Han har følelser for en annen. Hvordan takle dette?

[a l'orange]

⭐

Endret 11. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

5 minutter siden, a l'orange skrev:

Ikke sant!  Jeg så også den Disney-filmen, der de sa de at kjærligheten skulle være enkel! Så om det dukker opp problemer så må det bety at vi ikke er skapt for hverandre! At vi har valgt feil fra start! Og da må man komme seg ut og fortsette jakten gjennom resten av verden!

Det er jo sååå utrolig nedverdigende at mannen vil behandle konen sin som en elskerinne! Fysj fysj, hvor skal vi liksom gjøre av den hvite kjolen og glass-skoene våre mens det griseriet der, foregår??

Hva i all verden snakker du om? Snakk om selvmål.

Anonymkode: 4a809...1b9

[a l'orange]

⭐

Endret 11. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

2 minutter siden, a l'orange skrev:

Det var poenget mitt, ja! 

Mor deg så godt du kan, jeg spanderer, lille deg.

Anonymkode: 4a809...1b9

[a l'orange]

⭐

Endret 11. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

På 20.7.2019 den 2.13, Snurrevipp skrev:

Samboere,barn, hus og alt der vanlige. 

Langt forhold med litt og opp ned men lite krangling. 

Vi var på fest og det var mye folk. Jeg gikk tidlig hjem og var glad han koste seg. Jeg la merke til en dame som siktet seg inn på han. Hun var der og med sin mann.  

Jeg lo litt av dette og tenkte at jaja jeg har en flott mann. Deg en etter la hun han til på Snap. Også meg. Jeg fikk aldri noe Snap, men det viser seg at de har hatt det moro sammen både der og ting jeg kanskje ikke vet. 

Jeg fikk en ekstrem dårlig feeling etterhvert. Og satte han til veggs. Da falt bomben . 

Han hadde kontakt med henne under falske navn. Han hadde følelser han ikke hadde kjent på siden vi ble sammen. Jeg ble helt sjokkert. 

Han elsket meg ikke lenger men var veldig glad i meg.  

Vi skulle på ferie med alle barna 1 uke etterpå. Ba han snakke med noen å få råd. Han kom hjem den kvelden og fortalte at han ville gi oss sommeren. Han skulle kutte kontakt,men nå stoler jeg jo ikke på han. 

Jeg er så langt nede. Selvtilliten er på bånn og vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg. 

Vi hadde en veldig fin tur, men nå er vi tilbake og jeg lever i en slags limbo.  

Vi har sex men vil så gjerne høre den setningen og at han angrer og ikke vil gå fra oss. Mannen kan jo ikke snakke og jeg går rundt på nåler.  

Kan dette reddes? Eller skal jeg dra meg ut før han gjør det? 

Noen tips? ❤😰

 

Hvorfor i all verden fortsetter du å ha sex med han når han har sagt at han ikke elsker deg lenger? Og når han falt for en annen ? For det er jo det han sier her!

Du spør om tips:

Trekk deg ut av dette. Fullstending. Dyrk deg selv, dine egenskaper, dine talenter, bygg deg selv opp. Kjøp deg et nytt antrekk, meld deg på et kurs, noen interesser du har, turgruppe, musikk, dans, konsert, festival osv. Vis at du har geneverdien i orden, og at han skal ikke tro at han skal få ta den ifra deg! Synes han opptrer respektløst imot deg når han tydeligvis har kontakt med henne.Derfor skal du nå vise at du er ikke der lenger hos han, for enhver pris.

Finn din verdi! Det er det viktigste nå. Man vil ikke vinne noen tilkabe ved å klamre seg til vedkommende. Han har vært klar i talen, sagt at han ikke elsker deg lenger, og at han hadde følelser for denne andre kvinner, han ikke hadde kjent på, siden dere ble sammen. 

Flytt ut. 

 

Anonymkode: d00dd...e8a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i all verden fortsetter du å ha sex med han når han har sagt at han ikke elsker deg lenger? Og når han falt for en annen ? For det er jo det han sier her!

