"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg. Kan dessverre ikke dypere inn i sykdomsbildet ditt, men vil, som mange ganger før her, anbefale å få en second opinion og ikke bare "godta" det du blir fortalt. Ønsker deg masse lykke til. 

Ja....jeg ser sorgen din. Du er i et samlivsbrudd med en mann som ikke har vært helt snill med deg. Voldelig ? Sorgen din handler om en endring rundt dette, kan det tenkes at han ikke har vært slik før? Og ja, du savner en du har sterke følelser for midt i dette. Han er mørk og har brune øyne, tror jeg. Dere er svært tiltrukket av hverandre men kan på sett og vis ikke få hverandre, ikke enda. Hva han tenker om deg? Han elsker deg. Det er det ingen tvil om.  Alt godt ønskes, jeg håper dere klarer overvinne hindringen som ligger der, for dere er virkelig gode for hverandre (tross aldersforskjellen)

Du bærer for mange byrder på dine skuldre, og du blir preget av dette, du tynges. Jeg skulle ønske du kunne legge noe fra deg? Ungene vil det gå fint med, bekymre deg ikke. Syk samboer til din mor er en krevende situasjon, men hold fast å håpet. Og ja, si jatakk til tilbudet du fikk, det er en grunn for at du søkte, en grunn for at du blir tilbudt jobben....si ja, det er noe nytt for deg. Og du? jobb litt med selvfølelsen din om du klarer, for den har fått seg en knekk....

Forstår du er utålmodig og forstår det er krevende. Nøkkelordet her er tålmodighet. Tro meg, jeg ventet to år før jeg fikk kysse fyren som var forelsket i meg....bare fordi ikke alle er like raske i avtrekkerne. Du MÅ bare være så tålmdoig du kan. Du kan, derimot, o,m du våger og ønsker piffe farten opp litt.....sende en melding litt på kanten. Tør du det? Pirre han litt, vise han en side av deg han vil like (om du tør). Ellers, vent, ta det rolig og vær så blid du kan, for det liker han

Om du velger å gå. så vil du kjenne på en frihet og samtidg på en sorg, men sorgen avtar fort. Jeg tenker det kan væe fornuftig å vurdere å gå, for din egen skyld. Han har enda følelser for deg, men mye går på automaikk, rutinene dere har, ....deter vanskelig å råde deg til det ene eller andre, men noem ganger, og det tror jeg i dette tilfellet.....så er det bedre at man bryter. 

 

1. Ja

2. B vil gi deg mer spennende oppgaver enn du har nå. Lykke til

Den arenaen er definitivt en smart arena å ha øynene opp for. Jeg er spent, like spent som deg antakelig, på når denne dama dukker opp. Får opp mot vinteren, så mulig om noen mndr.....

Denne går jeg dyper inn i morgen. 

Jeg ser at det vil snu og at det som  er avgjørende, vil falle på plas, men det betyr ikke at det blir helt lett. Det vik kreve mye jobbing for dere, kanskje må dere våge dele noe itl noen god venner,,,,men ja alt i alt, det blir bedre, alt sammen. 

Døren er mest åpen. Så må du, kjjenne etter, for vil du inn i den?  Hva heller du mot?

 

 

Denne må jeg pgså ta i morgen, er for mye å gjennomgå på tampen av kvelden....

1.Det vil du få . Gi det en 5 års periode nå. det kommer 

2. Jeg tror du har for lite tro på deg selv, den du er og alt du kan. Selvfølelsen din er ikke optimal. Jeg tror også du har et menneske i livet som du savner...og det gir seg utslag som en vond klump i magen...?Du bør snakke ",klumpen" i hjel.På den måten smuldrer den opp....

Denne tar jeg i morgen.....litt stort tema.

Anonymkode: 4b496...35b

 

Takk for oppfølging. Jeg vet ikke for å gå gjennom den har konsekvenser, og jeg vet ikke hvor smart det er å bære dem. Naturligvis tror jeg det er veldig sunt for meg (og noe urelatert i livet mitt) å gjøre det, men det vil ha konsekvenser. Om det gir mening? Så jeg er veldig usikker.

Anonymkode: 0f719...3a9

[Gjest Stjernetåka]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Takk for oppfølging. Jeg vet ikke for å gå gjennom den har konsekvenser, og jeg vet ikke hvor smart det er å bære dem. Naturligvis tror jeg det er veldig sunt for meg (og noe urelatert i livet mitt) å gjøre det, men det vil ha konsekvenser. Om det gir mening? Så jeg er veldig usikker.

Anonymkode: 0f719...3a9

Uh, dette er meg. Vet ikke hvorfor den kom som anonym. Ikke meningen.

[AnonymBruker]

"Jeg ser at det vil snu og at det som  er avgjørende, vil falle på plas, men det betyr ikke at det blir helt lett. Det vik kreve mye jobbing for dere, kanskje må dere våge dele noe itl noen god venner,,,,men ja alt i alt, det blir bedre, alt sammen. "

 

Takk for svar! Og for omtanken du viser oss totalt fremmede mennesker. Du er et fint menneske.

Må ta noen tøffe valg. Skal vi bli? Eller skal vi flytte tilbake der vi bodde før. Akkurat nå virker det ikke som det finnes noen gode valg. Og vil jeg klare å stå i ny jobb, til tross for alvorlig sykdom tett på? 

Anonymkode: bdadc...b4b

[AnonymBruker]

På 14.9.2019 den 2.44, AnonymBruker skrev:

Kvinne 26, 

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette, men jeg prøver. Jeg lurer på om du ser noe om hvilke tanker mamma har om meg, og livet generelt etter en toxic livssituasjon hun, jeg og andre familiemedlemmer forlot for noen år siden? I perioder blir jeg veldig trist og jeg går ofte med en tomhetsfølelse. Har du en formening om hvordan ting kommer til å bli for meg? 

Til mitt siste spm lurer jeg på om du kan si noe om forholdet mitt. Har vi en fremtid, eller burde jeg avslutte? Vi har hatt forskjellige utfordringer tidligere, og mitt inntrykk frem til nå nylig har vært at begge er til tider usikre på hverandre. I det siste har jeg dog begynt å lure på om han gjør noe som ikke er greit og projiserer sine feil over på meg. 

Dette ble kanskje litt vagt, men jeg kan ikke si mer i frykt for å bli gjenkjent. 

Takk på forhånd.

Anonymkode: 86139...82a

Kjære deg, jeg ser den vanskelige livssituasjonen du har vært i. Jeg får opp "makt og kontroll", det er mulig jeg tar feil her, fint om du sier fra. Det oppleves som om du har vært svært kuet, nedtrykt, men er på vei til å reise deg igjen. 

Din mamma vil for alltid være glad i deg men har ikke så lett for å uttrykke dette. Det føles som om det er en slags "avstand" mellom dere, grunnet noe uoppgjort/usnakket? Jeg kan bomme skikkelig her, men er du traumatisert på noe vis? Det er mye i deg som må leges, føles det som, og jeg tror som nevnt du er på vei.

Når det gjelder forholdet du er i, kjenner jeg meg to-delt. På den ene siden er det godt for deg å ha en der i livet ditt, på den annen side er jeg, for  å være ærlig, usikker på om denne er den rette personen. Du sier allerede dere er usikre på hverandre og det er ingen god følelse. jeg tror du har rett i at han kan projisere sin usikkerhet over på deg, men jeg tror også du har noen ting i deg, som gjør at du ikke finner tryggheten i denne mannen. Det kan til tider føles "for tidlig" for deg, at du burde stå mer på stødige bein før du går inn i noe. Men igjen, jeg er litt på vaklende grunn. Jeg må ærlig innrømme jeg kjenner på en hel masse følelser hva gjelder deg. jeg tror du bærer på mye, og jeg håper så inderlig at du får hjelp. Jeg ser iallefall en lykkelig deg, ikke så langt der fremme, jeg får opp "frihet og glede". Du er der ikke helt enda, kjære deg, men det kommer. Hold fast. 

På 15.9.2019 den 0.51, Syvende sans skrev:

Blir så rørt og ydmyk over dine evner. Du er virkelig spesiell med den evnen du har og empatien du gir i dine svar til medmenneskene her inne. At du bruker din tid og krefter på å gi håp og støtte, er veldig rørende.

