben - ja, det er en god tid for jobbskifte  LYkke til. 

På 8.10.2019 den 21.12, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 32. Har via dyrebeskyttelsen blitt fostermor til en katt. Den er veldig veldig redd og svært sky. Klarer du å se hvordan denne katten har hatt det tidligere?

Anonymkode: a161c...c6f

Denne katten er flerfarget? Store kulerunde øyne? Skvetten ? Den har ingen god erfaring med mennesker. Noen har plaget den, skremt den, vært slem mot den. Den er full av mistillit mot mennesker, og av en eller annen grunn særlig unge mennesker (ungdom eller litt store barn). Den skriker etter kjærlighet og kommer til å gradvis falle til ro. Det vil ta tid. Vær tålmodig. 

På 8.10.2019 den 21.18, AnonymBruker skrev:

Kvinne 28. Hvordan ser 2020 ut for meg? Vil jeg få den interne stillingen jeg har søkt? Har jeg i det heletatt sjans? Hvordan vil husbyggingen gå? Hva med forsøk på barn nr 2 midt oppi alt? (Har forsøkt i 6 mnd uten hell). ❤️

Anonymkode: 215f4...77b

Det er allerede gått litt tid siden du skrev her, og jeg har ikke fått svart. Og den interne stillingen....den fikk du? I allefall er det det jeg tror, men det kan ha skjedd endringer i prosessen. For sjans det hadde du, spesielt grunnet "personlig egnethet", du er en person som blir godt likt. 

Husbyggingen vil gå fint, ikke uroe deg. Det kommer til å bli bra, men det kommer til å bli dyrere enn først antatt. 

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til med prøvingen på barn nr 2. Jeg kan ikke innpå dette med barn, men jeg vil be deg om å fjerne noe av stresset i livet ditt. Det kan være en hindring hos deg. Du har litt for mange baller i luften akkurat nå. Hva kan du kutte ut? 

På 8.10.2019 den 21.23, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 36.

Vært i en svært vanskelig livssituasjon i 5 år nå. Det er barn i bildet, jeg er bekymret for dem. Og for eget liv som blir satt på vent. Et system som burde ha hjulpet oss sviktet. Hva gjør jeg nå? Får du opp noe som kan gi litt håp? Kort fortalt dette her, altså.

Anonymkode: 633ba...071

Dette var kort fortalt men du har gitt meg noen stikkord og jeg tror jeg får et visst overblikk. Jeg opplever deg skuffet og såret, fortvilet over å ha blitt "oversett" der dere burde hatt hjelp. Og du har helt rett i det, her har systemet sviktet. Har du krefter til det, så lag en klagesak. Prøv om du klarer, å kjempe kampen litt til. Livet ditt er satt på vent, nå, men det blir ikke slik for alltid. Bekymringen for barna er nokså intens. De er sterkere enn du tror, de klarer dette og på sikt vil det bli en løsning som også kjennes god for deg. Jeg får opp en nokså intens konflikt situasjon, noe som er veldig vondt og vanskelig for deg, du føler deg knekt, men du skal reise deg igjen. Hold fast på all den kjærlighet du har til barna, gi dem så mye du kan, når du kan. 

Henger du med i dette jeg sier? ønsker deg alt godt. 

På 10.10.2019 den 7.33, AnonymBruker skrev:

Jente/kvinne på 27 her. 

Kanskje et klassisk spørsmål, men vil jeg finne kjærligheten? Har en sånn nagende følelse på at jeg kommer til å være alene resten av livet..

På forhånd: takk for svar  

Anonymkode: c3106...1f5

Og et klassisk svar skal du få: JA du vil finne kjærligheten  Og det er ikke fleip - men sannheten. Du forblir ikke alene, og du vil allerede i løpet av våren/sommeren neste år få snudd noen av de negative tankene du nå har om deg selv om fremtiden. Det vil skje en stor endring i livet ditt. Ha håp til fremtiden, den er lysere enn du tror. Kjærligheten kommer

På 10.10.2019 den 19.37, AnonymBruker skrev:

Kvinne 34.

Kommer jeg til å gifte meg? I såfall, ca når?

Anonymkode: 04d3e...795

Ja, men ikke helt enda. Jeg tror innen du fyller 36. Det kan føles fjernt, men plutselig er det noe som skjer nokså fort. Lykke til. 

På 11.10.2019 den 22.03, AnonymBruker skrev:

«Kan hende du trenger å bryte denne barrieren i livet ditt og kan hende, ved å utforske følelsene videre, selv om du egentlig ikke "bør",så vil du lære mer om deg selv og andre, og livet kan ta en litt ny vending som til og med kan gjøre deg godt. Skjønner?«

Jeg skjønner. Noen tips til hvordan jeg kan gjøre dette? Og eventuelt hvordan det vil bli møtt? 

Tusen takk for tilbakemeldingen! ❤️ Jeg håper så inderlig du har rett! Det gir meg hvertfall håp for fremtiden!

Anonymkode: 0cb8c...786

Jeg antar, siden det er en stund siden du har skrevet dette, at du allerede har prøvd deg litt utpå her? Jeg kan ikke si annet enn at du må gå forsiktig frem og du vet veldig godt hvorfor. Vær obs på de du vet vil bli såret, for det er slik det er, ikke sant? Ikke rush noe, gi det tid. Du er litt utålmodig, litt fort....er det riktig? Det er håp, mye grunn til håp, men bare vær vis i dette. Henger du med? 

På 12.10.2019 den 23.04, OCB skrev:

Hei igjen TS.

