Betatt av lesbisk og gift dame...

[AnonymBruker]

På 16.6.2019 den 17.12, AnonymBruker skrev:

Hun er opptatt! Move on...

Anonymkode: c4f9b...587

Done

Anonymkode: 3c68b...7f5

[Sarahsupreem]

Hei! Jeg var hetro frem til 25 års alder helt til jdg en dag falt pladask for en dame. var på mange måter i dine sko. Bare at jeg ble betatt av en mye eldre dame. Historien vår går langt tilbake. Hun var den som fikk meg til å forstå at jeg ikke var hetro men  lesbisk. Dessverre eller heldigvis ble vi aldri sammen fordi hun var i et forhold når jeg var singel og visa verca. Men vi flørtet vilt når vi møttes tilfeldig. 

Jeg lurte på om det noen gang ville gå over. Jeg var så sinnsykt betatt. Spiste dårlig, sov dårlig og tenkte kun på henne. Kvinnen i mitt liv med stor K. Og det hjalp ikke at jeg var i et forhold eller omvendt. Følelsene gjorde meg gal av lengsel. 

Etter to år, ja hele to år med denne evige rundansen så måtte jeg ta et valg. Jeg orket ikke ha det sånn lengere. Jeg måtte få en avslutning.  Jeg stod da med to valg. Alternativ 1. Fortelle henne om mine følelser, selv om hun på det tidspunktet var i et forhold og forlova.  Eller 2. Gå videre. 

Ikke så enkelt valg. Valgte jeg 1. Kunne jeg risikere å bli avvist. Ville jeg takle det? Jeg konkluderte med at sannsynligheten var liten for avvisning da jeg følte men ikke var helt sikker på at hun var sammen med hun andre for å virke attraktiv på meg. Og hva gjør jeg om det var gjensidig. Ville jeg takle det og ville det bli langvarig? Etter mye refleksjon forstod jeg at det bare ville bli en cracy lidenskapelig fling. Mye pga hennes alder og hennes måte å leve livet på. Hun levde ikke et liv utad som jeg ville ha.  En annen faktor når jeg stod i valget var selvfølgelig hva om jeg ikke er lesbisk og at dette bare er en fase.  Mtp det så tenkte jeg at det vet man aldri. Jeg ville bare være åpen og se hva som skjer. Ikke stresse. Veien blir til mens man går. Og seksuakitet er flytende. Iallefall for meg. 

Uansett, lang historie kort. Så valgte jeg å ikke si noe. Jeg lot det gå over. Og hver gang jeg ble frista til å ombestemme meg minnet jeg meg selv på tankene bak valget om å ikke si noe. To mnd etter at valget var tatt var forelskelsen over. Denne dama ringte meg og fortalte hvor lei seg hun var fordi forlovelsen røk. En del av meg jublet men jeg bestemte meg for å la dette ligge. Jeg hadde selvfølgelig på det tidspunktet møtt en annen dame via nettdating. Og fordi jeg valgte som jeg valgte er jeg og dama fra nettdatingen gift. I ettertid så er jeg glad for det. For jeg ser tydeligere og tydeligere at jeg og hun andre aldri ville fått det til å funke selv om lidenskapen virkelig på høygir var tilstedet. 

om jeg og hun eldre dama tilfeldigvis møtes så merker jeg lidenskapen. Hvor kroppen min skriker etter henne. Men jeg vet inni meg hvem jeg har det best med og hvem jeg egentilg elsker. 

Håper dette er til hjelp ts. Det er ingen fasit. Men man dør ikke av å ta kontakt å si det som det er heller. Eller la følelsene gå over. For de går over. De er bare følelser og impulser. 

[AnonymBruker]

On 6/16/2019 at 11:44 PM, AnonymBruker said:

Man kan ikke kategorisk si at man skal ligge unna gifte. Hva om den som er gift er ulykkelig i forholdet? Ta kontakt med hun du liker på forsiktig måte, i all respekt for at hun har partner. 