Du spør om tips:

Trekk deg ut av dette. Fullstending. Dyrk deg selv, dine egenskaper, dine talenter, bygg deg selv opp. Kjøp deg et nytt antrekk, meld deg på et kurs, noen interesser du har, turgruppe, musikk, dans, konsert, festival osv. Vis at du har egenverdien i orden, og at han skal ikke tro at han skal få ta den ifra deg! Synes han opptrer respektløst imot deg når han tydeligvis har kontakt med henne.Derfor skal du nå vise at du er ikke der lenger hos han, for enhver pris.

Finn din verdi! Det er det viktigste nå. Man vil ikke vinne noen tilkabe ved å klamre seg til vedkommende. Han har vært klar i talen, sagt at han ikke elsker deg lenger, og at han hadde følelser for denne andre kvinner, han ikke hadde kjent på, siden dere ble sammen. 

Flytt ut. 

 

Anonymkode: d00dd...e8a

*egenverdien, skulle det stå.

Anonymkode: d00dd...e8a

[AnonymBruker]

Han har jo tatt et valg ts, når han har sagt det han har sagt. Nå er det opp til deg å vise om du har ryggrad og står opp for deg selv og din verdi, eller om du fortsetter å være "dørmatta" hans, så han får i pose og sekk...Håper du velger det første alternativet.

Anonymkode: d00dd...e8a

[AnonymBruker]

På 20.7.2019 den 19.51, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en terrorbalanse. Lykke til med å holde det gående. Alltid en trussel som puster deg i nakken. Hva skjer når mannen din får et vandrende øye neste gang? Gå ned noen kilo? Kle deg litt mer utfordrende? Blow jobs hver kveld? Og så håpe på det beste?

Nei, for meg er ikke dette kjærlighet. Dette er en eviglang audtition. Fuck that.

Anonymkode: 4a809...1b9

Jeg er enig med deg. Tror ikke dette er løsningen- dama går jo på nåler! Det er bare et spørsmål om tid før det smeller igjen.. Jeg hadde aldri orket å ha det slik, fordi jeg hater uavklaringer, føler jeg at ting er usikkert- går jeg da jeg ikke klarer sånne limbo-situasjoner. Jeg forsøkte det nylig faktisk. Jeg forelsket meg i en mann med samboer, han sa han skulle gå fra henne, og at det bare var spørsmål om tid. Vi var som kjærester i noen måneder før jeg ikke klarte mer, og satte hardt mot hardt. Gå fra henne nå, eller mist meg. Han valgte da henne på grunn av barna. Men vi begge slet med å slippe hverandre helt og hadde et av-og-på forhold lenge helt til samboeren hans fant også ut om oss. Hun dro med han til terapi og han lovet henne å kutte kontakt med meg. Det gjorde han ikke. Til slutt var det jeg som blokkerte han ut av livet mitt da han fortsatt ikke var i stad til å ta et valg. 

Fra det han har fortalt meg så ville ikke hun heller sjekke telefonen hans. Dette for å vise at hun ville stole på han. Hun spør heller ikke om fremtiden. Hun prøver virkelig å få forholdet til å fungere, mens han fortsetter å gå bak ryggen hennes. Han har bare ikke samvittighet til å være den som forlater... 

Anonymkode: 9e674...106

[Gjest RoNo]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg. Tror ikke dette er løsningen- dama går jo på nåler! Det er bare et spørsmål om tid før det smeller igjen.. Jeg hadde aldri orket å ha det slik, fordi jeg hater uavklaringer, føler jeg at ting er usikkert- går jeg da jeg ikke klarer sånne limbo-situasjoner. Jeg forsøkte det nylig faktisk. Jeg forelsket meg i en mann med samboer, han sa han skulle gå fra henne, og at det bare var spørsmål om tid. Vi var som kjærester i noen måneder før jeg ikke klarte mer, og satte hardt mot hardt. Gå fra henne nå, eller mist meg. Han valgte da henne på grunn av barna. Men vi begge slet med å slippe hverandre helt og hadde et av-og-på forhold lenge helt til samboeren hans fant også ut om oss. Hun dro med han til terapi og han lovet henne å kutte kontakt med meg. Det gjorde han ikke. Til slutt var det jeg som blokkerte han ut av livet mitt da han fortsatt ikke var i stad til å ta et valg. 