Du traff så godt på det du skrev om meg tidligere. Og ikke minst ble nysgjerrigheten min vekket da du nevnte en blond kvinne som jeg skal bli introdusert for i fremtiden en gang. Kan du se noe mer rundt dette, eller kanskje hva jeg kan legge til rette for at dette skal kunne skje? Eventuelt det som skjer, det skjer er kanskje mest realistisk. Uansett, takk så mye for svar.

Mann 44 

Fint at du spør igjen. Jeg får en følelse av at du nå allerede har møtt henne...? Mulig dere ikke har blitt kjent, men sett hverandre, utvekslet blikk..? Jeg er usikker, men det føles som hun er "nærmere" nå enn før...? Det er ikke noe du kan legge til rette, det som skjer - det skjer når det skal. Følger du meg? Jeg ser at du lengter, du er klar for å møte dette mennesket. Gi det litt tid, ha øynene åpne. Hun kommer. 

På 12.10.2019 den 23.59, Gumman87 skrev:

Herregud, tror dere virkelig på sånn svada... Jises.... 

Ja noen gjør det. Og du kan velge å kalle det svada. Leser du gjennom tråden, ser du at mange gir tilbakemeldinger om at mye stemmer, har skjedd i etterkant at av jeg har sagt det, og mange opplever å få styrke, mot og håp gjennom dette. Ingen skal basere livet sitt på det som jeg (eller andre med sterke empatiske evner) sier eller ser, for vi kan ta feil og mennesker har sin egen frie vilje og kan endre retninger selv. Jeg respekterer din skepsis. 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Kvinne 22. Kommer jeg til å komme meg gjennom dette skoleåret?

Anonymkode: 00f6b...48f

[AnonymBruker]

På 13.10.2019 den 0.02, Sillyline skrev:

Kvinne, 32. Har en del konflikter på arbeidsplassen. Jeg er ikke direkte involvert, men berøres av det fordi det skaper dårlig stemning blant mange. Jeg vet at flere er på nippet til å slutte, de fleste er på aktiv leting etter ny jobb. Hva bør jeg gjøre her? Vil konfliktene stoppe? Vil jeg finne en bedre jobb?

Jeg får opp mye uro når jeg leser dette. Konflikter, indre men også ytre. I denne situasjonen ville du hatt godt av å bytte arbeidsplass. Det kan se ut som du sliter med dårlig samvittighet for noe? tanken på å forlate arbeidsplassen din? jeg vet ikke, men her skal du først og fremst tenke på deg selv. Konfliktene vil dempes, det vil komme hjelp "utenfra", men det å leve i slik dårlig stemning på jobb, vil på sikt gjøre noe med helsen din. Jeg anbefaler deg å se deg om etter noe annet, og du vil lykkes med det, dersom du velger det. Alt godt. 

På 13.10.2019 den 15.51, AnonymBruker skrev:

Tror Ts har meldt seg ut av denne tråden nå...

Anonymkode: a161c...c6f

Nei, jeg melder meg ikke ut uten å si i fra. Men jeg trenger av og til et pusterom. Noen ganger tar det mye tid, krefter og energi å svare dere, det tapper meg. Så gir det meg mye også, særlig når jeg ser at jeg treffer og at mange erfarer å ha tillit til meg og tro på det jeg sier. Nå den siste tiden har jeg hatt det veldig vanskelig og har vært /er i sorg. Da må jeg prioritere vekk denne tråden, Det håper jeg på forståelse og respekt for. Men som sagt, jeg trekker meg ikke uten å melde fra om det. 

På 16.10.2019 den 1.55, AnonymBruker skrev:

Sender gode tanker💜

Anonymkode: ce11b...acc

Tusen takk ❤️ 

På 16.10.2019 den 23.26, Syvende sans skrev:

Kjære Ts

Du er høyt verdsatt, ta den tid du trenger💜

 

Alt godt ønskes

Takk, det betyr mye ❤️ 

På 16.10.2019 den 23.56, AnonymBruker skrev:

💔

Anonymkode: d281d...381

Et knust hjerte - hvordan går det med deg? 

På 19.10.2019 den 15.58, AnonymBruker skrev:

Hei Ts. Det går fint om du ikke kan svare meg, jeg vil bare komme med en oppdatering. Siterer det siste svaret du ga meg. 
Vi skulle snakke den uka jeg svarte på sitatet ditt, men det ble ikke noe av. Endte opp med å snakke en kveld begge hadde drukket, noe jeg ikke egentlig ville. Ville helst snakke med han edru, men det virket som han prøvde å unngå det. Kvelden vi snakket fortalte han at han vil være med meg, og skulle ønske han kunne det. Jeg fortalte han mine følelser, at jeg bryr meg om han og ikke har følt meg slik med noen andre. På grunn av flere faktorer kan vi fortsatt ikke være sammen nå. Han har også en annen i livet hans som han etterhvert vil tilbake til. 

Samtalen var tung å ha, og vi ble enige om å prøve å holde oss unna hverandre. Vi har ikke noe kontakt for øyeblikket, men jeg vet ikke om vi blir å klare å holde oss unna hverandre i lengden. Han er i tankene mine hele tiden, og jeg skulle ønske jeg visste hva han tenkte og om han i det hele tatt tenker på meg. Jeg er usikker på han, kanskje han blir å klare å holde seg unna meg. Likevel har jeg på følelsen at dette ikke er slutten, selv om det muligens burde være det..

Har egentlig ingen spørsmål til deg Ts, men om du får noe opp eller har noe du vil jeg skal vite så hadde jeg satt pris på det!

Anonymkode: 6ad79...4cd

Kjære deg, det er veldig rart, for det er som om jeg føler dine følelser i dette. Hvordan har du det i dag, med alt dette? har du fått noe avstand til ham, klarer du å slippe ham? har han sluppet deg?

