Er det å få barn noe å hige etter?

[AmandaVI]

For min del kunne hele menneskeheten dødd ut så jorden kan bli frisk igjen. Jeg var tolv år da jeg bestemte meg for å aldri få barn, mest på grunn av det med penger og søvn. Dessuten passet jeg mye på søsken fra jeg var veldig liten selv. Gikk glipp av så og si hele barndommen. Men jeg fant meg i det fordi jeg trodde at når de ble litt eldre ville de kanskje sette pris på alt jeg gjorde for dem og kanskje begynne å gjøre ting for meg. Sånn ble det ikke. Og hvis jeg nevner det for dem nå bare ler de og sier at jeg har god fantasi. Barn er bare til låns og renta er veldig høy ...

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jobber i barnehage og det har virkelig drept lysten min på barn så hardt. Gikk fra samboer fordi han ville ha barn og jeg ikke klarte tanken lenger. 90% av barna er helt normale krevende og flotte små mennesker, men de resterende er nok til at jeg passer godt på prevansjonen min. 

Anonymkode: 34894...609

Klarer du sette ord på det? Hva gjorde at det drepte lysta?

Tøft gjort av deg forresten  

Anonymkode: f837a...9a9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, hind skrev:

Det er egoistisk å få barn, men det er like egoistisk å ikke få.

Vel, bra vi er enige om budskapet, men du mener at begge deler er like egoistisk. Jeg mener at begge deler er like uegoistisk.  
Hvorfor skal det ene eller det andre være egoistisk? Hvor kommer denne plikten fra om å gjøre det ene eller det andre? Mennesker er født uten plikter, men man skaper en egoismedebatt basert på generelle moralske verdier. Jeg kan ikke se at det ene eller det andre i det hele tatt finnes egoistisk. 

Anonymkode: 91a8c...8e5

[AnonymBruker]

Greia er den at vi med barn vet hvordan livet var før barn. Hvordan det var å være «fri og frank». De uten barn vet ikke hvordan det er å ha barn. Man kan rett og slett ikke forestille seg hvordan det er å ha barn, uansett hvor mye man observerer barnefamilier, ser slitne mødre, jobber i barnehage eller har nevøer og nieser. Jeg var en periode bestemt på at jeg ikke skulle ha barn etter å ha vært vitne til mye av det negative som beskrives her. Men herregud. Jeg skulle bare visst. Å kunne gi et lite menneske en lykkelig barndom, skape gode minner, le sammen, reise sammen, ja! Det angrer jeg ikke på at jeg til slutt valgte. 

At du TS, henger deg opp i en bruker som repeterer «jeg», det er jo av den enkle grunnen at det er vedkommendes meninger. Det som er det beste for barna er jo at man gir dem et godt liv!

Anonymkode: 65bc3...fdd

[AnonymBruker]

Meg over.  Når det er sagt så respekterer jeg helt og holdent andres valg om å forbli barnløse. Jeg var jo selv der engang.

Anonymkode: 65bc3...fdd

[Gjest hind]

Just now, AnonymBruker said:

Vel, bra vi er enige om budskapet, men du mener at begge deler er like egoistisk. Jeg mener at begge deler er like uegoistisk.  
Hvorfor skal det ene eller det andre være egoistisk? Hvor kommer denne plikten fra om å gjøre det ene eller det andre? Mennesker er født uten plikter, men man skaper en egoismedebatt basert på generelle moralske verdier. Jeg kan ikke se at det ene eller det andre i det hele tatt finnes egoistisk. 

Anonymkode: 91a8c...8e5

Vel, vi velger å få barn fordi vi vil ha, eller vi velger å la være fordi vi ikke har lyst. Egoistiske valg begge to. Vi velger den partneren som får oss til å føle oss mest vel og gjør oss lykkelig. Egoistisk valg det også. Vi velger venner det er morsomt eller givende å være med, og som støtter oss når vi tenger det. Egoistisk valg igjen. Det er ikke noe galt i å ta egoistiske valg. Vi gjør det alle sammen, og det er ingenting vi trenger å skamme oss for. Det er sånn vi er skapt, og det er helt greit. 