Tusen takk❤️

 

Følelsene jeg har no er nok samme følelser hun hadde ovenfor meg, både sorg og frustrasjon, noe som desverre gjorde til at hun gjekk videre. 

Det er ord som du «ser», som jeg aldri har nevnt til noen, jeg gav utrykk for det også i tidligere svar. Blir veldig satt ut når du skriver «snill», for det var virkelig det ordet hun sa ettertrykkelig til meg i en frustrert situasjon vi var i ved årsskifte. Jeg håper å kunne overtale henne til å komme med noen som vet om vår relasjon, med det håpet som du gir meg, føler jeg fortsatt på troen om gjenforening. Jeg er veldig ydmyk over dine tanker om dette.

Du skriver «vaklende», er det siden hun har gått videre og er redd for hva som vil skje om vi treffes, siden hun vil at livet hennes skal vere slik det er no. Eller er det fordi hun begynner å finne tilbake til følelsene som var mellom oss, at hun igjen føler at vi blir sammen igjen? Vi var veldig tiltrukket av hverandre.

Om det vil gå den veien at det blir en gjensidig lykke mellom oss, så kommer jo følelsen min opp om hvordan hennes partner no vil ta det, ser du noe om dette? Jeg vet dette er en vanskelig situasjon.

Siden du gir så utfyllende svar, er jeg veldig takknemlig over at du har gitt av din tid til meg i flere tråder. Er veldig takknemlig❤️

Om du har tid å gi til meg fortsatt, vil jeg bli veldig glad. Du må gjerne svare andre først, så kan du se hva du får tid til ovenfor mine spørsmål.

1) Kan du se noe om jeg vil klare å videreutdanne meg, finner jeg krefter til dette og vil jeg kunne klare å fullføre utdannelsen jeg har startet på?

2) Ser du noe generelt om fremtiden både når det gjelder bosted, levesett og økonomi?

3) Hvordan ser andre på meg, føler dei at jeg er en ressurs eller en som ikke er «tilstede», unner dei meg å ha det godt?

 

Igjen, tusen takk for din godhet🌹

Gir gjerne tilbakemelding.

Kjære deg, igjen takk for så gode ord til meg, det varmer! Jeg er glad for at jeg "treffer" og for at det jeg skriver oppmuntrer deg. 

Jeg tror denne kvinnen som du er så glad i, fortsatt er glad i deg, men hun står ved et veiskille og er usikker på hva hun skal gjøre. Hun har på mange måter gått videre, som du jo vet, men jeg tror også at det at du har tatt kontakt med henne igjen, har gjort veldig mye med henne. Når jeg bruker ordet "vaklende" så handler det om hennes følelser. Hun er usikker. Ja, det kan tenkes du kan klare å overtale henne, men jeg tenker at du skal gjøre det i ydmykhet over det du såret henne med, og med respekt og forsiktighet. Vet du noe mer om når du treffer henne? 

Blir det slik at du vinner hjertet hennes igjen, vil nåværende partner bli svært lei seg og føle seg ført bak lyset. Hun har hele tiden vært glad i deg, men valgte gå videre. Følelsene derimot har du vekket i henne igjen. Vær forsiktig med hvordan du går frem videre. Ikke push for mye, men vær heller ikke for laidback. Håper du forstår.

Så til dine andre spørsmål:

1.Du har gått mange runder på dette med utdannelse, og veien videre. Og du vet like godt som meg at du kan dersom du bestemmer deg. bestem deg for at du skal klare det, og du vil klare det.

2.Jeg tror ikke du blir værende for alltid der du er nå. Jeg tror på sett og vis du ønsker/trenger en forandring. Det er i kommingen, men det er opp til deg å gripe sjansene. Økonomien din vil du gradvis oppleve stabiliserer seg, og du vil få det bedre på mange måter. 

3.Mennesker rundt deg unner deg å ha det godt. Jeg opplever at noen har et snev av misunnelse overfor deg, men jeg vet ikke helt hva det går på. Du oppleves som en ressurs, du kan mye, du er snill og godhjertet, du har mye omsorg og kjærlighet i deg og du har en flott utstråling. Noen ganger kan du, som du selv skriver, være fraværende. Om dette handler om alle tankene dine, eller om noe annet, klarer jeg ikke helt få tak i, men andre kan tidvis oppleve deg noe "fjern", men du henter deg alltid inn igjen.  Ønsker deg alt godt!

På 17.9.2019 den 0.39, AnonymBruker skrev:

Hei, kvinne på 30 år. 

- hva ser du mtp jobb fremover? Snart ferdig utdannet. 

- Vil jeg holde sammen med han jeg har nå, eller ser du noe annet? Synes kjærlighet er komplisert, og er usikker på om han er rett for meg. 

- Rådvill om vi bør flytte eller bli, hva tror du?

Gir tilbakemelding❤️

Anonymkode: dc11a...308

Gratulerer med at du snart er ferdig utdannet! Har du pr i dag søknader inne, eller tenker på å gjøre dette snart? Du vil bli kalt inn til et intervju / eller bedt om å ta en jobb, som du vil se på som et så godt tilbud at du ikke ønsker la det gå. Utdanningen du tar er solid og du vil kjenne det som om du er "attraktiv" på jobbmarkedet. Vær åpen for tilbud, og følg hjertet ditt. Tenk trivsel. 

Du er usikker på han du er sammen med, men han er en god mann. Han er snill, god, trofast. Mye av det du lengter etter. Om du velger la han gå, vil du igjen bli lykkelig, men vit at du gjør det rette. Jeg sier alltid at man skal følge hjertet mer enn fornuft, for det er hjertet som velger den man elsker - og livet går ut i fra hjertet. Velg med hjertet, kjenn godt etter.

Jeg tror dere blir værende der dere er pr nå. En stund. Men dere blir ikke der mer enn max 2 år frem i tid. Max! Jeg tror også at dersom du velger å gå ut av forholdet, vil du selv være på flyttefot mye raskere. Men igjen, kjenn etter hva du virkelig vil. Hva ser du selv for deg, hvor er du om 5 år - er du da med eller uten han du nå er sammen med? Det bør gi deg en pekepinn videre. 

På 18.9.2019 den 3.25, AnonymBruker skrev:

Kvinne 31. Har mistet troen på det meste etter mange tunge år, prøver hardt, men føler ikke jeg kommer noen vei.

Vil jeg møte en mann og få et godt forhold igjen?

Vil jeg få i orden finansene til å kjøpe meg eiendom?

 

Setter utrolig stor pris på om du vil se på dette, jeg lover tilbakemelding.

Anonymkode: aae61...1b9

Kjære deg, Du har vært gjennom mye, mer enn mange ville klart å stå i. Du er sliten, lei, syns til tider livet er urettferdig fordelt, og det er det. Men du har en styrke i deg til å komme deg videre. Troen på deg selv, som du har mistet, skal du bygge opp igjen. Den kommer. Troen på kjærligheten kommer også. En god person venter på deg. Snill, raus, omtenksom, en som har evne til å lytte til deg og se deg, og det er viktig for deg. Ikke mist håpet, ting kan snu allerede i morgen.

Finansmessig sett så vil det ta litt tid. Jeg tror du på sikt vil klare å kjøpe deg en eiendom, men i første omgang ikke den du ønsker deg mest. Men du kommer dit, gi det tid, du er enda ung. Lykke til! 

På 18.9.2019 den 20.18, AnonymBruker skrev:

Heisann TS😊

Jeg siterte det siste jeg skrev til deg, så du skal skjønne hvem jeg er😊

Jeg har lyst til å spørre deg om noen helt andre ting; det paranormale. 