Jeg skal være helt ærlig med deg og si følgende: jeg tror heller ikke dette er slutten. Jeg tror dere kommer til å gjenoppta kontakten. Jeg tror dere begge går med en blanding av savn og følelsen av å ha gjort det rette, samtidig som det ikke er rett, om du skjønner. Dette er det jeg får opp om situasjonen. Gi det litt tid, feks nærmere eller like over jul. Deretter kan det se ut som en sms ikke er det dummeste å gjøre...Lykke til. 

På 19.10.2019 den 16.48, AnonymBruker skrev:

Jeg har spurt før og du har vært positiv i svarene. Jeg er ei som lever i et forholdsvis nytt forhold der han ikke finner meg seksuelt attraktiv og veksler mellom å trykke meg ned vs å si masse pene ord som at jeg er det beste i verden og at han kun vil være med meg. Jeg har følt det til tider så ille at jeg ikke har sett noen vei, så nevnte det her inne et sted på forumet, fikk spørsmål og skrev på pm til en mann siden jeg ikke ville legge det ut her inne. Det ble vekslet en del ord, og vi skal møtes til en kopp. Jeg er veldig vár og tilbakeholden og vet ikke om det er noe jeg bør. Jeg har blitt mer redd og usikker i det forholdet jeg er i nå og føler jeg må trå varsomt ellers blir han irritert. Han blir ikke fysisk, men han skriker og banner og latterliggjør meg. Om jeg gråter så er det en svakhet og han trøster meg ikke.

Koppmannen virker som stikk motsatt av han jeg er med nå. Har allerede funnet ut at vi har en del til felles. Jeg er som sagt tilbakeholden, men tenker at det kanskje er noe jeg trenger sånn at jeg kan se på forholdet jeg er i med nye øyne. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: 3b45f...bf1

Kjære deg, har du møtt han du sendte pm til (og som du kaller "koppmannen")? Han er av et annet kaliber enn han du er kjæreste med, det har du helt rett i. Men gå forsiktig i dette. Du vet, som meg, at får kjæresten vite om.....da får du det ikke godt.

Du må kjenne etter, hvordan vil du at livet ditt skal se ut? Kan jeg være ærlig med deg? Uavhengig av denne daten du skal ha, dette treffet (som du kanskje nå har hatt?)...jeg vil be deg forlate kjæresten din. Han gjør deg ikke godt på noe som helst vis. Og du vet det, men du frykter noe. Men du må gå, før du vikler deg dypere inn i det forholdet. Jeg ser ikke noen god utgang på dette, dessverre. Jeg ser at du trenger å bli fri. Det er ditt liv og jeg kan ikke hverken formane deg eller be deg gjøre som jeg sier, men jeg vil i det minste be deg vurdere det. Ok? Lykke til. 

På 21.10.2019 den 5.44, AnonymBruker skrev:

Kjære Ts. Dette mer mitt tredje eller fjerde innlegg her nå. Det gjelder fortsatt denne mannen, som har slitt med å ta ett valg om å bli sammen med meg. Som nevnt tidligere, kjent hverandre litt over ett år, ekstrem kjemi, masse kontakt og et håp om en fremtid sammen. Det var jo noen utfordringer her og jeg kan jo nå si at mannen var gift. Kona hans har funnet ut alt og han har valgt henne. Jeg har prøvd å ringe han men kona tar den å ber meg holde meg vekk. Jeg ble så desperat at jeg også dro hjem til de får å få en avslutning fra han, jeg trenger det for å klare gå videre, men han beskytter konen sin og ber meg gå! Skrev til han på messenger en gang det jeg trengte å si, at jeg forsto konen har det vondt, men det har jeg også. «Du har gitt håp om en framtid sammen, vi har snakket om det og du har sagt at du er forelsket i meg» til det svarte han «Skriver du mer til meg nå blokkerer jeg deg. Vi er ferdig og jeg har tatt ett valg! Respekter det!» Jeg er så knust at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler dette året bare har vært en illusjon og løgn. Jeg lurer på om han i det hele tatt følte noe for meg. Til konen sa han at det kun var seksuelt. Da jeg skrev første gang sa du at han var forelsket, vi var like og en god match. Stemmer alt dette fortsatt? Var han virkelig forelsket og hadde følelser? Hva tror du han føler nå, når han likevel er så iskald mot meg? Og er alt håp ute for at han noen gang vil ta kontakt og forklare denne oppførselen mot meg de to siste døgnene? Jeg sitter her som ett eneste stort spørsmålstegn. Dette ligner jo ikke han! Han er jo som en annen person. Er dette hans sanne jeg eller er det kona hans som får han til å oppføre seg sånn mot meg? Jeg håpet vi kunne få en fin avslutning på dette og skilles som venner, nå er det bare mye vondt. 

Hilsen kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

Hør her, og hør nøye. Denne mannen har hatt genuine følelser for deg. Mange vil fortelle deg at du ble brukt. Og på sett og vis kan det stemme, fordi han fikk noe av deg som han ønsket seg, noe som ga han mye. Men følelsene hans utviklet seg, og det hadde han ikke regnet med. 

