Malama sine skrablerier

[Bettie]

Det er viktig å feire det som feires skal, og slike jubilerer er fine anledninger. Det er godt å ha god støtte i tunge tider.

[Fakse]

Håper dere hadde en koselig dag i går. Ingen jubileer er for små til å feires spør du meg

[Malama]

Ja, det var koselig i går, vi laget biff (dvs, sambo stekte biff) til middag, og hadde det koselig, og så film på tv'n (søndagsfilmen på tv2, høst i new yrok) og spiste popcorn (jeg fikk nemlig popcornmaskin med min kjære i bursdagsgave, jeg elsker popcorn)

I dag er mormor flydd til Trondheim, i morgen skal hun undersøkes, om det er noe de kan gjøre for henne, for å forhåpentligvis forhindre at hun får flere så kraftige anfall, for det anses som sansynlig at det neste tar livet av henne. Tida får vise hva som skjer.

Jeg jobba litt leng i dag, men sambo jobba enda lenger, nå er han på vei hjem, og jeg skal lage middag (dvs, jeg har laga pannekakerøre, snart skal jeg begynne å steike, og koke suppe (bare posesuppe, så det går fort) Jeg har satt på vaskemaskina, men stort mer rakk jeg ikke, mamma ringte like etter at jeg kom hjem, med "mormoroppdatering". Jeg hadde degentlig bestemt meg for å ikke slå på pc'n før vaskemaskina var starta og pannekakerøra laga, men så fikk mamma ei melding om at mormor fikk utslag på en blodprøve på keratinin-nivået, og derved måtte jeg slå på for å søke opp og finne ut hva det var for noe. Etter telefonsamtalen laga jeg røre, og sambo ringte i dt jeg gikk igang med å knuse egg, så nå er det bare å steke og koske suppe, snart er det mat. Det blir godt Jeg er sulten.

[Bettie]

Det er lenge siden jeg laget pannekaker. Halvdelen er ikke så begeistret for det, men de håpefulle vil gjerne ha. Får lage det en dag de kommer til middag.

Håper de kan hjelpe mormoren din.

[Malama]

Pannekaker er godt. Vi har det kke så ofte, men begge liker det.

Somregel serverer vi med bacon til da (dvs, bacon i småbiter til å legge på pannekaka for meg, og bacon i større biter som han kan skjære i ved siden av pannekaka, han har bringebærsyltetøy på den) Men hjemme der jeg er vokst opp serveres pannekaker nesten alltid med ertesuppe. Da vi var der i forbindelse med begravelsen laga jeg og min bror og min kjære middagen en dag, og da laga vi pannekaker, og hadde ertesuppe (som mamma vil ha, og jeg ikke liker) og minsetronesuppe som var langt mer i min smak og sambo fant ut at slik kunne vi gjøre det her hjemme hos oss også en gang, litt variasjon.

Det smakte utmerket, men vi har nok suppe i morgen også, og vi har pannekaker nok til en dag til også, men dem får man jo ikke varmet... Så da blir det kalde pannekaker til meg, masse (jeg har ikke vokst fra det å spise kalde pannekaker med syltetøy på, til kveldsmat (eller frokost)...

Vi får se hva de finner ut i morgen om mormor. Egentlig tror jg ikke det erså mye de kan gjøre, de har alerede fastslått for 3 år sdien at å blokke ut blodårene inn til hjertet ikke var mulig, og at hjertet hennes ikke tåler at dama opereres er egentlig fastslått mange ganger.

Men jeg håååååper jo, at det er noe de kan gjøre, sånn at mormor får leve lenger. Vi har jo vært forberedt i årevis på at vi kunne miste henne, men... vi har akkurat mitset farfar, jeg hååååper virkeig vi kan få beholde henne litt lenger

[Fakse]

Når jeg har for mye pannekaker(skjer ikke uten at jeg gjør det med vilje ) pleier jeg å fylle dem med kjøttfyll og gratinere dem i ovnen dagen etter. På den måten blir det litt variasjon. Også er det jo kjempegodt da .

Krysser fingrene for at de kan hjelpe mormoren din. Det må jo være en viss sjanse for at de kan gjøre noe for henne, ellers hadde de ikke brukt ressurser på å sende henne mellom sykehus, og gjøre undersøkelser.

I dag skal jeg gjøre 15 minutter av en jobb (styreverv) jeg har hatt liggende lenge og gruet meg masse for. Det er min store dårlige samvittighet, og det kommer til å bli en lettelse å få gjort noe med det.

[Malama]

Ja, det må være en viss sjangse for at de kan gjøre noe, ellers hadde de ikke prøvd, du har rett i det. De prøver fordi hun egentlig er en "oppegående dame" som kan ha stor glede av livet om hun bare får ha det lenger. Og jeg håper de kan klare å ordne noe.

Jeg er redd for å miste henne, det er det ingen tvil om, jeg er redd. Men det er ikkenoe jeg kan gjøre fra eller til, bare krysse fingrene og vente.... Og vente...

Det du skriver om pannekaker, det har jeg gjort før, og det er godt, hadde nesten glemt det. Ja, det er noe vi kunne gjort. Men... jeg er så glad i å spise dem kalde også jeg da...