Har jeg varme hender/ begynnende healingevner? For å ta et eksempel: Jeg merker det skjer mye rart når jeg holder på vonde steder, som når jeg f.eks holder på halsen min eller lenger ned på brystkassa. Jeg kjenner sterkere smerte, noen ganger som en nål som stikker, og smerten kan stråle oppover mot kjeve og øre, og det kjennes ut som jeg får strøm i tungen, som om det skjer noe i nervebanene. Dette kjennes såpass sterkt at jeg et overbevist om at det er noe som skjer, men jeg aner ikke hva, eller om det i det hele tatt hjelper at jeg «healer» med selv? Jeg får ingen beskjeder om hva som skjer eller hva som er årsaken til smerten, eller noe sånt. Altså ikke klarsynt i det hele tatt, men hva er da vitsen med at jeg skal få healingevner hvis jeg ikke skal kunne se hva som skjer når jeg holder på vonde områder, vite hvor lenge jeg bør holde eller vite om det i det hele tatt er bra at jeg holder på med denne såkalte healingen? Syns det er så spennende når det føles så sterkt, så jeg har blitt helt avhengig av å holde på området😄 Ser du noe rundt alt dette? Har lenge hatt lyst å spørre noen om dette, men har ikke visst hvem som kanskje ser hva dette er😊

Spent på hva du ser💖😃

Anonymkode: ce11b...acc

Kjære deg, 

Jeg vil anbefale deg å teste dine evner ut på venner/familie. Om du f.eks har en venninne med vond rygg, be om å få legge hendene på henne og be henne bekrefte om noe skjer. Har du varme hender, skal dette brukes som en gave. Ikke bare overfor deg selv, du må våge å gå i tro, teste ut flere ganger. På den måten vil du få svar. At du i det hele tatt lurer på dette, sier jo mye, det kan bety at du har en evne til dette, som ikke er helt utviklet. Vær åpen for dette, og som sagt - prøv det ut mer og mer. Våg! Forøvrig, det du beskriver av følelser i kroppen kan være et "tegn" på varme hender/healing, men igjen, du må prøve ut på mer enn deg selv for du kan lett lure deg selv, om du forstår. Var dette klargjørende?

På 18.9.2019 den 7.10, AnonymBruker skrev:

Kjære TS,

beklager for sen tilbakemelding, jeg så rett og slett ikke at du hadde besvart min henvendelse til deg. Jeg ønsker å fortelle at jeg gråter etter å ha lest det du skriver til meg, mye - fordi du treffer så riktig.

Jeg har mer eller mindre vært i beredskap siden 2015, hverdagen og indre prosesser har vært preget av uro og angst knyttet til alle bekymringer. Det har vært hardt og brutalt, min opplevelsen i møte med de som skal verne om de sårbare (offentlige etater) har opplevdes som strabasiøs og helt maktesløs da barnas far med den største sikkerhet vet hvordan han skal opptre i møte med det offentlige. Maktesløsheten min rundt manglende kompetanse hos dommere og andre etater har føltes stor. Hvordan kjempe en sak når personen du står mot absolutt alltid vet hvordan han skal opptre. Heldigvis er jeg stødig og har mange ressurser i form av egenskaper og nettverk, men den siste runden har slått skikkelig ut i kropp og sinn, så nå kjemper jeg en kamp mot lavt stoffskifte som legen tror er utløst av konstant stress. Det er som du skriver, jeg trenger hvile, men akkurat nå tillater ikke hverdagen det.

Kan jeg spørre hva mer du får opp ang den minste? Det stemmer at det er en sorg hos barnet, barnet gråter mye etter å ha vært hos sin far og holder på mye inni seg. Barnet har det heldigvis veldig godt hjemme hos oss og det er helt tydelig at disse indre prosessene av uro starter etter samvær hos far. Dessverre er det slik at ingen av barna ønsker å dele så mye, de har vært vitne til vold for en stund siden mellom far og meg, og det har satt uopprettelige spor og de har vist liten interesse av å snakke med mennesker knyttet til siste sak hvor vold ble utøvet. Det stemmer som du skriver om besøksforbud, det var oppe å gikk i to måneder, men på bakgrunn av kommende sak i retten var det for det beste å ikke videreføre det, på bakgrunn at det får en til å virke lite samarbeidsvillig i retten (har det skriftlig fra dommer faktisk, helt absurd).

Angående advokaten som fører saken er hun oppriktig utrolig dyktig. Hun har nå vært i våre liv siden 2015 og vår relasjon er god. Jeg har stor tiltro til det arbeidet hun utfører og måten hun gjør det på.

Angående kjærlighet: Det stemmer, jeg har allerede møtt mannen i mitt liv, han gir meg utømmelig mye med kjærlighet. Han er fantastisk god og omsorgsfull. Det er også han jeg snakker med om det som foregår i livet vårt nå. Vi ser positivt på fremtiden og håper at i begynnelsen på neste år at ting vil roe seg, jeg tar med i betraktning at du skriver at det vil eskalere. Men en dag vil det vel bli bra.

Så inderlig, tusen takk for at du har tatt deg tid til å lese, kjenne etter og besvare min henvendelse til deg. Jeg setter så umåtelig stor pris på det.

 

Varm klem 

 

Anonymkode: 7a67a...b77

Kjære deg, historien din treffer meg midt i magen, som om jeg kjenner alt du har vært gjennom og alt du står i. For en pressende,vanskelig situasjon dette er. 

Takk for at du bekrefter for meg at du allerede har møtt denne mannen jeg snakket om (og som jeg hadde en liten anelse om) og for at du har en god advokat i livet ditt. Hun kommer til å bli avgjørende fremover. 

Stoffskifte-problematikk kan utløses av stress, ja, og du trenger hvile som du ikke får. Du må prøve, så godt du kan, å hente deg inn og puste rolig når du har små pusterom. Det er viktig for deg å få ned pulsen noe, for som du sier, du har vært i høy beredskap lenge. Det vil roe seg, det går mot en ende, en løsning. 

Jeg ser igjen at far til barna er en urolig sjel og vil lage mye styr fremover også. Jeg nevnte besøksforbud, og dette har tydeligvis allerede vært aktuelt. Det kan det bli igjen, du trenger avstand, ro, skjerming. 

Du spør om den minste. Du har allerede satt ord på det jeg ser og kjenner. En sorg, en smerte, minner som ligger og lager uro på netthinnen. Tidvis rastløs/redd/ symptomer på ptsd. Det har de forresten alle et snev av. Det er forståelig at barna lider under det de har sett og erfart, det er derimot viktig at de får støtte, omsorg i bøtter og lass og mulighet for et sted å snakke ut - selv om de ikke ønsker det nå Tilbudet må være der. Jeg tror forøvrig du er en svært god mamma, og at din nye kjære er en god person også for disse barna. De vil komme seg gradvis, det vil også du. Hold ut. Varm klem 

18 timer siden, Villa31 skrev:

Hei TS, for en fin tråd, denne traff meg. 

Jeg håper du har mennesker som virkelig ser DEG og tar vare på deg, slik du hjelper mange ukjente mennesker. 

Jeg,kvinne 34, har to barn, har levd litt i limbo de siste 4 årene. Jeg må gjøre noe, ikke bare for meg men for barna mine. 

Jeg har en kronisk sykdom, komner nok ikke til å bli frisk. Det siste året har jeg prøvd litt forskjellig når det gjelder det å stå i arbeidslivet. Jeg er veldig usikker på om jeg bør prøve dette videre? Eller om jeg rett og slett må innse at helsen kommer før alt annet? 

Når det gjelder kjærligheten, jeg trodde jeg fant min store kjærlighet for 7 år siden. Han kom inn i mitt, og mitt eldste barn sitt liv og gjorde alt så mye bedre. Vi hadde våre nedturer, men jeg trodde det var oss to. Jeg oppdaget for 4 år siden at han hadde sviktet meg på ikke bare en måte men flere. Så tungt og vanskelig at det rokket i verdiene og livssynet mitt. Vi fikk et barn sammen, og nå tre år senere er vi i en familie som fungerer svært dårlig for alle. Jeg vil virkelig at det skal fungere, men har stengt helt av. Er så redd for at han fortsatt sviker meg, og at han egentlig ikke vil dette. Bør jeg gi han en sjanse? 

Det har vært litt mørkt personlig det siste året, men jeg håper det er et lite lys der fremme? 

På forhånd takk om du svarer meg. 

 

Takk, du traff meg med noe her...uten at jeg skal gå inn på det, men takk ❤️

Jeg ser ditt behov for å "gjøre noe" og det er en god tanke, så lenge du ikke presser deg mer enn du kan tåle. Kroppen din er allerede under stor belastning. Du er syk, kan hende forblir det slik, selv om jeg tror du vil ha perioder som er bedre enn andre og disse vil være avgjørende for deg mtp hvile og overskudd. Dvs at du skal nyte de gode periodene, for de vil være der, og bygge deg opp disse tidene. 

Når det gjelder arbeid, så ikke press deg. Det er ingen skam å bli ufør i din situasjon, men du kan vurdere å jobbe noe likevel. Men for all del ikke påta deg for mye ansvar, selv om du har lyst til deg. Helsa kommer først og det er viktig at du f\tar hensyn til. 