Han er truet av sin kone. Hun vet om alt, er rasende, har bedt ham holde seg langt unna deg, kutte all kontakt, ta avstand, blokkere deg og distansere seg totalt. Han er lei seg for at han har vært tvunget til å behandle deg slik han har gjort, men han fikk panikk da du møtte opp hjemme hos deg. Du vet, like godt som meg, at det ikke var veldig lurt, ikke sant? Men du var desperat, trengte svar, trengte å forstå. Men dette er forklaringen jeg gir deg: konen hans er ikke spesielt hyggelig. Hun er nå i tillegg såret, knust, sjalu, rasende. Hun "burde" forlatt ham, men har ikke kommet dit enda. Det kan komme. OM det skjer, vil han komme tilbake til deg for å be deg om unnskyldning. NÅ har han ingen mulighet til det, han blir overvåket, kontrollert og passet på hele tiden. Klarer du forsone deg med dette i ditt hjerte? for du er ikke verdt denne smerten, denne fortvilelsen, denne følelsen  av å ha blitt brukt eller løyet for. Jo han har oppført seg som en drittsekk, men om du klarer, så prøv se det litt fra hans side...som har en kone som opptrer svært truende. 

Prøv å legg det bort. En gang i fremtiden kan det hende du får svar. Jeg tror at du da har gått videre, men han kjenner på tristhet over å ha behandlet deg slik, men han har valgt sin kone. Hvorfor? Jeg er usikker, men det jeg kan si er at det hadde vært bedre for dem begge å begynt på nytt - med noen andre. De er ikke gode for hverandre lenger. 

Gå videre. Dette har skjedd, legg det bak deg og prøv å tilgi ham i ditt hjerte. Vet det er vanskelig, men prøv for din egen del. Og nå vet du svaret. Ønsker deg alt godt. 

På 22.10.2019 den 10.59, AnonymBruker skrev:

Hei TS. Et spørsmål om kjærligheten! Mannen som jeg er sammen med nå... bør jeg satse eller gå? Jeg synes situasjonen vår er så vanskelig. Føler jeg må ofre noe viktig for å være med han, hvis han ikke ombestemmer seg.
Hilsen kvinne, snart 32.

Anonymkode: a161c...c6f

Dette skal du bruke tid på å finne ut av. Du svinger mellom å ønske det - og å ikke ønske det. Gi deg selv tid til å kjenne etter og finne ut hva du trenger i livet ditt og om det er riktig å ofre det du sier at du må. Ikke gå på akkord med ditt eget hjerte, det er rådet jeg vil gi deg. Det blir, på sikt, bare feil. 

På 24.10.2019 den 9.19, AnonymBruker skrev:

Hei TS. Jeg var i et jobbintervju idag. Jeg føler deg gikk bra og jeg sitter igjen med et inntrykk om at dette er akkurat den jobben jeg ønsker nå. Vil jeg få tilbudet? 
 

Hilsen kvinne 28 🌸

Anonymkode: 9295f...faf

Du vet svaret nå? hvordan gikk det? jeg tror det gikk bra  

På 27.10.2019 den 14.03, AnonymBruker skrev:

Håper det går betre med Ts, at du er begynt å få roen over deg.

Gode tanker sendes til deg❤️
 

Mann 42

Anonymkode: 550ae...ce5

Tusen takk, du vestlending. Det går noe bedre...takk igjen for gode ord. 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

På 27.10.2019 den 14.12, AnonymBruker skrev:

Jeg har to hvite hunn-kaniner, blanding av løvehode og dvergvedder. De har gått løse i hele sommer, men nå er den ene borte. Den største, med typisk løvehodemanke har vi, men den minste finner vi ikke. Dette er på Østlandet.

Kan du se hvor den er og om den lever? Takknemlig for svar!

Anonymkode: 1f318...215

jeg beklager så mye, slikt har jeg dessverre ikke evne til. Håper du finner den! 

På 27.10.2019 den 21.45, AnonymBruker skrev:

Hei TS!

Kvinne 39 her, gift med 2 barn.

Jeg er i et veldig dilemma nå mtp kjærligheten. Jeg og mannen har vært sammen i 18 år, og det har vært et intenst forhold. Intenst bra og intenst dårlig. Enormt med forelskelse og kjærlighet,mye lidenskap,  men også intense krangler. Han har et problem med temperamentet sitt, kan vise mye aggresjon, og er generelt ganske humørsyk. I tillegg er vi ganske ulike på en del personlighetstrekk. Men han har selvsagt også mange fine sider.

for noen få år siden hadde vi en gigantisk krise. mannen nærmest skiftet personlighet, ble kald, fiendtlig, taus, holdt seg borte fra hjemmet og lot meg sitte igjen redd og alene med ansvaret for alt. Dette var så vondt at det nesten knakk meg, og jeg mistet all selvtillit. Han festet mye og var i en veldig opposisjon, nærmest trass mot meg, var borte uten å melde hvor han var osv. Jeg var mye redd. Det kom etter hvert frem at han var misfornøyd med sider ved forholdet vårt, at han gikk gjennom egne problemer, og at han i denne fasen også hadde vært forelsket i en annen, og hatt en slags flørt. Altså det jeg fryktet mest av alt, som jeg hadde mistenkt og som han kategorisk hadde løyet om. Dette kom frem ad omveier lenge etterpå.

Jeg ble om mulig enda mer knekt, etter alle løgner osv, og jeg var usikker på om jeg skulle bli. Samtidig som jeg aldri hadde trodd at vi to skulle komme dit. Han "kom til seg selv igjen" etter en lang stund, angret som en hund på hvordan han hadde behandlet meg og tok på seg all skyld for at det ble vondt mellom oss. Men noe i meg var...ødelagt etterpå. Og er det fortsatt. Føler rett og slett han dolket meg i ryggen og lot meg tro at det var meg det var noe galt med. Jeg klarer liksom ikke gå helt inn til ham igjen. Rollene er snudd nå, han venter på at jeg skal være mitt gamle jeg, varm og kjærlig, men jeg sliter litt med det.