Fra det han har fortalt meg så ville ikke hun heller sjekke telefonen hans. Dette for å vise at hun ville stole på han. Hun spør heller ikke om fremtiden. Hun prøver virkelig å få forholdet til å fungere, mens han fortsetter å gå bak ryggen hennes. Han har bare ikke samvittighet til å være den som forlater... 

Anonymkode: 9e674...106

Hvordan hadde du samvittighet til å havne i denne situasjonen? Og det heter ikke kjærester når den ene er opptatt. Dere hadde et forhold, en affære eller var elskere.

[Vera]

På 20.7.2019 den 9.16, AnonymBruker skrev:

Uff så trist dette var å høre. Jeg har vært der selv dette året. Det jeg gjorde var å fokusere på meg selv (og barna). Vi hadde også satt en tidsfrist, selv om han faktisk ikke ønsket det. Han ville gå der og da. Jeg overbevise han om at på grunn av alle disse årene og barna sammen, skyldte han meg et siste forsøk. Jeg fikk 3-4 måneder. Han måtte kutte kontakten med henne. Jeg vet ikke om han gjorde det helt, men det ble sagt at hun viste sin sanne side når han sa han ble hos meg. Jeg sjekket aldri telefonen etter vi ble enige om å prøve, heller ikke i ettertid. Tenker at han uansett vil skjule alle spor. Jeg tenkte også at jeg ikke kan kontrollere han hele tiden og han uansett kan gå bak min rygg. Siden jeg fokuserte på meg selv, tenkte jeg at jeg er mer attraktivt med selvsikkerhet enn å være kontrollerende og usikker.

Siden tidsfrist var satt tenkte jeg det var større sjanse for at jeg ble singel enn jeg klarte å redde ekteskapet. Derfor brukte jeg tiden til å bli klar for singel livet, prioritere meg selv før andre. Dro på frisør, strammet opp figuren, fylte undertøyskuffen med lekkert undertøy. Mange andre ting som jeg aldri økonomisk prioritere (nå skulle han betale for alle år jeg har vært nøysom). Jeg dro på jentetur, på byen og fikk positiv oppmerksomhet. Det hjalp på selvtilliten og fikk kanskje litt glimt i øyet. Mannen fikk sitte hjemme med barn, for det var viktig for meg at han fikk prøve seg. Han hadde aldri tatt ansvar før, så skulle det bli 50/50 ville han fått sjokk. 

Jeg var bevisst på ikke snakke om følelser og framtid, det ble bare gjort er par ganger. Vi hadde også mye fantastisk sex, for inni meg fryktet jeg at hver gang var den siste.

Nå har tidsfristen gått med flere måneder. Vi er fortsatt sammen. Mange av forandringene har fortsatt i meg. Jeg vil advare deg om at usikkerheten gnager, for kjærlighet i gode og onde dager, det har fått en knekk. Det stikker fortsatt når telefonen piper, men sjekker aldri. Framtidsplanene nå er tilbake, langt fram i tid og etter barna forlater redet. Det føles bra. Vi har det skikkelig gøy sammen igjen. Ligger på samme sofa når vi ser film. Vi gir hverandre kos og oppmerksomhet. Han har også fått en ny gnist.

Ellers vil jeg advare mot å søke støtte i venninner. Ordtaket lyttende ører er sladrende munner er sant. Jeg har mistet venninner som har hatt for mye glede av problemene mine, noen har også gjort ting mye vanskeligere. Dette gjelder også bestevenninnen. Så hold det innen familien og ikke vær for hard når du snakker om mannen. 

Håper du finner deg selv, som jeg gjorde. Ønsker deg alt godt. Som du ser kan det gå bra. Man kan bare jobbe med seg selv og håpe på det beste. 

Anonymkode: 9bc81...8e8

 

På 20.7.2019 den 9.48, AnonymBruker skrev:

Jeg som skrev over om min opplevelse.

Den limbofølelsen du har nå er svært vond, det vet jeg. Ta en dag av gangen.

Om du ønsker å redde forholdet må du være villig til å legge dette bak deg. Om du vet du ikke klarer det, kan det være smartest å gå. 