 

Er det gjensidig interesse så vil det vokse. Er det ikke gjensidig interesse så forblir hun hos den hun er gift med. 

Anonymkode: 57a0b...bf2

Jo, man holder seg kategorisk unna gifte. Om ekteskapet er lykkelig eller ikke har ikke du noe med. Det er grunnleggende respektløst å dyrke dette videre.

Anonymkode: 36fc9...8fe

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, man holder seg kategorisk unna gifte. Om ekteskapet er lykkelig eller ikke har ikke du noe med. Det er grunnleggende respektløst å dyrke dette videre.

Anonymkode: 36fc9...8fe

Hmm! 

Anonymkode: 3c68b...7f5

[AnonymBruker]

10 timer siden, Sarahsupreem skrev:

Hei! Jeg var hetro frem til 25 års alder helt til jdg en dag falt pladask for en dame. var på mange måter i dine sko. Bare at jeg ble betatt av en mye eldre dame. Historien vår går langt tilbake. Hun var den som fikk meg til å forstå at jeg ikke var hetro men  lesbisk. Dessverre eller heldigvis ble vi aldri sammen fordi hun var i et forhold når jeg var singel og visa verca. Men vi flørtet vilt når vi møttes tilfeldig. 

Jeg lurte på om det noen gang ville gå over. Jeg var så sinnsykt betatt. Spiste dårlig, sov dårlig og tenkte kun på henne. Kvinnen i mitt liv med stor K. Og det hjalp ikke at jeg var i et forhold eller omvendt. Følelsene gjorde meg gal av lengsel. 

Etter to år, ja hele to år med denne evige rundansen så måtte jeg ta et valg. Jeg orket ikke ha det sånn lengere. Jeg måtte få en avslutning.  Jeg stod da med to valg. Alternativ 1. Fortelle henne om mine følelser, selv om hun på det tidspunktet var i et forhold og forlova.  Eller 2. Gå videre. 

Ikke så enkelt valg. Valgte jeg 1. Kunne jeg risikere å bli avvist. Ville jeg takle det? Jeg konkluderte med at sannsynligheten var liten for avvisning da jeg følte men ikke var helt sikker på at hun var sammen med hun andre for å virke attraktiv på meg. Og hva gjør jeg om det var gjensidig. Ville jeg takle det og ville det bli langvarig? Etter mye refleksjon forstod jeg at det bare ville bli en cracy lidenskapelig fling. Mye pga hennes alder og hennes måte å leve livet på. Hun levde ikke et liv utad som jeg ville ha.  En annen faktor når jeg stod i valget var selvfølgelig hva om jeg ikke er lesbisk og at dette bare er en fase.  Mtp det så tenkte jeg at det vet man aldri. Jeg ville bare være åpen og se hva som skjer. Ikke stresse. Veien blir til mens man går. Og seksuakitet er flytende. Iallefall for meg. 

Uansett, lang historie kort. Så valgte jeg å ikke si noe. Jeg lot det gå over. Og hver gang jeg ble frista til å ombestemme meg minnet jeg meg selv på tankene bak valget om å ikke si noe. To mnd etter at valget var tatt var forelskelsen over. Denne dama ringte meg og fortalte hvor lei seg hun var fordi forlovelsen røk. En del av meg jublet men jeg bestemte meg for å la dette ligge. Jeg hadde selvfølgelig på det tidspunktet møtt en annen dame via nettdating. Og fordi jeg valgte som jeg valgte er jeg og dama fra nettdatingen gift. I ettertid så er jeg glad for det. For jeg ser tydeligere og tydeligere at jeg og hun andre aldri ville fått det til å funke selv om lidenskapen virkelig på høygir var tilstedet. 

om jeg og hun eldre dama tilfeldigvis møtes så merker jeg lidenskapen. Hvor kroppen min skriker etter henne. Men jeg vet inni meg hvem jeg har det best med og hvem jeg egentilg elsker. 

Håper dette er til hjelp ts. Det er ingen fasit. Men man dør ikke av å ta kontakt å si det som det er heller. Eller la følelsene gå over. For de går over. De er bare følelser og impulser. 