SOm følge av alt det vonde jeg fikk fra ham, var jeg da i en posisjon hvor jeg var fryktelig sårbar. Var liksom avvist av ham så lenge, skjøvet ut i kulda. Det endte med at jeg ble betatt av en mannlig venn som var der for meg i denne fasen. Han er alt det mannen min ikke er, og har nok en personlighet som ville passet meg bedre. Han er betatt av meg og, vi har hatt mange og lange samtaler sammen, og han har virkelig blåst liv i meg igjen ettter alt dette vonde. En fantastisk fyr på alle måter. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne føle noe for en annen, det er virkelig sjokkerende selv for meg. Jeg har alltid avvist alle tilnæminger og bare vært lojal tidligere. Men merkelig nok føler jeg at ejg fortjener denne oppmerksomheten.

jeg er i tvil på om forskjellene mellom meg og mannen min- som jeg nå bare ser mer og mer tydelig- vil ødelegge alt for oss, kombinert med bitterhet for alt det vonde han lot meg oppleve tidligere. Jeg håper på en måte alt skal bli bra på et tidspunkt, særlig for barna, men jeg vet ikke om det er mulig etter alt dette. ..Eller kan det være jeg bør gå, og satse på å utforske mer med han andre...?

Takknemlig om du kan se noe rundt dette... hilsen forvirret kvinne 

Anonymkode: 3f44a...b40

Kjære deg, ikke klandre deg selv for at du er der du er i dag. Mannen din falt for en annen kvinne, viste mange "synmptomer" på dette, frykten din ble sann og bekreftet. Det er helt klart at dette har gjort noe med deg. Innerst inne har du ikke tilgitt ham. Du er enda såret, skuffet og sliter med å komme over mistilliten du har fått til ham. Det gnager i deg, det som har skjedd. 

Og det er ikke rart i det hele tatt at det samme skjer med deg. En konsekvens av at dere har tatt avstand til hverandre. Jeg klandrer deg ikke, men forstår. Jeg forstår også behovet ditt for å bli sett, forstått, oppleve deg attraktiv igjen. For det vet du også at du er, men mannen din og deg har drevet fra hverandre over tid....

Jeg tenker at du ikke bør trekke det lenger med han andre, før du har avklart mer hos mannen din. Ikke gjør det samme som han, du vet hvor mye det svir. Og jeg vet, når jeg får opp bilder her, hvor lett denne situasjonen kan eskalere. Den andre mannen er tiltrukket av deg og du opplever dette godt. Vær forsiktig. Ta et valg, sett han andre litt på vent og kjenn etter hva du virkelig vil. Hva tenker du selv....nå? 

På 28.10.2019 den 18.13, AnonymBruker skrev:

Kjære TS, det er ikke lenge siden jeg skrev, men det har likevel skjedd en god del siden sist.. Synes du fortjener en oppdatering, for så langt vil jeg bare si at du har noen unike evner, det tror jeg neppe du noen gang trenger å tvile på. Jeg kan nemlig ikke se at du har skrevet en eneste ting til meg, som ikke har stemt foreløpig. Håper det går bedre med deg og ditt 🧡

Jeg har ikke tatt et bestemt valg enda, det skal sies. Behovet for et valg har liksom fadet litt ut, enn så lenge. Med tanke på "han andre" har det ikke vært nødvendig å dumpe han rent direkte, fordi han har egentlig vært veldig "borte" av seg selv. Gradvis har jeg også blitt mer vant til at han er slik, og det har gjort sitt med min interesse (på en negativ måte), og jeg har skjønt ordentlig at det ikke kan bli oss av flere grunner. I går skrev han plutselig at han liker meg veldig godt, og tok direkte kontakt igjen. Men han har nok sine egne problemer, og han forsvinner ofte like fort som han kommer på ubestemt tid. Så jeg vet ikke helt hva som vil skje videre på den fronten. Jeg vet ikke om det er nødvendig å droppe all kontakt med ham, så lenge det ikke plager meg. Det er forøvrig et eller annet han skjuler for meg - det er jeg heeeelt sikker på. Om det enten er at han lyver når han sier at han liker meg, eller at han har problemer som jeg "snapper opp", eller hva det nå enn er, noe er det. Han har sagt at jeg "ikke kommer meg så lett vekk fra ham" (noen bjeller burde ha ringt for meg her), så det skal bli interessant å se. Men jeg er nok bestemt på at vi aldri blir noe mer, uansett. Jeg vil følge ditt råd på den fronten, fordi du har nok rett i at det er spenningen som kaller på meg.

Angående min kjæreste skal vi fortsatt være adskilt nå et par uker til, mest på grunn av studiemessige årsaker, da jeg trenger å få mer orden på meg selv og mine studier alene. Han er OK med dette, og vi er i rette forstand sammen enda. Jeg er glad i ham, og føler jeg trenger hans nærvær i livet mitt. Men jeg har også en del dårlig samvittighet, fordi jeg synes han fortjener bedre enn meg. Men slik har jeg vel følt det i store deler av forholdet, så dette er ikke noe nytt.

