Må alltid særkullsbarn være med på alt?

[VUK]

4 timer siden, xinnia skrev:

Hadde barna vært dine fra før- hadde du helt sikkert tenkt annerledes. 

 

Klart du og mannen reiser på tur alene- men skal dere reise med barna, bør dere inkludere alle. De eldste bør ihvertfall bli forespurt.  

Dere skal selvfølgelig ikke behøve å glane i veggen når barna er hos mor- men bør legge de mest spennende familie turene til når alle kan være med

Ja, jeg forstår det. Men om det er kjærestetur og barna er avhengi av pupp, så er jo det en grunn for at da de minst barna blir med? Når de er så store at de ikke er avhengi av pupp så blir jo det så klart alle man alle. 

Men jeg setter pris på alle tilbakemeldinger, mange synsvinkler jeg ikke visste om og setter stor pris på alle erfaringer ! Vil jo som sagt at alle skal fungere å få det de trenger, av tid og kjærlighet. Uten å gå på en storsmell å såre noen unødvendig. 

Kjenner det er ekstra vanskelig å ikke kunne gjøre ting 100% rettferdig ovenfor stebarna, samtidig å ikke ha livet på vent mens de er hos mor. Selv om min barseltids-forslag kanskje sier annerledes. Men det er jo for å kunne nyte litt tid alene, som kjærestetur og nybakte foreldre, uten at folk renner inn dørene på babybesøk, eldre søsken med fritidsaktiviteter, cuper ol. 

I akkurat det tilfelle, og med tanken på barn/barna er avhengi av meg for fast føde, så klarer ikke jeg å se på det som urettferdig. 90% av andre turer er jo tross alt tilrettelagt for de større barna. Er det fortsatt helt urimelig tenkt av meg?

 

[AnonymBruker]

16 hours ago, Summ said:

Det ville vært helt uaktuelt for oss og dra på ferie uten mine eller hans barn! Skjønner virkelig ikke hvorfor folk blir sammen med noen med barn fra før, hvis dette er tankegangen..

hva om det var ditt barn som ble ekskludert?

Hjelpes. 

Ts spør om ikke det er greit å gjøre noe hyggeøig/gøy sammen som familie de ukene  særkullsbarnet er hos den andre forelderes. Selvfølgelig er det det. 

Tenker som noen andre sier her, at det er lurt å planlegge sånn at man tar hensyn til hvilke ting særkullsbarn helst ønsker å være med på, og prøver å legge det til den tiden særkullsbarnet er med.

Anonymkode: 3e889...7f9

[misssssnorway]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også særkullsbarn, og jeg er så uendelig enig i det du skriver ! 

Som voksen sliter jeg enda med å finne roen på ett sted. Hater å bo i koffert, reise mellom mine 2 familier og svigers, og å alltid gå glipp av "noe". Som den gang familien min hos mamma var i dyreparken og sov i kaptein sabeltann verden, mens jeg var hos pappa. Fikk høre om turen i ettertid  og at den spontan, men fy fader så lei meg jeg var. De skal sannsynligvis aldri gjøre det igjen, er jo så dyrt og upraktisk.  

Merker spesielt hvor mye jeg har vært vekke fra ende delen av kjernefamilien min (for jeg regner det som at jeg har to kjernefamilier) i konfermasjoner og når vi går igjennom familiebilder. Går glipp av veldig veldig mye, og da hjelper det ikke å hatt to finkjoler til jul, to ytterjakker, to par støvler, to senger, to dyner, to pulter, to rutiner og to reiser om sommeren. Går jo glipp av 50% av alt annet. 

Mener ikke at andre familien skal sette livet sitt på vent mens jeg er borte, men inkludering, en melding eller å ikke ta den sponganturen som bare blir tatt en gang i livet mens jeg er borte - som jeg også helt klart hadde lyst å være med på - det hadde hjulpet mye. Vi særkullsbarn får ikke dobbelt av alt, vi får dobbelt av materielle ting, dobbelt stress, dobbelt rutiner, dobbelt sett med regler, dobbelt med faktorer å forholde seg til og kanskje en gang i ny og ne dobbelt opp med ferie det året. Er ikke mye å trakte etter.

Anonymkode: 9d496...41e

Du er ikke alene, og litt godt å se at jeg ikke er det heller! Synes disse diskusjonene ofte mangler synspunkt fra oss som faktisk har vært særkullsbarn og kjent på hvordan det er i realiteten. De erfaringene er det umulig å forstå dersom man kommer fra én kjernefamilie og har hatt étt hjem hele livet. 

Gleder meg så inderlig til å slå meg selv til ro og lage en base. Da skal jeg være hjemme hele julen og aldri tilbringe den i en koffert! Høres sikkert ut som en bagatell for andre, for man får tross alt dobbelt opp med gaver (liksom). Jeg hadde foretrukket å fått null gaver og kun hatt én familie å forholde seg til.

Som du nevnte handler det veldig mye om å føle seg inkludert, og det skal ikke mye til før man føler på det - en tekstmelding, en telefon, et spørsmål. Skal ikke mer til. Dette gjelder også alle "små" aktiviteter - for det er summen av inkludering som teller for at man skal føle seg velkommen i familien. Det betyr likevel ikke at man skal sitte hjemme og tvinne tommeltotter dersom særkullsbarnet ikke har mulighet til å delta. Av og til er det nok å bare bli invitert.

[AnonymBruker]

Alle barn med på alt av ferier.  For oss handler det å skape minner sammen, skape sterkere relasjoner som familie, bygge broer mellom stesøsken og gi de opplevelser vi som familie vokser på og da må vi reise alle sammen. Vondt å tenke på hvordan mine stebarn hadde følt seg om vi reiste på ferie uten dem og hadde disse opplevelsene uten dem.

Anonymkode: 3c1e7...b4e