Det er kun du som vet hva som er riktig for deg. De som er sammen "hele livet" sier at oppskrift på langt samliv er at ikke begge gir opp samtidig. Alle forhold settes på prøve. De som råder til å gå er gjerne single/skilt, kanskje aldri har fått barn med partner. Personlig synes jeg generelt at folk går for lett fra hverandre. Forelskelse kommer og går, man kan bli forelsket i andre. Likefullt føler jeg at lange forhold, med barn fortjener å bli jobbet med. Min sorg var at ikke vi kom til å sitte sammen om tyve år, kose oss og snakke om hvor mye vi har opplevd sammen. Som f.eks barna når de var små eller opplever med folk vi var glade i som ikke lengre er blant oss. Mannen har vært der i alle store øyeblikk i livet og det var for viktig enn et halvt år med problemer. Håper du forstår hva jeg mener, for det ble litt rart forklart. 

Det som skjedde hos oss ble en oppvåkning i hva som mangler i forholdet. Jeg så ikke problemer før dette skjedde (helt uventet). Nå ser jeg det og jobber med det. Så det er godt mulig at dette sjokket var det beste som kunne hende oss. Jeg ba han behandle meg som en elskerinne, så skulle jeg oppføre meg som en. Det har vært veldig gøy. Nå er det sexy melding, rampete ord, kalps på baken... Interne vitser. 

Du står i det verste nå, bare du vet om du klarer det. Jeg er glad jeg gjorde det, men du har ingen garanti for at det går deres vei dessverre. Det kommer også an på partneren din. Min var ikke interessert i familievern kontoret eller noe annen hjelp. Gikk bra uansett.

Anonymkode: 9bc81...8e8

 

På 20.7.2019 den 12.35, a l'orange skrev:

~ at ikke begge gir opp samtidig ~

Veldig fin historie, AB!

Er riktignok uenig med deg i at de som anbefaler andre å gå, er de som selv er singel eller skilt eller ikke har barn. Jeg tror heller det er de som ikke har så stor selvtillit.

~ hvem tester hvem? ~

Det jeg mener er at veldig mange mener at den som er på vei ut, er den som må bevise noe. Han må bevise at han enda er glad i kona. Han må bevise at hun enda er verdt noe for han. Mens selv skal hun sitte på en krakk og ikke behøve å bevise noen ting i retur.

Det du beskriver, er det motsatte. Du beviser at du enda er glad i han. Du beviser at han enda er verdt noe for deg. Han sitter i prinsippet på en krakk, og behøver ikke bevise noen ting i retur.  

For å klare å dra av noe sånt, så må man faktisk ha en betydelig mengde selvtillit og innsikt i hva som førte til at den andre falt ut. I de tilfellene hvor man som partner bare har testet og testet og testet, er det omtrent null sjanse å få partneren tilbake hvis man fortsetter testingen.

Jeg tror trådstarter gjør lurt i å spørre seg selv hvem som var bauta i deres forhold. Hvem som var den med høyest selvtillit. Hvem som var den som besto den andres tester, men som muligens aldri selv kunne teste sin partner. 

Var det du som var bautaen hele veien, så er det som skjer nå, bare en forlengelse av hans uansvarlighet, og da er det bare å gå.

Men!

Var det han som var bautaen hele veien, så mener jeg du gjør lurt i å forsøke det AB skriver over her.

For ett menneske kan ikke bære et forhold alene. Man må være to!

Dette er innleggene, ønskereprise;

På tampen; Jeg er også en av de som ikke har tro på parterapi for å redde et forhold. Man må gjøre jobben selv. Vil den ene ikke, så hjelper det fint lite om noen eksterne kommer og sier at man må.

Dette er gode råd Ts! Sett deg inn i det som skrives her, tolk og analyser - du kommer til å lære mye om deg selv i denne perioden. 

En ting jeg ikke er helt enig i, er dog det som L’Orange skriver om parterapi..jeg tror mange trenger en tredje part som lytter for å «tørre» å si alle følelser høyt. En tredje part kan også være en god hjelp til å se nye innfallsvinkler på utfordringer og styrker i forholdet deres, når dere selv har låst dere fast. Av og til trenger man hjelp til å sortere, og når sorteringen skal gjøres i et forhold er det en stor fordel at parten som skal hjelpe til med dette er fullstendig nøytral ifht partene i forholdet. Jeg er så enig i det anonym skriver om å la være å fortelle venner om problemer i forholdet, det er et utrolig godt poeng! Når man inkluderer venner i problemene sine, står man i et minefelt hver gang man møtes - de skal høre status, si sin mening, prøve å påvirke deg til å mene det samme de gjør, de kan til og med komme til å bli snurt om utfallet blir et annet enn det de anbefalte..det kan bli litt sånn at du aldri føler du har en «friplass». Man risikerer også at de forandrer syn på partneren din og ikke tar han inn i varmen igjen, selv om forholdet fortsetter. Det blir slitsomt. 