Du har vært i mørket og grunnvollene dine har blitt rokket ved at en du elsker, svikter deg. Han er lei seg for det, vet hvor mye han har skadet deg/dere, og ønsker, som deg at dere alle skal få det bra. Men du viser han kulde, distanserer deg nokså ofte, du mangler tro og tillit til ham. Har dere gått i parterapi? Jeg vil foreslå dette for dere, som en ny begynnelse. Dere trenger å snakke skikkelig ut om ting. Dere skyver det som er vansklig under teppet, men det ligger der og ulmer, merker du det? dere blir ikke ferdige, kommer ikke over kneika, blir ikke fortrolige, slik som før. Det er håp, det er det alltid, men dette vil kreve mest av deg. Svik opplever jeg at han er ferdig med, men det er opp til deg om du klarer tilgi fullt og helt og ikke holde det mot han lenger. Kan du det tror du?

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, setter stor pris på det 💚💚hva mener du med at jeg bruker lang tid på å lande.. Lurer også på om jeg "har en annen i vente" 

 

 

 

Anonymkode: 6f666...987

Jeg mener at du bruker tid. Du har grunnet på dette lenge og vurderer frem og tilbake uten å helt klare å lande dette. Du vet innerst inne hva du bør og må gjøre, og du vet hva du lengter etter, som du i dag ikke får. Du fortjener å være lykkelig. Dette handler ene og alene om at du må våge å gå i tro. Det har jeg sagt før og sier det igjen. Du er litt for redd for alle du tror vil bli lei seg og skuffet. men du må ta vare på deg selv. Og ja, det er en annen i vente, dersom det er dette du ønsker og går for, så vær ikke urolig for det. han kommer. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Jeg ser at det vil snu og at det som  er avgjørende, vil falle på plas, men det betyr ikke at det blir helt lett. Det vik kreve mye jobbing for dere, kanskje må dere våge dele noe itl noen god venner,,,,men ja alt i alt, det blir bedre, alt sammen. "

 

Takk for svar! Og for omtanken du viser oss totalt fremmede mennesker. Du er et fint menneske.

Må ta noen tøffe valg. Skal vi bli? Eller skal vi flytte tilbake der vi bodde før. Akkurat nå virker det ikke som det finnes noen gode valg. Og vil jeg klare å stå i ny jobb, til tross for alvorlig sykdom tett på? 

Anonymkode: bdadc...b4b

Selv takk. 

Det er alvorlig sykdom tett på og jeg vil anbefale deg å ta en pause, før du knekker sammen. Du trenger hvile. Kjenn etter, kunne det vært godt å slippe å gå på jobb så mye som du gjør nå? Hvis svaret er ja, så bestiller du en legetime. 

Ja det er tøffe valg og det er ikke helt tiden for å ta dette valget. men det kan se ut som det å flytte tilbake kan være en god løsning for dere. Men dere er to om valget og ikke bare deg. tidvis uenige og tidvis rastløse ifht dette. Må dere ta dette valget nå eller kan dere avvente til ting roer seg litt mer rundt dere? Ønsker dere alt godt

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

Så har jeg helt sikkert glemt noen igjen, det krever sitt å holde styr på alle meldigene. Ser også at jeg har klart å svare et menneske to ganger her, så og si samme svar, men jeg ramlet litt ut av om jeg hadde svart eller ei...Beklager det

Tusen takk for varme, fine tilbakemeldinger. Jeg klarer ikke kommentere alt dere skriver, men takk, tusen takk. Setter enormt stor pris på feedback, da jeg fortsatt er i en "teste ut mine evner"-fase. 

Dersom det finnes en der ute som mener å ha tilsvarende evner, vil jeg gjerne høre fra deg, ift meg selv. Gi meg noen ord, jeg har i såfall et par spørsmål jeg gjerne skulle hatt en annen intuitiv person til å "se" på

God lørdag!

TS

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

 

  På 13.9.2019 den 23.44, AnonymBruker skrev:

Kjære ts, 

jeg er i en slags sorg. Du ser kanskje hvorfor? Jeg savner et menneske dypt. Klarer du se hva han tenker om meg? 

DITT SVAR:

Ja....jeg ser sorgen din. Du er i et samlivsbrudd med en mann som ikke har vært helt snill med deg. Voldelig ? Sorgen din handler om en endring rundt dette, kan det tenkes at han ikke har vært slik før? Og ja, du savner en du har sterke følelser for midt i dette. Han er mørk og har brune øyne, tror jeg. Dere er svært tiltrukket av hverandre men kan på sett og vis ikke få hverandre, ikke enda. Hva han tenker om deg? Han elsker deg. Det er det ingen tvil om.  Alt godt ønskes, jeg håper dere klarer overvinne hindringen som ligger der, for dere er virkelig gode for hverandre (tross aldersforskjellen)

...................

Her er jeg igjen, jeg som spurte over her. Jeg MÅ gi deg tilbakemelding på dette, jeg er veldig, veldig satt ut. Sitter som et spørsmålstegn. Hvordan KAN du vite dette? Jeg ga deg såpass lite info, og du forstår og ser hele min situasjon?

JA jeg står i et samlivsbrudd. JA han har vært voldelig mot meg/oss. Det stemmer at jeg bærer en sorg fordi han er endret, har ikke vært slik tidligere. Han har vært en god mann, men er endret. Svært endret. Jeg er redd. Vet ikke hva som skjer, men han utredes på alle mulige måter. 

JA midt i dette, er det en annen mann. JA han har mørkbrunt hår og har brune øyne(!!!) Og JA jeg mistenker at han elsker meg men vi kan ikke få hverandre enda, det er helt riktig. Det er en hindring der. I alle dager hva du ser???!! Hvordan er det mulig, jeg ble veldig rørt av dette, så sterkt. Og ja, vi er veldig gode for hverandre, TROSS aldersforskjellen. Ser du det også`? Det er 16 år mellom oss....

Jeg har ikke ord, er veldig imponert. Jeg må fordøye dette og kommer nok tilbake til deg igjen. Tusen tusen takk. ❤️❤️❤️ 

 

Anonymkode: 60f52...445

[AnonymBruker]

På 19.9.2019 den 23.06, AnonymBruker skrev:

Kvinne 34 år, to barn.

burde jeg bytte jobb eller lønner det seg å bli?

Anonymkode: 5d617...06f

Bli foreløpig. Å bytte nå er ikke rett tidspunkt. Vent til nyåret. Du vil forstå hvorfor siden

På 20.9.2019 den 0.06, AnonymBruker skrev:

Hva skjer etter sykehus-oppholdet ? Og hva skjer m kjæresten min? 

 

 takk

Anonymkode: d281d...381

Jeg beklager, men jeg får ikke opp noe som helst, fordi jeg trenger at du spør mer konkret. Hva er det du lurer på "skjer", og med hvem/hva? Og hva skjer med kjæresten din....? ift hva? deg og han eller noe spesifikt med han? fortell

På 20.9.2019 den 0.45, AnonymBruker skrev:

Skal jeg dra på min planlagte reise, eller skal jeg utsette den til senere. Det lurer jeg på i natten 🙂🍀

Anonymkode: 50b90...15a

Du skal dra, men du vet hvorfor spørsmålet kommer. KOmmer usikkerheten snikende enda mer, så la det være. men pr nå - dra sier jeg Du vil finne en stor glede i å reise dit du skal. 

På 20.9.2019 den 1.35, Tinkabell skrev:

Hva bør jeg gjøre ift jobb? Ser du hva jeg bør gjøre her? Hva med fremtiden? K 36

Litt diffust spørsmål, kjære deg. I fbm jobb får jeg opp noe litt kaotisk. Er det noe som står på på jobben din, a la mistrivsel, konflikt, dårlig miljø e,l? kjenner jeg er på tynn is, så skal ikke si så mye. Ville uansett vurdert et jobb-bytte slik det kjennes nå. 