[AnonymBruker]

Rart hvor ofte barnløse har behov for å legge inn slike innlegg på et barne- forum. Og alt er så himla svart/ hvitt slik det legges frem. Alle foreldre er ikke stressa, deprimerte, selvutslettende og egoistiske. Og alle barnløse er ikke egoistiske, egenrådige osv. 

Foreldre er like forskjellige som alle andre grupper. Slutt med den generaliseringen

Anonymkode: fb2ba...05c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, hind skrev:

Helt enig. Å trekke inn egoisme blir bare dumt. Det er egoistisk å få barn, men det er like egoistisk å ikke få. Nesten alt vi mennesker gjør er et utslag av egoisme på et eller annet plan. Det er bare sånn vi er, så å bruke egoisme som et argument i en slik sak høres egentlig mest ut som et forsøk på å overbevise seg selv om at man ikke bør få barn. Vil man ikke ha barn er det bare å la være. Det er et svært personlig valg og man trenger ikke å rettferdiggjøre det for noen.

Det er kanskje egoistisk å velge og få barn, men tiden etter barnet er kommet er rimelig uegoistisk vil jeg si  

Anonymkode: 65bc3...fdd

[Gjest hind]

Just now, AnonymBruker said:

Det er kanskje egoistisk å velge og få barn, men tiden etter barnet er kommet er rimelig uegoistisk vil jeg si  

Anonymkode: 65bc3...fdd

Ja  Det tror jeg må være det minst egoistiske man gjør i løpet av hele livet.

[AnonymBruker]

Heldigvis er det helt frivillig det å skulle få barn! Det har absolutt endret mitt eget liv til det bedre, jeg trives med hektiske dager og føler jeg får tid til meg selv og parforholdet også oppe i det hele. Synes ikke jeg har «ofret» noe av livet for å få barn 😚 

Jeg har to stk, fikk første i alder av 32 og reiste som jeg ville, studerte, sov og festet frem til det. Nå er ønsket noe annet enn det var før barn og jeg elsker hvert minutt sammen med min fine familie!

Anonymkode: 825f2...eea

[AnonymBruker]

2 minutter siden, hind skrev:

Vel, vi velger å få barn fordi vi vil ha, eller vi velger å la være fordi vi ikke har lyst. Egoistiske valg begge to. Vi velger den partneren som får oss til å føle oss mest vel og gjør oss lykkelig. Egoistisk valg det også. Vi velger venner det er morsomt eller givende å være med, og som støtter oss når vi tenger det. Egoistisk valg igjen. Det er ikke noe galt i å ta egoistiske valg. Vi gjør det alle sammen, og det er ingenting vi trenger å skamme oss for. Det er sånn vi er skapt, og det er helt greit. 

Ja, skjønner poenget ditt. Og skjønner jo at alle mennesker gjør alt med egeninteresse, og handler deretter. Men jeg synes ikke egoisme er helt det riktige ordet heller ettersom det er såpass negativt ladet. Jeg føler ikke at å velge den ene eller andre retningen fortjener ordet egoisme, hvis du skjønner. Fordi det er et nøytralt valg til et etisk spørsmål man MÅ ha en formening om, presset av samfunnets motpoler via normer og regler. Ingen kan forlange hverken det ene eller andre, men når man tar et valg, da skal man være egoist? Nei, det ordet liker jeg ikke i denne sammenheng, selv om jeg forstår meget godt hva du skriver. 

Men ordet egoisme må bort fra debatten, det er vi iallefall enige om  

Anonymkode: 91a8c...8e5

[AnonymBruker]

18 minutter siden, hind skrev:

Egoistisk valg igjen.

Nettopp flyttet hjemmefra: 

Hvis jeg går til innkjøp av en ny sofa fordi jeg skal ha det godt når jeg ser på serier, er jeg en egoist da? 