Etter at jeg flyttet hjem til kjente trakter har det forøvrig vært, og er fortsatt, en god del mer oppmerksomhet rundt meg plutselig. Flere mulige "beilere" virker å dukke opp, og dette stemmer jo også med det du sa. Jeg er ikke helt stolt av dette, men forrige helg møtte jeg en helt ukjent mann gjennom festligheter. Jeg følte meg øyeblikkelig nesten uimotståelig "dratt" mot ham, og jeg gjør vel fortsatt det litt. Vi fikk veldig god kontakt når vi var sammen, og det var noe spesielt med ham. Men jeg kjenner samtidig at jeg lukker meg litt for alt som skjer med meg og rundt meg akkurat nå, fordi det er så MYE. Det er som om jeg nå skal testes i alt som heter moral og retningssans i livet, og ikke minst i følelser. Jeg aner ikke om jeg kommer til å snakke mer med, og møte denne "nye" fyren igjen. Men det kan godt hende at dette er den andre som du spådde skulle dukke opp, jeg vet ikke.. 

Da skal jeg avslutte oppdateringen, og krysser fingrene for at jeg finner ut av ting fremover. For i det jeg tror ting blir klarere for meg, at jeg skal holde fast på det trygge, kjente og kjære, så virker det å komme noe nytt flyvende. Det er litt kaos.

- Psykologistudenten

Anonymkode: 6bcd0...626

Du er MIDT i alt dette jeg sa kom til å skje. Du møtte en mann som utfordret forholdet ditt. Nå er han på vei ut av livet ditt, men han kom som en stormvind og satte livet ditt litt på hodet en periode og du ble prøvd. Du måtte gå noen runder. Nå vet du hva som er riktig å gjøre, hjertet ditt forteller deg det. Men som du sier, han er på vei til å trekke seg tilbake - av seg selv. Og det tror jeg er riktig.

Så opplever du andre beilere. Hva tenker du om det? Du vet du er en attraktiv kvinne og du vet at du lett kan få en annen kjæreste. Men forholdet ditt til han du enda har, og har vært med lenge, hva tenker du om det nå? Ikke lek med ham, det fortjener han ikke. Selv om det har vært ting mellom dere som ikke er helt slik det kunne vært, så fortjener han ikke at du går bak ryggen hans. Om denne nye beileren er et blaff eller viser seg å være noe mer, det vil tiden vise...men uavhengig av ham (som ja, er en av dem jeg har beskrevet...men litt "tidligere ute" enn antatt), så må du ta et valg overfor nåværende kjæreste.

Går du bak ryggen hans, vil du slite i etterkant. Du vet hva som er rett her, gjør du ikke? Jeg forstår hvor spennende dette er og hvor mye det gir deg, for du finner noe i disse "nye" som du ikke får der hjemme - og nå har du en slags "pause" (selv om det ikke er en reell pause) med kjæresten din...Ikke før ham bak lyset. Sett deg ned og bestem deg. Skal du fortsette i det som er trygt, det som du har...eller ønsker du å ta et steg ut i en ny tid...? Hold meg oppdatert, du må leve ditt liv og du skal være lykkelig, men det er ikke dumt å ha en liten tanke om andres følelser oppi det hele. Det er ingen formaning, bare et lite råd på veien. Alt godt!! 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 22. Kommer jeg til å komme meg gjennom dette skoleåret?

Anonymkode: 00f6b...48f

Det kommer du til å klare bedre enn du tror i dag. Du har en litt strevsom tid foran deg, men du kommer deg gjennom. Ikke gi opp, jeg heier på deg! 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Nå har jeg prøvd å komme meg gjennom mange av spørsmålene og kommentarene deres. Det er mulig jeg kan ha blingset og oversett noen, det er ikke bevisst. 

Jeg er mer eller mindre tilbake, men forsvinner jeg igjen, så vit at jeg kommer tilbake - og jeg gir beskjed dersom pausen blir langvarig.

Jeg er nå nokså tom for energi og ønsker alle en fredelig kveld. 

ts

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om denne nye beileren er et blaff eller viser seg å være noe mer, det vil tiden vise...men uavhengig av ham (som ja, er en av dem jeg har beskrevet...men litt "tidligere ute" enn antatt), så må du ta et valg overfor nåværende kjæreste.

Går du bak ryggen hans, vil du slite i etterkant. Du vet hva som er rett her, gjør du ikke? Jeg forstår hvor spennende dette er og hvor mye det gir deg, for du finner noe i disse "nye" som du ikke får der hjemme - og nå har du en slags "pause" (selv om det ikke er en reell pause) med kjæresten din...Ikke før ham bak lyset. Sett deg ned og bestem deg. Skal du fortsette i det som er trygt, det som du har...eller ønsker du å ta et steg ut i en ny tid...? 

Anonymkode: 4b496...35b

Tusen takk for svar, TS. Alltid spennende og lærerikt å få svar av deg, men det gjør samtidig vondt i hjertet mitt. Jeg vet du har rett. Jeg skal være helt ærlig: I og med at jeg har det relativt trygt og godt sammen med en som kjenner meg "ut og inn", så tror jeg ikke at jeg kommer til å forlate ham nå, uten at jeg har noen andre "å gå til" (jeg vet det høres jævlig ut...), rett og slett fordi jeg ikke tør. Jeg aner ikke om jeg klarer meg alene, jeg er redd for å bli ødelagt og angre. Men jeg MÅ ta et valg, uavhengig av andre menn, ja, men jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke greier det? Hva holder meg tilbake? Det er som om jeg også liker å leve på en knivsegg. Det er grusomt mot ham, så det må ikke fortsette. 

Jeg setter sånn pris på at du orker å hjelpe oss, at jeg får ikke sagt det. Og nå har jeg havnet i "fellen" igjen, fordi jeg kjenenr at jeg virkelig på ekte ønsker mer kontakt med han jeg møtte i helgen. Han har snappet meg litt, men jeg vet ikke. Har ikke gjort noen tilnærmelser enda, men han gjorde det når vi møttes. Tiden vil vise ja. Det er nok aldri skjedd at jeg har møtt en som jeg likte så godt MED EN GANG, så derfor er det ikke lett å glemme. Ikke en gang med kjæresten min nå skjedde det på den måten.