Siden vi skal spise restene av suppa i dag (med brød til tror jeg) så er nok resten av pannekaken borte innen vi rekker å ha dem til middag også

Om ikke annet så ser det ut til at jeg har fått igang en rutine med å sette på vaskemaskina med en gang jeg kommer hjem. Og sambo tar oppvasken relativt regelmesig, og vi forsøker å rydde litt innimellom, så totalt sett kommer vi jo fremover, men jeg må nok skjerpe meg litt.

I dag er det tirsdag igjen, så da har jeg min "weekly home blessing hour". Sambo skal på et møte i kveld, så det blir vel mest bare meg.

Jaja. Jeg får jobbe videre.

[Gjest Gjesta]

Lurer på om det blir pannekaker i Kverula-heimen i dag - det er noe av det beste jeg vet, men mannen er ikke så begeistret for det, dessverre...

Vi pleier å ha tomatsuppe til vi da.

Håper på godnyheter om mormoren din snart!

Ha en god dag!

[Malama]

Så er farfar i jorda. Urnenedsettelsen var i dag. De hadde en fin seremoni, med samle og presten som snakka, alle sønnene holdt urna en stund hver før de senket den ned sammen, og deretter fylt på jord. Slik mamma beskriver det hadde de en fin stund i alle fall.

Så er den delen over, farfar er død og begravd, eller hva man nå enn sier. Han er på plass på gravplassen, i alle fall.

Mormor får endret medisinering etter denne undersøkelsen, noe annet kan de ikke gjøre for henne. Hun er etter forholdene i bra form, men legene sier nå litt forskjellig fra dag til dag. I dag kom det en som ville skrive henne ut og sende henne på ruteflyet hjem...

Dama kan ikke gå uten støtte, hun blør fra der de "gikk inn" (i lysken) for å undersøke hjertet, så akkurat nå ligger hun med kompress på der da, fodi hun begynte å blø igjen. Hun trenger oksygen minst en gang for dagen, og har hatt flyforbud i flere år.

Tante, som r der samen med henne, sa fra om at: Greit, jeg tar bussen, for hun nekter å ta ansvaret for mormor på flyet hjem. Etter å ha krangla litt bare gikk legen. Hun kom med luftambulanse, fra sykehuset, og hun skal tilbake på sykehuset hjemme når hun returnerer, det er luftambulanse hun må reise med, liggende pasient med legetilsyn. Hun kan jo knapt gå på do alene engang, hvordan hadde de tenkt at hun skulle reise med RUTEFLY? Skjønner godt at tante nekter å ha ansvaret for henne (tviler STERKT på at flyselskapet ville tatt henne med uansett.... De vil heller ikke ha det ansvaret)

Jaja, tida får vise hva som skjer...

Den tanta mi som opprinnelig var hos mormor i Trondheim kom hjem i går, for hun mistet helt plutseig og uventet sin svigerfar da. For en måned siden døde min farfar, og i går døde farfaren til tre av mine yngste søskenbarn, vår felles mormor ligger altså på sykehuset. Det er nå mye på en gang nå!

Men livet går videre, på et eller annet vis. Nå kommer snart min samboer hjem fra jobb, så får vi oss litt mat, og så er det leggetid. vi dropper middagen (det frister ikkeå begynne å koke poteter klokka halv ni..) og lager heller bare ostesmørbrød.

[Gjest Gjesta]

Det er veldig mye på en gang for dere nå, syns jeg...Men livet må gå videre som du sier, det nytter ikke å sette seg ned og gi opp når ting er vonde. Syns du takler det hele bra jeg.

Kos dere med ostesmørbrød i kveld!

[Bettie]

Noen leger er arrogante og uforstandige.De burde ta seg tid til å sette seg inn i pasientenes journal før de sier noe. Tøft av tanta di. Får håpe alt ordner seg for henne.

[Malama]

De sendte henne nå ikke hjem på ruteflyet i dag. Så da får vi se hva de gjør i morgen...

Nå kom sambo, så da får vi lage til litt mat.

[Malama]

25. august

Det er en måned siden farfar døde i dag.

Tida har gått fort. Delvis fordi jeg har hatt mormor å bekymre meg for også. De har besluttet i dag at hun skal sendes hjem med ambulansefly, og innlegges direkte på sykehuset hjemme, heldigvis ikke mer snakk om å sende henne på ruteflyet. Det var beroligende å få høre.

Men tenk at det allerede er en måned siden han døde. Tida går fort, livet går nådeløst videre.

[Malama]

Mamma sa noe som fikk meg til å tenke...

Hun synesi kke hun har funnet gijen den pratsomme jenta si i det siste, og lurte på om min samboer hadde funnet henne. (noe ham i ettertid svarte at det hadde egentlig ikke han heller nei)

Jeg er som person SKRAVLETE! Jeg har snakket ustanselig siden jeg lærte å snakke, og skravlet hull i hodet på folk hele mitt liv. Jeg fikk russenavn "oralekspressen" som rett og slett gikk på taletempo, ikke noe annet (men prøv å forklar de til en full, fermmed russegutt midt på natta...) og russeportrettet mitt påsto at da man prløvde å telle maks antall ord pr minutt brøt hele maskina sammen...