Fremtiden din, hva spesifikt lurer du på. Jobbmessig blir du ikke værende der du er, du vil endre noe retning. Kjærlighetsmessig, du vil kjenne på en overveldende glede i løpet av våren. Det er en god tid i vente for deg. Generelt om fremtiden, spør mer konkret  

På 20.9.2019 den 4.55, AnonymBruker skrev:

Har stor respekt for slike "evner", og syntes det er veldig spennende. Om du har tid/mulighet håper jeg du vurdere å svare meg om du får opp noe.

k 24. Gifter meg neste år med samboern, er veldig lykkelig og er veldig fornøyd med livet mitt. Jeg skal starte på utdanning neste år, og lurer på om dette kommer til å gå bra? Er det det rette for meg? Vil jeg trives med dette i fremtiden, og finne relevant jobb? Har hoppet av et par andre utdanninger fordi det ikke passet, og jeg foretrekker å jobbe, men har så lyst til å gjennomføre og klare denne utdanningen.

Også lurer jeg på om du får opp noe annet. Tror/føler du at jeg og mannen kommer til å få barn noengang? (har lyst på i 30 åra, men begge er veldig usikre på hva vi vil). Får du opp noe annet?

Mvh meg ❤️

Anonymkode: 67148...120

Utdanningen du nå har landet på, har du landet på fordi du har reflektert, brukt tid og kjent etter hva du vil, hva du er god på og kan. Dette kommer til å bli bra, du kommer til å gjennomføre og mestre det. Det er også gode utsikter hva har med jobb å gjøre. Ikke gi deg, stå på i dette, for du kan gjøre det veldig bra. 

Barn kan jeg dessverre ikke kommentere. Dette har jeg nevnt mange ganger i tråden her. 

Får ikke noe spesifikt annet nå tror jeg....eller jo....?! Har du en søster? Hun trenger deg litt ekstra nå. Ta en telefon og prat litt. 

På 20.9.2019 den 12.49, AnonymBruker skrev:

Meg igjen, mulig du oppfatter meg som en av de masete her 😅 men ville bare gi en tilbakemelding på at han tok kontakt nå, og sa han var glad jeg var tydelig, noe jeg fikk mot til å være fordi du skrev at han trengte at jeg skulle være det, så tusen takk 😊

Anonymkode: b2607...fe9

Det er aldri mas å gi tilbakemelding. Jeg satt uendelig stor pris på å høre dette. ja, du måtte være tydelig. han trengte å høre det, trengte at du ga ham dine tanker og følelser rundt situasjonen. han trakk seg en kort periode, for å tenke seg om, og nå er han der igjen. Du har vært så flink. Stolt av deg. Ønsker deg alt godt videre ❤️ 

 

Glemte disse.....håper jeg nå har vært gjennom så og si alle?TS

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

  På 13.9.2019 den 23.44, AnonymBruker skrev:

Kjære ts, 

jeg er i en slags sorg. Du ser kanskje hvorfor? Jeg savner et menneske dypt. Klarer du se hva han tenker om meg? 

DITT SVAR:

Ja....jeg ser sorgen din. Du er i et samlivsbrudd med en mann som ikke har vært helt snill med deg. Voldelig ? Sorgen din handler om en endring rundt dette, kan det tenkes at han ikke har vært slik før? Og ja, du savner en du har sterke følelser for midt i dette. Han er mørk og har brune øyne, tror jeg. Dere er svært tiltrukket av hverandre men kan på sett og vis ikke få hverandre, ikke enda. Hva han tenker om deg? Han elsker deg. Det er det ingen tvil om.  Alt godt ønskes, jeg håper dere klarer overvinne hindringen som ligger der, for dere er virkelig gode for hverandre (tross aldersforskjellen)

...................

Her er jeg igjen, jeg som spurte over her. Jeg MÅ gi deg tilbakemelding på dette, jeg er veldig, veldig satt ut. Sitter som et spørsmålstegn. Hvordan KAN du vite dette? Jeg ga deg såpass lite info, og du forstår og ser hele min situasjon?

JA jeg står i et samlivsbrudd. JA han har vært voldelig mot meg/oss. Det stemmer at jeg bærer en sorg fordi han er endret, har ikke vært slik tidligere. Han har vært en god mann, men er endret. Svært endret. Jeg er redd. Vet ikke hva som skjer, men han utredes på alle mulige måter. 

JA midt i dette, er det en annen mann. JA han har mørkbrunt hår og har brune øyne(!!!) Og JA jeg mistenker at han elsker meg men vi kan ikke få hverandre enda, det er helt riktig. Det er en hindring der. I alle dager hva du ser???!! Hvordan er det mulig, jeg ble veldig rørt av dette, så sterkt. Og ja, vi er veldig gode for hverandre, TROSS aldersforskjellen. Ser du det også`? Det er 16 år mellom oss....

Jeg har ikke ord, er veldig imponert. Jeg må fordøye dette og kommer nok tilbake til deg igjen. Tusen tusen takk. ❤️❤️❤️ 

 

Anonymkode: 60f52...445

❤️ Tusen tusen takk for din tilbakemelding,nå er det jeg som er rørt og glad

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

På 9.9.2019 den 23.13, AnonymBruker skrev:

Så vondt å ha slik uro i seg som du har nå. Han har ikke vært fysisk utro mot deg, men jeg må be deg være litt obs. Han har fått eller er på vei til å få noe følelser for en annen. At han jobber overtid har faktisk med jobb å gjøre - det jeg får opp er ikke knyttet til det. Bare vær obs, plei forholdet mer enn du pleier. Spør igjen om du trenger utdypning. 

Han er interessert i å finne ut om han faktisk er interessert. Skjønte du det? han er nysgjerrig på deg. Ønsker du at han skal falle for deg, så spill dine kort riktig med å være deg selv og gi av deg selv. Nå har dere vel forøvrig også møttes? hvordan gikk det da?

Du har det vondt, men det er alltid håp, kjære deg. Barnet ditt trenger deg og trenger at du ikke gir opp. Første bud - tro på at endring er mulig, for det er det. Og med hjelp, tid og innsats, så vil angsten din avta. Den vil ikke bli sterkere. Å være rammet av angst er helt grusomt og umulig for noen som ikke har vært der, å forstå. Men du har mennesker rundt deg som vil hjelpe, våg å ta i mot hjelpen. Og du? igjen, det er håp og det er en fremtid for deg og barnet ditt som er mye lysere enn det ser ut nå. 

Dette huset, er det flere familiemedlemmer knyttet til dette? Jeg får følelsen av en slags uro rundt dette, noe som er "uoppgjort" eller uavklart? Huset vil bli solgt, og du får omtrent rundt takst eller litt over. Den som kjøper vil endre det totalt. Det kan ta noe tid, men det er allerede interesserte. Er det et hus du selger med litt "tungt hjerte"? jeg vet ikke, forstår ikke helt hva det er, men som om det er noen tanker/følelser knyttet til dette som jeg ikke helt får tak i. Du vet, ikke sant?

Nei, han vil mene det utad, men nei. 

Jeg er usikker, dette ble litt for lite konkret. men har du en magefølese som er sterk, så skal du lytte til den. 

Lov meg at du ikke brenner deg ut, for du er ung, full av energi, men jeg ser at du vil få mange muligheter igjen, men også at du sier ja litt for fort, litt for lett,uten helt å tenke konsekvens fordi du vil opp og frem. Ta det litt rolig og kjenne etter hva DU vil, ikke bare gjøre andre til lags. Det er mitt råd. Men ja, du vil klatre igjen. 

Dere vil alltid ha et bånd til hverandre og gnistene du kjenner på , kjenner dere begge. Det er spesielt, dere har en spesiell kjemi, selvom dere på mange måter er rake motsetninger, som også var årsak til brudd. Dere er ulike, men tiltrekker hverandre. Så har dere begge gått videre, men dere forstår ikke helt hvorfor dere ikke blir HELT ferdige. Er du sikker på du ikke ønsker et forhold til ham igjen? savner du alle stormene? Du er litt spenningssøkende, derfor finner du han også noe spennende. Men du har gått videre og har hatt et godt forhold i etterkant. Du må ta et valg, kjenn etter. Godt etter. 

Tusen takk for gode ord til meg. Det varmet.

Jeg forstår din frustrasjon og at du virkelig elsker denne damen. Hun har fortsatt følelser for deg, men hun er vaklende. Hun har gått videre, for du ga henne for lite den gang hun trengte det. Det er nå din sorg, og det har vært hennes. Hun har en mann nå som er snill, men hun er ikke fullt så tiltrukket av ham som av deg. ja, du har rett i at hun på sett og vis vil men hun er redd. Derfor ber hun om at partner kan være med, noe jeg ser på som "en strek i regninga". Det må du prøve unngå, at han blir med, det blir helt feil. Prøv å overtale henne til å komme alene - først da, når du snakker med henne alene og får sett henne i øynene, kan det igjen blomstre mellom dere. Som sagt, hun er vaklende. 