Hvis jeg ikke går til innkjøp av en ny sofa fordi jeg ikke har råd eller lyst, er jeg en egoist da? 

Et av valgene må jeg jo ta.

Retorisk spørsmål, tatt litt ut av sammenheng, slik at jeg kan få fram hva jeg mener om ordet egoist i denne sammenheng.  

Anonymkode: 91a8c...8e5

[Gjest hind]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nettopp flyttet hjemmefra: 

Hvis jeg går til innkjøp av en ny sofa fordi jeg skal ha det godt når jeg ser på serier, er jeg en egoist da? 

Hvis jeg ikke går til innkjøp av en ny sofa fordi jeg ikke har råd eller lyst, er jeg en egoist da? 

Et av valgene må jeg jo ta.

Retorisk spørsmål, tatt litt ut av sammenheng, slik at jeg kan få fram hva jeg mener om ordet egoist i denne sammenheng.  

Anonymkode: 91a8c...8e5

Som sagt, nesten alt vi gjør eller ikke gjør springer ut fra et egoistisk ønske eller behov. Jeg er ikke like redd for det ordet som dere. Det er helt greit. Jeg kan godt kalle det for det det er.

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva som er egoistisk eller ikke skjønner jeg ingenting av i dette spørsmålet. Ordet egoistisk hører ikke hjemme i en debatt om å få barn, hverken på den ene eller andre siden. Man gjør det som er best for en selv og sin situasjon. Rett og slett. Mange ønsket/ønsker å få barn, men pga helsemessige, sosiale og personlige årsaker ikke kan eller ønsker å få dette. Hvorfor skal disse gå under kategorien egoistisk? Eller hvorfor skal folk som ønsker å få barn, gjerne mange barn, også kalles egoistisk? Barn er noe mer enn en gave til seg selv. Å stå i denne årelange kampen er ikke en glanspakket julegave. 
Nei, egoisme er ikke et ord som burde være en del av diskusjonen. Det burde faktisk ikke være noe diskusjon eller tabu i det hele tatt. Fritt barnevalg, burde det kalles.

JeAnonymkode: 91a8c...8e5

Jeg er ikke enig med deg. Egoisme er åpenbart et veldig negativt ladet ord for deg, men det betyr ikke at ordets betydning er ugyldig. 

Eksempelvis på en av definisjonene er:

"Egoisme er en tenke- og handlemåte som utelukkende tar sikte på å fremme ens eget vel, og som bare tar hensyn til andres vel når det kan tjene egeninteressen"

 

Anonymkode: f837a...9a9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, hind skrev:

Som sagt, nesten alt vi gjør eller ikke gjør springer ut fra et egoistisk ønske eller behov. Jeg er ikke like redd for det ordet som dere. Det er helt greit. Jeg kan godt kalle det for det det er.

Okei. Jeg er ikke redd ordet egoisme, men jeg synes ordlyden blir feil i denne sammenheng. Jeg får inntrykk av at du mener at alle mennesker egentlig er egoistisk ifra man står opp til man går å legger seg, fordi man hele tiden handler etter egne ønsker og behov. Da skjønner jeg selvfølgelig også at du mener dette også er et egoistisk valg. Jeg mener da at du overdrivet ordet egoisme og fratar ordet dets betydning, fordi egoisme er negativ ladet.

Men vi slår en strek der. 

Anonymkode: 91a8c...8e5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Egoisme er åpenbart et veldig negativt ladet ord for deg, men det betyr ikke at ordets betydning er ugyldig. 

Eksempelvis på en av definisjonene er:

"Egoisme er en tenke- og handlemåte som utelukkende tar sikte på å fremme ens eget vel, og som bare tar hensyn til andres vel når det kan tjene egeninteressen"

 

Anonymkode: f837a...9a9

Hvis du leser alt jeg har skrevet etter også, så har jeg utdypet hvorfor jeg skrev det.  