Hei, og takk for svar!

Når det kommer til det å ta kontakt, har jeg ikke turt pga. forholdet hun er i. Føler da det er hun som skal ta kontakt med meg, som er singel, hvis hun er nysgjerrig? (nevnt før). Følelsene mine er på vei til å gå over, samtidig som det er "noe" der, og det er egentlig det jeg har lyst til å finne ut hva er. Det var bare noe med den atmosfæren. Den gjorde at vi bare ble dratt mot hverandre. Tror hun følte det på samme måte? Jeg smilte med hele mitt hjerte og sjelen, og ikke bare ansiktet mitt... Kanskje litt klisje. Men når vi ikke sa noe til hverandre, følte jeg nærhet som ga meg både fred og glede. Det å bare forstå hverandre uten å komme med lange forklaringer. Fullføre hverandres tanker. Det mystiske og det å ikke vite hvordan hun som person virkelig er, er det som får meg til å bli nysgjerrig, i tillegg til fysisk tiltrekning og seksuell spenning. 

Kunne jeg ikke bare invitert hun på litt Fransk magi!✨

Anonymkode: 3c68b...7f5

[AnonymBruker]

.... drit i dine «behov» og la henne være

Anonymkode: b9043...410

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

.... drit i dine «behov» og la henne være

Anonymkode: b9043...410

Jeg har jo latt henne være? 

Anonymkode: 3c68b...7f5

[Sarahsupreem]

Jeg forstår akkurat hvordan det er.  Men om du vil finne ut av hva dette er så må du jo ta kontakt å si det som det er. Om du har merket det og kjenner det sånn så er sannsynligheten stor for at hun har det likens. 

Men du må som flere sier her være klar over hva du gjør. Du risikerer å ødelegge et ekteskap. Eller du kan risikere å gi vedkomne sparket til å skille seg dersom ekteskapet allerede går mot slutten. Også må du passe på at dere begge legger like mye i det da. Veldig kiipt om hun forlater kona for deg også vil ikke du binde deg til henne sånn og bare ha et lite eventyr. 

Men alt i alt så får du ikke svar om du ikke spørr. Så du må på en måte velge om du vil ha svar eller la det ligge. Og vil du ha svar så gå varsomt frem. Omgås henne der hun er. Se hva som skjer. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jo latt henne være? 

Anonymkode: 3c68b...7f5

Jeg gidde ikke lese alle svarene i tråden

Anonymkode: b9043...410

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gidde ikke lese alle svarene i tråden

Anonymkode: b9043...410

Helt greit. 

Anonymkode: 3c68b...7f5

[AnonymBruker]

1 time siden, Sarahsupreem skrev:

Jeg forstår akkurat hvordan det er.  Men om du vil finne ut av hva dette er så må du jo ta kontakt å si det som det er. Om du har merket det og kjenner det sånn så er sannsynligheten stor for at hun har det likens. 

Men du må som flere sier her være klar over hva du gjør. Du risikerer å ødelegge et ekteskap. Eller du kan risikere å gi vedkomne sparket til å skille seg dersom ekteskapet allerede går mot slutten. Også må du passe på at dere begge legger like mye i det da. Veldig kiipt om hun forlater kona for deg også vil ikke du binde deg til henne sånn og bare ha et lite eventyr. 

Men alt i alt så får du ikke svar om du ikke spørr. Så du må på en måte velge om du vil ha svar eller la det ligge. Og vil du ha svar så gå varsomt frem. Omgås henne der hun er. Se hva som skjer. 

Er sant det, men lite sannsynlig at det kan skje noe her så lenge hun ikke gjør noe, er det jeg tenker. Jeg har ingen ønske om å ødelegge et ekteskap.