- Psykologistudenten 🌹

Anonymkode: 6bcd0...626

[AnonymBruker]

Hei igjen! 

Kommer ungdommen  min til å bli friskere? Og til å klare skole og konfirmasjon? Og å klare og være sosial igjen. 

Vi har tatt noen tøffe valg, som kanskje har vært riktige. Fikk gode råd ang flytting tidligere, at det var for tidlig å ta dette valget. Men er så usikker. Det siste året har vært preget av at alt blir feil. Vet at vi har tatt de riktige (nødvendige) valgene, på mange områder, men alt kjennes likevel feil.

Det er jo ikke så farlig med meg, men vil flaksen snu litt for ungdommen?

Anonymkode: bdadc...b4b

[AnonymBruker]

Hei TS😊 Tusen takk for enda et godt svar, det setter jeg veldig stor pris på. Hyggelig å se at du er tilbake, håper du har det bra❤️
Jeg kopierer ikke svaret du skrev, for nå begynner jeg å bli litt redd for å bli gjenkjent. Men du ser sikkert hvem jeg er uansett, og anonymkoden er jo også til hjelp. 
 

Av samme grunn tør jeg ikke skrive alt jeg ønsker. Men jeg skulle så veldig gjerne ha spurt deg flere spørsmål ang disse temaene, du har vært til fantastisk god hjelp så langt, og jeg vet du hadde kunne hjelpe enda mer. 
- Jeg har kontakten eksen to ganger faktisk. Først i en mld hvor jeg skrev et par spørsmål om hvordan det går, hvor jeg også slengte på at det hadde vært hyggelig om vi fikk til det treffer vi snakket om. Da fikk jeg bare svar på de første spørsmålene, og han skrev ingenting om å sees. Så gikk det en uke eller to, og da spurte jeg mer direkte, et konkret spørsmål om tid og sted, og da kunne han ikke. Og han har enda ikke tatt noe initiativ til et annet tidspunkt. Så nå må jeg nok bare legge det hele på is, jeg verken kan eller vil mase mer😔 Må legge til at jeg fortsatt tenker mest på et vennskap med han, ikke noe mer sånn det ser ut nå, selv om jeg savner han som kjæreste på noen områder. Men som sagt, det hadde dratt med seg for mange problemer og utfordringer.

Det andre temaet jeg skrev til deg om, er jeg veldig interessert i å snakke mer om, her tror jeg du virkelig kan hjelpe, men det må kanskje bli en gang hvis du bestemmer deg for å opprette en anonym mailadresse eller evt en ny profil her på KG som du bare kan bruke til dette formålet, til å ta imot PM fra oss her inne som setter så umåtelig stor pris på hjelpen du gir oss🙂 Du er helt utrolig! Evnene dine er fantastisk, og du som menneske er fantastisk, du som ønsker å hjelpe så mange på denne måten, og som svarer alle på en så empatisk og fin måte. Du er unik! Tusen takk❤️

Anonymkode: ce11b...acc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, det er veldig rart, for det er som om jeg føler dine følelser i dette. Hvordan har du det i dag, med alt dette? har du fått noe avstand til ham, klarer du å slippe ham? har han sluppet deg?

Jeg skal være helt ærlig med deg og si følgende: jeg tror heller ikke dette er slutten. Jeg tror dere kommer til å gjenoppta kontakten. Jeg tror dere begge går med en blanding av savn og følelsen av å ha gjort det rette, samtidig som det ikke er rett, om du skjønner. Dette er det jeg får opp om situasjonen. Gi det litt tid, feks nærmere eller like over jul. Deretter kan det se ut som en sms ikke er det dummeste å gjøre...Lykke til. 

Helt ærlig Ts, så er dette tungt. Jeg har følelser for denne mannen, men jeg prøver å trekke meg unna på grunn av situasjonen vi er i. Det er skikkelig vanskelig kjenner jeg, og det kjente jeg ekstra på nå i helga når jeg så han. Det å se han bringer frem noe i meg, som om jeg bare vet at vi har en tilknytning til hverandre som jeg aldri blir å ha med noen andre.. 

Vi utvekslet noen meldinger i helga, men jeg avsluttet samtalen på grunn av at jeg føler det beste er å holde seg unna han. Det er vel den ene gangen jeg har klart å ikke gi etter, og dra til han uansett om jeg ikke burde. Det virker som om han enten er redd for få følelser for meg, eller at han har fått de allerede. En del av meg vil at han skal føle noe for meg, men samtidig gjør det situasjonen vanskeligere. Vi burde trekke oss unna hverandre, men det virker nesten umulig nå.

Hva tror du kan skje nærmere juletider mellom oss? Jeg er så usikker på hele situasjonen, men klarer heller ikke å gi slipp. Huff, vanskelig dette her..

Anonymkode: 6ad79...4cd

[Smulix]

Tusen takk for at du svarte meg. Ja, du treffer veldig godt på at alt føles rotete nå og at det er litt mye. Det er ikke en eneste ting i livet mitt pr nå som er stabilt. Jeg prøver veldig å være sterkt og tenke langsiktig, men  det er ikke så lett. Har de siste ukene vurdert å kontakte fastlegen, men da jeg sliter med å finne balanse blir det alltid utsatt, så du treffer godt der også. Dette mennesker du ser jeg blir glad i, er det snakk om en fremtidig kjæreste? Er det en ny person i livet mitt? Er "redd" for at det er barnefar du beskriver da vi bare aldri blir ferdige med hverandre. Han er fantastisk altså, vi bare får det ikke til å fungere.