Anonymkode: 91a8c...8e5

[AnonymBruker]

Jeg stiller meg uforståelig til valget om å få barn når fremtiden er så dyster.. Jeg har ikke sagt at jeg ikke vil ha barn, men det føles moralsk feil av meg å sette et individ i den posisjonen jeg kunne forutså.. Det blir litt som: noen resirkulerer ikke og mener ikke det er egoistisk. noen spiser kjøtt og mener det ikke er egoistisk. noen mener det ikke er egoistisk å være karrieremann/kvinne, noen mener det ikke er egoistisk å ikke bruke hele dagen på å tenke på seg selv... Poenget mitt er at dette er egoisme uansett hvilket ord vi velger å pakke inn handlingen i.

Anonymkode: f837a...9a9

[AnonymBruker]

Jeg har mange barn. Det å få barn, og å se dem vokse opp er en velsignelse.  Men, barn gir også livslange bekymringer. De velger ikke alltid fornuftige løsninger som ungdom/voksne.

Av og til så misunner jeg barnløse  pga at de har bare seg selv og sitt.

Anonymkode: 190a7...190

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg observerer at du uttrykker det ut i fra ditt eget ønske og tolker at dette er det beste for deg, og ikke barna. Jeg klarer ikke helt koble det sammen og forsvare om jeg skulle få barn. Spesielt slik det går med klimaet hvor fremtidens generasjoner mest sannsynligvis slite med matsikkerhet, mattrygghet, drikkevannstilgjengelighet, sosial trygghet, få arbeidsplasser og store klimaforandringer... Jeg tenker det hadde vært fint å få barn for å få noen å elske, men jeg klarer ikke rettferdiggjøre at det er riktig valg for barnet; å bli født bare fordi jeg vil det.

Og det er vel strengt tatt barna som får konsekvensene her? 

Det er interessant. Hvordan har de voksne behandlet deg og slitt deg ut?

Anonymkode: f837a...9a9

Da jeg fikk barn var ikke klima krisen så opp i media som nå. Ergo noe jeg ikke hadde i mente på samme måte som deg. 

Å få barn er et egoistisk valg uansett hvordan du snur og vender på det. Jeg hadde tro på og mener enda at jeg har mye å gi mine barn og fult kapabel til å gi de en god oppvekst og start på livet.

jeg har hatt to partnere som har behandlet meg stygt, nå skape jeg de sammen og forenkler. Men utroskap, voldtekt, trussel om vold, psykisk vold, økonomisk utroskap mm. Familien til min ene partner støttet oppunder dette noe som tillot alt p eskalere veldig.

siden det ikke kun var hjemme, men også innad partners familie, bredde seg videre til mine kollegaer på jobb .... så endte jeg opp fulstendig utbrent. Og med hånden på hjertet jeg føder heller på nytt uten smertelindring enn det en gang til. 

Regner med du forstår jeg ikke vil gå i detalj på et offentlig forum!

Anonymkode: 921ab...5df

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver ikke å provosere med tittelen, men jeg har gjennom mange års observasjoner gjort meg noen tanker, og beklager hvis jeg høres kynisk ut, men dette tenker jeg ofte på i eget hodet så det er ikke sikkert det blir perfekt på "papiret". 

Det er rent egoistisk å få barn. Hvorfor er det da så tabu å ikke få barn?

