Naturlig å si ifra til barn om nytt giftemål?

[Chantielle]

19 timer siden, ms. Underwood skrev:

Vi er voksne søsken.  Faren vår har fridd til hans nye dame. Vår mor døde da vi var barn for en god stund siden, og de var gift  han har etter det sagt at han aldri skulle gifte seg igjen.

Måten vi fått beskjed om dette på er at dama hans sendte en kort SMS. Etter det sendte han en. 

Jeg sa gratulerer, men ringte dagen etterpå og sa det var kjipt at han ikke hadde gitt oss en heads up. Han forsto det ikke helt, men ble lei seg over at jeg var lei meg. Dette var ikke et planlagt frieri, men han hadde tenkt på dette.

Etter det så sendte han en melding, der han mente at det å si det til oss før ikke var naturlig. Måten han skrev det på, gjorde det klart for oss søsken at dama hadde vært med på å skrive.

Er det jeg som er hårsår og synes at å dele en sånn tanke er naturlig? 

Veldig forvirret nå.

Ja,synes du er hårsår. Jeg ser du har uthevet "Dette var ikke et planlagt frieri, men han hadde tenkt på dette. " 

Jeg synes det virker som du mener at din far skal 'stå til regnskap' ovenfor deg. Jeg synes det er helt riktig å fri til damen før han informerer deg/dere.Virker som om både din far og hans nye dame gir signaler om at de vil verne litt om sitt privatliv,tenker på det fordi du nevner at du nå må ringe dem før besøk. Det er noe jeg ser som helt vanlig,at man tar kontakt først og spør om det passer.Han synes kanskje dette er vanskelig å informere dere om,derfor tar damen hans litt mer initiativ. 

[misssssnorway]

3 minutter siden, ms. Underwood skrev:

Åå, så sårt  

jeg er også i tjueåra, men har fått sjansen til å bli kjent med henne. Min far ser heller ikke ut til å se forskjellen med å være far eller barn.

Det er nettopp det det er, sårt. Vanskelig for folk som ikke har vært i samme situasjonen å skjønne hvordan det føles. 

Alle vi søskene reagerte likt, men fordi det er jeg som har best kontakt med pappa ble det til at jeg gav beskjed om at måten det ble gjort på kunne vært bedre. Da ble det plutselig jeg som fikk hele skyllebøtten tilbake. Da fikk han det til å fremstå som om vi ville at han skulle være ensom for resten av livet fordi vi ikke "unnet" han denne forlovelsen. Noen som ikke var sant eller poenget i det hele tatt! Han ville rett og slett ikke skjønne hva vi mente.

Mest prøvde jeg å beskytte min yngste halvsøster fra å bli såret, da pappa har en tendes å prioritere nye forhold og deres barn fremfor hans "gamle" barn og relasjoner. Ville ikke at hun skulle måtte gå igjennom det samme som vi eldre barna måtte da han giftet seg forige gang. 

Desverre tror han selv at han aldri gjør feil, og jeg tror aldri vi kommer til å bli enige om denne situasjonen. Så derfor har den bare blitt lagt død og alle later som ingenting. Den gode relasjonen vi hadde er blitt ødelagt av ting han sa/kallte oss ungene, og nå har vi egentlig et ganske overfladisk forhold. Noe som også er veldig sårt😔

[Anim92]

Hæ, hvorfor skal noen, i noen som helst situasjon fortelle barn, foreldre, kollegaen, naboen eller gud veit hvem, om et frieri i forkant?

Noen ønsker jo å gifte seg i stillhet, og det kunne jeg skjønt er sårt for familien. Men et frieri da gitt. Er det ikke vanligvis kun den som frir som vet om det, med mindre h*n har planlagt flashmob med venner og familiei amerikansk stil på torget?

[Jytte]

Den gangen mobil ikke var allemannseie var jeg i utlandet på sommeren. Sendte par postkort fra forskjellige steder og ble hentet på Fornebu. Da hadde min far giftet seg uten at jeg visste det, kjente selvfølgelig samboeren hans, og fikk en konvolutt med bilder sendt til baksetet. Bilder fra Oslo Rådhus m.fl. 

Ble veldig overrasket, men gledelig. Litt rart var det at de ikke kunne ha ventet til etter ferien, men la den tanken rimelig raskt fra meg. De hadde et veldig lite bryllup. Det er mulig de planla bryllupet før jeg dro på en impuls-ferie. Hvis jeg hadde vært hjemme hadde jeg nok ventet å bli invitert, men omstendighetene lå ikke til rette der og da. 