[snuppa123]

Hei TS😊 jeg står midt oppi et dilemma, bør jeg flytte? Kommer jeg til å det bedre der? 

[AnonymBruker]

På 8.10.2019 den 2.06, AnonymBruker skrev:

Hei. Kvinne 32 her.

jeg mistet min kjæreste bestemor for 6 år siden, og etter at hun var gått bort oppdaget jeg at bunaden min var forsvunnet. Eneste arven etter henne. Nå var det hun som hadde «ansvaret» for den når den ikke var i bruk, etter hennes ønske siden hun ville ha kontroll på sølv og alt. Jeg har lett høyt og lavt, og ingen av de som var med å tømme huset hennes har funnet den under tømmingen.. i 6 år har jeg forsøkt å finne den uten hell. Den eneste personen som kanskje vet hvor den er finnes jo ikke mer,så jeg er ganske rådvill..😭 jeg klarer såvidt å huske siste gangen jeg brukte den,men husker ikke om jeg leverte den til henne, glemte den igjen der jeg brukte den osv.. er så redd for at jeg aldri skal se den mer..og viten om at jeg har «mistet» det hun brukte så mye tid og penger på for å lage til meg er som et gnagsår som aldri vil gro. 

Anonymkode: 922b4...847

eske på et loft?

Anonymkode: 62ef3...c49

[Mkigjen]

kvinne,bare nyskjerrig hva slags bilder du får opp med så lite oppl

[AnonymBruker]

Så godt å høre Ts

Sender på din veg, styrkende tanker...🌟

Anonymkode: 550ae...ce5

[Gjest Stjernetåka]

Kjære, ts. Ta vare på deg selv. Jeg har ikke dine evner, men prøvd å styrke deg på min måte i kveld. Pleier ikke gjøre det med fremmede, så vet ikke om det virka. Men om det gjorde det så tenkte jeg jeg kunne forsøke.

Oppdaterer deg for her er de veldig merkelig. Personen er mellom kontakt og avstand, og jeg blir usikker. Du har spurt om jeg ønsker dette, og jeg tror det, men jeg vet ikke om hen gjør det samme og det er tungt.

 

 

[AnonymBruker]

Tusen takk igjen TS for nok ett svar og for tiden din🙏🏼 Det har hjulpet i en svært tøff tid. Jeg velger å stole på og tro at det han følte var ekte. Jeg tilgir han også for måten han håndterte situasjonen da konen fant ut. Jeg forstår nå at det var ikke «min tur» til å be om svar akkurat da, det var hennes. Jeg tråkket over streken og jeg håpet han innerst inne tilgir meg for det, og at han vet at det var ut av stor fortvilelse jeg gjorde det. Jeg tilgir også meg selv for å ha vært «den andre kvinnen» Selvom jeg ikke angrer på forholdet vårt. Jeg følte oppriktig at han var mannen i mitt liv og at vi møttes på feil sted til feil tid. Jeg skal jobbe med å forsone meg med at det kanskje aldri kommer noe svar eller oppklaring. Jeg håper bare han er lykkelig, selvom det nå ser ut til å ikke bli med meg. Jeg kjenner ikke konen hans, men han har snakket litt om hun til meg og jeg har også fått inntrykk av at hun ikke er særlig hyggelig som du skriver. Hun har ringt han noen ganger når vi har vært sammen og hun bare kjefter på han. Jeg tror hun styrer og bestemmer mye. Det er likevel ikke min sak nå, jeg håper han får det fint og jeg vil alltid ha en plass i hjertet mitt til han. Så håper jeg tiden leger alle sår og at jeg en dag kan føle meg litt glad igjen. Tusen takk for tiden din, jeg har sagt det før og må si det igjen, du er dyktig❤️ Jeg gir meg her nå, fått svar og hjelp til det jeg har lurt på, så kan det jo være, hvem vet, at jeg en dag kan komme med en oppdatering. Men jeg lar det gå nå og forsoner meg med at det som skjer har en mening, selvom vi kanskje ikke set eller forstår den akkurat nå. 🙏🏼

Kvinne, 29.

Anonymkode: 03e89...fd7

[Lorieen]

Dame på 37 her.

En person som står meg veldig nær har det veldig vanskelig helsemessig, både fysisk og psykisk. Dette har ført til at jeg har måttet ta noen tøffe avgjørelser med tanke på relasjonen til denne personen. Får du opp noe om hvordan det vil gå med vedkommende? Er det utsikter til bedring, og hvordan bør jeg forholde meg til denne personen i tida framover?

[AnonymBruker]

Sitat: "Denne katten er flerfarget? Store kulerunde øyne? Skvetten ? Den har ingen god erfaring med mennesker. Noen har plaget den, skremt den, vært slem mot den. Den er full av mistillit mot mennesker, og av en eller annen grunn særlig unge mennesker (ungdom eller litt store barn). Den skriker etter kjærlighet og kommer til å gradvis falle til ro. Det vil ta tid. Vær tålmodig.  "

Veldig spennende å lese! Ja, katten er flerfarget og hun har ganske så kulerunde øyne. Håper jeg kan gi henne den kjærligheten hun trenger. ❤️

Anonymkode: a161c...c6f

[AnonymBruker]

Hei ts, kvinne 53 her.

Jeg har vært hos legen og tatt blodprøver, en såkalt "helsjekk" og er helt ødelagt av å gå og vente på svar. Det er ingen foranledning til prøvene, kun at det er mange år siden sist. Føler meg frisk.

Kan du berolige meg?

Anonymkode: 8463e...c0b