De fleste argumenterer at man må få barn for å "

• "ikke bli gammel alene": Så frykten for å være alene veier tyngre enn barnets beste? Det er heller ingen garanti at barna besøker deg på gamlehjemmet eller gir deg barnebarn. De er vel ikke født for å please deg heller? De valgte tross alt ikke å bli født
• "verden og samfunnet må gå få fremover": jorden klarer seg fint uten mennesker og er det ikke slemt å mene at ditt barn bare skal bli enda en brikke av storsamfunnet? Er deres verdi tilknyttet deres potensielle "input"?
• "ha noe å leve for og gi livet mening": så din lykke er avhengig av en annen?  Er ikke det uretferdig mot barnet? Det samme barnet må også kjempe resten av sitt liv. Jeg selv kunne ønske jeg slapp å bli født. Skjønner ikke vitsen: alle lever som om de lever for alltid, men historisk sett er vi alle små sandkorn i statistikken

 

Alle foreldre, spesielt kvinner, er så stressa, sure og stive i øya

• De er kronisk stressa. Jeg får nesten hjertebank av enkelte damer fordi dem nesten ikke puster mens de farter fra det ene til det andre. Hvorfor velger så mange dette livet? Hvorfor velger man ikke heller å redusere forbruk og flytte et sted hvor du kan ha kortere arbeidsdager og være mindre bundet av penger? De små barna er kun baby en liten brøkdel av sitt liv, men de sendes til barnehagen (aka barnefengselet) før de kan uttrykke seg ordentlig og hvor barnehagetante blir nærmeste forsørger 90 % av deres våkne tid ila dagen. Foreldrene blir barnepasserne de få timene i helga og på kveldstid mellom all fartingen.
• Konstant klaging: syke barn, dårlig barnehage, for feit, for stygg på håret, for rotete hjemme, ingen energi, ingen overskudd, skrikebarn, aldri fred å få, ikke få gå på do alene, alt blir ødelagt, ingen rolige ferier og høytider, dyre barnebursdager, mobbere på skolen, for lite penger og alltid "du får ikke lov å si du er sliten før du får barn"

 

Og vips, så daua man. Alt dette strevet videreføres til neste mann: din tur til å løpe maraton i 60 år.

 

Anonymkode: f837a...9a9

Å jeg er så uenig med deg! Jeg var som deg, jeg så bare det negative med det å få barn. Og før jeg fikk barn, så skal jeg ærlig innrømme at mye av argumentene lå i det du skriver. Slippe å være alene når man blir gammel var vel hovedargumentet mitt for å få barn. Det er egoistisk å få barn, og det er egoistisk å ikke få barn. Alle valgene man tar i livet er egoistiske. Livet mitt hadde absolutt mening før jeg fikk barn. Men livet har fått en ny mening etter jeg fikk barn. Bare det å oppleve barnas glede på julaften eller bursdager. Jeg er et julemenneske og elsker jula. Med eller uten barn. Men med barn er den rett og slett helt magisk! Før var meningen med livet å ha det gøy, leve, oppleve ting. Nå er livet å oppleve ting sammen med ungene og se gleden deres. 

Og joda, barn kommer med mye negativt. Som du sier, sykdom, barnehager og skoler som ikke lever opp til forventningene, mobbing, dårligere råd osv. Men det er så mye mer! Det er ubegrensede mengder kjærlighet. Det er våte nuss på morgenkvisten. Det er den vanvittige gleden de har i ting de driver med. Lyden av barnelatter osv. Jeg var stressa før jeg fikk barn, og jeg er stressa nå. Men mange legger alt for mye press på seg selv i dag. De skal være venninne, kone, trene, ha ymse hobbyer, feste, på jenteturer, jobbe fulltid og være mamma. Det handler om prioriteringer. Halvparten kunne sikkert fått et mye roligere liv om de firet litt på kravene over alt de skal være med på. Vi bor trangere enn ideelt sett, landlig og utenfor sentrum. Ungene var hjemme til de var to, har hatt mye ekstra fridager og jevnt over hatt kortere dager enn mange andre. Og ser jeg i barnehagen vår, så synes jeg faktisk mange foreldre er flinke til å gi ungene så korte dager som mulig. I vår barnehage er vi så heldige at vi har "tanter" som virkelig er glad i ungene også. De er ikke bare en jobb. De holder kontakten med ungene til langt opp i skolealder, og unger som begynner å bli store er enda innom på besøk innimellom. 

Anonymkode: 2d751...050