Jeg håper dette ordner seg, jeg har hele tiden vært positiv, og jeg håper dette blir slik du ønsker. 

Når det gjelder leiligheten vil jeg umiddelbart si, at om du kan - så vent til nyåret, mot våren. Lykke til med alt

Ja jeg så at du skal til utlandet. Dette kommer til å gå bra, men det blir som nevnt en stor overgang. Du klarer det. 

Så spennende å høre at en ny verden har åpnet seg for deg allerede. Det vil by på mange spennende bekjentskaper, og du vil komme til å måtte ta et valg. Du har en snill partner ved din side, men det kommer en tid der du blir usikker. Du må følge hjertet, velge med hjertet. En annen mann vil prøve å nå inn til deg, selv om han vet du er opptatt. Valget vil være ditt  Lurer du på noe mer, så spør litt mer konkret, det gjør det lettere

Anonymkode: 4b496...35b

K28 her - Det betyr utrolig mye for meg at du svarte. Det å ha noen som føler/tror at det kommer til å gå min vei, men samtidig er ivaretagende føltes godt ut. Tusen takk snille du! 

Anonymkode: 215f4...77b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, 

Jeg vil anbefale deg å teste dine evner ut på venner/familie. Om du f.eks har en venninne med vond rygg, be om å få legge hendene på henne og be henne bekrefte om noe skjer. Har du varme hender, skal dette brukes som en gave. Ikke bare overfor deg selv, du må våge å gå i tro, teste ut flere ganger. På den måten vil du få svar. At du i det hele tatt lurer på dette, sier jo mye, det kan bety at du har en evne til dette, som ikke er helt utviklet. Vær åpen for dette, og som sagt - prøv det ut mer og mer. Våg! Forøvrig, det du beskriver av følelser i kroppen kan være et "tegn" på varme hender/healing, men igjen, du må prøve ut på mer enn deg selv for du kan lett lure deg selv, om du forstår. Var dette klargjørende? 

Tusen takk for fint svar, kjære TS😊💛 Jeg har testet litt på mine nærmeste, uten hell foreløpig, de har ikke merket så mye, kanskje littegrann, og jeg får reaksjoner og kan få smerter og ubehag som vedvarer en god stund. Og jeg «ser» som sagt ingenting og får ikke opp beskjeder om hvor/ hvor lenge jeg skal holde osv, men jeg skal definitivt ta rådet ditt om å prøve igjen, kanskje noe er under utvikling, som du sier😊 Tusen tusen takk igjen! 💛💛💛

Har et lite oppfølgingsspørsmål om et annet tema du har svart meg på før, ang eksen min som egentlig skulle fortsette som en venn, men som du skrev har holdt seg unna fordi han er redd for å rippe opp i følelser. Nå har vi avtalt å treffes i neste uke, og han er fortsatt i det andre forholdet sitt, så dette er et helt vennskapelig møte. Vil dette være starten på at vennskapet tas opp igjen? 

God lørdagshilsen fra meg😊

Anonymkode: ce11b...acc

[AnonymBruker]

Kvinne, 36 år.

Er på flyttefot og lurer på om du får opp noe rundt det. Kommer det til å gå bra?

Anonymkode: 0cb8c...786

[AnonymBruker]

JEg lurer på hvordan veien blir videre, sånn generelt sett?

Kvinne 35

Anonymkode: 2adb8...2bb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, jeg ser den vanskelige livssituasjonen du har vært i. Jeg får opp "makt og kontroll", det er mulig jeg tar feil her, fint om du sier fra. Det oppleves som om du har vært svært kuet, nedtrykt, men er på vei til å reise deg igjen. 

Din mamma vil for alltid være glad i deg men har ikke så lett for å uttrykke dette. Det føles som om det er en slags "avstand" mellom dere, grunnet noe uoppgjort/usnakket? Jeg kan bomme skikkelig her, men er du traumatisert på noe vis? Det er mye i deg som må leges, føles det som, og jeg tror som nevnt du er på vei.

Når det gjelder forholdet du er i, kjenner jeg meg to-delt. På den ene siden er det godt for deg å ha en der i livet ditt, på den annen side er jeg, for  å være ærlig, usikker på om denne er den rette personen. Du sier allerede dere er usikre på hverandre og det er ingen god følelse. jeg tror du har rett i at han kan projisere sin usikkerhet over på deg, men jeg tror også du har noen ting i deg, som gjør at du ikke finner tryggheten i denne mannen. Det kan til tider føles "for tidlig" for deg, at du burde stå mer på stødige bein før du går inn i noe. Men igjen, jeg er litt på vaklende grunn. Jeg må ærlig innrømme jeg kjenner på en hel masse følelser hva gjelder deg. jeg tror du bærer på mye, og jeg håper så inderlig at du får hjelp. Jeg ser iallefall en lykkelig deg, ikke så langt der fremme, jeg får opp "frihet og glede". Du er der ikke helt enda, kjære deg, men det kommer. Hold fast. 

Kjære deg, igjen takk for så gode ord til meg, det varmer! Jeg er glad for at jeg "treffer" og for at det jeg skriver oppmuntrer deg. 

Jeg tror denne kvinnen som du er så glad i, fortsatt er glad i deg, men hun står ved et veiskille og er usikker på hva hun skal gjøre. Hun har på mange måter gått videre, som du jo vet, men jeg tror også at det at du har tatt kontakt med henne igjen, har gjort veldig mye med henne. Når jeg bruker ordet "vaklende" så handler det om hennes følelser. Hun er usikker. Ja, det kan tenkes du kan klare å overtale henne, men jeg tenker at du skal gjøre det i ydmykhet over det du såret henne med, og med respekt og forsiktighet. Vet du noe mer om når du treffer henne? 

Blir det slik at du vinner hjertet hennes igjen, vil nåværende partner bli svært lei seg og føle seg ført bak lyset. Hun har hele tiden vært glad i deg, men valgte gå videre. Følelsene derimot har du vekket i henne igjen. Vær forsiktig med hvordan du går frem videre. Ikke push for mye, men vær heller ikke for laidback. Håper du forstår.

Så til dine andre spørsmål:

1.Du har gått mange runder på dette med utdannelse, og veien videre. Og du vet like godt som meg at du kan dersom du bestemmer deg. bestem deg for at du skal klare det, og du vil klare det.

2.Jeg tror ikke du blir værende for alltid der du er nå. Jeg tror på sett og vis du ønsker/trenger en forandring. Det er i kommingen, men det er opp til deg å gripe sjansene. Økonomien din vil du gradvis oppleve stabiliserer seg, og du vil få det bedre på mange måter. 

3.Mennesker rundt deg unner deg å ha det godt. Jeg opplever at noen har et snev av misunnelse overfor deg, men jeg vet ikke helt hva det går på. Du oppleves som en ressurs, du kan mye, du er snill og godhjertet, du har mye omsorg og kjærlighet i deg og du har en flott utstråling. Noen ganger kan du, som du selv skriver, være fraværende. Om dette handler om alle tankene dine, eller om noe annet, klarer jeg ikke helt få tak i, men andre kan tidvis oppleve deg noe "fjern", men du henter deg alltid inn igjen.  Ønsker deg alt godt!

Gratulerer med at du snart er ferdig utdannet! Har du pr i dag søknader inne, eller tenker på å gjøre dette snart? Du vil bli kalt inn til et intervju / eller bedt om å ta en jobb, som du vil se på som et så godt tilbud at du ikke ønsker la det gå. Utdanningen du tar er solid og du vil kjenne det som om du er "attraktiv" på jobbmarkedet. Vær åpen for tilbud, og følg hjertet ditt. Tenk trivsel. 

Du er usikker på han du er sammen med, men han er en god mann. Han er snill, god, trofast. Mye av det du lengter etter. Om du velger la han gå, vil du igjen bli lykkelig, men vit at du gjør det rette. Jeg sier alltid at man skal følge hjertet mer enn fornuft, for det er hjertet som velger den man elsker - og livet går ut i fra hjertet. Velg med hjertet, kjenn godt etter.