Ts, det var sent på kvelden, de hadde kanskje tatt litt vin for å feire forlovelsen og løftet sitt, men ville ikke ringe å plage. Hvis hun først hadde sendt en sms til sin familie /venninner, måtte de nesten sende til deg også. 

Eldre (voksne) er noen ganger helt håpløse når det gjelder sms (og sosiale medier). 

[AnonymBruker]

Feir livet og kjærligheten

Anonymkode: 02787...aab

[ms. Underwood]

8 timer siden, Chantielle skrev:

Ja,synes du er hårsår. Jeg ser du har uthevet "Dette var ikke et planlagt frieri, men han hadde tenkt på dette. " 

Jeg synes det virker som du mener at din far skal 'stå til regnskap' ovenfor deg. Jeg synes det er helt riktig å fri til damen før han informerer deg/dere.Virker som om både din far og hans nye dame gir signaler om at de vil verne litt om sitt privatliv,tenker på det fordi du nevner at du nå må ringe dem før besøk. Det er noe jeg ser som helt vanlig,at man tar kontakt først og spør om det passer.Han synes kanskje dette er vanskelig å informere dere om,derfor tar damen hans litt mer initiativ. 

Det som er rart med det at de ønsker å verne om sitt privatliv, er at dette ikke har vært noe ønske fra deres side. Enten snakker de om hverandre, tar med hverandre overalt, er glad for besøk, eller deler intime detaljer om hverandre eller den andre parten. 

Når jeg også har ringt før besøk, alltid ringer på når jeg blir invitert over på middag selv om jeg har nøkkel og har vært på besøk der nå tre ganger denne sommersesongen, så synes jeg den kommentaren var pill råtten. 

Uthevingen er dessverre ikke ment der. Og den setningen synes jeg var relevant for å få frem fakta i saken av det som har fortalt. Jeg har også skjønt at jeg ser på saken om å få en heads up enn de fleste på kvinneguiden, så ser jeg er av den uvanlige sorten  

[ms. Underwood]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Feir livet og kjærligheten

Anonymkode: 02787...aab

Det gjør jeg! Skal sende blomster til paret i kveld! Fordi det at de forlover seg har ikke noe med denne saken å gjøre. Det er måten de valgte å si ifra og hvordan min far og jeg har håndtert saken videre som er tema. 

[ms. Underwood]

3 timer siden, Jytte skrev:

S

Ts, det var sent på kvelden, de hadde kanskje tatt litt vin for å feire forlovelsen og løftet sitt, men ville ikke ringe å plage. Hvis hun først hadde sendt en sms til sin familie /venninner, måtte de nesten sende til deg også. 

Eldre (voksne) er noen ganger helt håpløse når det gjelder sms (og sosiale medier). 

Enig at det Finnes gode forklaringer og at dette er en høyst tilgivelig greie. Dette var ingen ting jeg synes trengte en straff for å bøte på! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, ms. Underwood skrev:

Det som er rart med det at de ønsker å verne om sitt privatliv, er at dette ikke har vært noe ønske fra deres side. Enten snakker de om hverandre, tar med hverandre overalt, er glad for besøk, eller deler intime detaljer om hverandre eller den andre parten. 

Når jeg også har ringt før besøk, alltid ringer på når jeg blir invitert over på middag selv om jeg har nøkkel og har vært på besøk der nå tre ganger denne sommersesongen, så synes jeg den kommentaren var pill råtten. 

Uthevingen er dessverre ikke ment der. Og den setningen synes jeg var relevant for å få frem fakta i saken av det som har fortalt. Jeg har også skjønt at jeg ser på saken om å få en heads up enn de fleste på kvinneguiden, så ser jeg er av den uvanlige sorten  

Fra å ha lest tråden din så føler jeg den kommentaren var full av sårhet og usikkerhet. Din reaksjon (som er forståelig sett utenfra og fra din posisjon) kan veldig godt ha gjort at de følte at du går til angrep for noe de ikke kjenner seg igjen i. Da er det ikke unaturlig å prøve å beskytte seg selv.

Jeg opplever at dere trolig sitter på hver deres side og føler dere misforstått og angrepet. Det blir vanskelig å kommunisere i en slik situasjon. Angrep er gjerne det beste forsvaret - og jo sårere noe er eller jo mer usikker man blir, så blir forsvaret/angrepet kraftigere.

Anonymkode: da55f...1a4

[ms. Underwood]

På 22.7.2019 den 1.26, AnonymBruker skrev:

Når deres mamma er død så sitter vel pappa i uskiftet bo? 