Jeg skravler. Rett og slett. en gang min bror syntes han skulle ringe til meg, like etter at jeg flyttet hjemmefra, me ikke viste hva han skulle snakke om sa mamma at han bare trengte å ringe, så bare snakka jeg, og han trengte ikke si noe, og det stemte, sier han...

Men nå har jeg visst slutta med det, den siste månenden. Mamma ringer meg mye med nyheter om mormor da, og jeg lytter mer enn jeg skravler, men uansett, jeg har visst slutta å skravle. Sambo synes også jeg har vært stillere i det siste.

Jeg gjør så godt jeg kan på jobb, (men der verdsetter de sikkert om jeg re mer stille...) men jeg føler meg ganske tom når jeg kommer hjem. Husarbeidet flyter, tida blir borte, jeg aner ikke hva jeg har gjort på, og vil aller helst sove mest mulig.

Men jeg var ikke klar over at jeg hadde slutta å skravle...

[Bettie]

For meg høres det ut som om du har en sorgreaksjon. Ofte trekker man seg mer inn i seg selv, for det er så mange tanker som skal sorteres. Og man kan bli trøtt og uopplagt også. Du trenger sikkert bare tid til å fordøye det som har skjedd - bearbeide det.

[Malama]

Ja, jeg er klar over at det er en sorgreaksjon, og jeg håper det går over.

Jeg var bare ikke klar over at jeg reagerte så "åpenlyst". Jeg syntes jeg takla dette bra, og så viste det seg at jeg tydeligvis har slutta å skravle...

Det går nok over, det er de som har der verre enn meg. Som disse tre små kusinene mine, f.eks, eller mine foreldre og taner/onkler, som mistet sin far/svigerfar, enkene. (jeg nevner jo her bare de jeg kjenner, elvsagt er det mange andre i verden som har det enda verre enn oss også...)

Men nå er det i det minste fredag. Fredag er en fin dag. Felleslusnj med vinlotteri på jobb, og i dag skal vi spise kake og feire en bursdag også. Taco når jeg kommer hjem. Helg når arbeidsdagn er over.

Jeg liker fredager.

[Fakse]

La sorgen din ta den tida den trenger, du har lov til å sørge du også selv om det er andre som sikkert har opplevd værre ting enn deg. Man kan ikke nødvendigvis si at en sorg er værre enn en annen, det er ikke så lett å vite noe annet enn at de er forskjellige. Det viktige er at du husker at også din sorg er ekte og at du må ta deg tid til den, og sørge på din måte. Det virker nesten litt som om du har dårlig samvittighet for at du sørger, og det skal du ikke ha!

[Malama]

Jeg forsøker å la tiden gå, og at sorgen bare tar den tiden den tar.

Jeg var bare rett og slett ikke KLAR over at jeg reagrte så åpenlyst. Jeg visste at jeg hadde det vondt inni meg, men ikke at det var så merkbart, over telefonen. Men, mødre er mødre, de merker det meste...

Vel, i helga sier sambo at han fnt igjen skavlejenta til mamma'n min, at jeg lå der ved siden av ham i senga og bare skravla på søndagsmorgenen, og jeg glemte rett og slett å tenke på besteforeldre da, finner jeg ut når jeg tenker meg om. Så... det er vel et tegn på at tiden går videre og sorgen bearbeides, litt etter litt.

En ting jeg lurer litt på hvordan jeg vil reagere på er det at vi vurderer å overta farfars bil. Farmor har ikke sertifikat (eller som hun s det, hun hadde både bil og sertifikt, hun kunne bare ikke bruke det (hun hadde altså farfars sertifikat...)) og bilen skal derfor selges. Siden jeg er det eneste barnebarnet over 18 som ikke har bil tenkt hun på oss, om vi ville ha den. Vi har regna på det og kommet frem til at det avhenger av hva den blir å koste, det skal tas taskt på den, men alt tar litt tid da, det skjer så mye i familien, og det haster ikke for oss uansett.

Vel, vi har jo uansett salongen deres, vi arva jo to sofaer av farmor og farfar i fjor vinter vi... Og det går helt fint. Tror ikke jeg skal ha noe problem med bilen heller, hadde jeg følt det som et problem ville jeg ikke tenkt på det engang.

Tida får vise hva som skjer.

Nå er det tid for litt lunsj her.

Takk for omtanken, forresten!

[Bettie]

Så godt at du hadde en ok søndag. Man trenger slike oaser av tid.

[Linn3c]

*klemme masse på Malama*

Det gjekk brått opp for meg at eg har forvirra deg med ei anna veninne av meg "der oppe frå"... At det går'an å vera så teit!

Beklagar godaste Malama, eg skal ikkje late det skje igjen! Me saknar dykk forresten, både eg og mannen. Klemmar til dykk begge frå oss begge - i ei vond og vanskeleg tid ser det ut for. Vonar mormora di kjem seg!