Jeg tror dere blir værende der dere er pr nå. En stund. Men dere blir ikke der mer enn max 2 år frem i tid. Max! Jeg tror også at dersom du velger å gå ut av forholdet, vil du selv være på flyttefot mye raskere. Men igjen, kjenn etter hva du virkelig vil. Hva ser du selv for deg, hvor er du om 5 år - er du da med eller uten han du nå er sammen med? Det bør gi deg en pekepinn videre. 

Kjære deg, Du har vært gjennom mye, mer enn mange ville klart å stå i. Du er sliten, lei, syns til tider livet er urettferdig fordelt, og det er det. Men du har en styrke i deg til å komme deg videre. Troen på deg selv, som du har mistet, skal du bygge opp igjen. Den kommer. Troen på kjærligheten kommer også. En god person venter på deg. Snill, raus, omtenksom, en som har evne til å lytte til deg og se deg, og det er viktig for deg. Ikke mist håpet, ting kan snu allerede i morgen.

Finansmessig sett så vil det ta litt tid. Jeg tror du på sikt vil klare å kjøpe deg en eiendom, men i første omgang ikke den du ønsker deg mest. Men du kommer dit, gi det tid, du er enda ung. Lykke til! 

Kjære deg, 

Jeg vil anbefale deg å teste dine evner ut på venner/familie. Om du f.eks har en venninne med vond rygg, be om å få legge hendene på henne og be henne bekrefte om noe skjer. Har du varme hender, skal dette brukes som en gave. Ikke bare overfor deg selv, du må våge å gå i tro, teste ut flere ganger. På den måten vil du få svar. At du i det hele tatt lurer på dette, sier jo mye, det kan bety at du har en evne til dette, som ikke er helt utviklet. Vær åpen for dette, og som sagt - prøv det ut mer og mer. Våg! Forøvrig, det du beskriver av følelser i kroppen kan være et "tegn" på varme hender/healing, men igjen, du må prøve ut på mer enn deg selv for du kan lett lure deg selv, om du forstår. Var dette klargjørende?

Kjære deg, historien din treffer meg midt i magen, som om jeg kjenner alt du har vært gjennom og alt du står i. For en pressende,vanskelig situasjon dette er. 

Takk for at du bekrefter for meg at du allerede har møtt denne mannen jeg snakket om (og som jeg hadde en liten anelse om) og for at du har en god advokat i livet ditt. Hun kommer til å bli avgjørende fremover. 

Stoffskifte-problematikk kan utløses av stress, ja, og du trenger hvile som du ikke får. Du må prøve, så godt du kan, å hente deg inn og puste rolig når du har små pusterom. Det er viktig for deg å få ned pulsen noe, for som du sier, du har vært i høy beredskap lenge. Det vil roe seg, det går mot en ende, en løsning. 

Jeg ser igjen at far til barna er en urolig sjel og vil lage mye styr fremover også. Jeg nevnte besøksforbud, og dette har tydeligvis allerede vært aktuelt. Det kan det bli igjen, du trenger avstand, ro, skjerming. 

Du spør om den minste. Du har allerede satt ord på det jeg ser og kjenner. En sorg, en smerte, minner som ligger og lager uro på netthinnen. Tidvis rastløs/redd/ symptomer på ptsd. Det har de forresten alle et snev av. Det er forståelig at barna lider under det de har sett og erfart, det er derimot viktig at de får støtte, omsorg i bøtter og lass og mulighet for et sted å snakke ut - selv om de ikke ønsker det nå Tilbudet må være der. Jeg tror forøvrig du er en svært god mamma, og at din nye kjære er en god person også for disse barna. De vil komme seg gradvis, det vil også du. Hold ut. Varm klem 

Takk, du traff meg med noe her...uten at jeg skal gå inn på det, men takk ❤️

Jeg ser ditt behov for å "gjøre noe" og det er en god tanke, så lenge du ikke presser deg mer enn du kan tåle. Kroppen din er allerede under stor belastning. Du er syk, kan hende forblir det slik, selv om jeg tror du vil ha perioder som er bedre enn andre og disse vil være avgjørende for deg mtp hvile og overskudd. Dvs at du skal nyte de gode periodene, for de vil være der, og bygge deg opp disse tidene. 

Når det gjelder arbeid, så ikke press deg. Det er ingen skam å bli ufør i din situasjon, men du kan vurdere å jobbe noe likevel. Men for all del ikke påta deg for mye ansvar, selv om du har lyst til deg. Helsa kommer først og det er viktig at du f\tar hensyn til. 

Du har vært i mørket og grunnvollene dine har blitt rokket ved at en du elsker, svikter deg. Han er lei seg for det, vet hvor mye han har skadet deg/dere, og ønsker, som deg at dere alle skal få det bra. Men du viser han kulde, distanserer deg nokså ofte, du mangler tro og tillit til ham. Har dere gått i parterapi? Jeg vil foreslå dette for dere, som en ny begynnelse. Dere trenger å snakke skikkelig ut om ting. Dere skyver det som er vansklig under teppet, men det ligger der og ulmer, merker du det? dere blir ikke ferdige, kommer ikke over kneika, blir ikke fortrolige, slik som før. Det er håp, det er det alltid, men dette vil kreve mest av deg. Svik opplever jeg at han er ferdig med, men det er opp til deg om du klarer tilgi fullt og helt og ikke holde det mot han lenger. Kan du det tror du?

Jeg mener at du bruker tid. Du har grunnet på dette lenge og vurderer frem og tilbake uten å helt klare å lande dette. Du vet innerst inne hva du bør og må gjøre, og du vet hva du lengter etter, som du i dag ikke får. Du fortjener å være lykkelig. Dette handler ene og alene om at du må våge å gå i tro. Det har jeg sagt før og sier det igjen. Du er litt for redd for alle du tror vil bli lei seg og skuffet. men du må ta vare på deg selv. Og ja, det er en annen i vente, dersom det er dette du ønsker og går for, så vær ikke urolig for det. han kommer. 

Selv takk. 

Det er alvorlig sykdom tett på og jeg vil anbefale deg å ta en pause, før du knekker sammen. Du trenger hvile. Kjenn etter, kunne det vært godt å slippe å gå på jobb så mye som du gjør nå? Hvis svaret er ja, så bestiller du en legetime. 

Ja det er tøffe valg og det er ikke helt tiden for å ta dette valget. men det kan se ut som det å flytte tilbake kan være en god løsning for dere. Men dere er to om valget og ikke bare deg. tidvis uenige og tidvis rastløse ifht dette. Må dere ta dette valget nå eller kan dere avvente til ting roer seg litt mer rundt dere? Ønsker dere alt godt

Anonymkode: 4b496...35b

Takk! Har utsatt diskusjonen et par uker, og tar heller noen tøffe grep for å se om ting kan fungere her. 

Har gått ned litt i stilling. Sykmelding er vanskelig, men kun to uker til avspasering.

Anonymkode: bdadc...b4b

[Gjest Tinkabell]

Kvinne 36 her. Du svarte meg litt lengre oppnå tråden her, og du skrev at jeg har mye godt i vente.... til våren.... Hva ser  du her?  Jeg er Intr i alt du ser? Med kjærligheten og også generelt:) Ift til jobb har jeg hatt den samme jobben i mange år, føler ikke det er fremtiden, men synes det er skummelt å begi seg ut på noe nytt. Jeg har ikke den store selvtilliten på det det området.... Jeg har over tid tenkt at jeg burde studere, bytte «beite». Ser du ift det?  Setter stor pris på svar:)

[AnonymBruker]

Takk, utrolig takknemlig for svarene, stor klem til deg av hele mitt hjerte 💚💚💚💚ps bet jeg hvem "den evt nye som kommer" er.. Du forstår.. 

Anonymkode: 6f666...987

[AnonymBruker]

Heissan! Jeg har en mann i livet mitt, men hans ekskone gir han mye bekymringer ang barna og det ødelegger for oss for det sliter han helt ut. Ser du om hun gir seg snart? Elsker han meg og vil han en dag bestemme seg for å satse på oss og evt når? Kjenner jeg behøver en avklaring snart. Eller er det en annen mann jeg skal dele livet med? 

Kvinne 44 født i juni.