Da kan ikke han utrn å skifte med arvingene, altså barna, gifte seg på nytt. 

Så her er virkelig noe som ikke stemmer. Hvem lurer hvem, her? 

Anonymkode: 4f320...39d

Er det sånn at han faktisk ikke kan gifte seg på nytt uten skifte? 

Mamma arvet alt til han, så han må kun gi oss «minstekrav». 

[AnonymBruker]

Må på forhånd unnskylde meg for usakligheter, men jeg synes du virker som en trassig liten unge.

Din far har ikke meldeplikt for deg. Jeg tror det bunner i at du synes det er sårt at din far har gått videre. Det kan jeg forstå, men slik er livet. Du skriver nedlatende om din stemor også. Hun får all skyld når det kommer til endringer eller konflikter. At de ønsker at du melder fra før du ankommer, er vel vanlig hos andre? Det har ikke noe med at de ikke vil ha deg på besøk.

Anonymkode: 60021...04d

[AnonymBruker]

Jeg tenker om denne situasjonen at din fars forlovede kunne enten redusert "konflikten" eller eskalert den. Det ser ut som om hun valgte det siste. 

Din far har fortalt om din reaksjon, da kunne hun reagert noenlunde slik: "Oi, så dumt at jeg ikke tenkte på at du burde fortalt barna dine at du har fridd og at vi skal gifte oss, selvfølgelig burde det ha vært du som avslørte den gode nyheten. Så korttenkt av meg, oi, nå ble jeg lei meg!  Jeg skal beklage til datteren din, så får vi dette utav verden med en gang".

Eller hun kunne fyrt opp under konflikten: "Å, hun liker ikke at vi skal gifte oss, nå er hun sur pga. det. Hun liker ikke meg, hun er sjalu fordi du skal gifte deg med meg, hun vil ha deg for seg selv, stakkars oss som må oppleve dette nå...sutre, sutre osv. 

Anonymkode: 74dd3...fe0

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje det kan være lurt å la denne konflikten ligge for nå. Både du og faren din føler dere misforstått og har et behov for at den andre skal forstå. Det er vanskelig å få far til å se din side, men du kan gå inn i situasjonen og prøve å se hans side. Om du får nøstet opp i hva som ble sårt for han, hva han har misforstått kan du prøve å løse konflikten på den måten. Å fokusere på at han skal skjønne deg og forstå kan eskalere konflikten ytterligere, når det har blitt litt fastlåst som nå. Prøv å lirke på hans side, er mitt forslag.

Anonymkode: 8ca1b...541

[AnonymBruker]

19 timer siden, ms. Underwood skrev:

Er det sånn at han faktisk ikke kan gifte seg på nytt uten skifte? 

Mamma arvet alt til han, så han må kun gi oss «minstekrav». 

Vet ikke om du har funnet svar på denne selv. Slik jeg har forstått det så kan han fortsatt sitte i uskiftet bo dersom dere (alle barna) skriver under på at det er greit - ellers så må boet etter din mor skiftes før/når de gifter seg.

Anonymkode: da55f...1a4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om du har funnet svar på denne selv. Slik jeg har forstått det så kan han fortsatt sitte i uskiftet bo dersom dere (alle barna) skriver under på at det er greit - ellers så må boet etter din mor skiftes før/når de gifter seg.

Anonymkode: da55f...1a4

Det står bl.a. her: https://www.arveoppgjor.no/uskiftet-bo-gifte-seg-pa-nytt/

Anonymkode: da55f...1a4

[AnonymBruker]

På 22.7.2019 den 9.11, ms. Underwood skrev:

Det er jeg enig i. Derfor jeg ville legge til at dette har jeg gjort. Jeg har også nøkkel dit, men jeg låser aldri opp døren, jeg ringer på når jeg kommer på besøk. Derfor ser jeg det ikke sånn at dette var noe som helst nødvendig å ta opp i denne samtalen. 

Du virker fryktelig hårsår? Er du veldig ung? 

Anonymkode: 830da...9de

[AnonymBruker]

Fryktelig så stor stormen i vannglasset er! De er da kun forlovet. Det kan ta mange år før noe bryllup. 

Dere er alle voksne, og han trenger da overhodet ikke å få en ‘godkjenning’ av dere før han forlover seg. På akkurat samme måte som han ikke trenger å godkjenne deres partnere. Du bor jo ikke i samme hus som dem og det påvirker ikke deg i det hele tatt (annet enn evt arv før ett bryllup). 

Anonymkode: a9df8...ec6