Anonymkode: 3c68b...7f5

[Sarahsupreem]

Da har du svaret på spørmålet ditt. Jeg ønsker deg lykke til. Tillat deg selv å være i prosessen. Veien blir til mens du går. Jeg ønsker deg masse lykke til. Og trenger du noen å snskke med så er det bare å skrive videre i tråden.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sarahsupreem skrev:

Da har du svaret på spørmålet ditt. Jeg ønsker deg lykke til. Tillat deg selv å være i prosessen. Veien blir til mens du går. Jeg ønsker deg masse lykke til. Og trenger du noen å snskke med så er det bare å skrive videre i tråden.

Takk det samme, og lykke til!

Anonymkode: 3c68b...7f5

[AnonymBruker]

På 5.7.2019 den 11.39, Sarahsupreem skrev:

Hei! Jeg var hetro frem til 25 års alder helt til jdg en dag falt pladask for en dame. var på mange måter i dine sko. Bare at jeg ble betatt av en mye eldre dame. Historien vår går langt tilbake. Hun var den som fikk meg til å forstå at jeg ikke var hetro men  lesbisk. Dessverre eller heldigvis ble vi aldri sammen fordi hun var i et forhold når jeg var singel og visa verca. Men vi flørtet vilt når vi møttes tilfeldig. 

Jeg lurte på om det noen gang ville gå over. Jeg var så sinnsykt betatt. Spiste dårlig, sov dårlig og tenkte kun på henne. Kvinnen i mitt liv med stor K. Og det hjalp ikke at jeg var i et forhold eller omvendt. Følelsene gjorde meg gal av lengsel. 

Etter to år, ja hele to år med denne evige rundansen så måtte jeg ta et valg. Jeg orket ikke ha det sånn lengere. Jeg måtte få en avslutning.  Jeg stod da med to valg. Alternativ 1. Fortelle henne om mine følelser, selv om hun på det tidspunktet var i et forhold og forlova.  Eller 2. Gå videre. 

Ikke så enkelt valg. Valgte jeg 1. Kunne jeg risikere å bli avvist. Ville jeg takle det? Jeg konkluderte med at sannsynligheten var liten for avvisning da jeg følte men ikke var helt sikker på at hun var sammen med hun andre for å virke attraktiv på meg. Og hva gjør jeg om det var gjensidig. Ville jeg takle det og ville det bli langvarig? Etter mye refleksjon forstod jeg at det bare ville bli en cracy lidenskapelig fling. Mye pga hennes alder og hennes måte å leve livet på. Hun levde ikke et liv utad som jeg ville ha.  En annen faktor når jeg stod i valget var selvfølgelig hva om jeg ikke er lesbisk og at dette bare er en fase.  Mtp det så tenkte jeg at det vet man aldri. Jeg ville bare være åpen og se hva som skjer. Ikke stresse. Veien blir til mens man går. Og seksuakitet er flytende. Iallefall for meg. 

Uansett, lang historie kort. Så valgte jeg å ikke si noe. Jeg lot det gå over. Og hver gang jeg ble frista til å ombestemme meg minnet jeg meg selv på tankene bak valget om å ikke si noe. To mnd etter at valget var tatt var forelskelsen over. Denne dama ringte meg og fortalte hvor lei seg hun var fordi forlovelsen røk. En del av meg jublet men jeg bestemte meg for å la dette ligge. Jeg hadde selvfølgelig på det tidspunktet møtt en annen dame via nettdating. Og fordi jeg valgte som jeg valgte er jeg og dama fra nettdatingen gift. I ettertid så er jeg glad for det. For jeg ser tydeligere og tydeligere at jeg og hun andre aldri ville fått det til å funke selv om lidenskapen virkelig på høygir var tilstedet. 

om jeg og hun eldre dama tilfeldigvis møtes så merker jeg lidenskapen. Hvor kroppen min skriker etter henne. Men jeg vet inni meg hvem jeg har det best med og hvem jeg egentilg elsker. 

Håper dette er til hjelp ts. Det er ingen fasit. Men man dør ikke av å ta kontakt å si det som det er heller. Eller la følelsene gå over. For de går over. De er bare følelser og impulser. 

Det har de gjort nå og det føles godt. Igjen, tusen takk for svarene.✨

Anonymkode: 3c68b...7f5