Ønsker deg lykke til Ts..det er vondt når det stormer, men jeg garanterer at du klarer deg igjennom, uavhengig av utfall. Vær snill mot deg selv nå.

[a l'orange]

⭐

Endret 11. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg er din mann - eller, jeg er kvinne men som din mann har jeg følelser for en annen. Jeg har lagt alle kortene på bordet, og vi har forsøkt redde forholdet vårt. Vi har gått til samtaler og han har gått alene - det viste seg at problemene våre de siste årene var hans problemer, at han har slitt med depresjon i perioder ganske alvorlig og at disse periodene har sammenfalt med de hvor jeg har vært umulig og han har tidvis rett ut sagt at han ikke orker mer. Vi har ikke hatt et godt forhold de siste årene for å være ærlig og derfor var det lett å havne i den "fellen" ser jeg nå i ettertid uten at det hverken forsvarer eller flytter ansvar for mine handlinger annet sted enn hos meg. For ikke å utbrodere mitt forhold og mine issues - etter et halvt år er jeg like langt, jeg føler det jeg føler men jeg prøver hver eneste dag å ikke føle det slik. Jeg fokuserer på han, og hans behov og undertrykker mine. har ingen kontakt med han jeg har følelser for, men tenker på han for mye for ofte og klarer ikke komme over de følelsene jeg har. Samtidig vil jeg ikke gi opp familien min, mannen min, livet vårt. Så jeg bruker all min energi på han og at han skal ha det bra selv om jeg vet at det er feil det også. Mitt beste råd er som andre har skrevet, våg å være 100% ærlig.

Ta den vanskelige samtalen

Anonymkode: ff9b2...820

[AnonymBruker]

På 22.7.2019 den 10.24, AnonymBruker skrev:

Hei TS, jeg er din mann - eller, jeg er kvinne men som din mann har jeg følelser for en annen. Jeg har lagt alle kortene på bordet, og vi har forsøkt redde forholdet vårt. Vi har gått til samtaler og han har gått alene - det viste seg at problemene våre de siste årene var hans problemer, at han har slitt med depresjon i perioder ganske alvorlig og at disse periodene har sammenfalt med de hvor jeg har vært umulig og han har tidvis rett ut sagt at han ikke orker mer. Vi har ikke hatt et godt forhold de siste årene for å være ærlig og derfor var det lett å havne i den "fellen" ser jeg nå i ettertid uten at det hverken forsvarer eller flytter ansvar for mine handlinger annet sted enn hos meg. For ikke å utbrodere mitt forhold og mine issues - etter et halvt år er jeg like langt, jeg føler det jeg føler men jeg prøver hver eneste dag å ikke føle det slik. Jeg fokuserer på han, og hans behov og undertrykker mine. har ingen kontakt med han jeg har følelser for, men tenker på han for mye for ofte og klarer ikke komme over de følelsene jeg har. Samtidig vil jeg ikke gi opp familien min, mannen min, livet vårt. Så jeg bruker all min energi på han og at han skal ha det bra selv om jeg vet at det er feil det også. Mitt beste råd er som andre har skrevet, våg å være 100% ærlig.

Ta den vanskelige samtalen

Anonymkode: ff9b2...820

Føler du gjorde det riktige å velge familielivet over kjærlighet? Sitter i veikrysset selv og er så forvirret for det gjør vondt uansett hva jeg gjør og er redd jeg kommer til å angre ved å bli et ødelagt forhold og gå rundt å ha det vondt for jeg ga opp kjærligheten hvis det ikke går ann å fikse og er på samme tid redd for å følge følelsene for han andre og splitte familien.. men det gjør så ufattelig vondt å la han gå..

Anonymkode: a777e...3d4