Anonymkode: 51d7a...7e7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for fint svar, kjære TS😊💛 Jeg har testet litt på mine nærmeste, uten hell foreløpig, de har ikke merket så mye, kanskje littegrann, og jeg får reaksjoner og kan få smerter og ubehag som vedvarer en god stund. Og jeg «ser» som sagt ingenting og får ikke opp beskjeder om hvor/ hvor lenge jeg skal holde osv, men jeg skal definitivt ta rådet ditt om å prøve igjen, kanskje noe er under utvikling, som du sier😊 Tusen tusen takk igjen! 💛💛💛

Har et lite oppfølgingsspørsmål om et annet tema du har svart meg på før, ang eksen min som egentlig skulle fortsette som en venn, men som du skrev har holdt seg unna fordi han er redd for å rippe opp i følelser. Nå har vi avtalt å treffes i neste uke, og han er fortsatt i det andre forholdet sitt, så dette er et helt vennskapelig møte. Vil dette være starten på at vennskapet tas opp igjen? 

God lørdagshilsen fra meg😊

Anonymkode: ce11b...acc

Takk  fortsett å teste ut! 

Ja, det er starten på at vennskapet vil kunne tas opp igjen, men jeg må "advare" deg. Dette kan også være en opp-ripping i følelser, for dere begge. Det dere hadde var fint på mange måter, og jeg tror følelsene fort kan blusse. Vær obs på det, dersom det er noe du egentlig ikke ønsker. Ønsker du derimot at det skal bli noe mer mellom dere, så har jeg "sagt i fra" allerede nå  Lykke til. Fortell hvordan det går?

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 36 år.

Er på flyttefot og lurer på om du får opp noe rundt det. Kommer det til å gå bra?

Anonymkode: 0cb8c...786

Det er en tid med litt svingninger, noe usikkerhet og samtidig glede og spenning. Det kommer til å gå bra, du vil finne roen, bare gi det litt tid  

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

JEg lurer på hvordan veien blir videre, sånn generelt sett?

Kvinne 35

Anonymkode: 2adb8...2bb

Litt for generelt spørsmål, for å være ærlig. Jeg får ikke opp noe som helst når mennesker ikke "gir" noe av seg selv, om du skjønner. Jeg vet rett og slett ikke noe om deg, og kan dermed ikke se noe om deg. Kan du være mer konkret?

2 timer siden, Tinkabell skrev:

Kvinne 36 her. Du svarte meg litt lengre oppnå tråden her, og du skrev at jeg har mye godt i vente.... til våren.... Hva ser  du her?  Jeg er Intr i alt du ser? Med kjærligheten og også generelt:) Ift til jobb har jeg hatt den samme jobben i mange år, føler ikke det er fremtiden, men synes det er skummelt å begi seg ut på noe nytt. Jeg har ikke den store selvtilliten på det det området.... Jeg har over tid tenkt at jeg burde studere, bytte «beite». Ser du ift det?  Setter stor pris på svar:)

Ja det er alltid skummelt med det nye, men det kan også være kilde til glede og utvikling. Våg det, jeg tror det vil være bra for deg. Studier og det å bytte beite er i tråd med hva jeg fikk opp for deg tidligere

Våren, får ikke opp så mye annet enn en lykkelig utgave av deg. Gladere enn du er nå. Litt vanskelig å se hvorfor, men mulig har det med kjærlighet å gjøre...

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk, utrolig takknemlig for svarene, stor klem til deg av hele mitt hjerte 💚💚💚💚ps bet jeg hvem "den evt nye som kommer" er.. Du forstår.. 

Anonymkode: 6f666...987

Det kan tenkes at du allerede har møtt vedkommende i en eller annen setting, men dere har visst at det ikke har kunne bli noe mer. Jeg blir litt usikker her, men det føles i allefall som om dere har sett hverandre....En nokså flott kar. Tiden vil vise, men vær nå iallefall ikke redd for om du forblir alene, dersom du velger å gå.. Du blir ikke alene. det vil ordne seg

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heissan! Jeg har en mann i livet mitt, men hans ekskone gir han mye bekymringer ang barna og det ødelegger for oss for det sliter han helt ut. Ser du om hun gir seg snart? Elsker han meg og vil han en dag bestemme seg for å satse på oss og evt når? Kjenner jeg behøver en avklaring snart. Eller er det en annen mann jeg skal dele livet med? 

Kvinne 44 født i juni.

Anonymkode: 51d7a...7e7

Ekskona er dessverre alt det han har fortalt deg. Hun er ustabil, ute etter å ødelegge og kommer dessverre ikke til å gi seg med det første. Hun gjør alt hun kan for å stikke kjepper i hjulene for sin eksmann, og har fått for seg at hun på sikt skal vinne ham tilbake. Det skjer ikke, men hun lager seg noen forestillinger som er totalt irrasjonelle og hun bruker barna mot ham. Ja, han er sliten og drittlei hele dama. Han er veldig glad i deg, men føler at han ikke klarer gi deg det du trenger. Han har litt lav energi og vært gjennom veldig mye vondt, har fortsatt mye som må leges inni seg, mange sår. Han kan virke humoristisk og utdavendt, men han sliter med å være skadet etter dette tidligere forholdet. Han vil, men får det ikke helt til, overfor deg. Jeg syns ikke du skal gi ham opp, men gi ham tid, prøv å nå inn til ham og prøv så godt du kan å forstå . det kan bli veldig bra med dere to. 

Lykke til

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk  fortsett å teste ut! 

Ja, det er starten på at vennskapet vil kunne tas opp igjen, men jeg må "advare" deg. Dette kan også være en opp-ripping i følelser, for dere begge. Det dere hadde var fint på mange måter, og jeg tror følelsene fort kan blusse. Vær obs på det, dersom det er noe du egentlig ikke ønsker. Ønsker du derimot at det skal bli noe mer mellom dere, så har jeg "sagt i fra" allerede nå  Lykke til. Fortell hvordan det går?

Åh, ja jeg vet så inderlig godt hvorfor du advarer.. jeg savner så mye av det vi hadde og klarer ikke at jeg ikke har han i livet mitt lenger, syns det er pyton at han har ny dame.. men samtidig er jeg livredd for å si noe til han om dette, både fordi vi har hatt noen av/på- runder allerede, med et par vonde brudd som blir vondt å oppleve gang på gang, og fordi jeg ikke vil ta han ut av det han er i nå hvis jeg ikke er 100% sikker, men så sikker klarer jeg ikke bli, det er mer 50-50%, fordi det var så mye som ikke fungerte, flere ting som gjorde meg både frustrert, trist, skuffet og lei meg, ofte. Vil ikke gå for mye inn på alle disse tingene i et åpent forum, i redsel for å bli gjenkjent. Men du ser sikkert en del av det? Ja jeg holder deg gjerne oppdatert, du har blitt en skikkelig god venn, du, føler jeg☺️❤️ Setter så utrolig stor pris på all denne hjelpen fra deg, både ordene i seg selv, men også den empatiske måten du formidler på. Du er et varmt og godt menneske❤️😊 Klem fra meg😊

Anonymkode: ce11b...acc

[Hjertefisk]

Hei TS. Kvinne på 31 her. Har en kjæreste på 43. Vi har vært sammen i snart et år. Jeg elsker denne mannen så veldig høyt men jeg er redd for framtiden vår sammen. Vil det fungere? Han har angst. Jeg tror den stikker dypere enn jeg tror. Han er redd for at han kommer til å holde meg tilbake i livet. Blant annet er han usikker på både barn og å flytte sammen, til tross for at han elsker meg. Han er redd for så mye.. jeg har en kanskje naiv forestilling om at "neida alt ordner seg". Kan du se noe om situasjonen vår? Kan du se om vi vil få en familie sammen? Elsker han meg så mye som han sier han gjør?

Jeg har hatt så mange vonde opplevelser i kjærligheten og er redd for at hvis det ikke fungerer med denne mannen så kommer jeg aldri til å finne noen igjen. 

Endret 21. september 2019 av Hjertefisk

[AnonymBruker]

Kvinne 31 her, som ikke hadde troa på noe mer og lurte på dette med kjærlighet og finanser for eiendom, jeg får ikke til å sitere svaret ditt, det ble noe rot her.

 

Men, tusen tusen, og igjen tusen takk for at du ser meg! Du gir meg håp, jeg hadde mistet troen på det meste av det som har skjedd, har gått og trodd at jeg ikke ville møte noen igjen, noen gode. Takk for at du gir meg håp for fremtiden igjen!! 

Anonymkode: aae61...1b9